Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan roe ned situasjonen i møte med andre hunder?


Trampolize
 Share

Recommended Posts

Ønsker tips og råd om hvordan vi skal unngå "møteulykker".

Jeg har to bouvierer, de er kullsøsken, litt over 2 år gamle. Tispe og kastrert hannhund. Han var kastrert før han kom til oss i fjor, i juli.

De går som en drøm i kobbel, så lenge vi ikke møter andre hunder. Tispen var ikke, og er ikke nå heller, når hun er alene, så veldig interessert i andre hunder. Til å begynne med reagerte ikke han heller så veldig på andre hunder, var bare veldig ivrig etter å hilse på dem. Men så eskalerte det. Etterhvert har det utviklet seg til å bli et sant lite mareritt å møte andre hunder. De setter i gang et bjeffekor, og drar for å nå bort til den andre hunden. De stresser seg enormt opp, begge to, men mest han.

Jeg mener at det ikke er hundene som skal bestemme om de skal hilse eller ei. Nå har det blitt til at jeg ikke kan slippe dem borttil andre hunder enn dem de kjenner godt fra før, uten at det blir bråk.

Er usikker på om de hadde angrepet den andre hunden, det er ikke godt å si.. Det som startet som en overivrig ung hunds lyst og trang til å hilse på andre, kan lett vippe over i aggresjon, om det ikke alt har gjort det :(

Jeg bruker magebelte og litt fleksibelt kobbel og haltigrimer på begge to, når jeg går på tur med dem alene. Kommer det andre hunder, tar jeg dem inntil meg og stopper opp. De gjør utfall mot den andre hunden, det blir et skikkelig lurveleven og de prøver å få av grimene. Like ille er det om vi bare går på, uten å stoppe opp.

Uten grimer blir det stygt, da river de meg over ende... For min og deres trygghet bruker vi grimene.

Det er selvsagt lettere å håndtere dem en og en. Jeg har begynt å gjøre akkurat det, gå tur med en om gangen, for å holde vedlike lydighet og båndtrening. En og en kan også gå uten grime.

Mitt mål er å kunne gå med begge to, rolig og avslappet forbi andre hunder. Det er slitsomt, dette her. Enda har vi unngått "ulykker", men de er kjempesterke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søk litt på "passering" på forumet her, så finner du nok flere tråder om dette temaet.

Begynn å gå tur med dem separat og tren på passeringer! Nok avstand (samme om du må snu) og kontakttrening. Unngå å gå tur med dem sammen til du har god kontakt på passeringer på begge to. Så må du starte "på scratch" igjen og trene med dem sammen, gjerne om du får noen til å hjelpe deg og gå med hver deres.

Ellers finner du mange gode råd i andre tråder om samme tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...