Gå til innhold
Hundesonen.no

min lille rottweiler marco<3


marcoograya

Recommended Posts

Marco1.jpg

jeg så det at jeg ikke hadde fortalt historien om min lille gutt...

jeg satte inne en annonse på dyrenett og fikk mange svar...men ett svar gjorde at det kribla i magen. det var en ung herre fra bergen som skrev at han hadde den perfeke rottweiler, brukshunden til meg. jeg tok kontakt på tlf, og vi snakket i mange timer og han fortalte alt om lille marco som da var 14 mnd. han hadde kommet fra noen i bergen som ikke hadde tatt så veldig godt vare på han, han hadde stått på en veranda med masse drit sammen med en tispe som han hadde gjort drektig. marco var ikke tynn, men det var den drektige tispa. denne unge herren fra bergen kjøpte hundene og foreslket seg helt i tispen og siden han hadde en testosteronbombe selv av en rottis, kunne han ikke ha marco så da tok han kontakt med meg.

jeg reiste til bergen for å se på han og var der i 4 dager. fikk bo hos en eldre dame som var utrolig begeisrtet for rottweilere. hun var kjemep koselig og vi hadde det kjempe greitt. første dagen reisre vi til omplasseringen som han sto på, de hadde tatt han inn i sitt eget hjem og tatt så gost vare på han, vaska han og gitt han sjikli for. da jeg kom, slapp de han ut og han sprang rett forbi meg. jeg var så nervøs at jeg trodde jeg skulle dø!(fryktelig teit i forhold til hunden, menjeg klarte ikke å holdemeg rolig) jeg satte meg ned på huk og etter en stund kom han henn å ga meg ett kyss på kinnet...da var jeg frelst!!!denne hunden skulle jeg ha!men komplikasjoner oppsto...han reagerte veldig rart på damen jeg bodde hos, han ville ikke la henne være i fred og jukket på henne og knurra og prøvde å dominere henne, en adferd jeg ikke likte...men etter som dagene gikk fikk jeg litt kontakt med han og jeg ble utrolig glad i han. vi lekte med han og jobbet litt og alt jeg så var alt jeg hadde drømt om...

han var lekelysten, jaktlyst som var vanvittig! han takla situasjoner helt perfekt.

de på omplasseringa kjørte meg til tønsberg og etter en uke stolte han på meg og vi begynte så smått å jobbe og vi har kommet langt...han var en 14 mnd gammel hund som ikke kunne noen ting til å bli en bra brukshund!!

han er alt jeg har drømt om!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*tekst*

HEi.

Jepp, det er meg som er den unge herren.. (takk)

Synes er helt topp at du er så fornøyd med marco, jeg hadde en magefølelse at dette var rett hund for deg når vi snakket i timer i tlf!.

Du har fått en hund som er veldig bra, jeg har stor tro på han. Og for et arbeidsjern og fin og jobbe med.. Ikke sånn som min testo bombe.. (som hund som eier) :D

Historien om marco og kira, var at vi ringte på en annonse i avisen der 2 rottweilere skulle selges, jeg elsker rottiser-- Så fikk en vennine til og ringe.. OG her var det ugler i mosen!!! 2 hunder rundt året som var parret!

Det endte med vi reiste ut og så på de, det var kanskje det beste jeg har gjort!!

Der traff vi 2 rottweilere på terrasen, som halset og voktet!

Traff eierene og snakket med de, jeg hadde med venninen min og hennes barn.. Barne lekte med en liten blandinghund som de også hadde.. en valp på 3 md som så ut som bichon frise.. Utrolig flott gemytt mot ungene, jeg gikk først ut til rottisene for hvis det skulle bli en sitvasjon så er jeg trygg på meg selv etter noen år som figurant på FA..

Her ble jeg møtt av den minste rottweileren jeg til dags dato har sett og hun kryp nesten ned i lommen min (i følge venninen) Alså hun rund slikket meg og var helt sykt for en kontakt vi fikk, var nesten som hun skjønte at jeg kom for og redde henne.. Og jeg ble veldig begeistret for henne:

Så var det marco han var en stor flott rottweiler som ikke var så hypp på hilse på meg.. men det lå noen trekubber der som jeg plukket opp for og leke med han!. Han tok helt av, kira ville også leke.. Men her var Marco sjef og gav henne grei beskjed om ligge unna..

Så i blikket hans at han var utrolig våken og begge hundene virket gemytt messig grei fra den lille hilsingen den dagen.. Eieren spurte om jeg kunne ta med meg de samme dag.. !!!

Jeg skjønte at her skulle hundene bort fort og kanskje ikke så nøye med hvem de ble solgt til! Jeg sa at skulle ringe henne igjen, ringte henne og sa ville kjøpe hundene så jeg kunne bruke tid til og finne rett eier til rett hund! Og jeg er en vær så vil jeg noe så får jeg det til! ;););)

Eieren forstod at jeg ikke hadde mye penger og hadde nok litt lyst at hundene skulle få et godt hjem, eller bare mere intressert og bli kvitt de..

