Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med disse rasene?


Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har erfaringer med: boxer, dobbermann og terriere.

Klarer ikke å bestemme meg for hvilke hunderase jeg skal ha. Blir enten en stor hund som dobbermann eller en liten terrier/selvskaphund.

Når jeg leser på nettet er det ikke så lett å finne svar på det jeg lurer på så jeg spør her.

Hva er bra og dårlig ved dobbermann, boxer, australsk terrier og bull terrier.

Hvor mye mosjon krever disse?

Skrevet

Hva skal du bruke hunden til/hva kan du gi den? Boxer og doberman trenger å aktiviseres på andre måter enn bare mosjon/tur, de bør få trene f.eks lydighet/spor e.l, om enn bare på hobbybasis. Begge rasene er vel regnet som relativt krevende raser.

Skrevet

Jeg har erfaring med dobermann. Hva er det du lurer på angående rasen?

Hva er DU på utkikk etter i en hund, og hvordan vil du at din hundehverdag skal være?

Jeg er på utkikk etter en lojal hund som går fint sammen med katter og andre hunder. Vil ha en hund som kan løpe løst på tur uten å stikke av pga. en hjort eller noe.Og som jeg føler meg trygg med siden jeg bor i ett nabolag med litt spessielle folk. Vil at hunden skal gi beskjed når det kommer noen, men ikke nødvendigvis angriper folk som kommer inn i huset.. og som er rolig inne og ikke raser ned alt? :)

Er dobbermann trygge med barn sånn generelt? Det kommer jo ann på trening, men noen raser er jo bedre enn andre med barn. men dette er ikke noe krav

Er de vanskelige å trene?

Hvor mye mosjon krever de?

Er hannhundene vanskeligere enn tispene? Har hørt det.. men det høres jo litt rart ut

Er det en rase du vil anbefale?

Skrevet

Hva skal du bruke hunden til/hva kan du gi den? Boxer og doberman trenger å aktiviseres på andre måter enn bare mosjon/tur, de bør få trene f.eks lydighet/spor e.l, om enn bare på hobbybasis. Begge rasene er vel regnet som relativt krevende raser.

Vil bruke hunden til selvskap, joggekompis, vakt og ha med i stallen. Vil trene lydighet/triks med den og gå på valpekurs/grunnkurs.. Hundeklubben i området bruker eiendommen til sportreninger noen ganger i året så det skal vi være med på. Men dette er kun for valper da... Men har jo hest også så jeg kommer ikke til å være med hunden 24/7 + jeg har jobb. Slipper å være alene hjemme da.

Kan ikke ha hund med sterkt jaktinnstinkt

Skrevet

Ville kikket på pinscher. Det er samme type hund, men enklere og mer håndterbar størrelse.

Tror jeg skrev det i en annen rasetråd du har?

Stikk gjerne innom pinscherklubbens forum eller facebooksiden deres. Der kan du få masse gode svar :)

Skrevet

Vil bruke hunden til selvskap, joggekompis, vakt og ha med i stallen. Vil trene lydighet/triks med den og gå på valpekurs/grunnkurs.. Hundeklubben i området bruker eiendommen til sportreninger noen ganger i året så det skal vi være med på. Men dette er kun for valper da... Men har jo hest også så jeg kommer ikke til å være med hunden 24/7 + jeg har jobb. Slipper å være alene hjemme da.

Kan ikke ha hund med sterkt jaktinnstinkt

Hva med å kjøpe en hund som kan være med i stallen med hesten?

Skrevet

Er dobbermann trygge med barn sånn generelt? Det kommer jo ann på trening, men noen raser er jo bedre enn andre med barn. men dette er ikke noe krav

Er de vanskelige å trene?

Hvor mye mosjon krever de?

Er hannhundene vanskeligere enn tispene? Har hørt det.. men det høres jo litt rart ut

Er det en rase du vil anbefale?

Dobermann er en god familiehund som knytter seg sterkt til familien også barna. Men med andre mennesker kan de være reserverte. Ikke en typisk labrador aktig hund sånn sosialt messig, men det er avhenger litt om hvor flink du er til sosialisering fra tidlig alder på hvor reserverte de blir.

De er ikke vanskelig å trene, veldig lærevillige og utholdne, men vanskelig på det området som omhandler stress. De kan ligge litt høyt på stresset og det kan være vanskelig å balansere treningen riktig i forhold til mentaltrening og fysisk trening. De er kjent for å ha mye lyd og det kommer godt frem hvis de er urolige,

De krever generelt sett mye mosjon, men mest av alt hjernetrim. At de får brukt seg, jobbe med noe. Spor for eksempel er helt super aktivitet for rasen.

