Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med disse rasene?


Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har erfaringer med: boxer, dobbermann og terriere.

Klarer ikke å bestemme meg for hvilke hunderase jeg skal ha. Blir enten en stor hund som dobbermann eller en liten terrier/selvskaphund.

Når jeg leser på nettet er det ikke så lett å finne svar på det jeg lurer på så jeg spør her.

Hva er bra og dårlig ved dobbermann, boxer, australsk terrier og bull terrier.

Hvor mye mosjon krever disse?

Skrevet

Hva skal du bruke hunden til/hva kan du gi den? Boxer og doberman trenger å aktiviseres på andre måter enn bare mosjon/tur, de bør få trene f.eks lydighet/spor e.l, om enn bare på hobbybasis. Begge rasene er vel regnet som relativt krevende raser.

Skrevet

Jeg har erfaring med dobermann. Hva er det du lurer på angående rasen?

Hva er DU på utkikk etter i en hund, og hvordan vil du at din hundehverdag skal være?

Jeg er på utkikk etter en lojal hund som går fint sammen med katter og andre hunder. Vil ha en hund som kan løpe løst på tur uten å stikke av pga. en hjort eller noe.Og som jeg føler meg trygg med siden jeg bor i ett nabolag med litt spessielle folk. Vil at hunden skal gi beskjed når det kommer noen, men ikke nødvendigvis angriper folk som kommer inn i huset.. og som er rolig inne og ikke raser ned alt? :)

Er dobbermann trygge med barn sånn generelt? Det kommer jo ann på trening, men noen raser er jo bedre enn andre med barn. men dette er ikke noe krav

Er de vanskelige å trene?

Hvor mye mosjon krever de?

Er hannhundene vanskeligere enn tispene? Har hørt det.. men det høres jo litt rart ut

Er det en rase du vil anbefale?

Skrevet

Hva skal du bruke hunden til/hva kan du gi den? Boxer og doberman trenger å aktiviseres på andre måter enn bare mosjon/tur, de bør få trene f.eks lydighet/spor e.l, om enn bare på hobbybasis. Begge rasene er vel regnet som relativt krevende raser.

Vil bruke hunden til selvskap, joggekompis, vakt og ha med i stallen. Vil trene lydighet/triks med den og gå på valpekurs/grunnkurs.. Hundeklubben i området bruker eiendommen til sportreninger noen ganger i året så det skal vi være med på. Men dette er kun for valper da... Men har jo hest også så jeg kommer ikke til å være med hunden 24/7 + jeg har jobb. Slipper å være alene hjemme da.

Kan ikke ha hund med sterkt jaktinnstinkt

Skrevet

Ville kikket på pinscher. Det er samme type hund, men enklere og mer håndterbar størrelse.

Tror jeg skrev det i en annen rasetråd du har?

Stikk gjerne innom pinscherklubbens forum eller facebooksiden deres. Der kan du få masse gode svar :)

Skrevet

Vil bruke hunden til selvskap, joggekompis, vakt og ha med i stallen. Vil trene lydighet/triks med den og gå på valpekurs/grunnkurs.. Hundeklubben i området bruker eiendommen til sportreninger noen ganger i året så det skal vi være med på. Men dette er kun for valper da... Men har jo hest også så jeg kommer ikke til å være med hunden 24/7 + jeg har jobb. Slipper å være alene hjemme da.

Kan ikke ha hund med sterkt jaktinnstinkt

Hva med å kjøpe en hund som kan være med i stallen med hesten?

Skrevet

Er dobbermann trygge med barn sånn generelt? Det kommer jo ann på trening, men noen raser er jo bedre enn andre med barn. men dette er ikke noe krav

Er de vanskelige å trene?

Hvor mye mosjon krever de?

Er hannhundene vanskeligere enn tispene? Har hørt det.. men det høres jo litt rart ut

Er det en rase du vil anbefale?

Dobermann er en god familiehund som knytter seg sterkt til familien også barna. Men med andre mennesker kan de være reserverte. Ikke en typisk labrador aktig hund sånn sosialt messig, men det er avhenger litt om hvor flink du er til sosialisering fra tidlig alder på hvor reserverte de blir.

De er ikke vanskelig å trene, veldig lærevillige og utholdne, men vanskelig på det området som omhandler stress. De kan ligge litt høyt på stresset og det kan være vanskelig å balansere treningen riktig i forhold til mentaltrening og fysisk trening. De er kjent for å ha mye lyd og det kommer godt frem hvis de er urolige,

De krever generelt sett mye mosjon, men mest av alt hjernetrim. At de får brukt seg, jobbe med noe. Spor for eksempel er helt super aktivitet for rasen.

