Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker hannhund på 3 år


Ida Shorty
 Share

Recommended Posts

Heisann.

Jeg har en boxer hanne på litt over 3år som jeg overtok da eks kjæresten ikke kunne ha han lengre etter 2 år. han er blitt noe usikker etter som han har blitt eldre. Skjedde en episode da han var rundt 2 år gammel, hvor han "tok seg en tur" på egenhånd, og kom i møte med en kar med to hunder. Mannen ble tydeligvis redd, og ga sine hunder til konen sin før han gikk etter hunden min og kastet ting på han, skrek og sparket etter han. Hunden min reagerte ved å bjeffe litt og løpe tilbake til meg. Etter dette har han vært usikker da det kommer nye mennesker. Han brummer litt og bruker lang tid med noen mennesker før han blir trygg på dem. Jeg har ikke opplevd han som aggresiv, men rett og slett usikker. Har også prøvd å sette han inn på et rom slik at gjestene kan komme inn og sette seg før jeg slipper han ut for å hilse, og da er han roligere og brummer ikke. Hva kan jeg gjøre for at han skal bli tryggere på nye mennesker?

Også et annet problem er i møte med andre hunder. Når vi går tur blir han helt ellevill når vi møter andre hunder, noen mer enn andre. Hopper og drar og piper. Han vil gjerne hilse, men når han får hilse så er han veldig brå og hopper opp på den andre hunden, og dette ender ofte i bråk. Han kommer veldig godt overens med hunder når han får laaaang tid til å roe seg. Hvordan kan jeg gjøre møte med andre hunder litt mere hyggelig? Han har ikke vært veldig plaget med hormoner, med mindre det er ei tispe med løpetid i samme rom. Da er han utrolig stresset og lukker ut alt annet.

Takk på forhånd for alle svar :-)

post-12538-0-90079700-1378055564_thumb.j

post-12538-0-31486600-1378055635_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en hund som er usikker ved møte med nye mennesker og der må jeg rett og slett bare gi henne den tiden hun trenger. Folk på tur får ikke hilse på henne, med mindre de vil bruke lang tid på å overse henne til hun kommer bort. Men det gjør vi svært sjeldent. Når vi får besøk så ber jeg alle overse henne. Da mener jeg totalt! Ikke se på henne, snakk til henne, klapp mot henne ol. Hun er veldig nysgjerrig, men trenger litt tid på seg. Når vi gjør det på denne måten, så er hun som oftest borte for å hilse på etter noen få minutter. Med noen under et minutt, og andre tar det mye lengre tid med. Jeg sier at hun skal overses totalt til HUN tar kontakt. Før jeg fikk tips om overseingen, så var det helt ille. Hun bjeffa, knurra og var redd personer som skulle bort å hilse på og "smisket" med henne. Så dette har fungert helt perfekt for oss :)

Med andre hunder, kan dere ikke bare gi han den tiden han trenger for å roe seg ned? Hvis det fungerer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt en god metode å prøve. Men har for eksempel en kusine som ofte kommer på besøk. Hun er generelt redd for hunder, og brummingen her gjør ikke saken bedre. Han har rett og slett ikke fått mulighet til å bli trygg på henne fordi hun rett og slett ikke vil komme inn før han er satt i et annet rom og blir der. Dette synes jeg er feil, da han ikke skal bli "straffet" for at hun kommer på besøk. Han er jo en veldig kosete, glad og nydelig hund, og skulle veldig ønske han var tryggere på andre mennesker. Han har lett for å skvette til hvis man er for rask med hånden bort til han da han i utgangspunktet trenger tid til å bli kjent. Og noen mennesker blir han rett og slett ikke trygg på. Han slutter å brumme, men vil helst ikke ha noen som helst kontakt med de.

Men jeg lurer på i forhold til møte med andre hunder, og måten han hilser på. Han hopper liksom opp på hunden for å "holde fast" hunden. Ser nesten ut som en slags dans. Når vi går tur legger han seg rett og slett ned og nekter å rikke seg før den andre hunden er ute av synet eller at han får hilse. Kan være relativt stressende for han og meg på turer kan du si :-)

Jeg lurer også på i forhold til at han ofte "lukker" meg ute. Hvis vi har besøk av min søsters tispe, er det absolutt null sjangs at han vil høre på komandoer han vet og kan så godt. Vi har en stor fin hage med gjerder rundt slik at han kan løpe fritt. Han kommer på komando i hagen og vet fullstendig godt hva "kom her" betyr, men hvis han skulle komme til å løpe utenfor hagen, kommer han når HAN vil. Jeg har forstått at å stå å skrike og gaule ikke har noen effekt. Jeg vet jo at han kan innkalling, han bare vil rett og slett ikke høre når han har funnet ut at han skal noe annet. Litt skummelt siden vi bort rett ved en traffikert vei, og han ikke er redd for biler. Har hatt en episode hvor vi gikk tur og båndet røk, slik at han ble løpende i veien. Her ville han rett og slett ikke komme. Han prøver heller å leke og hopper rundt som en liten, vakker, tulling. Er det snakk om at han dominerer meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt en god metode å prøve. Men har for eksempel en kusine som ofte kommer på besøk. Hun er generelt redd for hunder, og brummingen her gjør ikke saken bedre. Han har rett og slett ikke fått mulighet til å bli trygg på henne fordi hun rett og slett ikke vil komme inn før han er satt i et annet rom og blir der. Dette synes jeg er feil, da han ikke skal bli "straffet" for at hun kommer på besøk. Han er jo en veldig kosete, glad og nydelig hund, og skulle veldig ønske han var tryggere på andre mennesker. Han har lett for å skvette til hvis man er for rask med hånden bort til han da han i utgangspunktet trenger tid til å bli kjent. Og noen mennesker blir han rett og slett ikke trygg på. Han slutter å brumme, men vil helst ikke ha noen som helst kontakt med de.

Jeg stenger av og til Nora på kjøkkenet eller i buret akkurat i det folk kommer inn, også slipper jeg henne når de er kommet inn. Spesielt om det er mange, og det kan bli litt "stress". Du kan jo ta han inn på et annet kom akkurat i det kusina di kommer, og til hun har satt seg inne. Også kan du binde han i et bånd i samme rom som dere er i, men unna kusina di, slik begge får bli trygge på hverandre. Da kan du sikkert etter en stund slippe han, og han er kanskje litt mer rolig? Nora skvetter også om folk er for brå og rask i bevegelsene, men det sier jeg også, slik de prøver å ta ting litt rolig til å begynne med. De menneskene han ikke blir trygg på, skal han få lov til å være unna synes jeg, om han ikke vil ha kontakt med dem, så trenger han jo ikke det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.ostfoldboxerklubb.com/

Sakset:

NBK avd Østfold holder til på Gamle Evenrød skole.

Vi har fast trening hver onsdag fra kl 18.00.

Se vår hjemmeside for mer informasjon: http://www.ostfoldboxerklubb.com

Velkommen!

Kontakt informasjon:

Lars Erik Bye: 98 44 44 15

Anette S. Monsøy: 92 66 33 31


Epost: [email protected]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...