Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som halter, hva kan det komme utav og hvor har hun vondt?


SandraNH
 Share

Recommended Posts

Når du sier stamtavle, tenker du foreldre, besteforeldre etc i 8 generasjoner rett bak? For HD kan ligge på linjene selv om forfedre rett bakover er HDfri. Selvom bestemor har HD A, kan hun ha søsken med HD i ulik grad, og det er jo ikke slik at en HDfri hund kun gir HDfrie gener videre, HDgenene til søsken er også med i pakka selv om det ikke synes på stamtavla :)

Ja ikje sant, ut over den vanlige stamtavla, så ane jeg jo ikke :/ Kan jo hende at hun har gener for det likevel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hei igjen! Idag har jeg ringt dyrlegen for å høre om de har fått svar fra spesialisten. Det hadde de, dyrlegen jeg pratet med trudde en annen dyrlege allerede hadde kontaktet meg angående svarene.

Du, nå må du prøve å ikke jazze deg opp fullstendig her. Hvor fælt har du det nå og hvor ille har du egentlig lyst til å ha det? Du vil tjene masse på å faktisk ta til deg innspillene fra SAMTLIGE i t

Genetisk disponerte valper kan utvikle sykdommen, ikke genetisk friske. Ja, og veterinær Henrik Hedberg skriver f.eks. angående fôring "Överfodring med energi under uppväxten kan utlösa HD. En hu

Posted Images

Det der er jeg ikke så sikker på. HD kan bli påført selv med verdens peneste stamtavle. Jeg leser overalt at dersom valper som disponeres for mye aktivitet og belastninger kan utvikle HD.

HVOR leser du det? All forskning sier at en hund kan ikke få HD om den ikke har det i genene sine, unntaket er traume som påkjørsel el. Kosthold har mer å si enn mosjon (feite valper og for mye kalsium).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ikje sant, ut over den vanlige stamtavla, så ane jeg jo ikke :/ Kan jo hende at hun har gener for det likevel..

Jeg vet jo heller ingenting om din hunds slekt heller altså, det var bare er eksempel. Poenget er at HD har en polygenetisk komplisert nedarving vi ikke vet helt omfanget av, kombinert med en gedigen miljøfaktor slik du selv er inne på. Det er ikke så enkelt som at A+A = HDfrie avkom, dessverre. Hadde det bare vært så lett! Hehe.

Dog viser nær sagt all forskning at en hund ikke kan utvikle HD så lenge den ikke er genetisk disponert for det. Og korrekt mosjon er en beskyttende faktor. Sammen med korrekt foring etc :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er jeg ikke så sikker på. HD kan bli påført selv med verdens peneste stamtavle. Jeg leser overalt at dersom valper som disponeres for mye aktivitet og belastninger kan utvikle HD.

Genetisk disponerte valper kan utvikle sykdommen, ikke genetisk friske.

HVOR leser du det? All forskning sier at en hund kan ikke få HD om den ikke har det i genene sine, unntaket er traume som påkjørsel el. Kosthold har mer å si enn mosjon (feite valper og for mye kalsium).

Ja, og veterinær Henrik Hedberg skriver f.eks. angående fôring "Överfodring med energi under uppväxten kan utlösa HD. En hund som saknar anlag för HD tål dock överfodring med energi. Tilltänkta avelsdjur borde således överutfodras- tål de det är de lämpliga för avel. Individer ej avsedda för avel bör utfodras restriktivt för att inte provocera fram HD."

Kopiert fra Vademecum smådjur. Sikkert ikke en populær anbefaling blant oppdrettere. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, jeg har ikke kontroll på bestemors søsken/mors søsken osv - så for alt jeg vet så kan ho jo ha det i genene.

Men nå har jeg fått time hos dyrlegen torsdag klokken 10.. Dersom det skulle bli akutt mye verre så skulle jeg bare ringe å si ifra så skulle jeg få framskyndt timen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo virkelig ille ut dette da :icon_cry:

Turbobensen: Hvor lenge ventet du med å ta valpen til veterinær? Hvor gammel var valpen din?

Gikk til vet etter et par dager. Hun var ca 5 1/2 mnd når hun ble operert.

Haltingen hennes var helt klart værst etter at hun hadde ligget i ro...

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, jeg har ikke kontroll på bestemors søsken/mors søsken osv - så for alt jeg vet så kan ho jo ha det i genene.