Ja hannhundene er mer krevende enn tispene. De kan ha samkjønnsaggresjon og være noe testende i puberteten. Så man må være kosekvent.

Jeg vil vel ikke anbefale rasen på generelt grunnlag, det er litt vanskelig uten å vite mer om de som spør. For noen kan rasen passe helt yppelig, for andre overhodet ikke. Det viktigste er vel å huske på at de sliter med en del helseproblemer, så noe å være obs på ved valg av oppdretter.

Skrevet

Vår dobermann er herlig med barn. Mest fantastiske jeg har møtt, men så får hun mye mosjon, og stimuli. Får de må få bruke hode. De leker veldig voldelig, så det er mange hunder som blir sint. De beveger seg sin sykt fort, så go innkalling må man ha. Vår er korsbånds operert. Endel dobermann sliter med korsbåndene. De kan være veldig klengete (noe som vi liker) men ikke alle liker det. For oss er der riktig rase, for vi bruker hundene mye. Det er mye hund. Det er min erfaring da. Så andre har sikkert mye å tilføye.

Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2

Skrevet

takk for svar :) Etter å ha snakket med endel dobbermann folk er jeg blitt litt usikker på dobbermann..

Hørte at de hadde dårligere kroppspråk og at det var en grunn til at de kom i konflikter med andre hunder?

Jeg tok iams breed selector test(som forresten er den beste jeg har tatt. Masse spørsmål + 25 hunder og hvor mange prosent de passet deg) og der endte jeg bla. opp med curly retriever(82%) som hørtes ut som noe for meg, dalmantiner(76%) men det vil jeg ikke ha. Boxer, welsh springer spaniel, vannspaniel på første, australsk terrier(vurderer det. Om jeg bestemmer meg for liten hund blir det mest sannsynlig det, mastiff og tosa som var helt perfekt bortsettfra at de ikke går så bra sammen med andre hunder, labrador, cockerspaniel, norfolk terrier og mange andre som jeg ikke husker :) Mange av dem jeg kunne tenkt meg.

Skrevet

Hvor mye erfaring har du med hunder og trening fra før?

Jeg har vært borti flere Dobermaner på stallen, men de krever trening for å gå løs i stallen sammen hester, barn, andre hunder, katter osv, men når de først har lært de så er de supre å ha i stallen.

Jeg personlig ser på Dobermann som en rase for mer viderekomne hundeeiere som kan trening og å aktiviserte dem.

Kunne egentlig godt tenkt meg Dobermann selv, men jeg er usikker på om jeg har kunnskap nok innen trening for å ha den, så jeg har slått det fra meg, jeg vil IKKE ha en ustyrlig stor hund fordi jeg absolutt ville prøve, det er ikke godt for hunden heller ;)

  • Like 1
Skrevet

Hvor mye erfaring har du med hunder og trening fra før?

Jeg har vært borti flere Dobermaner på stallen, men de krever trening for å gå løs i stallen sammen hester, barn, andre hunder, katter osv, men når de først har lært de så er de supre å ha i stallen.

Jeg personlig ser på Dobermann som en rase for mer viderekomne hundeeiere som kan trening og å aktiviserte dem.

Kunne egentlig godt tenkt meg Dobermann selv, men jeg er usikker på om jeg har kunnskap nok innen trening for å ha den, så jeg har slått det fra meg, jeg vil IKKE ha en ustyrlig stor hund fordi jeg absolutt ville prøve, det er ikke godt for hunden heller ;)

Har hatt hund hele livet og det har funket fint, men det har ikke vært jeg som har hatt hoved ansvaret og det var litt enklere raser.. Grand danois, bulldog, collie, riesen og schæfer..

Har også hest :) Skal ha hunden med i stallen, men ville ikke ha sluppet den løs uansett. Ene hesten er ikke helt til å stole på med mindre dyr.. Da jeg hadde bulldog var den i salrommet når jeg ridde og i boksen når jeg møkket, men ikke med hestene.. Tenker å gjøre det på samme måte med neste

Skrevet

Jeg har en australsk terrier! Det er en forholdsvis ukjent rase, da vi fikk vår første (familiens) i 2001 ble vi fortalt at det kun eksisterte 15 individer i landet, uten om de 8 nye i kullet hans. Vet ikke om det tallet stemmer, men møter selv svært sjeldent folk med australske terriere.

