Gå til innhold
Hundesonen.no

Cocker spaniel


lucy
 Share

Recommended Posts

Titter litt på cockeren, og tror det er en rase som på mange måter passer det jeg er ute etter. Synes spanielklubben sin side er informativ, men et par ting i beskrivelsen av cockeren gjør meg usikker. Om temperament skriver klubben at enkelte individer har tendens til å vokte familiemedlemmer, leker og mat, at aggressivitet tidvis har vært et problem, og at enkelte "veike" og redde individer har forekommet. Dette er vel forsåvidt ting som potensielt kan dukke opp i enkeltindivider i alle raser, så hvor stort problem er faktisk disse tingene i rasen pr i dag?

Med fjotten har jeg slitt med ressursforsvar, og selv om han funker fint i hverdagen i dag, så kjenner jeg på at jeg har særs lite lyst til å gå gjennom den runden der igjen. Og med fra før av en stor hund og to katter i en ikke alt for stor leilighet, er vel ikke akkurat scenen satt for å bringe en "vokter" til i hus....

Er usikker på akkurat hva som menes med "aggressivitet, veik og redd". Fjotten er usikker på folk, så er ute etter en sosial, glad og trygg hund. Er ikke vits å sette seg opp for å doble problemene sine, liksom.

Så, er det vanskelig å finne en bra cocker? Må man ha inngående linje- og oppdretterkjennskap for å finne den glade, aktive, sosiale krabaten jeg ser for meg når jeg tenker på cocker, eller er sjansen generelt større for å finne en bra enn en kjip en, så lenge man ikke er helt naiv?

Og litt sånn utenom; er det linjer som er mindre pelset enn andre, uten å se på jaktvarianten, eller er alle de "vanlige" stort sett likt pelset? Finnes det noen form for "dual purpose" e.l? Her er jeg helt grønn, så må bare spørre.

Edit for å si at man gjerne kan sende meg navn på interessante oppdrettere på PM. Sverige/Danmark er og aktuelt. Og om noen med god kunnskap og et eksemplar eller to av rasen bor innenfor en dagstur fra Bergen og vil ha besøk, så gi beskjed :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med cocker spaniel(og fikk en til i huset rett før jeg flyttet ut), ingen av disse hadde problemer med vokt eller ressursforsvar. Og det er vel bare én av de cocker spanielene jeg har møtt/blitt kjent med som har hatt dette problemet. Jeg vet dessverre ikke noe mer utfyllende om hvor stort problem det eventuelt er på rasen :)

Angående pelsen så kan de klippes. Mine pleide å bli klipt en del kortere enn utstillingsklippen for å forenkle pelsstellet med 5 unger og 2 hunder i samme hus. Det gjorde det også enklere på vinteren med tanke på snøklumper i pelsen. og på sommeren siden begge to elsket å bade og rulle rundt i gjørme. :)

313822_10151604942515734_1906374191_n.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo noe de kaller for cocker syndromet som er aggressivitet, men hvor vanlig det er i dag, det er jeg usikker på. Kanskje det er dette de har ment med aggressivitet i beskrivelsen på spanielklubbens hjemmeside?

Min mor er nå på sin andre cocker. Den første var fantastisk! :D Den mest stabile hunden jeg noen sinne har møtt, med kjempe fint språk. Hun hadde ikke noe problemer med temperamentet. Hun vi har nå er også veldig fin, men hun har tendenser til å bli usikker, men hva det kommer av, vet vi ikke helt. Noen ganger virker det som det er synet, for hun reagerer på "rare" ting som mennesker som bærer barn på skuldrene, eller mennesker i kjeledress, refleksjoner i vinduer og speil f. eks. Hun prøvde seg på å vokte leker fra andre hunder som liten, men vi tok tak i det tidlig, og ble kvitt det da. Men hun vokter ingenting ovenfor mennesker.

Nå om dagen syns jeg desverre at jeg ser mange veike cockere. Så jeg tror du må ta deg en skikkelig runde for å sjekke linjer, men du skal nok klare å finne noe uten å være ekspert :) Jeg kan høre med min mor om hun har noen tips til valg av oppdretter. Jeg vet om en cocker som har mindre pels enn de pleier å ha i show varianten i dag, så jeg kan høre med mamma om hun kommer fra noen spesielle linjer. Men det er nok veldig vanlig med mye pels i dag, men som Annik sier så kan man jo bare klippe de ned :)

Mammas første cockerspaniel, helt nedklipt

5283727630_4860eb2e9a_z.jpg

Mammas nåværende cockerspaniel, bare litt nedklipt

9638893354_8503b1cd71_z.jpg

Sammenlignet med dagens showcocker pels

31439_3352413346804_804547921_n.jpg

Hva med å ta turen på spanielklubben sine treninger i Berge? De holder til på Myrbø, like ved den dyreklinikken. Jeg tror det er torsdager de har trening, men jeg er ikke hundreprosent sikker. Jeg finner ikke noe info om det. Men om du søker litt rundt, så kanskje du finner noe? Da får du sett mange ulike representanter, og kanskje finner noe med et gemytt du liker, og du kan få prate med oppdrettere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, om man ikke liker ressursforsvaret hos cockeren, så ville jeg gått for en av de veike jeg da. De veike cockerene jeg har kjent har bare vært snille og myke de, litt som overkokt spaghetti, når de møter litt motstand så smelter de bare.