Men hun godtok det jeg kunne kjøpe de for, og ville at jeg tok med den 3 for hun likte hvor godt ungene og hunden lekte.. hunden som ungene lekte med.. Jeg slo til, og "killer" gikk til venninen min.

Jeg har jo en ganske modig og rottweiler som er veldig sosial domians, så hannen måtte jeg plassere et annet sted, og midt i sommerferien.. jeg tok kontakt med de fleste steder, og til slutt traff jeg 2 damer på FANT omplassering.. De ville hjelpe meg og tok han hjem med sine 2 hunder, der jeg fikk erfarne mennesker til hjelpe meg og se hvordan han taklet dagelige sitvasjoner, og deres 2 han hunder..

Kira brukte jeg mye tid på sammen med min Eddie.. Kira var 18 kilo når jeg hentet henne!! På størrelse med amstaff..

Marco var jo ikke noe undervektig, heller litt preg på lite stimulans og mosjon..

Marco er en av de mest våkene rottweilere så dette var hund for noen som ville bruke han, derfor kontaktet jeg en politi som ville kjøpe min eddie til tjenstehund. Men han fikk et NEI av meg.. Tenkte at kanskje dette var stedet, eller en kompis som trener mye hund og har vært i vm i ipo.

Også fant jeg en annonse på dyrenett, traff der en hyggelig DAME :wink:

Som ikke spurte noe om ekstirøret men ville ha jobbe hund, og følte dette var rette personen noe jeg nå er sikker på!! Sa at hun fikk ikke kjøpe hunden før jeg hadde sett at det var kjemi, og at hun hadde fått sett at dette var det hun ville ha.. Så en snill gammel dame jeg kjenner lot henne bo hos henne.. Jeg fikk masse hjelp, stresset litt også, og mangen mente jeg var helt gal som kjøpte 3 hunder slik!

Jenten kom og den historien er jo skrevet her, selv om var en person som ikke mente dette var hunden for henne og ble en liten "fight" for MARCO var jo bare pen, lykkelig, kjempe lekelysten og utrolig våken, jaktlyst og byttegripene. Motet er også tilstedet i han.. Alså en hund som jeg tror man kan nå langt med, kanskje lenger enn min egen rottis!!

Og min egen rottis fikk jeg skryt av flere dobber eiere og de aktive schafer eierene som den beste hunden på ipo grunnkurset, ble veldig stolt da!! Siden var eneste rottis mangen dobbere og en schafer...

Jeg fikk også applaus for meg og instruktøren hadde en diskusjon og jeg mente at hadde 100% slipp på bite pølsen... Jeg er stor i kjeften så sa jo at vi kunne teste det! Og at hvis ikke dreit jeg meg ut for alle, kjæresten min trodde også at han slapp siden hun har sett meg jobbe med han..

Og han slapp bite pølsen på første sikkelige komando, og neste.(hadde et lavt slipp som knapt noen hørte først , litt nervøs i stunden..ville ikke drite ut rasen hehe)

Fikk applus av gjengen med dobber eiere/ schafer folk.. og jeg ble jo stolt for Eddie gjorde som forventet, :D:P

Jeg har vel kanskje mere tro på marco som bruks hund enn eddie.. Så dette er en god rottweiler du har fått deg.. Vet at det går bra, jeg er så lykkelig over stolte på magefølelsen, og hjelpen fikk fra "gamle" damen og Fant omplassering som kjørte marco og nye eier hjem! :D Og vi alle følte dette var full match!!

(fant damene, nye eieren og meg)

Når MARCO reiste fra bergen, stakk han ut fra bilen på bensinstajonen og løp bort til meg! Og jeg tok båndet og gikk bort til bilen.. Det gjorde intrykk til tusen og jeg velger og tro at det var en måte og takke meg på... :P

Jeg ble ihvertfall rørt, gleder meg til treffe dere igjen.. OG Kira har fått en like super eier!

Håper dere kommer over hit på kurs i mars, for instruktøren er kompisen min som tipset om denne rottisen,., hadde vært kjekt hvis han er like enig.. :wink:

MVH

Jorulf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du er så søt jorulf!!!glad i deg altså!det er marco også og vi saaavner deg!!

nusser og klemmer til deg fra oss:)

Takker for det, søt på mine gamle dager! he he

Min bedre halvdel (ikke hunden) gleder seg utrolig til treffe dere også, hun ble jo også veldig knyttet til Marco, han fikk jo en liten fan klubb her!

Har lagt ut noen bilder av marco og kira..skrevet litt om historien, hvis noen vil lese mere..

http://www.freewebs.com/hotrott/omplassering.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...