Min erfaring med rasen er at det er en smart og oppegående hund! Veldig uttrykksfull og lettlært. Den første vi hadde gjorde vi ingenting spesielt med, og han var dessverre ganske dårlig sosialisert, så han var ikke spesielt hyggelig med andre hunder, og andre mennesker brydde han seg lite med, men familien var tipp topp! Den jeg har nå er omplassert, men er utrolig tillitsfull og fokusert. Elsker mennesker og kos, men er ikke spesielt leken. Bortsett fra klikkertrening, da. Det er kult! Pappas nye valp (1 år) er super med alle mennesker og hunder, og er i tillegg VELDIG leken! Min går godt overens med katter og andre dyr, og den forrige vokste opp med kaniner og rotter - elsket dem! Til tross for at rasen er avlet for å ta gnagere. Han var også med på stallen, men syntes hestene var litt skumle, så han pleide å få slippe.

Fordeler:

* Liten i størrelse - praktisk (gratis på toget), lett å få med rundt omkring, lett å putte i dusjen og går an å dele seng med

* En tøff hund som uten problemer følger meg på fjelltur eller i skogen en hel dag

* Lettlært! Utrolig lærevillig

* Fin pels - har ikke så mye terrier-"look", fordi ansiktspelsen er silkemyk :)

* God helse - rasen har få eller ingen kjente/typiske helseproblemer (leste nettopp undersøkelsen til svenske aussi-klubben)

* Lettstelt - litt er det jo å pusle med, men ikke mer enn at man klarer det

* Røytefri!

* Allergi"vennlig"

Ulemper:

* Bjeffer mer enn enkelte andre

* Kan jakte (hvem kan vel ikke det..?)

* Liker ikke å være alene

* Fryser om vinteren

* Kan ha aggressiv-tendenser mot andre hunder

Alt er en treningssak, spør du meg. Jeg liker australske terriere fordi de er hardføre, smarte, pene og kule, plenty med selvstendighet og egne meninger! Og får plass i sofakroken :)

Skrevet

Ville kikket på pinscher. Det er samme type hund, men enklere og mer håndterbar størrelse.

Tror jeg skrev det i en annen rasetråd du har?

Stikk gjerne innom pinscherklubbens forum eller facebooksiden deres. Der kan du få masse gode svar :)

Det var min tanke også. Tysk mellompinscher høres ut som en rase som kunne matchet godt!

Skrevet

Jeg har en australsk terrier! Det er en forholdsvis ukjent rase, da vi fikk vår første (familiens) i 2001 ble vi fortalt at det kun eksisterte 15 individer i landet, uten om de 8 nye i kullet hans. Vet ikke om det tallet stemmer, men møter selv svært sjeldent folk med australske terriere.

Min erfaring med rasen er at det er en smart og oppegående hund! Veldig uttrykksfull og lettlært. Den første vi hadde gjorde vi ingenting spesielt med, og han var dessverre ganske dårlig sosialisert, så han var ikke spesielt hyggelig med andre hunder, og andre mennesker brydde han seg lite med, men familien var tipp topp! Den jeg har nå er omplassert, men er utrolig tillitsfull og fokusert. Elsker mennesker og kos, men er ikke spesielt leken. Bortsett fra klikkertrening, da. Det er kult! Pappas nye valp (1 år) er super med alle mennesker og hunder, og er i tillegg VELDIG leken! Min går godt overens med katter og andre dyr, og den forrige vokste opp med kaniner og rotter - elsket dem! Til tross for at rasen er avlet for å ta gnagere. Han var også med på stallen, men syntes hestene var litt skumle, så han pleide å få slippe.

Fordeler:

* Liten i størrelse - praktisk (gratis på toget), lett å få med rundt omkring, lett å putte i dusjen og går an å dele seng med

* En tøff hund som uten problemer følger meg på fjelltur eller i skogen en hel dag

* Lettlært! Utrolig lærevillig

* Fin pels - har ikke så mye terrier-"look", fordi ansiktspelsen er silkemyk :)

* God helse - rasen har få eller ingen kjente/typiske helseproblemer (leste nettopp undersøkelsen til svenske aussi-klubben)

* Lettstelt - litt er det jo å pusle med, men ikke mer enn at man klarer det

* Røytefri!

* Allergi"vennlig"

Ulemper:

* Bjeffer mer enn enkelte andre

* Kan jakte (hvem kan vel ikke det..?)

* Liker ikke å være alene

* Fryser om vinteren

* Kan ha aggressiv-tendenser mot andre hunder

Alt er en treningssak, spør du meg. Jeg liker australske terriere fordi de er hardføre, smarte, pene og kule, plenty med selvstendighet og egne meninger! Og får plass i sofakroken :)

Høres perfekt ut synes jeg :) Leste at de var en av de terrierene som kunne gå sammen med smådyr.

Om jeg bestemmer meg for liten hund blir det mest sannsynlig det :) Men har jo sansen for toy terrier og dverpinscher også :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...