Av det jeg kan huske, så har de mindre pels jo mer hvitt de har. Gå for f.eks en sort og hvit cocker fremfor en blue roan-cocker, eller en ensfarget cocker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg kan jo si at jeg har cocker nå, men skal aldri ha det igjen. Jeg er utrolig glad i Santo, og han er en super hund stort sett, men det er de gangene han ikke er super som ikke er så koselige. Eieren til faren visste at faren hadde gitt en god del "sånne" avkom, men ble ikke tatt ut av avl før han fikk vite hvordan Santo var. I kullet hans kom det to hanner og 5 tisper, hvor den andre hannen tidlig ble kastrert fordi den hadde bitt flere unger.

De negative sidene til Santo er at han kan finne på å skremme fremmede mennesker (både barn og voksne) når han er i bånd. Han liker ikke fremmede hannhunder, og heller ikke alle andre tisper. Hunden til faren min får også gjennomgå om de to er løse sammen, og han kan finne på å ta andre hunder når han føler han må forsvare både meg og datteren min. Dette fører til at jeg konstant må være på vakt. Når han er løs (ute) går det fint med fremmede mennesker, men jeg tar han likevel helt inn til meg. Derfor får han sjeldent løpe løs på tur. I tillegg til dette, så har han separasjonsangst. Det har blitt litt bedre, men det er likevel et problem til tider. MYE piping dersom han ikke får være med meg hele tiden. Kan ikke stå bundet uten å bråke masse. Han har roet seg masse nå med tanke på fremmede mennesker og passering av hunder, men det har krevd MYE trening. Han er også 7 år nå, og har nok roet seg litt med alderen.

Han har jo en del positive sider også da, heldigvis. Han finner seg i alt når han først har "godtatt" en person. Vi kan gjøre hva vi vil mot han, uten problemer. Kloklipping, pelsstell og sårstell er ikke noe problem. Han har aldri vist tegn til ressursforsvar ovenfor mennesker (når det gjelder å ta leker/tyggebein osv). Han elsker trening. Spor går som en lek, og lydighet er han også glad i. Han trekker på ski- og sykkelturer, og elsker aktivitet. Stort sett rolig inne. En hund jeg er veldig glad i, til tross for problemene :)536468_10152689226200553_577057438_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit for å si at man gjerne kan sende meg navn på interessante oppdrettere på PM. Sverige/Danmark er og aktuelt. Og om noen med god kunnskap og et eksemplar eller to av rasen bor innenfor en dagstur fra Bergen og vil ha besøk, så gi beskjed :D

Hva med å ta turen på spanielklubben sine treninger i Berge? De holder til på Myrbø, like ved den dyreklinikken. Jeg tror det er torsdager de har trening, men jeg er ikke hundreprosent sikker. Jeg finner ikke noe info om det. Men om du søker litt rundt, så kanskje du finner noe? Da får du sett mange ulike representanter, og kanskje finner noe med et gemytt du liker, og du kan få prate med oppdrettere :)

Torsdager fra 18:00 og utover. De pleier å ha nabobanen når vi er der med belgerbanden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :) mest sannsynlig ser jeg nok mot Sverige, veldig mye mer å velge i der ser jeg. Tar fremdeles gjerne i mot tips :)

Vel, om man ikke liker ressursforsvaret hos cockeren, så ville jeg gått for en av de veike jeg da. De veike cockerene jeg har kjent har bare vært snille og myke de, litt som overkokt spaghetti, når de møter litt motstand så smelter de bare.

Ja, kommer jo ann på hva som menes med veik. Jeg skal ikke bruke hunden til noe som den må være så innmari tøff for å takle, men den må jo takle hverdagen liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

santo er jo bare god da hilsen kira kjæresten hans :)

Tja, jeg kan jo si at jeg har cocker nå, men skal aldri ha det igjen. Jeg er utrolig glad i Santo, og han er en super hund stort sett, men det er de gangene han ikke er super som ikke er så koselige. Eieren til faren visste at faren hadde gitt en god del "sånne" avkom, men ble ikke tatt ut av avl før han fikk vite hvordan Santo var. I kullet hans kom det to hanner og 5 tisper, hvor den andre hannen tidlig ble kastrert fordi den hadde bitt flere unger.

