Gå til innhold
Hundesonen.no

Klør mye i ørene, men ingen infeksjon


Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

Angus klør veldig mye i ørene hver dag. Vi kan få sagt det med en gang, han har vært sjekket hos vet og det er visst ingenting galt med ørene hans.

Noe er det jo som irriterer han. Han klør, klør, klør, grynter, klør litt til, offer og okker seg, klør også rister han på hodet. Han gjør dette opp til flere ganger om dagen og er tydelig, tja litt "småirritert" over det hele.

Hva er lurt å gjøre her? Han har mye pels rundt øregangen, kan det være dette som irriterer han tro? Eller er dette helt normalt?

Skrevet

Tipper det kanskje er et hårstrå som irriterer litt? Min klødde seg mye sånn når han var valp og før ørene reiste seg, så da var det tydeligvis mye irriterende pels.

Skrevet

Har vet lyst ordentlig nedi? Issi slet med infeksjon og gugge som samlet seg heeeeelt i bunn. Når vi fikk bukt på det sluttet hun å klø seg slik.

Skrevet

Jeg har opplevd noe liknende med Sølve, men da bare på det ene øret. I hans tilfelle var det falt litt ørevoks ned på trommehinnen som vi ikke fikke vekk med skylling, Sølve måtte dopes ned og voksen måtte fjernes med gripetang og vips var problemet vekk.

'På puddel er det viktig å holde pelsen kort rundt øret for å opprettholde god lufting, men det er jo en rase med hengeører og hår i ørene. Ståører skal vel egentlig være vedlikeholdsfrie? Forøvrig er det slik at jo mer hundeører (og menneskeører) blir håndtert jo mer ørevoks produseres det, så jeg ville nok sjekket ørene enda en gang. Min veterinær bruker kamera på en slange slik at vi kan se øregangen på tv-skjerm, veldig interessant og på den måten kan veterinæren lettere få med seg alle små detaljer.

Skrevet

Min ene hund gjør dette hvis det er et løst hårstrå som sitte litt nede i øret.

Da ser jeg at øret har produsert litt væske slik at håret skal komme ut av seg selv.

Når hårstrået er kommet litt opp, irriterer det og klør litt. Da tar jeg enten en q-tips eller fingeren og "fisker" det opp.

Nå er det selvsagt ikke sikkert at det er det samme med din hund, men jeg var også hos dyrlegen noen ganger fordi jeg var sikker på at det var en betennelse langt der nede. Til slutt slapp jeg å betale for sjekk for de synes sikkert jeg var i overkant hysterisk :P

Hvis han rister på øret, eller klør, sjekker jeg øret skikkelig, og det er alltid et hår som ligger løst der nede.

Guest lijenta
Skrevet

Veten bruker ikke se helt tiø tromme hinna er min erfaring. Tror jeg ville sedert og kikket helt inn. Men først sjekket for løse hår

Guest Michellus
Skrevet

Det ble ikke sjekket helt inn til trommehinna nei. Blir nok en tur til snart for å få en grundigere sjekk. Hår eller ei, et eller annet er det med han.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...