Men nå har jeg fått time hos dyrlegen torsdag klokken 10.. Dersom det skulle bli akutt mye verre så skulle jeg bare ringe å si ifra så skulle jeg få framskyndt timen..

ikke tenkt så mye. Har hun hd/ad/ocd så er det ikke din feil. Da er hun genetisk disponert for det. Det skal MYE til for at en frisk hund utvikler slike ting pga miljø, da snakker vi påkjørsel, kraftig fall etc, ikke en lang tur i variert terreng eller et par løpeturer ned trappen. Det er selvfølgelig ikke gøy uansett om hunden er syk, men det hjelper ingen ting og ta på seg skylden for noe du ikke har kontroll over.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja jeg er overhysterisk nå, jeg hadde sagt akkurat det samme som dere dersom det ikke var min valp det gjaldt.. Så jeg skjønner at dere oppfatter meg som latterlig hysterisk, men i bunn og grunn så er jeg fullt klar over det dere prøver å fortelle meg.. HD er 20% arvelig og resten miljøpåvirkning. Stamtavlen hennes er fri for HD, så hun har et godt utgangspunkt. Hun er en valp som er veldig energisk, springer og hopper, tar sats og alt slikt. Det er bare denne turen forrige torsdag som gneger i bakhodet mitt. Jeg hadde aldri gått turen før, og jeg viste ikke at den var så lang og så krevende på visse plasser. Nuka var oppspilt og trakk og trakk i båndet nesten hele veien opp (hun hadde andre hunder forran seg hele tiden). Klatret og sprang hele veien. Nedover var det full fræs, selv i de bratteste nedoverbakker. Er jo min jobb å å si stopp, hun regulerer jo ikke selv når det er nok for de vesle beina hennes. Denne turen fikk iallefall meg til å puste å pæse, nesten som jeg gav opp på de bratteste bakkene.. Skulle aldri tatt henne med på en slik tur uansett om aktivitet er viktig for de små, jeg kunne heller ha gått en lang tur på slett mark..

Mine foreldre har en toller som har en stamtavle helt uten HD. Men både henne og søsknene fikk middels til kraftig HD... Så det var vel en kraftig missmatch mellom foreldrene..

Jeg får vel bare vente å se hva de finner ut..

Hvorfor det?

Mine hunder har løpt løs i skog og mark fra 8 ukers alder, uansett rase - og vi har lett vært på 2-3 timers turer med 10-12 uker gamle valper. Fra mine valper har vært 4-5 måneder så har jeg ikke tatt hensyn til at de har vært valper, de har fått kaste seg ned for skrenter, klatret oppover, rast nedover og i det hele tatt. Og det har vært en og annen HD hund på linjene - allikevel har ikke mine fått HD. Derimot har jeg bekjente som har tatt all verdens hensyn, ikke latt valpen anstrenge seg, utfordre seg eller noe før de har vært over året og de har kommet ut med HD og AA. Selv de som har "frie" linjer.

Mine har fått gå trapper opp og ned også. Sålenge hunden fysisk sett er i stand til å forsere hindringer så er det ingen grunn til å sette restriksjoner på de. Om de IKKE er disponert for HD/AA - så vil ikke fysiske utfordringer gi dem HD eller AA - det må ligge der for å komme frem. HD er ARVELIG - ikke noe du påfører hunden.

Så slutt å ha dårlig samvittighet for at du tok henne med på tur, hun koste seg sikkert glugg ihjel og det bør hun få fortsette med.

Det der er jeg ikke så sikker på. HD kan bli påført selv med verdens peneste stamtavle. Jeg leser overalt at dersom valper som disponeres for mye aktivitet og belastninger kan utvikle HD.

Nei, HD kan ikke bli påført om den ikke er genetisk disponert for å få HD - enkelt og greit. OG nei - valper som ikke er disponert for HD/AA kan IKKE utvikle HD eller AA av aktivitet og belastninger - det er bare tull. For at en hund skal utvikle HD/AA så må den være genetisk disponert for det - og da har den antagelig HD eller AA før den blir aktivisert - graden av HD/AA kan da påvirkes av hvor mye valpen belastes underveis frem til røntge alder.

