Gå til innhold
Hundesonen.no

Cocker spaniel


lucy
 Share

Recommended Posts

Titter litt på cockeren, og tror det er en rase som på mange måter passer det jeg er ute etter. Synes spanielklubben sin side er informativ, men et par ting i beskrivelsen av cockeren gjør meg usikker. Om temperament skriver klubben at enkelte individer har tendens til å vokte familiemedlemmer, leker og mat, at aggressivitet tidvis har vært et problem, og at enkelte "veike" og redde individer har forekommet. Dette er vel forsåvidt ting som potensielt kan dukke opp i enkeltindivider i alle raser, så hvor stort problem er faktisk disse tingene i rasen pr i dag?

Med fjotten har jeg slitt med ressursforsvar, og selv om han funker fint i hverdagen i dag, så kjenner jeg på at jeg har særs lite lyst til å gå gjennom den runden der igjen. Og med fra før av en stor hund og to katter i en ikke alt for stor leilighet, er vel ikke akkurat scenen satt for å bringe en "vokter" til i hus....

Er usikker på akkurat hva som menes med "aggressivitet, veik og redd". Fjotten er usikker på folk, så er ute etter en sosial, glad og trygg hund. Er ikke vits å sette seg opp for å doble problemene sine, liksom.

Så, er det vanskelig å finne en bra cocker? Må man ha inngående linje- og oppdretterkjennskap for å finne den glade, aktive, sosiale krabaten jeg ser for meg når jeg tenker på cocker, eller er sjansen generelt større for å finne en bra enn en kjip en, så lenge man ikke er helt naiv?

Og litt sånn utenom; er det linjer som er mindre pelset enn andre, uten å se på jaktvarianten, eller er alle de "vanlige" stort sett likt pelset? Finnes det noen form for "dual purpose" e.l? Her er jeg helt grønn, så må bare spørre.

Edit for å si at man gjerne kan sende meg navn på interessante oppdrettere på PM. Sverige/Danmark er og aktuelt. Og om noen med god kunnskap og et eksemplar eller to av rasen bor innenfor en dagstur fra Bergen og vil ha besøk, så gi beskjed :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med cocker spaniel(og fikk en til i huset rett før jeg flyttet ut), ingen av disse hadde problemer med vokt eller ressursforsvar. Og det er vel bare én av de cocker spanielene jeg har møtt/blitt kjent med som har hatt dette problemet. Jeg vet dessverre ikke noe mer utfyllende om hvor stort problem det eventuelt er på rasen :)

Angående pelsen så kan de klippes. Mine pleide å bli klipt en del kortere enn utstillingsklippen for å forenkle pelsstellet med 5 unger og 2 hunder i samme hus. Det gjorde det også enklere på vinteren med tanke på snøklumper i pelsen. og på sommeren siden begge to elsket å bade og rulle rundt i gjørme. :)

313822_10151604942515734_1906374191_n.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo noe de kaller for cocker syndromet som er aggressivitet, men hvor vanlig det er i dag, det er jeg usikker på. Kanskje det er dette de har ment med aggressivitet i beskrivelsen på spanielklubbens hjemmeside?

Min mor er nå på sin andre cocker. Den første var fantastisk! :D Den mest stabile hunden jeg noen sinne har møtt, med kjempe fint språk. Hun hadde ikke noe problemer med temperamentet. Hun vi har nå er også veldig fin, men hun har tendenser til å bli usikker, men hva det kommer av, vet vi ikke helt. Noen ganger virker det som det er synet, for hun reagerer på "rare" ting som mennesker som bærer barn på skuldrene, eller mennesker i kjeledress, refleksjoner i vinduer og speil f. eks. Hun prøvde seg på å vokte leker fra andre hunder som liten, men vi tok tak i det tidlig, og ble kvitt det da. Men hun vokter ingenting ovenfor mennesker.

Nå om dagen syns jeg desverre at jeg ser mange veike cockere. Så jeg tror du må ta deg en skikkelig runde for å sjekke linjer, men du skal nok klare å finne noe uten å være ekspert :) Jeg kan høre med min mor om hun har noen tips til valg av oppdretter. Jeg vet om en cocker som har mindre pels enn de pleier å ha i show varianten i dag, så jeg kan høre med mamma om hun kommer fra noen spesielle linjer. Men det er nok veldig vanlig med mye pels i dag, men som Annik sier så kan man jo bare klippe de ned :)

Mammas første cockerspaniel, helt nedklipt

5283727630_4860eb2e9a_z.jpg

Mammas nåværende cockerspaniel, bare litt nedklipt

9638893354_8503b1cd71_z.jpg

Sammenlignet med dagens showcocker pels

31439_3352413346804_804547921_n.jpg

Hva med å ta turen på spanielklubben sine treninger i Berge? De holder til på Myrbø, like ved den dyreklinikken. Jeg tror det er torsdager de har trening, men jeg er ikke hundreprosent sikker. Jeg finner ikke noe info om det. Men om du søker litt rundt, så kanskje du finner noe? Da får du sett mange ulike representanter, og kanskje finner noe med et gemytt du liker, og du kan få prate med oppdrettere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, om man ikke liker ressursforsvaret hos cockeren, så ville jeg gått for en av de veike jeg da. De veike cockerene jeg har kjent har bare vært snille og myke de, litt som overkokt spaghetti, når de møter litt motstand så smelter de bare.

