Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme fra hvilken alder? + trening


Recommended Posts

Skrevet

Dere andre som har to hunder, trener dere valpen på å være hjemme alene uten den voksne hunden også?

Jeg har ikke tenkt over det egentlig, men de klarer seg fint alene uten hverandre.

Skrevet

Dere andre som har to hunder, trener dere valpen på å være hjemme alene uten den voksne hunden også?

Det er planen å gjøre her ihvertfall. Eldstemann har jo vært mye helt alene, så det er jo ikke noe problem. Men valpen skal også trenes på å være helt alene :)

Skrevet

Herregud, jeg har ikke hatt valp siden 1990. Det er lenge siden, det. Han var med på jobb et par uker, så var han med halve dager, så var jeg hjemme i lunsjen og luftet, så hele dagen. Men jeg har jo hatt flere hunder nesten hele tiden, da. Han var heller ikke alene, alene, men sammen med gamletispa :) Noe bur har jeg ikke hatt (surprise :lol: )

Skrevet

Ok, angående trening. Har ved noen anledninger prøvd å la henne være igjen hjemme hvis jeg skulle ta en liten sykkeltur med Nitro, være utenfor å male litt osv. Noen ganger har samboer vært oppe i 2 etg.mens Mynte er nede i stua i buret. Men problemet er at hun blir helt vill, bråker og styrer fælt. Selv om jeg står i yttergangen og hun ser meg, så hyler hun, eller at hun hører meg på verandaen, ser meg, vet at samboer er oppe osv. Hun slutter heller ikke å hyle. Leste i siste nr av hundesport at å la valpen skrike seg ferdig ikke var å anbefale, men jeg tar henne heller ikke ut før hun er rolig, da må jeg gå inn og sette meg ned og så blir hun stille og jeg kan slippe henne ut. Hun er ikke urolig i buret, men hun ligger der og uler og piper høyt, bjeffer.

Kjenner jeg blir stressa av det og usikker hvordan jeg skal legge det opp. Nitro blir stresset av bråket også og prøver å gå vekk, noe som gjør henne mer urolig.

Hun blir alltid luftet godt, får mat først. I dag hadde hun gått tur og så lekt med nabohunden, jeg så hun var sliten og så fikk hun mat og ble lagt i buret. tenkte det ville bli en flott mulighet å legge henne og så gjøre andre ting (male utenfor vinduet), men det ble bare bråk.

Huff, hva skal jeg gjøre? la henne ule og styre? Usikker! !

Skrevet

Ok, angående trening. Har ved noen anledninger prøvd å la henne være igjen hjemme hvis jeg skulle ta en liten sykkeltur med Nitro, være utenfor å male litt osv. Noen ganger har samboer vært oppe i 2 etg.mens Mynte er nede i stua i buret. Men problemet er at hun blir helt vill, bråker og styrer fælt. Selv om jeg står i yttergangen og hun ser meg, så hyler hun, eller at hun hører meg på verandaen, ser meg, vet at samboer er oppe osv. Hun slutter heller ikke å hyle. Leste i siste nr av hundesport at å la valpen skrike seg ferdig ikke var å anbefale, men jeg tar henne heller ikke ut før hun er rolig, da må jeg gå inn og sette meg ned og så blir hun stille og jeg kan slippe henne ut. Hun er ikke urolig i buret, men hun ligger der og uler og piper høyt, bjeffer.

Kjenner jeg blir stressa av det og usikker hvordan jeg skal legge det opp. Nitro blir stresset av bråket også og prøver å gå vekk, noe som gjør henne mer urolig.

Hun blir alltid luftet godt, får mat først. I dag hadde hun gått tur og så lekt med nabohunden, jeg så hun var sliten og så fikk hun mat og ble lagt i buret. tenkte det ville bli en flott mulighet å legge henne og så gjøre andre ting (male utenfor vinduet), men det ble bare bråk.

Huff, hva skal jeg gjøre? la henne ule og styre? Usikker! !