Utenom genetisk disposisjon så kan HD/AA bli påført ved skade. Dvs. om de blir påkjørt, eller opplever annen fysisk traume.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært hos vet i hele 2,5 timer. Vet kjente på henne, men kunne ikke kjenne noe spesielt når hun fremprovoserte muskler og ledd. Dermed det ble bestemt at hun måtte røngtes. De hadde litt problemer med den røngtenmaskinen, så det ble litt dautid og ventetid. Jeg måtte jogge litt med Nuka, slik at vet kunne se om hun såg halting. Selv om haltingen er veldig av og på, så kunne begge veterinærene se at hun hadde antydning til halting. Både jeg og ene vet'en syns det såg ut til å være høyre fremfot, mens hun andre veterinæren mente det var på venstre fot..

Så da fikk lillegull en sprøyte med sovemedisin, og arbeidet med å få frem gode nok bilder begynte. Alt i alt så ble hun røngtet på begge fremben, både av skulder, albue og tær. Det dukket ikke opp noe som var fremtredende galt i og med at hun er i vekst, MEN de kunne ane at det var en "ruflete" linje i venstre skulderledd - en linje som var helt slett i høyre skulder. De var begge usikre på om dette kunne være noe, så bildene er sendt til en spesialist lengre sør..

Så da ble vi egentlig ikke noe klokere, hun halter fortsatt - så vi får bare vente å se hva spesialisten sier..

Hadde det vært OCD så hadde de vel sett det, og de sa at resten såg normalt ut til å være en valp i vekst.. Dersom denne spesialisten ikke finner noe.. da vet jeg ikke hva som kan gjøres.. Får håpe haltingen slutter av seg selv da, selv om man aldri får vite hva det var..

Og i samme slengen: Noen som vet om forsikring dekker slike utgifter som dette? Selvom ingen diagnose ble stilt? Jeg har Nuka forsikret i Agria, både livs- veterinær og medisin forsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haltingen kan jo også komme av voksesmerter. Isåfall vil det jo forsvinne med alderen.

Ja, men ho halte foreløpig bare på den ene foten - dersom det e voksesmerte så vil ho begynne å halte på et eller flere ben til. Vi får se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller kanskje hun simpelthen har en senebetennelse? Shy her har haltet litt etter å ha sovet. Så først holdt jeg henne i ro en ukes tid men haltingen ble ikke bedre. Så var det til vetr/kiropraktor som fant en forstuet tå - fikset det og sa se an en ukes tid. Så an en ukes tid og hun haltet fortsatt etter å ha sovet men ikke ellers. Så da bestilte jeg røntgen. Siden jeg måtte tilpasse det med jobb, måtte vi vente enda en uke. Å bestille røntgen var nok det smarteste jeg har gjort for da begynte plutselig hunden å bli frisk! Da vi endelig fikk tatt røntgen så var det ingenting å se annet enn noen mikroskopiske spor etter en senebetennelse der biceps festes til et eller annet skulderbein. Så Shy er friskmeldt men skal være litt forsiktig utover sånn at hun ikke forstrekker senen igjen med en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper jo at det er noe sånt, som enten går over av seg selv - eller er lett å fikse. De sa ingenting om senebetennelse idag når de såg på røngtenbildene, men jeg vet ikke om bildene var mørke nok for å kunne se senene/musklene og.. Jeg er ingen ekspert, så jeg får bare vente å se hva den spesialisten sier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, slik jeg har forstått det så er det mest sannsynlig at smertene "beveger" seg over flere deler av kroppen dersom det er voksesmerte. Men jeg skal ikke påstå noe, det kan jo være voksesmerter for alt jeg vet :) Håper jo nesten på det! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper jo at det er noe sånt, som enten går over av seg selv - eller er lett å fikse. De sa ingenting om senebetennelse idag når de såg på røngtenbildene, men jeg vet ikke om bildene var mørke nok for å kunne se senene/musklene og.. Jeg er ingen ekspert, så jeg får bare vente å se hva den spesialisten sier..

Nei de ser ikke selve senen på vanlig røntgen, men kan se selve senefestet i beinet i seg selv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertet mitt sank da jeg googlet OCD..

Fant dette bildet på google:

post-12216-0-26717400-1377203401.jpg

Nuka hadde akkurat slik ruflete knokkel der det står "skadested" i venstre skulder.. men hun hadde dog ikke skulderbladet så langt ned som på dette bildet. I allefall ikke som jeg husker. Trur skulderbladet var fint tilpasset "knokkelen"....

Da er det vel bare å vente på beskjed fra spesialisten.. Men jeg synes det er såå rart! At noe sånt ble "funnet" i venstre skulder, da jeg nettopp såg tydelig at valpen haltet meget på høyre fremfot!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertet mitt sank da jeg googlet OCD..

