Gå til innhold
Hundesonen.no

Få valp nå eller vente? Skal "flytte"


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Jeg og min fremtidige samboer skal overta leiligheten i 1.etasje i huset til moren min - problemet er bare at vi ikke vet hvor lang tid dette vil ta. (nåværende leieboer, som tilhører familie, må først finne seg en ny plass å bo). Forventer at dette kan ta alt fra 3-8måneder. I mellomtiden bor jeg oppe hos moren min, men kjæresten min bor hos sine foreldre rett nedi veien.

"Problemet" mitt er at jeg har UTROLIG lyst på hund i flere år nå, og vi sliter med å måtte vente helt til vi får overtatt leiligheten med å få valp. Har allerede funnet rase, kjønn, navn, oppdretter, osv - og har så utrolig lyst på hund NÅ :). Vurderer derfor muligheten til å få valp allerede nå og ha den sammen med meg, moren min og søsteren min - samt katten vår.

Spørsmålet mitt er hvorvidt du tror dette vil være uheldig for valpen? Vil det være en fordel å ha alt skikkelig på plass før vi skaffer oss valp - eller tror du valpen vil tilpasse seg å først bo i 2.-3.etasje for deretter å flytte ned i leiligheten?

Føler dette innlegget ble litt rotete, så bare spør om det er noe dere lurer på. Setter pris på all hjelp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ventet, hvis jeg var deg, siden dette skal være både din og kjæresten din sin valp. Da er det mye mer ålreit om dere er to om å stå opp om natta, om å sette grenser, og alt det innebærer å få valp.

Valpen vil sikkert takle det fint, men for dere to som nybakte hundeeiere tror jeg det vil være verdt det å vente. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe problem med å kjøpe valp nå, hvis du har et kull i sikte du veldig gjerne vil ha fra. Ikke noe problem for valpen. Rent praktisk er det enklere å ha valp i 1.etasje. Men altså... det er jo bare en filleting, hvis alt annet er på plass så ser ikke jeg noen grunn til å vente.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen lider ingen nød av å flytte, de takler det utmerket som oftest. Det er vel vi som styrer mer med akkurat den biten...

Men om det er en hund du skal dele med fremtidig samboer, så er det kanskje greit å ta opp spørsmålel med kjæresten din om det er en felles hund. Er det en hund som skal være for det meste din, hadde jeg kjøpt valp nå om jeg fant et kull jeg virkelig ville ha av. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen lider ingen nød av å flytte, de takler det utmerket som oftest. Det er vel vi som styrer mer med akkurat den biten...

Men om det er en hund du skal dele med fremtidig samboer, så er det kanskje greit å ta opp spørsmålel med kjæresten din om det er en felles hund. Er det en hund som skal være for det meste din, hadde jeg kjøpt valp nå om jeg fant et kull jeg virkelig ville ha av. :)

Jeg har såklart snakket med kjæresten min om dette :) Han vil jo være med valpen han også, men det er jeg som har sterkest ønske om hund og som vil ha det største ansvaret uansett. Det er heller ikke noe problem at han kommer bort og sover over her for å hjelpe til med å stå opp om nettene osv :)

Men jeg er glad for at dere er såpass positive - jeg var egentlig bare redd for at det ville påvirke valpen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen av dere forresten tips/råd/erfaringer med hvordan introdusere valpen og katten? :) Til informasjon er (hann)katten kastrert innekatt(for mesteparten av dagen), 2 år gammel, og veldig rolig og ikke agressiv. Den kan imidlertid være redd for nye ting, men ikke i den grad at han er noe plaget med det.

Mitt tips er å ha steder hvor katten kan "gjemme seg" og komme bort fra valpen om den er noe innpåsliten. Har også lest at flere har gode erfaringer med steder litt høyt (hyller, vinduskarmer etc.) hvor katten kan sitte og observere hunden.

Edit: Skulle jo egentlig skrive at det er lite sannsynlig at valpen tar skade av å flytte. Om du har funnet oppdretter som har kull på gang før dere flytter, ville jeg ha slått til om jeg var deg. :)

Endret av Ingridhw
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...