Gå til innhold
Hundesonen.no

Excellent, Very good og slikt


Recommended Posts

Skrevet

En engelsk dommer som dømte clubshow for rasen vår tidligere i år uttalte seg angående premiegrader senere på kvelden. Blant ca 120 påmeldte hunder ble det delt ut mange VG, og vår rase er generelt av god kvalitet, hvorav Sverige (og til dels Norge) er blant landene der kvalitetet er aller høyest. Syntes det er mye riktig i det han sier og skulle ønske flere dommere levde litt etter det. I dag er det i mine øyne for lett å få en CK, men trenger egentlig bare prøve lenge nok. Og dette mener jeg selv på egen rase hvor det er forholdvis høy standard, og forholdsvis mange påmeldte (sjeldent under 35 fra Tr.heim og sydover).

Det här med Excellent, Very Good osv... Det delades ut ganska många VG på Clubshow vilket ju

vi inte är riktigt vana vid. David berättade att engelska domare har direktiv om att vara "hårda", ett

Excellent skall ges om hunden är just excellent och ett CK till den hunden som han kan tänka sig att

ta med sig hem. Han förklarade vidare att ett Very Good ska man inte bli ledsen över ... hunden är

faktiskt Very Good – Väldigt Bra!

Noen tanker rundt dette? :)

  • Like 1
Skrevet

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Skrevet

Jeg er egentlig veldig enig med dommeren, men tar meg selv i å bli skuffet de gangene Thorvald har fått very good :lol:

Men tror også den "gamle blå" henger igjen hos endel.

På flere raser er VG godt nok for avlskrav, blant annet min.

  • Like 1
Skrevet

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

isåfall er det jo ekstra viktig at de røde er fortjent og ikke noe som slenges rundt til alle og enhver. Jo høyere krav for topp premiering jo høyere kvalitet på hundene, da er det jo det man vil strebe etter. Jeg synes det skal sitte litt høyt. Alle hunder er ikke excellent, det ligger i ordet hva det skal være. Det skal ikke være slik at en hund som på en stor utstilling ikke vil få rødt skal få det om konkurransen er mindre. Det er heller ikke rett at det i en rase med lav kvalitet på populasjonen, at rødt eller ck skal sitte løst fordi rasen ikke er bedre. Man gjør ingen en tjeneste ved og senke krav. Enten så er det en sabla god hund eller så er det ikke det og da bør det premieres deretter helt uavhengig av rase og konkurranse på hver enkelt utstilling. Synes jeg.

Red: jeg er enig i det dommeren sier, dog ikke like sikker på at det er slik det praktiseres alltid.

Skrevet

Tja, jo - jeg er enig i at excellent og ck deles ut mer enn det burde. Med det sagt - så er jo bedømmelsen opp til hver enkelt dommer. En hund som får VG av en dommer, har kanskje kvaliteter en annen dommer verdsetter og dermed gir excellent. Sålenge dommerens personlige preferanse spiller en rolle, vil det alltid være sånn. Heldigvis og desverre.

Skrevet

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Det er vel ikke noe problem, i seg selv, å avle på en hund som kun har fått blåsløyfe?

Skrevet

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Det spørs jo helt hva fokuset er i avlen egentlig :)

Har du en rase som KUN er utsillingshund så er nok fokuset mer på ck.

Avler du mot annet som primærmål så kan en vg være en meget god premiering.

Skrevet

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Tja, jeg har ikke noe problem med å avle på blåsløyfehunder hvis resten av pakka er bra. Det viktigste for oss er at hunden fungerer i skogen (gode jaktprøver), ikke at den ser "perfekt" ut. Men for all del, den må jo se ut som en elgbikkje :)

  • Like 1
Skrevet

På min forrige rase, altså munsterlander så er det kun krav til minst 2x good for å brukes i avl. Men de fleste etterstreber jo litt bedre resultater enn det, men jeg syntes dommerene er blitt strengere og flinkere til å gi ut VG og evt "flat rød". Jeg blir ikke skuffet over en VG ihvertfall :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...