Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker hannhund på 3 år


Ida Shorty
 Share

Recommended Posts

Heisann.

Jeg har en boxer hanne på litt over 3år som jeg overtok da eks kjæresten ikke kunne ha han lengre etter 2 år. han er blitt noe usikker etter som han har blitt eldre. Skjedde en episode da han var rundt 2 år gammel, hvor han "tok seg en tur" på egenhånd, og kom i møte med en kar med to hunder. Mannen ble tydeligvis redd, og ga sine hunder til konen sin før han gikk etter hunden min og kastet ting på han, skrek og sparket etter han. Hunden min reagerte ved å bjeffe litt og løpe tilbake til meg. Etter dette har han vært usikker da det kommer nye mennesker. Han brummer litt og bruker lang tid med noen mennesker før han blir trygg på dem. Jeg har ikke opplevd han som aggresiv, men rett og slett usikker. Har også prøvd å sette han inn på et rom slik at gjestene kan komme inn og sette seg før jeg slipper han ut for å hilse, og da er han roligere og brummer ikke. Hva kan jeg gjøre for at han skal bli tryggere på nye mennesker?

Også et annet problem er i møte med andre hunder. Når vi går tur blir han helt ellevill når vi møter andre hunder, noen mer enn andre. Hopper og drar og piper. Han vil gjerne hilse, men når han får hilse så er han veldig brå og hopper opp på den andre hunden, og dette ender ofte i bråk. Han kommer veldig godt overens med hunder når han får laaaang tid til å roe seg. Hvordan kan jeg gjøre møte med andre hunder litt mere hyggelig? Han har ikke vært veldig plaget med hormoner, med mindre det er ei tispe med løpetid i samme rom. Da er han utrolig stresset og lukker ut alt annet.

Takk på forhånd for alle svar :-)

post-12538-0-90079700-1378055564_thumb.j

post-12538-0-31486600-1378055635_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en hund som er usikker ved møte med nye mennesker og der må jeg rett og slett bare gi henne den tiden hun trenger. Folk på tur får ikke hilse på henne, med mindre de vil bruke lang tid på å overse henne til hun kommer bort. Men det gjør vi svært sjeldent. Når vi får besøk så ber jeg alle overse henne. Da mener jeg totalt! Ikke se på henne, snakk til henne, klapp mot henne ol. Hun er veldig nysgjerrig, men trenger litt tid på seg. Når vi gjør det på denne måten, så er hun som oftest borte for å hilse på etter noen få minutter. Med noen under et minutt, og andre tar det mye lengre tid med. Jeg sier at hun skal overses totalt til HUN tar kontakt. Før jeg fikk tips om overseingen, så var det helt ille. Hun bjeffa, knurra og var redd personer som skulle bort å hilse på og "smisket" med henne. Så dette har fungert helt perfekt for oss :)

Med andre hunder, kan dere ikke bare gi han den tiden han trenger for å roe seg ned? Hvis det fungerer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt en god metode å prøve. Men har for eksempel en kusine som ofte kommer på besøk. Hun er generelt redd for hunder, og brummingen her gjør ikke saken bedre. Han har rett og slett ikke fått mulighet til å bli trygg på henne fordi hun rett og slett ikke vil komme inn før han er satt i et annet rom og blir der. Dette synes jeg er feil, da han ikke skal bli "straffet" for at hun kommer på besøk. Han er jo en veldig kosete, glad og nydelig hund, og skulle veldig ønske han var tryggere på andre mennesker. Han har lett for å skvette til hvis man er for rask med hånden bort til han da han i utgangspunktet trenger tid til å bli kjent. Og noen mennesker blir han rett og slett ikke trygg på. Han slutter å brumme, men vil helst ikke ha noen som helst kontakt med de.

Men jeg lurer på i forhold til møte med andre hunder, og måten han hilser på. Han hopper liksom opp på hunden for å "holde fast" hunden. Ser nesten ut som en slags dans. Når vi går tur legger han seg rett og slett ned og nekter å rikke seg før den andre hunden er ute av synet eller at han får hilse. Kan være relativt stressende for han og meg på turer kan du si :-)

Jeg lurer også på i forhold til at han ofte "lukker" meg ute. Hvis vi har besøk av min søsters tispe, er det absolutt null sjangs at han vil høre på komandoer han vet og kan så godt. Vi har en stor fin hage med gjerder rundt slik at han kan løpe fritt. Han kommer på komando i hagen og vet fullstendig godt hva "kom her" betyr, men hvis han skulle komme til å løpe utenfor hagen, kommer han når HAN vil. Jeg har forstått at å stå å skrike og gaule ikke har noen effekt. Jeg vet jo at han kan innkalling, han bare vil rett og slett ikke høre når han har funnet ut at han skal noe annet. Litt skummelt siden vi bort rett ved en traffikert vei, og han ikke er redd for biler. Har hatt en episode hvor vi gikk tur og båndet røk, slik at han ble løpende i veien. Her ville han rett og slett ikke komme. Han prøver heller å leke og hopper rundt som en liten, vakker, tulling. Er det snakk om at han dominerer meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt en god metode å prøve. Men har for eksempel en kusine som ofte kommer på besøk. Hun er generelt redd for hunder, og brummingen her gjør ikke saken bedre. Han har rett og slett ikke fått mulighet til å bli trygg på henne fordi hun rett og slett ikke vil komme inn før han er satt i et annet rom og blir der. Dette synes jeg er feil, da han ikke skal bli "straffet" for at hun kommer på besøk. Han er jo en veldig kosete, glad og nydelig hund, og skulle veldig ønske han var tryggere på andre mennesker. Han har lett for å skvette til hvis man er for rask med hånden bort til han da han i utgangspunktet trenger tid til å bli kjent. Og noen mennesker blir han rett og slett ikke trygg på. Han slutter å brumme, men vil helst ikke ha noen som helst kontakt med de.

Jeg stenger av og til Nora på kjøkkenet eller i buret akkurat i det folk kommer inn, også slipper jeg henne når de er kommet inn. Spesielt om det er mange, og det kan bli litt "stress". Du kan jo ta han inn på et annet kom akkurat i det kusina di kommer, og til hun har satt seg inne. Også kan du binde han i et bånd i samme rom som dere er i, men unna kusina di, slik begge får bli trygge på hverandre. Da kan du sikkert etter en stund slippe han, og han er kanskje litt mer rolig? Nora skvetter også om folk er for brå og rask i bevegelsene, men det sier jeg også, slik de prøver å ta ting litt rolig til å begynne med. De menneskene han ikke blir trygg på, skal han få lov til å være unna synes jeg, om han ikke vil ha kontakt med dem, så trenger han jo ikke det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.ostfoldboxerklubb.com/

Sakset:

NBK avd Østfold holder til på Gamle Evenrød skole.

Vi har fast trening hver onsdag fra kl 18.00.

Se vår hjemmeside for mer informasjon: http://www.ostfoldboxerklubb.com

Velkommen!

Kontakt informasjon:

Lars Erik Bye: 98 44 44 15

Anette S. Monsøy: 92 66 33 31


Epost: [email protected]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...