Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordon Setter


Jeanette

Recommended Posts

Hm, få mennesker med fuglehunder her inne? :roll:

Jeg valgte gordon setter fordi jeg syns det er den vakreste rasen som finnes - lett i kroppen og svart i farge med brune avmerkninger. Herlige brunsvarte øyne som ser på deg og et gemytt som er helt utrolig.

At min også skal brukes til jakt har jo sitt å si :wink:

Å trene en hund og se at man får det til er en følelse som er ubeskrivelig.

Særlig når man skal trene hunden til å ikke gjøre som instinktene sier :mrgreen:

Marco er en utrolig glad og herlig hund. Vi kaller han bare "teppebankeren" fordi ved å prate til han går halen fram og tilbake, opp og ned (!)

Han liker å ligge på fanget ditt - med overkroppen over lårene dine og bakbeina sine på golvet. Han koser seg så fælt at han kan finne på å sovne der han ligger. :D

Han vil aller helst ligge under dyna di i senga, og kan finne på å vekke deg midt på natta med en iskald snute inn under dyna...

Han vet han ikke får være i senga, men når matmor og matfar sover legger han seg ytterst på kanten.

Hans favorittstilling når han sover er å ligge på ryggen med forbeina i været.

Dressurmessig er Marco fin å jobbe med. Innen jakt er han bra - han lystrer sitt på avstand og blir sittende når fuglen løfter. Men blir han for heit i hue så løper han etter - og han løper etter for å ta fuglen.

Han har apportbeviset og apporterer fugler stolt til mor.

Vil du lese mer om Marco (og hans storebror Nero grand danois) kan du titte på hjemmesiden dems

www.rypa.info

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hatt ei gordon setter tisoe da...var en del på rypejakt...knall morro, men det var større hund jeg ville ha...så da ble det rottis, noe jeg har ønsket meg hele tiden...

tosta het gorden min, hun var helt nydelig...utrolig stor personlighet og sååå sjønn!!!

nydelige hunder! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gordon er den aller fineste setteren! Hadde ei tispe før jeg og, Trollheimens Frøya. Det jeg synes utmerker seg med GS er at de som regel er utrolig vennlige og "kalde"- selv om de vimser rundt. Hadde med Frøya på Karl Johan en 17. Mai, og hun la seg rett ned ved siden av toget og sovnet.. Godt gjort;) En av grunnene til at vi solgte den flotte jenta vår var at mamma, som skulle jakte med henne, ble syk, og vi ville hun skulle bli brukt til jakt. Så hun ble omplassert til et vennepar av oss, og trives godt der:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...