Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Leste at førerhunder ikke fikk leke med hundeleker/jage pinner osv. fordi det gjorde at de fikk mer jaktlyst? Kan man forminske jaktinnstinktet ved å ikke la dem leke med hundeleker? Blir ikke det feil mot hunden? De må jo få leke, men jeg vil jo gjerne ha en hund uten jaktinnstinkt.

Noen som vet hvordan det er med boxer, labrador og chihuahua sitt jaktinnstinkt?

Skrevet

Jakt = gøy. Atferden er selvforsterkende, og en hund som får jakte, har jaktinstinkter, vil gjerne jakte igjen. Det tror jeg ikke det er noen tvil om.

Men jeg er likevel for at en hund får bruke sine naturlige instinkter, under kontrollerte forhold. Jeg kaster ball, leker kamp og lar hunden min jage kaninfiller. Jeg lar det også løpe lure coursing. Det betyr mer ansvar. Hunden min forstår ikke nødvendigvis forskjell på kaninskinnet og nabokatten, og vil gjerne jage begge deler. Dermed må jeg passe på, og hunden må være i bånd hvor noe annet ville vært uforsvarlig.

Alle hunder har jaktinstinkter, men i mer eller mindre grad.

Skrevet

Jeg er ikke den rette til å svare ift ball og pinner, men at jakt er en selvforsterkende aktivitet er det ingen tvil om. Min forrige hund forandret seg fra lydig, avslappet, kunne gå løs over alt til å bli en innbitt rådyrjager etter et par ganger hvor hun fikk synspåvirkning og sjansen til å jage. Hun kunne aldri mer gå løs uten at risikoen var der - fikk hun rådyr i nesa forsvant hun bare. (Dette var en BC)

Skrevet

Jaktinstinkt er basisk sett en iboende egenskap hos alle hunder og styrken av jaktinstinktet varierer fra rase til rase. Jaktinstinket er med å gjøre en hund til å være hund! Nå sier man bare "jaktinstinkt" og det er egentlig en litt løs betegnelse av noe som består mange biter. De ulike hunderasene har ulik intensitet i de forskjellige delene og elementene i jaktinstinktet brukes til ulike ting. Gjeting hos gjeterhunder feks er ikke annet enn bruk av deler av et jakt-element (luske seg inn på byttet, jage det i en bestemt retning). Hunder som rister filler i lek viser et annet element av jakt-forløpet (avlivningsbit).

Retrievere har et sterkt jaktinstinkt på en måte de også - men bare på et enkelt element - hente bytte hjem - ikke så mye selve jakt og avlivningsbiten.

Når det gjelder lek med ball og pinne etc så er det det man kalle jaktlek ja (kontra det å ha drakamp med bikkja, det er ikke jaktlek men sosial lek). Meningene er delte om det. Jeg tror alfa og omega med all lek er å ha kontroll og å bruke leken som verktøy kontrollert, og å kunne styre den. Kaste for mye ball kan gire opp og stresse en hyper hund, og man kan få situasjonen at hunden alltid står klar til å løpe etter ball, bare du gjør en brå bevegelse så fyker den avgårde for å finne ballen. Eller pinner, pinnomaner kan nesten ikke ferdes i skog, de går kontinuerlig rundt og leter etter pinner, kretser rundt eier og venter på pinne som skal kastes hele tiden.

Samtidig er lek en viktig aktivitet man har med hunden sin, har man en leken hund så er det jo en av de beste belønningene man kan gi. Verken labbe eller chi er vel akkurat berømte for enorm jaktlyst, jeg hadde ikke vært betenkt med å leke med dem - såfremt man styrer leken. Man skal alltid alltid kunne stoppe leken når man selv ønsker!

Det er egentlig et stort tema dette her.. Jeg hadde en gang basenji, hun hadde stor jaktlyst - på levende bytte. Men hun skjønte veldig veldig godt forskjellen på ball og levende bytte. Ikke snakk om at hun gadd løpe etter noen ball nei - men hare, mus, rådyr, elg, katter osv - da var spurten igang. Så hun måtte man passe godt på!

Skrevet

Jeg har en Labrador på 1 år, og opplever ikke at han har særlig jaktlyst, når det gjelder å løpe etter dyr. Da er faktisk Cane Corsoen verre.

Men jeg ser at Labben min er glad i pinner og kjepper. Dvs å bære på dem. Jeg kaster aldri pinner osv, men han finner seg alltid en pinne eller kjepp på tur i skogen, som han skal dra med seg hjem. Dette er jo ikke jaktinstinkt, men jeg nevner det ettersom TonjeM var inne på dette med pinner.

Når det gjelder belønning, og bruk av baller, er retrievere veldig "gode" der. Vi kan kaste en ball, hunden tar den, og kommer inntil for å avlevere. Det er LETT å bruke baller og sånn lek som belønning for retrievere, nettopp fordi de villig gir slipp på "byttet". Bare det blir kastet ut en ny ball, eller de får en godbit som belønning :) Opplever heller ikke at det øker jaktinstinktet på andre områder, som f.eks å ville løpe etter dyr.

Cane Corsoen jeg har vil heller beholde, og gir ikke slipp på ballen (evt leken) hvis hun ikke MÅ. Og hun lar seg ikke lure av en ny ball heller, så hun er verre å belønne med lek sånn sett.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...