Hvordan er hun om du legger henne i buret ellers (mens du er inne selv/på natten etc? viss du noen gang gjør det) Har du prøvd noe annet som bare løs eller bak kompostgrinder? Jeg tenker at det kanskje er verre når dere er hjemme i en annen etasje eller romsterer utenfor huset, da hører/ser hun dere jo og vil antagelig være med på det som skjer, tenker jeg.

Skrevet

Takk for svar! Ja det kan godt være at hun blir urolig av å ikke få være med oss.

Hun kan legges i buret når vi er tilstede og sitter i ro. Men hvis vi romstrerer omkring er hun urolig og pipete. Hvis hun er energisk protesterer hun veldig uansett og er veldig bråkete, naturlig nok.

Om kvelden legger hun seg til ro etter litt piping (da i ett annet bur på hunderommet).

Så alt kommer vel an på moduset hennes. Veldig varierende oppførsel, noen ganger helt umulig, andre ganger veldig flink. Dro ifra henne en time på morgenen etter lufting og mat da moren min skulle komme å passe dem en dag og da hadde hun bråket hele den timen. (Og Nitro så stresset stakkarn)

Har henne med på jobb fortsatt (hun er 3,5 måned) Følger med på hvor lenge hun ligger å sover her og hvor mange ganger hun må på do. Til nå har det blitt 1 gang rundt lunchtider som hun må på do, så det er bra utvikling.

Nårtid vet jeg at hun er klar for å være hjemme?

Det blir rett på den dagen hun skal være alene, har ikke mulighet for å reise hjem for lufting så hun må være der i 6 timer (max). Vet ikke helt nårtid jeg skal prøve på det.. Er vel kanskje bare å hoppe i det.

Planen da er å ha henne nede i stuen i stor buret siden hun er mest vant til å være der og Nitro oppe på hunderommet der han pleier å være. Så skånes han for litt bråk hvis det skulle blir det. Jeg vil ikke ha henne helt løs pga hun er veldig destruktiv for tiden, hopper på døren (ny stuedør) og slikt. Kompostgrinder river hun ned lett og har ingen andre rom som kan sperres av. Så jeg må vite at hun roer seg ned og blir mer vant til å være alene før jeg tør å ha henne løs.

Hun er en selvstendig type hund, så hun bør takle dette greit i mine øyne, men kan jo hende det tar litt tid før hun skjønner rutinen..

Noe jeg kanskje bør tenke på før jeg lar henne være igjen en arbeidsdag? Eller er det bare å gjøre det? (just do it! :P )

Skrevet

Jeg har vært heldig og har aldri hatt hunder med separasjonsangst - selv om mine har måttet være alene fra relativt ung alder (har begynt alenetreningen etter en ukes tid ca, og ved 12ukers alder har de måttet være alene hele dager). Jeg har brukt grinder og begrenset plass, uten bur. Med min ødeleggelsesmaskin av en BCvalp "murte" jeg inn vegger og møbler (heller enn å gjerde inne valpen), la aviser og andre ting hun kunne ødelegge på gulvet, hadde tyggebein, kong med leverpostei i og så videre fremme. Det sparte oss for noen ødeleggelser i alle fall. Jeg hadde ikke turt å gå fra en desperat valp i bur forresten, er så redd for at de skal henge seg fast!

Skrevet

Bare gikk du ifra valpen første dagen på jobb? Eller hadde du 1 time alene, så 2 og 3 og 4 osv.

Mynte virker ikke desperat, bare veldig misfornøyd. På jobb her kan hun finne på å klage høylytt i 10-15 min hvis jeg jobber borte fra området hvor hun er og så gir hun opp og sovner. I bilen er hun rolig og legger seg raskt ned i buret og sover.

Skrevet

Jeg lar lille krapyl skrike seg ferdig jeg, og det har fungert her. Det blir bare bedre og bedre.

