Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Leste at førerhunder ikke fikk leke med hundeleker/jage pinner osv. fordi det gjorde at de fikk mer jaktlyst? Kan man forminske jaktinnstinktet ved å ikke la dem leke med hundeleker? Blir ikke det feil mot hunden? De må jo få leke, men jeg vil jo gjerne ha en hund uten jaktinnstinkt.

Noen som vet hvordan det er med boxer, labrador og chihuahua sitt jaktinnstinkt?

Skrevet

Jakt = gøy. Atferden er selvforsterkende, og en hund som får jakte, har jaktinstinkter, vil gjerne jakte igjen. Det tror jeg ikke det er noen tvil om.

Men jeg er likevel for at en hund får bruke sine naturlige instinkter, under kontrollerte forhold. Jeg kaster ball, leker kamp og lar hunden min jage kaninfiller. Jeg lar det også løpe lure coursing. Det betyr mer ansvar. Hunden min forstår ikke nødvendigvis forskjell på kaninskinnet og nabokatten, og vil gjerne jage begge deler. Dermed må jeg passe på, og hunden må være i bånd hvor noe annet ville vært uforsvarlig.

Alle hunder har jaktinstinkter, men i mer eller mindre grad.

Skrevet

Jeg er ikke den rette til å svare ift ball og pinner, men at jakt er en selvforsterkende aktivitet er det ingen tvil om. Min forrige hund forandret seg fra lydig, avslappet, kunne gå løs over alt til å bli en innbitt rådyrjager etter et par ganger hvor hun fikk synspåvirkning og sjansen til å jage. Hun kunne aldri mer gå løs uten at risikoen var der - fikk hun rådyr i nesa forsvant hun bare. (Dette var en BC)

Skrevet

Jaktinstinkt er basisk sett en iboende egenskap hos alle hunder og styrken av jaktinstinktet varierer fra rase til rase. Jaktinstinket er med å gjøre en hund til å være hund! Nå sier man bare "jaktinstinkt" og det er egentlig en litt løs betegnelse av noe som består mange biter. De ulike hunderasene har ulik intensitet i de forskjellige delene og elementene i jaktinstinktet brukes til ulike ting. Gjeting hos gjeterhunder feks er ikke annet enn bruk av deler av et jakt-element (luske seg inn på byttet, jage det i en bestemt retning). Hunder som rister filler i lek viser et annet element av jakt-forløpet (avlivningsbit).

Retrievere har et sterkt jaktinstinkt på en måte de også - men bare på et enkelt element - hente bytte hjem - ikke så mye selve jakt og avlivningsbiten.

Når det gjelder lek med ball og pinne etc så er det det man kalle jaktlek ja (kontra det å ha drakamp med bikkja, det er ikke jaktlek men sosial lek). Meningene er delte om det. Jeg tror alfa og omega med all lek er å ha kontroll og å bruke leken som verktøy kontrollert, og å kunne styre den. Kaste for mye ball kan gire opp og stresse en hyper hund, og man kan få situasjonen at hunden alltid står klar til å løpe etter ball, bare du gjør en brå bevegelse så fyker den avgårde for å finne ballen. Eller pinner, pinnomaner kan nesten ikke ferdes i skog, de går kontinuerlig rundt og leter etter pinner, kretser rundt eier og venter på pinne som skal kastes hele tiden.

Samtidig er lek en viktig aktivitet man har med hunden sin, har man en leken hund så er det jo en av de beste belønningene man kan gi. Verken labbe eller chi er vel akkurat berømte for enorm jaktlyst, jeg hadde ikke vært betenkt med å leke med dem - såfremt man styrer leken. Man skal alltid alltid kunne stoppe leken når man selv ønsker!

Det er egentlig et stort tema dette her.. Jeg hadde en gang basenji, hun hadde stor jaktlyst - på levende bytte. Men hun skjønte veldig veldig godt forskjellen på ball og levende bytte. Ikke snakk om at hun gadd løpe etter noen ball nei - men hare, mus, rådyr, elg, katter osv - da var spurten igang. Så hun måtte man passe godt på!

Skrevet

Jeg har en Labrador på 1 år, og opplever ikke at han har særlig jaktlyst, når det gjelder å løpe etter dyr. Da er faktisk Cane Corsoen verre.

Men jeg ser at Labben min er glad i pinner og kjepper. Dvs å bære på dem. Jeg kaster aldri pinner osv, men han finner seg alltid en pinne eller kjepp på tur i skogen, som han skal dra med seg hjem. Dette er jo ikke jaktinstinkt, men jeg nevner det ettersom TonjeM var inne på dette med pinner.

Når det gjelder belønning, og bruk av baller, er retrievere veldig "gode" der. Vi kan kaste en ball, hunden tar den, og kommer inntil for å avlevere. Det er LETT å bruke baller og sånn lek som belønning for retrievere, nettopp fordi de villig gir slipp på "byttet". Bare det blir kastet ut en ny ball, eller de får en godbit som belønning :) Opplever heller ikke at det øker jaktinstinktet på andre områder, som f.eks å ville løpe etter dyr.

Cane Corsoen jeg har vil heller beholde, og gir ikke slipp på ballen (evt leken) hvis hun ikke MÅ. Og hun lar seg ikke lure av en ny ball heller, så hun er verre å belønne med lek sånn sett.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...