Av det jeg kan huske, så har de mindre pels jo mer hvitt de har. Gå for f.eks en sort og hvit cocker fremfor en blue roan-cocker, eller en ensfarget cocker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg kan jo si at jeg har cocker nå, men skal aldri ha det igjen. Jeg er utrolig glad i Santo, og han er en super hund stort sett, men det er de gangene han ikke er super som ikke er så koselige. Eieren til faren visste at faren hadde gitt en god del "sånne" avkom, men ble ikke tatt ut av avl før han fikk vite hvordan Santo var. I kullet hans kom det to hanner og 5 tisper, hvor den andre hannen tidlig ble kastrert fordi den hadde bitt flere unger.

De negative sidene til Santo er at han kan finne på å skremme fremmede mennesker (både barn og voksne) når han er i bånd. Han liker ikke fremmede hannhunder, og heller ikke alle andre tisper. Hunden til faren min får også gjennomgå om de to er løse sammen, og han kan finne på å ta andre hunder når han føler han må forsvare både meg og datteren min. Dette fører til at jeg konstant må være på vakt. Når han er løs (ute) går det fint med fremmede mennesker, men jeg tar han likevel helt inn til meg. Derfor får han sjeldent løpe løs på tur. I tillegg til dette, så har han separasjonsangst. Det har blitt litt bedre, men det er likevel et problem til tider. MYE piping dersom han ikke får være med meg hele tiden. Kan ikke stå bundet uten å bråke masse. Han har roet seg masse nå med tanke på fremmede mennesker og passering av hunder, men det har krevd MYE trening. Han er også 7 år nå, og har nok roet seg litt med alderen.

Han har jo en del positive sider også da, heldigvis. Han finner seg i alt når han først har "godtatt" en person. Vi kan gjøre hva vi vil mot han, uten problemer. Kloklipping, pelsstell og sårstell er ikke noe problem. Han har aldri vist tegn til ressursforsvar ovenfor mennesker (når det gjelder å ta leker/tyggebein osv). Han elsker trening. Spor går som en lek, og lydighet er han også glad i. Han trekker på ski- og sykkelturer, og elsker aktivitet. Stort sett rolig inne. En hund jeg er veldig glad i, til tross for problemene :)536468_10152689226200553_577057438_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit for å si at man gjerne kan sende meg navn på interessante oppdrettere på PM. Sverige/Danmark er og aktuelt. Og om noen med god kunnskap og et eksemplar eller to av rasen bor innenfor en dagstur fra Bergen og vil ha besøk, så gi beskjed :D

Hva med å ta turen på spanielklubben sine treninger i Berge? De holder til på Myrbø, like ved den dyreklinikken. Jeg tror det er torsdager de har trening, men jeg er ikke hundreprosent sikker. Jeg finner ikke noe info om det. Men om du søker litt rundt, så kanskje du finner noe? Da får du sett mange ulike representanter, og kanskje finner noe med et gemytt du liker, og du kan få prate med oppdrettere :)

Torsdager fra 18:00 og utover. De pleier å ha nabobanen når vi er der med belgerbanden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :) mest sannsynlig ser jeg nok mot Sverige, veldig mye mer å velge i der ser jeg. Tar fremdeles gjerne i mot tips :)

Vel, om man ikke liker ressursforsvaret hos cockeren, så ville jeg gått for en av de veike jeg da. De veike cockerene jeg har kjent har bare vært snille og myke de, litt som overkokt spaghetti, når de møter litt motstand så smelter de bare.

Ja, kommer jo ann på hva som menes med veik. Jeg skal ikke bruke hunden til noe som den må være så innmari tøff for å takle, men den må jo takle hverdagen liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

santo er jo bare god da hilsen kira kjæresten hans :)

Tja, jeg kan jo si at jeg har cocker nå, men skal aldri ha det igjen. Jeg er utrolig glad i Santo, og han er en super hund stort sett, men det er de gangene han ikke er super som ikke er så koselige. Eieren til faren visste at faren hadde gitt en god del "sånne" avkom, men ble ikke tatt ut av avl før han fikk vite hvordan Santo var. I kullet hans kom det to hanner og 5 tisper, hvor den andre hannen tidlig ble kastrert fordi den hadde bitt flere unger.