Bruker den metoden i bilen, altså skrike seg ferdig, og det fungerer jo der. Så da overførte jeg det samme til alenehjemme treninga.

Jeg er også veldig obs på at jeg lar han være selvstendig inne, jeg har valpesikret slik at jeg ikke trenger å følge etter ham heller.

De første dagene kunne jeg ikke sitte på andre siden av grinda engang, nå går det helt fint at jeg sitter og redigerer bilder en times tid mens han ligger i senga og slapper av.

Det eneste jeg passer på å gjøre før jeg forlater ham er å gi han noe å tygge på, og at han er nogelunde sliten/trøtt.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar! Jeg lar henne være mye ute alene i hagen. Selv med alt det hun kan finne på å spise og gjøre, så lar jeg henne være alene, fordi hun har godt av det. Jeg trenger ikke å fotfølge henne. Og så går jeg opp på do uten henne, ned i kjellern eller noe slikt og så kommer jeg ned/opp igjen til noen papirer liggende på gulvet, en makulert pose ol. hehe. Alle hundesengene er ødelagte og opprevne (biabedder) og begge god stolene har fått rifter på armlene hvor hun er rask til å prøve å rive ut fyll ifra, og da blir det lett skumgummi overalt hvis vi ikke ser det fort nok (minne meg på å teipe hullene!) :wacko: Kanten på stuebordet er god å tygge på! Så ja, kan ikke la henne være helt uten oppsyn :sweat:

Samboer blir lettere stresset av å ikke følge med hva hun gjør, men jeg prøver å la henne styre litt selv. Bare å rydde litt ekstra godt det så slipper han å se joggeskoene strødd utover i hagen :teehe: Fnis

  • Like 1
Skrevet

Kan du ikke ta en lørdag eller en søndag og teste eks tre timer alene? Du gjør alt klart som om det er arbeidsdag, har henne der du tenker å ha henne og plasserer Nitro der han skal være og drar bort for å teste?

Har du noe mulighet for å filme eller ta lydopptak? Jeg fikk meg en overraskelse i dag når jeg filmet min kar som er 5 mnd nå, jeg trodde han bare bjeffa i det jeg går men når jeg ser på filmen så ser jeg en veldig urolig hund som stresser rundt i huset og bjeffer. Jeg hadde kunnet dratt fra ham i flere timer og trodd han var rolig og avslappet men her ser jeg at jeg har en jobb å gjøre for det er han ikke desverre.
Tenker derfor det kan være greit for deg å få undersøkt litt hvor landet ligger før du evt reiser fra henne i seks timer - det er lang tid hvis hun takler dårlig å være hjemme alene tenker jeg :)

Skrevet

Valpesikring er løsningen her, jeg har surret papp rundt bordbena på stuebordet blant annet og ellers brukes kompostgrinder for å stenge unna områder. Nok andre leker både lovlige og "ulovlige" (flipflopsene min som jeg egentlig skulle kaste).

Men altså med uten oppsyn så tenker jeg at jeg er i stuen mens valpen er i gangen, og da hører jeg jo fort om det går utover noe annet enn det han har lov å spise på der.

Nå har jeg også kameraovervåkning i gangen, så de gangen jeg lurer på hva han driver med eller trener hjemme alene så kan jeg sette på kameraet.

Skrevet

Min valp er også nå 4 måneder, og sliter også med å være hjemme alene. Jeg har henne i gangen, med åpent bur. Har hele tiden drevet masse med å gå mye ut og inn av leiligheten, og hun er alene når jeg er på do/dusjer etc. Men når jeg går ut, uler hun noe fælt. Jeg har bare hatt henne hjemme alene et par timer hver dag, siden tirsdag pga skole, og naboene klager allerede, så jeg er litt bekymra om hvordan det vil gå... :/

