Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Leste at førerhunder ikke fikk leke med hundeleker/jage pinner osv. fordi det gjorde at de fikk mer jaktlyst? Kan man forminske jaktinnstinktet ved å ikke la dem leke med hundeleker? Blir ikke det feil mot hunden? De må jo få leke, men jeg vil jo gjerne ha en hund uten jaktinnstinkt.

Noen som vet hvordan det er med boxer, labrador og chihuahua sitt jaktinnstinkt?

Skrevet

Jakt = gøy. Atferden er selvforsterkende, og en hund som får jakte, har jaktinstinkter, vil gjerne jakte igjen. Det tror jeg ikke det er noen tvil om.

Men jeg er likevel for at en hund får bruke sine naturlige instinkter, under kontrollerte forhold. Jeg kaster ball, leker kamp og lar hunden min jage kaninfiller. Jeg lar det også løpe lure coursing. Det betyr mer ansvar. Hunden min forstår ikke nødvendigvis forskjell på kaninskinnet og nabokatten, og vil gjerne jage begge deler. Dermed må jeg passe på, og hunden må være i bånd hvor noe annet ville vært uforsvarlig.

Alle hunder har jaktinstinkter, men i mer eller mindre grad.

Skrevet

Jeg er ikke den rette til å svare ift ball og pinner, men at jakt er en selvforsterkende aktivitet er det ingen tvil om. Min forrige hund forandret seg fra lydig, avslappet, kunne gå løs over alt til å bli en innbitt rådyrjager etter et par ganger hvor hun fikk synspåvirkning og sjansen til å jage. Hun kunne aldri mer gå løs uten at risikoen var der - fikk hun rådyr i nesa forsvant hun bare. (Dette var en BC)

Skrevet

Jaktinstinkt er basisk sett en iboende egenskap hos alle hunder og styrken av jaktinstinktet varierer fra rase til rase. Jaktinstinket er med å gjøre en hund til å være hund! Nå sier man bare "jaktinstinkt" og det er egentlig en litt løs betegnelse av noe som består mange biter. De ulike hunderasene har ulik intensitet i de forskjellige delene og elementene i jaktinstinktet brukes til ulike ting. Gjeting hos gjeterhunder feks er ikke annet enn bruk av deler av et jakt-element (luske seg inn på byttet, jage det i en bestemt retning). Hunder som rister filler i lek viser et annet element av jakt-forløpet (avlivningsbit).

Retrievere har et sterkt jaktinstinkt på en måte de også - men bare på et enkelt element - hente bytte hjem - ikke så mye selve jakt og avlivningsbiten.

Når det gjelder lek med ball og pinne etc så er det det man kalle jaktlek ja (kontra det å ha drakamp med bikkja, det er ikke jaktlek men sosial lek). Meningene er delte om det. Jeg tror alfa og omega med all lek er å ha kontroll og å bruke leken som verktøy kontrollert, og å kunne styre den. Kaste for mye ball kan gire opp og stresse en hyper hund, og man kan få situasjonen at hunden alltid står klar til å løpe etter ball, bare du gjør en brå bevegelse så fyker den avgårde for å finne ballen. Eller pinner, pinnomaner kan nesten ikke ferdes i skog, de går kontinuerlig rundt og leter etter pinner, kretser rundt eier og venter på pinne som skal kastes hele tiden.

Samtidig er lek en viktig aktivitet man har med hunden sin, har man en leken hund så er det jo en av de beste belønningene man kan gi. Verken labbe eller chi er vel akkurat berømte for enorm jaktlyst, jeg hadde ikke vært betenkt med å leke med dem - såfremt man styrer leken. Man skal alltid alltid kunne stoppe leken når man selv ønsker!

Det er egentlig et stort tema dette her.. Jeg hadde en gang basenji, hun hadde stor jaktlyst - på levende bytte. Men hun skjønte veldig veldig godt forskjellen på ball og levende bytte. Ikke snakk om at hun gadd løpe etter noen ball nei - men hare, mus, rådyr, elg, katter osv - da var spurten igang. Så hun måtte man passe godt på!

Skrevet

Jeg har en Labrador på 1 år, og opplever ikke at han har særlig jaktlyst, når det gjelder å løpe etter dyr. Da er faktisk Cane Corsoen verre.

Men jeg ser at Labben min er glad i pinner og kjepper. Dvs å bære på dem. Jeg kaster aldri pinner osv, men han finner seg alltid en pinne eller kjepp på tur i skogen, som han skal dra med seg hjem. Dette er jo ikke jaktinstinkt, men jeg nevner det ettersom TonjeM var inne på dette med pinner.

Når det gjelder belønning, og bruk av baller, er retrievere veldig "gode" der. Vi kan kaste en ball, hunden tar den, og kommer inntil for å avlevere. Det er LETT å bruke baller og sånn lek som belønning for retrievere, nettopp fordi de villig gir slipp på "byttet". Bare det blir kastet ut en ny ball, eller de får en godbit som belønning :) Opplever heller ikke at det øker jaktinstinktet på andre områder, som f.eks å ville løpe etter dyr.

Cane Corsoen jeg har vil heller beholde, og gir ikke slipp på ballen (evt leken) hvis hun ikke MÅ. Og hun lar seg ikke lure av en ny ball heller, så hun er verre å belønne med lek sånn sett.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...