Ja hannhundene er mer krevende enn tispene. De kan ha samkjønnsaggresjon og være noe testende i puberteten. Så man må være kosekvent.

Jeg vil vel ikke anbefale rasen på generelt grunnlag, det er litt vanskelig uten å vite mer om de som spør. For noen kan rasen passe helt yppelig, for andre overhodet ikke. Det viktigste er vel å huske på at de sliter med en del helseproblemer, så noe å være obs på ved valg av oppdretter.

Skrevet

Vår dobermann er herlig med barn. Mest fantastiske jeg har møtt, men så får hun mye mosjon, og stimuli. Får de må få bruke hode. De leker veldig voldelig, så det er mange hunder som blir sint. De beveger seg sin sykt fort, så go innkalling må man ha. Vår er korsbånds operert. Endel dobermann sliter med korsbåndene. De kan være veldig klengete (noe som vi liker) men ikke alle liker det. For oss er der riktig rase, for vi bruker hundene mye. Det er mye hund. Det er min erfaring da. Så andre har sikkert mye å tilføye.

Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2

Skrevet

takk for svar :) Etter å ha snakket med endel dobbermann folk er jeg blitt litt usikker på dobbermann..

Hørte at de hadde dårligere kroppspråk og at det var en grunn til at de kom i konflikter med andre hunder?

Jeg tok iams breed selector test(som forresten er den beste jeg har tatt. Masse spørsmål + 25 hunder og hvor mange prosent de passet deg) og der endte jeg bla. opp med curly retriever(82%) som hørtes ut som noe for meg, dalmantiner(76%) men det vil jeg ikke ha. Boxer, welsh springer spaniel, vannspaniel på første, australsk terrier(vurderer det. Om jeg bestemmer meg for liten hund blir det mest sannsynlig det, mastiff og tosa som var helt perfekt bortsettfra at de ikke går så bra sammen med andre hunder, labrador, cockerspaniel, norfolk terrier og mange andre som jeg ikke husker :) Mange av dem jeg kunne tenkt meg.

Skrevet

Hvor mye erfaring har du med hunder og trening fra før?

Jeg har vært borti flere Dobermaner på stallen, men de krever trening for å gå løs i stallen sammen hester, barn, andre hunder, katter osv, men når de først har lært de så er de supre å ha i stallen.

Jeg personlig ser på Dobermann som en rase for mer viderekomne hundeeiere som kan trening og å aktiviserte dem.

Kunne egentlig godt tenkt meg Dobermann selv, men jeg er usikker på om jeg har kunnskap nok innen trening for å ha den, så jeg har slått det fra meg, jeg vil IKKE ha en ustyrlig stor hund fordi jeg absolutt ville prøve, det er ikke godt for hunden heller ;)

  • Like 1
Skrevet

Hvor mye erfaring har du med hunder og trening fra før?

Jeg har vært borti flere Dobermaner på stallen, men de krever trening for å gå løs i stallen sammen hester, barn, andre hunder, katter osv, men når de først har lært de så er de supre å ha i stallen.

Jeg personlig ser på Dobermann som en rase for mer viderekomne hundeeiere som kan trening og å aktiviserte dem.

Kunne egentlig godt tenkt meg Dobermann selv, men jeg er usikker på om jeg har kunnskap nok innen trening for å ha den, så jeg har slått det fra meg, jeg vil IKKE ha en ustyrlig stor hund fordi jeg absolutt ville prøve, det er ikke godt for hunden heller ;)

Har hatt hund hele livet og det har funket fint, men det har ikke vært jeg som har hatt hoved ansvaret og det var litt enklere raser.. Grand danois, bulldog, collie, riesen og schæfer..

Har også hest :) Skal ha hunden med i stallen, men ville ikke ha sluppet den løs uansett. Ene hesten er ikke helt til å stole på med mindre dyr.. Da jeg hadde bulldog var den i salrommet når jeg ridde og i boksen når jeg møkket, men ikke med hestene.. Tenker å gjøre det på samme måte med neste

Skrevet

Jeg har en australsk terrier! Det er en forholdsvis ukjent rase, da vi fikk vår første (familiens) i 2001 ble vi fortalt at det kun eksisterte 15 individer i landet, uten om de 8 nye i kullet hans. Vet ikke om det tallet stemmer, men møter selv svært sjeldent folk med australske terriere.

