Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ønsker tips og råd om hvordan vi skal unngå "møteulykker".

Jeg har to bouvierer, de er kullsøsken, litt over 2 år gamle. Tispe og kastrert hannhund. Han var kastrert før han kom til oss i fjor, i juli.

De går som en drøm i kobbel, så lenge vi ikke møter andre hunder. Tispen var ikke, og er ikke nå heller, når hun er alene, så veldig interessert i andre hunder. Til å begynne med reagerte ikke han heller så veldig på andre hunder, var bare veldig ivrig etter å hilse på dem. Men så eskalerte det. Etterhvert har det utviklet seg til å bli et sant lite mareritt å møte andre hunder. De setter i gang et bjeffekor, og drar for å nå bort til den andre hunden. De stresser seg enormt opp, begge to, men mest han.

Jeg mener at det ikke er hundene som skal bestemme om de skal hilse eller ei. Nå har det blitt til at jeg ikke kan slippe dem borttil andre hunder enn dem de kjenner godt fra før, uten at det blir bråk.

Er usikker på om de hadde angrepet den andre hunden, det er ikke godt å si.. Det som startet som en overivrig ung hunds lyst og trang til å hilse på andre, kan lett vippe over i aggresjon, om det ikke alt har gjort det :(

Jeg bruker magebelte og litt fleksibelt kobbel og haltigrimer på begge to, når jeg går på tur med dem alene. Kommer det andre hunder, tar jeg dem inntil meg og stopper opp. De gjør utfall mot den andre hunden, det blir et skikkelig lurveleven og de prøver å få av grimene. Like ille er det om vi bare går på, uten å stoppe opp.

Uten grimer blir det stygt, da river de meg over ende... For min og deres trygghet bruker vi grimene.

Det er selvsagt lettere å håndtere dem en og en. Jeg har begynt å gjøre akkurat det, gå tur med en om gangen, for å holde vedlike lydighet og båndtrening. En og en kan også gå uten grime.

Mitt mål er å kunne gå med begge to, rolig og avslappet forbi andre hunder. Det er slitsomt, dette her. Enda har vi unngått "ulykker", men de er kjempesterke.

Skrevet

Søk litt på "passering" på forumet her, så finner du nok flere tråder om dette temaet.

Begynn å gå tur med dem separat og tren på passeringer! Nok avstand (samme om du må snu) og kontakttrening. Unngå å gå tur med dem sammen til du har god kontakt på passeringer på begge to. Så må du starte "på scratch" igjen og trene med dem sammen, gjerne om du får noen til å hjelpe deg og gå med hver deres.

Ellers finner du mange gode råd i andre tråder om samme tema.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...