De negative sidene til Santo er at han kan finne på å skremme fremmede mennesker (både barn og voksne) når han er i bånd. Han liker ikke fremmede hannhunder, og heller ikke alle andre tisper. Hunden til faren min får også gjennomgå om de to er løse sammen, og han kan finne på å ta andre hunder når han føler han må forsvare både meg og datteren min. Dette fører til at jeg konstant må være på vakt. Når han er løs (ute) går det fint med fremmede mennesker, men jeg tar han likevel helt inn til meg. Derfor får han sjeldent løpe løs på tur. I tillegg til dette, så har han separasjonsangst. Det har blitt litt bedre, men det er likevel et problem til tider. MYE piping dersom han ikke får være med meg hele tiden. Kan ikke stå bundet uten å bråke masse. Han har roet seg masse nå med tanke på fremmede mennesker og passering av hunder, men det har krevd MYE trening. Han er også 7 år nå, og har nok roet seg litt med alderen.

Han har jo en del positive sider også da, heldigvis. Han finner seg i alt når han først har "godtatt" en person. Vi kan gjøre hva vi vil mot han, uten problemer. Kloklipping, pelsstell og sårstell er ikke noe problem. Han har aldri vist tegn til ressursforsvar ovenfor mennesker (når det gjelder å ta leker/tyggebein osv). Han elsker trening. Spor går som en lek, og lydighet er han også glad i. Han trekker på ski- og sykkelturer, og elsker aktivitet. Stort sett rolig inne. En hund jeg er veldig glad i, til tross for problemene :)536468_10152689226200553_577057438_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen konkrete oppdrettere som kan anbefales i Norge/Sverige? :) Kunne godt tenkt meg cocker som "maskot" en gang, men den må kunne være med på skiturer(løs), fjellturer, teltovernattinger osv, så da trakter jeg gjerne etter en litt mindre pelsa cocker? Så man slipper alle flokene osv. Eller er de ok å klippe ned, og stille på utstilling når pelsen er vokst ut igjen? at pelsen ikke blir dårlig? hvor lang tid tar det før pelsen er fin til utstilling igjen? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen konkrete oppdrettere som kan anbefales i Norge/Sverige? :) Kunne godt tenkt meg cocker som "maskot" en gang, men den må kunne være med på skiturer(løs), fjellturer, teltovernattinger osv, så da trakter jeg gjerne etter en litt mindre pelsa cocker? Så man slipper alle flokene osv. Eller er de ok å klippe ned, og stille på utstilling når pelsen er vokst ut igjen? at pelsen ikke blir dårlig? hvor lang tid tar det før pelsen er fin til utstilling igjen? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Da mamma barberte ned Gipsy fikk hun helt forferdelig pels etterpå som floket seg veldig. Jeg tror det skal gå greit om du bare klipper litt av pelsen, og ikke barberer helt ned. Det tar sikkert 6 mnd - 1 år før pelsen er vokst ut igjen, det kommer an på hvor mye du har klippet.

Jeg er ikke så kjent innenfor cockermiljøet, men litt. Begge oppdretterne til mamma er flinke syns jeg, og de har sunne og pene hunder.

http://www.twinpeaks.no/

http://www.westsidestory.no/

Ingen av de avler mot mindre pelsete hunder da, men ene hunden fra West Side Story skal ha en ganske lettstelt og ikke så lang pels som mange av de andre. Det er jo mulig å se på hennes linjer hva som ligger bak å gå uti fra det :)

1471386_10151780006289537_1575083153_n.j

West Side Story`s Overlook "Ranita"

Ellers funker Cockeren helt fint med på skiturer løs (om du passer på snøballer i pelsen da), fjellturer, teltovernattinger osv. Det er veldig allsidige fine hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En treningsvennine skal ha seg jaktcocker i løpet av et halvt til et års tid. Hun har vært i kontakt med flere oppdrettere, om du er intressert i hennes erfaringer så langt så kan jeg sikkert fikse kontaktinfo. Send meg en pm om det er aktuelt :)

Vet du hvor hun skal ha fra? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ei venninne med cocker. Kjempefine hunder! Kunne gjerne tenkt meg rasen selv hadde det ikke vært for at de krever en del pelsstell. Sosiale, livlige hunder som er svært allsidig. Hun bruker sin til lydighet, rallylydighet, spor,agility, planer om jaktanleggsprøve og utstilling. En cocker hale logrer konstant :) Har også hørt om at det finnes en del individer som sliter med aggresjon, men hvis man kjøper fra et seriøst oppdrett med vekt på gemytt så er det ikke noe problem. Ikke møtt noe annet enn trivelige cockere så langt. De to største oppdretterne jeg vet om er Rainstorm og Travis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...