Fant dette bildet på google:

attachicon.giffuglehunden002.jpg

Nuka hadde akkurat slik ruflete knokkel der det står "skadested" i venstre skulder.. men hun hadde dog ikke skulderbladet så langt ned som på dette bildet. I allefall ikke som jeg husker. Trur skulderbladet var fint tilpasset "knokkelen"...

Da er det vel bare å vente på beskjed fra spesialisten.. Men jeg synes det er såå rart! At noe sånt ble "funnet" i venstre skulder, da jeg nettopp såg tydelig at valpen haltet meget på høyre fremfot!

Endel hunder halter på motsatt ben fordi de avlaster det de egentlig har vondt i. Og jeg tenkte med en gang OCD når jeg leste ruglete knokkel.. MEN om det er OCD er det flott at det ble oppdaget tidlig, operasjon dekkes av Agria og nesten alle blir friske etterpå :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er OCD arvelig? Hvorfor skjer det? Skjønner ingenting :/

Ja, det er arvelig, akkurat som HD/AD. Det er ingenting du kunne gjort for å forhindre det, så ikke bank deg sjøl for noe du ikke kunne gjort noe med uansett.

OCD er biter av brusken (mellom knoklene) som knekker av når hunden vokser. Noen ganger er det bitene (kalt mus) som gnager og gjør hunden halt, noen ganger er det bruddflatene. Under op tar man ut bitene og ev filer til bruddflaten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er arvelig, akkurat som HD/AD. Det er ingenting du kunne gjort for å forhindre det, så ikke bank deg sjøl for noe du ikke kunne gjort noe med uansett.

OCD er biter av brusken (mellom knoklene) som knekker av når hunden vokser. Noen ganger er det bitene (kalt mus) som gnager og gjør hunden halt, noen ganger er det bruddflatene. Under op tar man ut bitene og ev filer til bruddflaten.

Og etter op så er hunden som "ny" ? Og kommer ikke tilbake igjen? Dvs at hvis Nuka har OCD så kan hun ikke avles på..? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og etter op så er hunden som "ny" ? Og kommer ikke tilbake igjen? Dvs at hvis Nuka har OCD så kan hun ikke avles på..? :(

Ja, de fleste blir 100% friske etter op. Det er sjeldent det kommer tilbake, vet vil se under op om det er flere sprekker i brusken, og kan ev knekke av biter som holder på å løsne.

JEG ville ikke avlet på en hund med OCD, men andre gjør det. Du får ta en helhetsvurdering når hun er voksen og alle helsesjekker osv er gjennomført.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det var ikke måte på da.. Foreldrene mine fikk seg toller, og ville gjerne ha valper på henne. Og planen var at jeg skulle få en valp av henne. Men neida, hunden fikk middels HD - og vi avler selvfølgelig ikke på henne da.

Så kjøpte jeg Nuka, og var såå glad. Tanken var å få valper på henne senere når hun ble større. Men dersom det er OCD hun har, så får det bli opp til en sterk revurdering.. Men selvfølgelig er det aller viktigst at Nuka er frisk og lykkelig! Det kommer fremfor alt :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, nå må du prøve å ikke jazze deg opp fullstendig her. Hvor fælt har du det nå og hvor ille har du egentlig lyst til å ha det? Du vil tjene masse på å faktisk ta til deg innspillene fra SAMTLIGE i tråden her om at dette ikke er din feil om det er HD, AD eller OCD. Uansett OCD eller ikke er det heller ikke gitt at Nuka blir avlsmateriale som voksen, så ikke fokuser på tapte muligheter du ikke veit om du har mista enda. Inntil du får svar fra spesialist er det ingenting du kan gjøre annet enn å kose deg med valpen og fortsette livet som før. Vill googling og Internettdiagnostisering er vel heller ikke veldig positivt for din mentale helbred akkurat nå. :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, slik jeg har forstått det så er det mest sannsynlig at smertene "beveger" seg over flere deler av kroppen dersom det er voksesmerte. Men jeg skal ikke påstå noe, det kan jo være voksesmerter for alt jeg vet :) Håper jo nesten på det! ;)

Ja, de kan ha vondt i flere bein, men det er ikke sånn at de feks må ha vondt i to bein for å ha "voksesmerter", kan ha smerter i bare ett bein også ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...