Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann.

Jeg har en boxer hanne på litt over 3år som jeg overtok da eks kjæresten ikke kunne ha han lengre etter 2 år. han er blitt noe usikker etter som han har blitt eldre. Skjedde en episode da han var rundt 2 år gammel, hvor han "tok seg en tur" på egenhånd, og kom i møte med en kar med to hunder. Mannen ble tydeligvis redd, og ga sine hunder til konen sin før han gikk etter hunden min og kastet ting på han, skrek og sparket etter han. Hunden min reagerte ved å bjeffe litt og løpe tilbake til meg. Etter dette har han vært usikker da det kommer nye mennesker. Han brummer litt og bruker lang tid med noen mennesker før han blir trygg på dem. Jeg har ikke opplevd han som aggresiv, men rett og slett usikker. Har også prøvd å sette han inn på et rom slik at gjestene kan komme inn og sette seg før jeg slipper han ut for å hilse, og da er han roligere og brummer ikke. Hva kan jeg gjøre for at han skal bli tryggere på nye mennesker?

Også et annet problem er i møte med andre hunder. Når vi går tur blir han helt ellevill når vi møter andre hunder, noen mer enn andre. Hopper og drar og piper. Han vil gjerne hilse, men når han får hilse så er han veldig brå og hopper opp på den andre hunden, og dette ender ofte i bråk. Han kommer veldig godt overens med hunder når han får laaaang tid til å roe seg. Hvordan kan jeg gjøre møte med andre hunder litt mere hyggelig? Han har ikke vært veldig plaget med hormoner, med mindre det er ei tispe med løpetid i samme rom. Da er han utrolig stresset og lukker ut alt annet.

Takk på forhånd for alle svar :-)

post-12538-0-90079700-1378055564_thumb.j

post-12538-0-31486600-1378055635_thumb.j

Skrevet

Jeg har selv en hund som er usikker ved møte med nye mennesker og der må jeg rett og slett bare gi henne den tiden hun trenger. Folk på tur får ikke hilse på henne, med mindre de vil bruke lang tid på å overse henne til hun kommer bort. Men det gjør vi svært sjeldent. Når vi får besøk så ber jeg alle overse henne. Da mener jeg totalt! Ikke se på henne, snakk til henne, klapp mot henne ol. Hun er veldig nysgjerrig, men trenger litt tid på seg. Når vi gjør det på denne måten, så er hun som oftest borte for å hilse på etter noen få minutter. Med noen under et minutt, og andre tar det mye lengre tid med. Jeg sier at hun skal overses totalt til HUN tar kontakt. Før jeg fikk tips om overseingen, så var det helt ille. Hun bjeffa, knurra og var redd personer som skulle bort å hilse på og "smisket" med henne. Så dette har fungert helt perfekt for oss :)

Med andre hunder, kan dere ikke bare gi han den tiden han trenger for å roe seg ned? Hvis det fungerer :)

Skrevet

Absolutt en god metode å prøve. Men har for eksempel en kusine som ofte kommer på besøk. Hun er generelt redd for hunder, og brummingen her gjør ikke saken bedre. Han har rett og slett ikke fått mulighet til å bli trygg på henne fordi hun rett og slett ikke vil komme inn før han er satt i et annet rom og blir der. Dette synes jeg er feil, da han ikke skal bli "straffet" for at hun kommer på besøk. Han er jo en veldig kosete, glad og nydelig hund, og skulle veldig ønske han var tryggere på andre mennesker. Han har lett for å skvette til hvis man er for rask med hånden bort til han da han i utgangspunktet trenger tid til å bli kjent. Og noen mennesker blir han rett og slett ikke trygg på. Han slutter å brumme, men vil helst ikke ha noen som helst kontakt med de.

Men jeg lurer på i forhold til møte med andre hunder, og måten han hilser på. Han hopper liksom opp på hunden for å "holde fast" hunden. Ser nesten ut som en slags dans. Når vi går tur legger han seg rett og slett ned og nekter å rikke seg før den andre hunden er ute av synet eller at han får hilse. Kan være relativt stressende for han og meg på turer kan du si :-)

Jeg lurer også på i forhold til at han ofte "lukker" meg ute. Hvis vi har besøk av min søsters tispe, er det absolutt null sjangs at han vil høre på komandoer han vet og kan så godt. Vi har en stor fin hage med gjerder rundt slik at han kan løpe fritt. Han kommer på komando i hagen og vet fullstendig godt hva "kom her" betyr, men hvis han skulle komme til å løpe utenfor hagen, kommer han når HAN vil. Jeg har forstått at å stå å skrike og gaule ikke har noen effekt. Jeg vet jo at han kan innkalling, han bare vil rett og slett ikke høre når han har funnet ut at han skal noe annet. Litt skummelt siden vi bort rett ved en traffikert vei, og han ikke er redd for biler. Har hatt en episode hvor vi gikk tur og båndet røk, slik at han ble løpende i veien. Her ville han rett og slett ikke komme. Han prøver heller å leke og hopper rundt som en liten, vakker, tulling. Er det snakk om at han dominerer meg?

Skrevet

Absolutt en god metode å prøve. Men har for eksempel en kusine som ofte kommer på besøk. Hun er generelt redd for hunder, og brummingen her gjør ikke saken bedre. Han har rett og slett ikke fått mulighet til å bli trygg på henne fordi hun rett og slett ikke vil komme inn før han er satt i et annet rom og blir der. Dette synes jeg er feil, da han ikke skal bli "straffet" for at hun kommer på besøk. Han er jo en veldig kosete, glad og nydelig hund, og skulle veldig ønske han var tryggere på andre mennesker. Han har lett for å skvette til hvis man er for rask med hånden bort til han da han i utgangspunktet trenger tid til å bli kjent. Og noen mennesker blir han rett og slett ikke trygg på. Han slutter å brumme, men vil helst ikke ha noen som helst kontakt med de.

Jeg stenger av og til Nora på kjøkkenet eller i buret akkurat i det folk kommer inn, også slipper jeg henne når de er kommet inn. Spesielt om det er mange, og det kan bli litt "stress". Du kan jo ta han inn på et annet kom akkurat i det kusina di kommer, og til hun har satt seg inne. Også kan du binde han i et bånd i samme rom som dere er i, men unna kusina di, slik begge får bli trygge på hverandre. Da kan du sikkert etter en stund slippe han, og han er kanskje litt mer rolig? Nora skvetter også om folk er for brå og rask i bevegelsene, men det sier jeg også, slik de prøver å ta ting litt rolig til å begynne med. De menneskene han ikke blir trygg på, skal han få lov til å være unna synes jeg, om han ikke vil ha kontakt med dem, så trenger han jo ikke det.

  • Like 1
Skrevet

Hvor bor du? Er mange aktive avdelinger av boxerklubben rundt omkring, og der er der mye god hjelp å hente:) jeg har kommet milevis i rekorsfart med omplasseringsboxeren her etter at vi begynte å trene med boxerklubben:)

Lykke til!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...