Tror viktigheten av å gjøre henne trygg i bur er stor. Da vil hun forstå at det er hennes plass, der skal hun være når matmor ikke er hjemme, etterhvert vil de finne ut av at i hverdagen er det der de kan legge seg frivillig og når de vil ha fred. Les mitt innlegg litt høyere opp her :) Jeg har troen på at når hunder er i bur når eier ikke er hjemme vil dette gjøre dem tryggere, de har ikke så stor plass og boltre seg på og ikke så mye plass og passe på heller ;)

Skrevet

Tror viktigheten av å gjøre henne trygg i bur er stor. Da vil hun forstå at det er hennes plass, der skal hun være når matmor ikke er hjemme, etterhvert vil de finne ut av at i hverdagen er det der de kan legge seg frivillig og når de vil ha fred. Les mitt innlegg litt høyere opp her :) Jeg har troen på at når hunder er i bur når eier ikke er hjemme vil dette gjøre dem tryggere, de har ikke så stor plass og boltre seg på og ikke så mye plass og passe på heller ;)

Jeg synes det er veldig skummelt å ha valp i bur når man er borte, min valp satte fast kjeven i buret rett etter at han kom hit. Skulle ha ro-trening i buret og han var ikke panisk eller noe sånt han bare smakte litt på buret og satte seg bom fast. Aldri hørt så fæle lyder før, valpen var så redd og hadde så vondt at jeg hører enda lyden i sjela mi. Var sikker på at kjeven kom til å ryke men HELDIGVIS gikk det bra. Nå skal man jo ikke krisemaksimere bestandig osv osv men man må være klar over at det er en risk hvis man reiser fra hund i bur (klart de kan jo gnage over ledningene til tven og bli grillmat også mens man er borte selvfølgelig) :icon_redface:

Skrevet

Jeg synes det er veldig skummelt å ha valp i bur når man er borte, min valp satte fast kjeven i buret rett etter at han kom hit. Skulle ha ro-trening i buret og han var ikke panisk eller noe sånt han bare smakte litt på buret og satte seg bom fast. Aldri hørt så fæle lyder før, valpen var så redd og hadde så vondt at jeg hører enda lyden i sjela mi. Var sikker på at kjeven kom til å ryke men HELDIGVIS gikk det bra. Nå skal man jo ikke krisemaksimere bestandig osv osv men man må være klar over at det er en risk hvis man reiser fra hund i bur (klart de kan jo gnage over ledningene til tven og bli grillmat også mens man er borte selvfølgelig) :icon_redface:

Jeg skjønner hva du mener, mi satt poten sin fast en gang, men jeg har kjøpt flykasse som hun ligger i hjemme, der er sprinklene mye mindre og det skal godt gjøres å sette fast noe som helst:) Men nå er mi blitt veldig rolilg å trygg på buret, når jeg har kledd meg og gjort meg klar for å dra på jobb om morgenen, så løper hun inn i buret og venter på godbiten hun vet hun får før mor må på jobb:) Og ligger som regel på rygg å sover når jeg kommer hjem:)

  • Like 1
Skrevet

Tror viktigheten av å gjøre henne trygg i bur er stor. Da vil hun forstå at det er hennes plass, der skal hun være når matmor ikke er hjemme, etterhvert vil de finne ut av at i hverdagen er det der de kan legge seg frivillig og når de vil ha fred. Les mitt innlegg litt høyere opp her :) Jeg har troen på at når hunder er i bur når eier ikke er hjemme vil dette gjøre dem tryggere, de har ikke så stor plass og boltre seg på og ikke så mye plass og passe på heller ;)

Nå fikk jeg skikkelig vondt inni meg, stakkars hund som ikke engang kan regulere kroppstemperatur ved endre liggeplass, strekke på seg å tusle litt... Alle hundene jeg har hatt hjemme hos meg har storkost seg på de 5m2 de får til rådighet.

Etter å ha sett film over hele dagen og over lengre tid er det tydelig at det byttes endel liggeplasser og posisjoner i løpet av dagen, samt at det tusles litt. Det ville jeg ALDRI ha nektet min hund!

