Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktinnstinkt


Amiya
 Share

Recommended Posts

Leste at førerhunder ikke fikk leke med hundeleker/jage pinner osv. fordi det gjorde at de fikk mer jaktlyst? Kan man forminske jaktinnstinktet ved å ikke la dem leke med hundeleker? Blir ikke det feil mot hunden? De må jo få leke, men jeg vil jo gjerne ha en hund uten jaktinnstinkt.

Noen som vet hvordan det er med boxer, labrador og chihuahua sitt jaktinnstinkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakt = gøy. Atferden er selvforsterkende, og en hund som får jakte, har jaktinstinkter, vil gjerne jakte igjen. Det tror jeg ikke det er noen tvil om.

Men jeg er likevel for at en hund får bruke sine naturlige instinkter, under kontrollerte forhold. Jeg kaster ball, leker kamp og lar hunden min jage kaninfiller. Jeg lar det også løpe lure coursing. Det betyr mer ansvar. Hunden min forstår ikke nødvendigvis forskjell på kaninskinnet og nabokatten, og vil gjerne jage begge deler. Dermed må jeg passe på, og hunden må være i bånd hvor noe annet ville vært uforsvarlig.

Alle hunder har jaktinstinkter, men i mer eller mindre grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke den rette til å svare ift ball og pinner, men at jakt er en selvforsterkende aktivitet er det ingen tvil om. Min forrige hund forandret seg fra lydig, avslappet, kunne gå løs over alt til å bli en innbitt rådyrjager etter et par ganger hvor hun fikk synspåvirkning og sjansen til å jage. Hun kunne aldri mer gå løs uten at risikoen var der - fikk hun rådyr i nesa forsvant hun bare. (Dette var en BC)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktinstinkt er basisk sett en iboende egenskap hos alle hunder og styrken av jaktinstinktet varierer fra rase til rase. Jaktinstinket er med å gjøre en hund til å være hund! Nå sier man bare "jaktinstinkt" og det er egentlig en litt løs betegnelse av noe som består mange biter. De ulike hunderasene har ulik intensitet i de forskjellige delene og elementene i jaktinstinktet brukes til ulike ting. Gjeting hos gjeterhunder feks er ikke annet enn bruk av deler av et jakt-element (luske seg inn på byttet, jage det i en bestemt retning). Hunder som rister filler i lek viser et annet element av jakt-forløpet (avlivningsbit).

Retrievere har et sterkt jaktinstinkt på en måte de også - men bare på et enkelt element - hente bytte hjem - ikke så mye selve jakt og avlivningsbiten.

Når det gjelder lek med ball og pinne etc så er det det man kalle jaktlek ja (kontra det å ha drakamp med bikkja, det er ikke jaktlek men sosial lek). Meningene er delte om det. Jeg tror alfa og omega med all lek er å ha kontroll og å bruke leken som verktøy kontrollert, og å kunne styre den. Kaste for mye ball kan gire opp og stresse en hyper hund, og man kan få situasjonen at hunden alltid står klar til å løpe etter ball, bare du gjør en brå bevegelse så fyker den avgårde for å finne ballen. Eller pinner, pinnomaner kan nesten ikke ferdes i skog, de går kontinuerlig rundt og leter etter pinner, kretser rundt eier og venter på pinne som skal kastes hele tiden.

Samtidig er lek en viktig aktivitet man har med hunden sin, har man en leken hund så er det jo en av de beste belønningene man kan gi. Verken labbe eller chi er vel akkurat berømte for enorm jaktlyst, jeg hadde ikke vært betenkt med å leke med dem - såfremt man styrer leken. Man skal alltid alltid kunne stoppe leken når man selv ønsker!

Det er egentlig et stort tema dette her.. Jeg hadde en gang basenji, hun hadde stor jaktlyst - på levende bytte. Men hun skjønte veldig veldig godt forskjellen på ball og levende bytte. Ikke snakk om at hun gadd løpe etter noen ball nei - men hare, mus, rådyr, elg, katter osv - da var spurten igang. Så hun måtte man passe godt på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Labrador på 1 år, og opplever ikke at han har særlig jaktlyst, når det gjelder å løpe etter dyr. Da er faktisk Cane Corsoen verre.

Men jeg ser at Labben min er glad i pinner og kjepper. Dvs å bære på dem. Jeg kaster aldri pinner osv, men han finner seg alltid en pinne eller kjepp på tur i skogen, som han skal dra med seg hjem. Dette er jo ikke jaktinstinkt, men jeg nevner det ettersom TonjeM var inne på dette med pinner.

Når det gjelder belønning, og bruk av baller, er retrievere veldig "gode" der. Vi kan kaste en ball, hunden tar den, og kommer inntil for å avlevere. Det er LETT å bruke baller og sånn lek som belønning for retrievere, nettopp fordi de villig gir slipp på "byttet". Bare det blir kastet ut en ny ball, eller de får en godbit som belønning :) Opplever heller ikke at det øker jaktinstinktet på andre områder, som f.eks å ville løpe etter dyr.

Cane Corsoen jeg har vil heller beholde, og gir ikke slipp på ballen (evt leken) hvis hun ikke MÅ. Og hun lar seg ikke lure av en ny ball heller, så hun er verre å belønne med lek sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...