Min erfaring med rasen er at det er en smart og oppegående hund! Veldig uttrykksfull og lettlært. Den første vi hadde gjorde vi ingenting spesielt med, og han var dessverre ganske dårlig sosialisert, så han var ikke spesielt hyggelig med andre hunder, og andre mennesker brydde han seg lite med, men familien var tipp topp! Den jeg har nå er omplassert, men er utrolig tillitsfull og fokusert. Elsker mennesker og kos, men er ikke spesielt leken. Bortsett fra klikkertrening, da. Det er kult! Pappas nye valp (1 år) er super med alle mennesker og hunder, og er i tillegg VELDIG leken! Min går godt overens med katter og andre dyr, og den forrige vokste opp med kaniner og rotter - elsket dem! Til tross for at rasen er avlet for å ta gnagere. Han var også med på stallen, men syntes hestene var litt skumle, så han pleide å få slippe.

Fordeler:

* Liten i størrelse - praktisk (gratis på toget), lett å få med rundt omkring, lett å putte i dusjen og går an å dele seng med

* En tøff hund som uten problemer følger meg på fjelltur eller i skogen en hel dag

* Lettlært! Utrolig lærevillig

* Fin pels - har ikke så mye terrier-"look", fordi ansiktspelsen er silkemyk :)

* God helse - rasen har få eller ingen kjente/typiske helseproblemer (leste nettopp undersøkelsen til svenske aussi-klubben)

* Lettstelt - litt er det jo å pusle med, men ikke mer enn at man klarer det

* Røytefri!

* Allergi"vennlig"

Ulemper:

* Bjeffer mer enn enkelte andre

* Kan jakte (hvem kan vel ikke det..?)

* Liker ikke å være alene

* Fryser om vinteren

* Kan ha aggressiv-tendenser mot andre hunder

Alt er en treningssak, spør du meg. Jeg liker australske terriere fordi de er hardføre, smarte, pene og kule, plenty med selvstendighet og egne meninger! Og får plass i sofakroken :)

Skrevet

Ville kikket på pinscher. Det er samme type hund, men enklere og mer håndterbar størrelse.

Tror jeg skrev det i en annen rasetråd du har?

Stikk gjerne innom pinscherklubbens forum eller facebooksiden deres. Der kan du få masse gode svar :)

Det var min tanke også. Tysk mellompinscher høres ut som en rase som kunne matchet godt!

Skrevet

Jeg har en australsk terrier! Det er en forholdsvis ukjent rase, da vi fikk vår første (familiens) i 2001 ble vi fortalt at det kun eksisterte 15 individer i landet, uten om de 8 nye i kullet hans. Vet ikke om det tallet stemmer, men møter selv svært sjeldent folk med australske terriere.

Min erfaring med rasen er at det er en smart og oppegående hund! Veldig uttrykksfull og lettlært. Den første vi hadde gjorde vi ingenting spesielt med, og han var dessverre ganske dårlig sosialisert, så han var ikke spesielt hyggelig med andre hunder, og andre mennesker brydde han seg lite med, men familien var tipp topp! Den jeg har nå er omplassert, men er utrolig tillitsfull og fokusert. Elsker mennesker og kos, men er ikke spesielt leken. Bortsett fra klikkertrening, da. Det er kult! Pappas nye valp (1 år) er super med alle mennesker og hunder, og er i tillegg VELDIG leken! Min går godt overens med katter og andre dyr, og den forrige vokste opp med kaniner og rotter - elsket dem! Til tross for at rasen er avlet for å ta gnagere. Han var også med på stallen, men syntes hestene var litt skumle, så han pleide å få slippe.

Fordeler:

* Liten i størrelse - praktisk (gratis på toget), lett å få med rundt omkring, lett å putte i dusjen og går an å dele seng med

* En tøff hund som uten problemer følger meg på fjelltur eller i skogen en hel dag

* Lettlært! Utrolig lærevillig

* Fin pels - har ikke så mye terrier-"look", fordi ansiktspelsen er silkemyk :)

* God helse - rasen har få eller ingen kjente/typiske helseproblemer (leste nettopp undersøkelsen til svenske aussi-klubben)

* Lettstelt - litt er det jo å pusle med, men ikke mer enn at man klarer det

* Røytefri!

* Allergi"vennlig"

Ulemper:

* Bjeffer mer enn enkelte andre

* Kan jakte (hvem kan vel ikke det..?)

* Liker ikke å være alene

* Fryser om vinteren

* Kan ha aggressiv-tendenser mot andre hunder

Alt er en treningssak, spør du meg. Jeg liker australske terriere fordi de er hardføre, smarte, pene og kule, plenty med selvstendighet og egne meninger! Og får plass i sofakroken :)

Høres perfekt ut synes jeg :) Leste at de var en av de terrierene som kunne gå sammen med smådyr.

Om jeg bestemmer meg for liten hund blir det mest sannsynlig det :) Men har jo sansen for toy terrier og dverpinscher også :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...