De negative sidene til Santo er at han kan finne på å skremme fremmede mennesker (både barn og voksne) når han er i bånd. Han liker ikke fremmede hannhunder, og heller ikke alle andre tisper. Hunden til faren min får også gjennomgå om de to er løse sammen, og han kan finne på å ta andre hunder når han føler han må forsvare både meg og datteren min. Dette fører til at jeg konstant må være på vakt. Når han er løs (ute) går det fint med fremmede mennesker, men jeg tar han likevel helt inn til meg. Derfor får han sjeldent løpe løs på tur. I tillegg til dette, så har han separasjonsangst. Det har blitt litt bedre, men det er likevel et problem til tider. MYE piping dersom han ikke får være med meg hele tiden. Kan ikke stå bundet uten å bråke masse. Han har roet seg masse nå med tanke på fremmede mennesker og passering av hunder, men det har krevd MYE trening. Han er også 7 år nå, og har nok roet seg litt med alderen.

Han har jo en del positive sider også da, heldigvis. Han finner seg i alt når han først har "godtatt" en person. Vi kan gjøre hva vi vil mot han, uten problemer. Kloklipping, pelsstell og sårstell er ikke noe problem. Han har aldri vist tegn til ressursforsvar ovenfor mennesker (når det gjelder å ta leker/tyggebein osv). Han elsker trening. Spor går som en lek, og lydighet er han også glad i. Han trekker på ski- og sykkelturer, og elsker aktivitet. Stort sett rolig inne. En hund jeg er veldig glad i, til tross for problemene :)536468_10152689226200553_577057438_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen konkrete oppdrettere som kan anbefales i Norge/Sverige? :) Kunne godt tenkt meg cocker som "maskot" en gang, men den må kunne være med på skiturer(løs), fjellturer, teltovernattinger osv, så da trakter jeg gjerne etter en litt mindre pelsa cocker? Så man slipper alle flokene osv. Eller er de ok å klippe ned, og stille på utstilling når pelsen er vokst ut igjen? at pelsen ikke blir dårlig? hvor lang tid tar det før pelsen er fin til utstilling igjen? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen konkrete oppdrettere som kan anbefales i Norge/Sverige? :) Kunne godt tenkt meg cocker som "maskot" en gang, men den må kunne være med på skiturer(løs), fjellturer, teltovernattinger osv, så da trakter jeg gjerne etter en litt mindre pelsa cocker? Så man slipper alle flokene osv. Eller er de ok å klippe ned, og stille på utstilling når pelsen er vokst ut igjen? at pelsen ikke blir dårlig? hvor lang tid tar det før pelsen er fin til utstilling igjen? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Da mamma barberte ned Gipsy fikk hun helt forferdelig pels etterpå som floket seg veldig. Jeg tror det skal gå greit om du bare klipper litt av pelsen, og ikke barberer helt ned. Det tar sikkert 6 mnd - 1 år før pelsen er vokst ut igjen, det kommer an på hvor mye du har klippet.

Jeg er ikke så kjent innenfor cockermiljøet, men litt. Begge oppdretterne til mamma er flinke syns jeg, og de har sunne og pene hunder.

http://www.twinpeaks.no/

http://www.westsidestory.no/

Ingen av de avler mot mindre pelsete hunder da, men ene hunden fra West Side Story skal ha en ganske lettstelt og ikke så lang pels som mange av de andre. Det er jo mulig å se på hennes linjer hva som ligger bak å gå uti fra det :)

1471386_10151780006289537_1575083153_n.j

West Side Story`s Overlook "Ranita"

Ellers funker Cockeren helt fint med på skiturer løs (om du passer på snøballer i pelsen da), fjellturer, teltovernattinger osv. Det er veldig allsidige fine hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En treningsvennine skal ha seg jaktcocker i løpet av et halvt til et års tid. Hun har vært i kontakt med flere oppdrettere, om du er intressert i hennes erfaringer så langt så kan jeg sikkert fikse kontaktinfo. Send meg en pm om det er aktuelt :)

Vet du hvor hun skal ha fra? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ei venninne med cocker. Kjempefine hunder! Kunne gjerne tenkt meg rasen selv hadde det ikke vært for at de krever en del pelsstell. Sosiale, livlige hunder som er svært allsidig. Hun bruker sin til lydighet, rallylydighet, spor,agility, planer om jaktanleggsprøve og utstilling. En cocker hale logrer konstant :) Har også hørt om at det finnes en del individer som sliter med aggresjon, men hvis man kjøper fra et seriøst oppdrett med vekt på gemytt så er det ikke noe problem. Ikke møtt noe annet enn trivelige cockere så langt. De to største oppdretterne jeg vet om er Rainstorm og Travis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...