  • Like 1
Skrevet

Beklager om jeg kupper tråden litt, om TS ikke synes det er greit må du bare si ifra. Men det handler om alenetrening så jeg tenker det er like greit å skrive her istedet for å starte ny tråd :)

Jeg har en valp på 9 uker som jeg tenker å begynne alenetrening med "på ordentlig" snart. Jeg har hatt han i litt over en uke (første halvdel bodde vi hos foreldrene mine, andre halvdel har vi vært i vår leilighet hvor han skal bo). Jeg går på do og i dusjen og sånn uten at det er noe problem, og lukker alltid dørene bak meg. På dagen har han stue og kjøkken tilgjengelig, og dørene til de andre rommene er lukket. Om natten sover han i bur med åpen dør, i døråpningen på soverommet.

Generelt sett virker det som om valpen synes det er helt ålreit å være alene. Noen ganger tisser han på gulvet når jeg er ute, men det er nok pga. min dårlige planlegging. Han har vært alene i opptil ca. 20 minutter (mens jeg var på do og i dusjen). Valpen er altså ikke husrein enda, men jeg tipper det ikke er lenge til, for han begynner å bli flink til å vise tegn på at han må tisse. Når han sover og vi er hjemme sover han gjerne i et par timer i slengen.

Både jeg og samboeren min er studenter med jobber på si', og det vil være behov for at valpen må være alene hjemme i opptil seks timer.

Jeg lurer på om jeg burde vente til han er husrein med å la han være alene i mer enn en time. For dersom han våkner, så må han tisse, og da holder han seg ikke med mindre det er natt og han har forsøkt å vekke meg først.

Jeg er også litt usikker på når han skal begynne å sove i eget rom. Han har hatt meg tilgjengelig hver natt så langt, for han lager ekstremt lite lyd, og sier ifra at han må tisse ved å legge labbene på sengekanten og dytte til meg med nesen. I går natt våknet jeg ikke av det (sov ekstremt dypt), og dermed tisset han på soveromsgulvet. Han er flink til å legge seg ned igjen om natten, og ser ut til å skjønne at "natt er natt".

Jeg har lyst til at han skal ha stuen og kjøkkenet tilgjengelig når han er alene, både på dagtid og om natten. Han er veldig glad i å ligge i sofaen og har vann- og matplassen sin på kjøkkenet. Vi har relativt liten leilighet og det er dermed ikke mye rom å konsentrere seg om. I stuen har vi verandadøren som han liker å kikke ut av.

Tidligere har jeg bare alenetrent med hest, og da lot jeg den bare løpe fra seg og tisse/bæsje om den ville. Men da var den jo i boksen sin og ikke rundt i en leilighet. Så jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gå fram. Har lest endel om alenetrening av hund, men det er jo stort sett "problemtilfeller", og så langt er jo ikke min noe problemtilfelle.

Noen som har synspunkter?

Skrevet

Tror viktigheten av å gjøre henne trygg i bur er stor. Da vil hun forstå at det er hennes plass, der skal hun være når matmor ikke er hjemme, etterhvert vil de finne ut av at i hverdagen er det der de kan legge seg frivillig og når de vil ha fred. Les mitt innlegg litt høyere opp her :) Jeg har troen på at når hunder er i bur når eier ikke er hjemme vil dette gjøre dem tryggere, de har ikke så stor plass og boltre seg på og ikke så mye plass og passe på heller ;)

Ja at hun var komfortable i bur ville vært fantastisk, men jeg ser at hun slapper av mer når hun er løs i stua enn i buret, så jeg er ikke sikker på om jeg skal øve så mye på å være i buret når hun syns det er ubehagelig.

Har filmet når hun er aleine i stua, da uler hun i 5-15 minutt, men legger seg som regel ned og sover da i 1-2 timer. Men når jeg filmer henne i buret uler hun hele tiden, graver ekstremt, prøver å bite seg ut, syns det er litt skummelt å gå i fra noe sånt.

