Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksne folk og hunder - si ifra?


Recommended Posts

Skrevet

Har gitt opp jeg, er to personer som bare overhodet ikke evner å skjønne minstehunden her, svigerfar og en til, Svigerfar vil så gjerne løfte, ha kasko på fanget, holde fast og koooooooooooose. Kasko vil gjerne prate med han og gjerne koses med, men kasko vil IKKE holdes fast. Det går ikke inn, ikke tale om... så jeg fjerner kasko. Sier at det er fordi kasko blir fort sur, men er jo fordi svigerfar bare MÅÅÅ ta tak i han og holde han fast, eller prøve å løfte/dytte han inn på fanget og holde han der :gaah:

Samme er en nabo, kasko liker ikke han, har i grunnen aldri gjort det - og han bare MÅÅÅ pushe kasko og få han til å knurre (han gjør ikke noe mer, men jeg syns ikke det er rett heller). Løfte han, lene seg over han, sjekke tenner osv. Jeg har bedt han la være ørten ganger, men får bare "biter han så er det min feil" tilbake. Hunden min skal ikke bite, uansett hvem sin feil det er... Så han får ikke hilse på kasko mer.

Enkelte menn i min familie er likedan. Presser seg på hundene mine, og tvinger dem til både det ene og det andre, fordi han mener hunder SKAL tåle ALT!

Det som skjer er jo at hundene ikke liker han og knurrer når han kommer på besøk. Og dermed får jo HAN bekreftet sine ideer om at jeg har mannevonde gretne bikkjer.

Jeg prøver å unngå at hundene ender opp uten mitt overvåkende blikk når han er i nærheten, men noen ganger skjærer det seg og da kan jeg være sikker på at han finner på noe. :sint_01:

Skrevet

Enkelte menn i min familie er likedan. Presser seg på hundene mine, og tvinger dem til både det ene og det andre, fordi han mener hunder SKAL tåle ALT!

Det som skjer er jo at hundene ikke liker han og knurrer når han kommer på besøk. Og dermed får jo HAN bekreftet sine ideer om at jeg har mannevonde gretne bikkjer.

Jeg prøver å unngå at hundene ender opp uten mitt overvåkende blikk når han er i nærheten, men noen ganger skjærer det seg og da kan jeg være sikker på at han finner på noe. :sint_01:

:gaah: Hva gjør man med slike? Sendte kasko i buret da svigerfar kom inn i stad, men syns jo det er teit å putte bikkja i bur fordi voksne folk ikke kan ta i mot beskjeder om å la bikkja være...

Skrevet

Jeg er kjempeteit der... Tør ikke å si ifra i det hele tatt. De fleste jeg kjenner er flinke med Tinka, og Tinka kjenner jo de fleste jeg kjenner, i og med at hun er en like stor del av vennegjengen som meg er. Men helt ærlig, blir jeg kjent med noen som ikke snakker Tinkask, unngår jeg bare å møte dem med henne. :ermm:

Skrevet

Samboer har en kompis som synes det er morsomt å knurre til Nora. Nora ER en usikker hund, som bruker litt tid på å komme bort til folk, og få kos, og han har hun alltid syntes har vært litt skummel, og da har han begynt å "tulle-knurre" til henne. Jeg ser tydelig på henne at hun ikke liker han. Han får alltid kjeft av meg, men det samme skjer neste gang han kommer på besøk. Jeg pleier bare holde Nora unna han. Om hun går bort til han, så roper jeg henne vekk. Han er her som oftest ikke alene, og da har hun flere andre hun kan tigge kos hos enn han.

Skrevet

Men til slike idioter. Har dere alltid sagt fra på en hyggelig måte, eller rett og slett spurt om hvordan det er mulig å være så knepp i hodet at det ikke er mulig å trenge inn i den tykke skallen på de?

  • Like 2
Skrevet

Men til slike idioter. Har dere alltid sagt fra på en hyggelig måte, eller rett og slett spurt om hvordan det er mulig å være så knepp i hodet at det ikke er mulig å trenge inn i den tykke skallen på de?

Med pappa har jeg vært både snill og gæærn-sinna-hundedame, ikke noe har funka :sleep:

Skrevet

Men til slike idioter. Har dere alltid sagt fra på en hyggelig måte, eller rett og slett spurt om hvordan det er mulig å være så knepp i hodet at det ikke er mulig å trenge inn i den tykke skallen på de?

Med svigerfar så er jeg høfflig, han mener ikke vondt, bare ja... Men han andre får høre det, men går ikke inn likevel.

Skrevet

Men til slike idioter. Har dere alltid sagt fra på en hyggelig måte, eller rett og slett spurt om hvordan det er mulig å være så knepp i hodet at det ikke er mulig å trenge inn i den tykke skallen på de?

Var relativt frekk når en kamerat løftet opp bikkja og snudde han opp ned som om han var en baby. Hadde sagt i fra ved flere tilfeller men det var ikke akseptabelt. Da spurte jeg også om han rett og slett var dum.

Skrevet

Det var en gang med den forrige bikkja at vi kom i en situasjon hvor en person rett og slett ikke ville høre når vi ba han la bikkja være i fred. Så vi rett og slett kastan ut. :sint_01:

Vi har ikke snakket med vedkommende siden den gang det er vel en15 år siden...

Om folk ikke kan respektere det vi sier når de er hos oss så har jeg ingen problemer med å fortelle de hvor døra er...

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes faktisk akkurat dette er kjempevanskelig. Min svigermor er helt elendig når det gjelder hilsing, bor i nabohuset - og mine hunder liker henne jo ikke lenger. Hun er veldig brå, veldig "klask-klask" oppå hodet og litt brysk i stemmen. Samtidig sier hun "dere må bli kjent med meg nå!!", og ønsker tydeligvis en annen respons fra hundene. Men hun er ikke norsk, snakker ikke veldig godt og har veldig vanskelig for å "ta" korrigeringer. Derfor har jeg ikke sagt noe til henne enda, men jeg skjønner jo at jeg er helt nødt. Vet bare ikke hvordan!

Skrevet

Jeg er veldig streng der, sier i fra hvordan mie hunder liker å bli behandlet men sier i fra på en ordtlig måtte. de fleste synes det er greit. (egentlig er jeg ikke så flink til vanlig å si i fra, men med hundene er jeg det) Har å en uvane med å forklare hunde språk, så alle skal forstå (jada jeg er det iriterende hunde menneske :icon_redface: som prater for mye hund) men det er min familie og venner vant til

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...