Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksne folk og hunder - si ifra?


Recommended Posts

Skrevet

Har gitt opp jeg, er to personer som bare overhodet ikke evner å skjønne minstehunden her, svigerfar og en til, Svigerfar vil så gjerne løfte, ha kasko på fanget, holde fast og koooooooooooose. Kasko vil gjerne prate med han og gjerne koses med, men kasko vil IKKE holdes fast. Det går ikke inn, ikke tale om... så jeg fjerner kasko. Sier at det er fordi kasko blir fort sur, men er jo fordi svigerfar bare MÅÅÅ ta tak i han og holde han fast, eller prøve å løfte/dytte han inn på fanget og holde han der :gaah:

Samme er en nabo, kasko liker ikke han, har i grunnen aldri gjort det - og han bare MÅÅÅ pushe kasko og få han til å knurre (han gjør ikke noe mer, men jeg syns ikke det er rett heller). Løfte han, lene seg over han, sjekke tenner osv. Jeg har bedt han la være ørten ganger, men får bare "biter han så er det min feil" tilbake. Hunden min skal ikke bite, uansett hvem sin feil det er... Så han får ikke hilse på kasko mer.

Enkelte menn i min familie er likedan. Presser seg på hundene mine, og tvinger dem til både det ene og det andre, fordi han mener hunder SKAL tåle ALT!

Det som skjer er jo at hundene ikke liker han og knurrer når han kommer på besøk. Og dermed får jo HAN bekreftet sine ideer om at jeg har mannevonde gretne bikkjer.

Jeg prøver å unngå at hundene ender opp uten mitt overvåkende blikk når han er i nærheten, men noen ganger skjærer det seg og da kan jeg være sikker på at han finner på noe. :sint_01:

Skrevet

Enkelte menn i min familie er likedan. Presser seg på hundene mine, og tvinger dem til både det ene og det andre, fordi han mener hunder SKAL tåle ALT!

Det som skjer er jo at hundene ikke liker han og knurrer når han kommer på besøk. Og dermed får jo HAN bekreftet sine ideer om at jeg har mannevonde gretne bikkjer.

Jeg prøver å unngå at hundene ender opp uten mitt overvåkende blikk når han er i nærheten, men noen ganger skjærer det seg og da kan jeg være sikker på at han finner på noe. :sint_01:

:gaah: Hva gjør man med slike? Sendte kasko i buret da svigerfar kom inn i stad, men syns jo det er teit å putte bikkja i bur fordi voksne folk ikke kan ta i mot beskjeder om å la bikkja være...

Skrevet

Jeg er kjempeteit der... Tør ikke å si ifra i det hele tatt. De fleste jeg kjenner er flinke med Tinka, og Tinka kjenner jo de fleste jeg kjenner, i og med at hun er en like stor del av vennegjengen som meg er. Men helt ærlig, blir jeg kjent med noen som ikke snakker Tinkask, unngår jeg bare å møte dem med henne. :ermm:

Skrevet

Samboer har en kompis som synes det er morsomt å knurre til Nora. Nora ER en usikker hund, som bruker litt tid på å komme bort til folk, og få kos, og han har hun alltid syntes har vært litt skummel, og da har han begynt å "tulle-knurre" til henne. Jeg ser tydelig på henne at hun ikke liker han. Han får alltid kjeft av meg, men det samme skjer neste gang han kommer på besøk. Jeg pleier bare holde Nora unna han. Om hun går bort til han, så roper jeg henne vekk. Han er her som oftest ikke alene, og da har hun flere andre hun kan tigge kos hos enn han.

Skrevet

Men til slike idioter. Har dere alltid sagt fra på en hyggelig måte, eller rett og slett spurt om hvordan det er mulig å være så knepp i hodet at det ikke er mulig å trenge inn i den tykke skallen på de?

  • Like 2
Skrevet

Men til slike idioter. Har dere alltid sagt fra på en hyggelig måte, eller rett og slett spurt om hvordan det er mulig å være så knepp i hodet at det ikke er mulig å trenge inn i den tykke skallen på de?

Med pappa har jeg vært både snill og gæærn-sinna-hundedame, ikke noe har funka :sleep:

Skrevet

Men til slike idioter. Har dere alltid sagt fra på en hyggelig måte, eller rett og slett spurt om hvordan det er mulig å være så knepp i hodet at det ikke er mulig å trenge inn i den tykke skallen på de?

Med svigerfar så er jeg høfflig, han mener ikke vondt, bare ja... Men han andre får høre det, men går ikke inn likevel.

Skrevet

Men til slike idioter. Har dere alltid sagt fra på en hyggelig måte, eller rett og slett spurt om hvordan det er mulig å være så knepp i hodet at det ikke er mulig å trenge inn i den tykke skallen på de?

Var relativt frekk når en kamerat løftet opp bikkja og snudde han opp ned som om han var en baby. Hadde sagt i fra ved flere tilfeller men det var ikke akseptabelt. Da spurte jeg også om han rett og slett var dum.

Skrevet

Det var en gang med den forrige bikkja at vi kom i en situasjon hvor en person rett og slett ikke ville høre når vi ba han la bikkja være i fred. Så vi rett og slett kastan ut. :sint_01:

Vi har ikke snakket med vedkommende siden den gang det er vel en15 år siden...

Om folk ikke kan respektere det vi sier når de er hos oss så har jeg ingen problemer med å fortelle de hvor døra er...

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes faktisk akkurat dette er kjempevanskelig. Min svigermor er helt elendig når det gjelder hilsing, bor i nabohuset - og mine hunder liker henne jo ikke lenger. Hun er veldig brå, veldig "klask-klask" oppå hodet og litt brysk i stemmen. Samtidig sier hun "dere må bli kjent med meg nå!!", og ønsker tydeligvis en annen respons fra hundene. Men hun er ikke norsk, snakker ikke veldig godt og har veldig vanskelig for å "ta" korrigeringer. Derfor har jeg ikke sagt noe til henne enda, men jeg skjønner jo at jeg er helt nødt. Vet bare ikke hvordan!

Skrevet

Jeg er veldig streng der, sier i fra hvordan mie hunder liker å bli behandlet men sier i fra på en ordtlig måtte. de fleste synes det er greit. (egentlig er jeg ikke så flink til vanlig å si i fra, men med hundene er jeg det) Har å en uvane med å forklare hunde språk, så alle skal forstå (jada jeg er det iriterende hunde menneske :icon_redface: som prater for mye hund) men det er min familie og venner vant til

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...