Vi holder fortsatt på å øve på burtrening da, hun får godbiter og maten sin der inne.

Nå har jeg henne alene, så hun må være alene om dagene i opptil 6 timer, så det har jeg løst ved å ha henne i bilen bak i bagasjerommet, der ligger hun helt stille.

  • Like 1
Skrevet

Er ikke alle som er tryggere i bur. Jeg har en med separasjonsangst. Hun blir krakilsk i bur, og hun elsker bur til vanlig (helst så små som mulig), så lenge hun er trygg.

For å være trygg hjemme så må hun ha tilgang til soverommet. Hun har egentlig hatt tilgang til hele leiligheten, men det funker ikke med whippet-valp/unghund, så nå har vi begge på gangen og soverommet, og DPen sitt bur står ganske høyt oppe slik at hun har sjans til å hoppe opp der, via sengen, og få fred.


Jeg ville vært veldig forsiktig med å ha en krakilsk valp i bur, av samme grunner andre har nevnt. De kan henge seg fast, knekke tenner, osv. Djervekvinnen, har du ikke mulighet til å ha dem sammen, men ordne det slik at Nitro kan hoppe opp et sted dersom han vil ha fred? Evt ha den lille i bur i samme rom som Nitro? Godt mulig hun vil roe seg når hun kan se han, og at det da faktisk ikke blir skriking/kaving så lenge?


Ingvildoline, jeg ville fortsatt aleine-hjemme treningen nå. Han kommer til å slutte å tisse inne når han blir større. Du kan legge ut en avis eller noe, kanskje han benytter seg av den istedet. :)

Om natten tror jeg kanskje jeg ville ventet med å flytte han til han klarer å holde seg hele natta, men er egentlig smak og behag. :P

Skrevet

Jeg ville også hatt de i lag. Jeg kjenner jo ikke Nitro selvsagt så vanskelig å vite hvordan han har det. Men han vil vel si fra til henne om hun blir for gærn? Hanhunder er som regel ytterst tålmodig med valper. Og om han ikke er det så tviler jeg på at han vil gjøre henne noe.

Du sier han stresser? Gjør det så mye? Tror du ikke han vil venne seg til at hun er sammen med han etterhvert? Som regel vil alenetreningen gå bedre for valpen når den er sammen med den andre i flokken som er alene.

Nå er alle ulike og vanskelig å komme med noe fasitsvar. Jeg har alltid bare latt valp og voksen være sammen når de har vært alene og det har aldri skjedd noe. Forrige hanhunden min var rimelig gammel da ny valp kom i hus og jeg var litt redd for at valpen ikke ville la han være i fred. Men det gikk nå greit det og.

Skrevet

Han blir veldig stresset av hennes piping og bjeff. Han knurrer og bjeffer tilbake, men det hjelper ikke. Hun bare fortsetter. Han blir orntlig fustrert og jeg vil ikke at han skal få dårlige assosiasjoner med å være alene hjemme, når han endelig er fin å ha alene.

Å ha dem løse alene er ikke aktuellt enda, da hun hersjer med han og plager seg og tar ikke tegnene hans når han knurrer og sier at han vil ha fred. Hun regelrett dytter han vekk fra sin plass og prøver å ta over hans plass hele tiden. Så dette er noe vi må passe på når vi er tilstede. Jeg tør ikke hvis han skulle bli skikkelig sur og gå på henne, eller at de skulle få tulltak og skal herje, for da blir Nitro veldig hardhendt mot henne.

Derfor jeg bruker bur for tiden, fordi hun fortsatt er så lita, og det fortsatt er en bli-kjent prosess. Det er midlertidig, og for min del er det viktig å føle meg trygg når jeg skal dra ifra dem, også vite at Nitro har det OK, og ikke har støy rundt seg over lang tid. Han måtte holde ut med Chanti og hennes stress og bjeffing og det tok lang tid på å få han rolig hjemme etter at hun forsvant.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...