Gå til innhold
Hundesonen.no

Excellent, Very good og slikt


HHC
 Share

Recommended Posts

En engelsk dommer som dømte clubshow for rasen vår tidligere i år uttalte seg angående premiegrader senere på kvelden. Blant ca 120 påmeldte hunder ble det delt ut mange VG, og vår rase er generelt av god kvalitet, hvorav Sverige (og til dels Norge) er blant landene der kvalitetet er aller høyest. Syntes det er mye riktig i det han sier og skulle ønske flere dommere levde litt etter det. I dag er det i mine øyne for lett å få en CK, men trenger egentlig bare prøve lenge nok. Og dette mener jeg selv på egen rase hvor det er forholdvis høy standard, og forholdsvis mange påmeldte (sjeldent under 35 fra Tr.heim og sydover).

Det här med Excellent, Very Good osv... Det delades ut ganska många VG på Clubshow vilket ju

vi inte är riktigt vana vid. David berättade att engelska domare har direktiv om att vara "hårda", ett

Excellent skall ges om hunden är just excellent och ett CK till den hunden som han kan tänka sig att

ta med sig hem. Han förklarade vidare att ett Very Good ska man inte bli ledsen över ... hunden är

faktiskt Very Good – Väldigt Bra!

Noen tanker rundt dette? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig veldig enig med dommeren, men tar meg selv i å bli skuffet de gangene Thorvald har fått very good :lol:

Men tror også den "gamle blå" henger igjen hos endel.

På flere raser er VG godt nok for avlskrav, blant annet min.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

isåfall er det jo ekstra viktig at de røde er fortjent og ikke noe som slenges rundt til alle og enhver. Jo høyere krav for topp premiering jo høyere kvalitet på hundene, da er det jo det man vil strebe etter. Jeg synes det skal sitte litt høyt. Alle hunder er ikke excellent, det ligger i ordet hva det skal være. Det skal ikke være slik at en hund som på en stor utstilling ikke vil få rødt skal få det om konkurransen er mindre. Det er heller ikke rett at det i en rase med lav kvalitet på populasjonen, at rødt eller ck skal sitte løst fordi rasen ikke er bedre. Man gjør ingen en tjeneste ved og senke krav. Enten så er det en sabla god hund eller så er det ikke det og da bør det premieres deretter helt uavhengig av rase og konkurranse på hver enkelt utstilling. Synes jeg.

Red: jeg er enig i det dommeren sier, dog ikke like sikker på at det er slik det praktiseres alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jo - jeg er enig i at excellent og ck deles ut mer enn det burde. Med det sagt - så er jo bedømmelsen opp til hver enkelt dommer. En hund som får VG av en dommer, har kanskje kvaliteter en annen dommer verdsetter og dermed gir excellent. Sålenge dommerens personlige preferanse spiller en rolle, vil det alltid være sånn. Heldigvis og desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Det er vel ikke noe problem, i seg selv, å avle på en hund som kun har fått blåsløyfe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Det spørs jo helt hva fokuset er i avlen egentlig :)

Har du en rase som KUN er utsillingshund så er nok fokuset mer på ck.

Avler du mot annet som primærmål så kan en vg være en meget god premiering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Tja, jeg har ikke noe problem med å avle på blåsløyfehunder hvis resten av pakka er bra. Det viktigste for oss er at hunden fungerer i skogen (gode jaktprøver), ikke at den ser "perfekt" ut. Men for all del, den må jo se ut som en elgbikkje :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min forrige rase, altså munsterlander så er det kun krav til minst 2x good for å brukes i avl. Men de fleste etterstreber jo litt bedre resultater enn det, men jeg syntes dommerene er blitt strengere og flinkere til å gi ut VG og evt "flat rød". Jeg blir ikke skuffet over en VG ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...