Gå til innhold
Hundesonen.no

Excellent, Very good og slikt


HHC
 Share

Recommended Posts

En engelsk dommer som dømte clubshow for rasen vår tidligere i år uttalte seg angående premiegrader senere på kvelden. Blant ca 120 påmeldte hunder ble det delt ut mange VG, og vår rase er generelt av god kvalitet, hvorav Sverige (og til dels Norge) er blant landene der kvalitetet er aller høyest. Syntes det er mye riktig i det han sier og skulle ønske flere dommere levde litt etter det. I dag er det i mine øyne for lett å få en CK, men trenger egentlig bare prøve lenge nok. Og dette mener jeg selv på egen rase hvor det er forholdvis høy standard, og forholdsvis mange påmeldte (sjeldent under 35 fra Tr.heim og sydover).

Det här med Excellent, Very Good osv... Det delades ut ganska många VG på Clubshow vilket ju

vi inte är riktigt vana vid. David berättade att engelska domare har direktiv om att vara "hårda", ett

Excellent skall ges om hunden är just excellent och ett CK till den hunden som han kan tänka sig att

ta med sig hem. Han förklarade vidare att ett Very Good ska man inte bli ledsen över ... hunden är

faktiskt Very Good – Väldigt Bra!

Noen tanker rundt dette? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig veldig enig med dommeren, men tar meg selv i å bli skuffet de gangene Thorvald har fått very good :lol:

Men tror også den "gamle blå" henger igjen hos endel.

På flere raser er VG godt nok for avlskrav, blant annet min.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

isåfall er det jo ekstra viktig at de røde er fortjent og ikke noe som slenges rundt til alle og enhver. Jo høyere krav for topp premiering jo høyere kvalitet på hundene, da er det jo det man vil strebe etter. Jeg synes det skal sitte litt høyt. Alle hunder er ikke excellent, det ligger i ordet hva det skal være. Det skal ikke være slik at en hund som på en stor utstilling ikke vil få rødt skal få det om konkurransen er mindre. Det er heller ikke rett at det i en rase med lav kvalitet på populasjonen, at rødt eller ck skal sitte løst fordi rasen ikke er bedre. Man gjør ingen en tjeneste ved og senke krav. Enten så er det en sabla god hund eller så er det ikke det og da bør det premieres deretter helt uavhengig av rase og konkurranse på hver enkelt utstilling. Synes jeg.

Red: jeg er enig i det dommeren sier, dog ikke like sikker på at det er slik det praktiseres alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jo - jeg er enig i at excellent og ck deles ut mer enn det burde. Med det sagt - så er jo bedømmelsen opp til hver enkelt dommer. En hund som får VG av en dommer, har kanskje kvaliteter en annen dommer verdsetter og dermed gir excellent. Sålenge dommerens personlige preferanse spiller en rolle, vil det alltid være sånn. Heldigvis og desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Det er vel ikke noe problem, i seg selv, å avle på en hund som kun har fått blåsløyfe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Det spørs jo helt hva fokuset er i avlen egentlig :)

Har du en rase som KUN er utsillingshund så er nok fokuset mer på ck.

Avler du mot annet som primærmål så kan en vg være en meget god premiering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Tja, jeg har ikke noe problem med å avle på blåsløyfehunder hvis resten av pakka er bra. Det viktigste for oss er at hunden fungerer i skogen (gode jaktprøver), ikke at den ser "perfekt" ut. Men for all del, den må jo se ut som en elgbikkje :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min forrige rase, altså munsterlander så er det kun krav til minst 2x good for å brukes i avl. Men de fleste etterstreber jo litt bedre resultater enn det, men jeg syntes dommerene er blitt strengere og flinkere til å gi ut VG og evt "flat rød". Jeg blir ikke skuffet over en VG ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...