Gå til innhold
Hundesonen.no

Hero, Alba og katten Kaos


Lica
 Share

Recommended Posts

Putter like gjerne hele gjengen i en tråd så blir det lettere for oss alle (meg) å følge med :thumbsup:

Jeg begynner med Hero, godgutten min :wub:

Han er en schæferhund på 7 år, og har lært meg hvordan livet med hund virkelig er, på godt og vondt. Jeg kunne ikke vært foruten denne herlige skapningen, uansett hvor mange nykker han til tider kan ha. Han har hele livet vært ei lita pingle, han har vært skeptisk til nye områder og ville ikke forlate eiendommen som liten. Etter mye jobb så utviklet han seg til en trygg og god hund som blir med hvor som helst. Han elsker barn og vil helst leke med dem hele dagen. Er så herlig å se barna i gata kommer løpende når de ser ham, og han finner frem ballen sin for å leke. Han er snill som dagen er lang, og godtar alt fra alle, barn, mennesker, nye dyr av (nesten) alle slag er alle velkommen i hans øyne. Det er vel her nykkene hans kommer inn, han er usikker mot andre hunder, og kan utagere kraftig på tur.. Vi jobber stadig med det, og føler han blir bedre. :ahappy: Han er snill som et lam med sine egne hundevenner, så jeg ser ikke på dette som et stort problem, vi klarer å leve med det. Han lever livet som familiehund, med ag, lp og spor på hobbynivå, skulle gjerne konkurrert med han, men føler ikke vi er helt der enda. Hvem vet, kanskje vi kommer dit en dag!

Jeg kunne nok skrevet i det uendelige, men dette får holde for nå. Han er virkelig bare helt fantastisk :wub:

Bilde av kjekkasen:

DSC00439.jpg

Så er det katten Kaos sin tur. :ahappy:
Han er en katt av rasen Maine coon og er rett over året gammel. Jeg har alltid vært fascinert av denne store, flotte katterasen fra første gang jeg så en, og endelig ble det min tur. Jeg var som student på jakt etter en liten venn som kunne holde meg med selskap i studietiden, så plutselig kom jeg over denne kjekke gutten. Han er god som gull, jeg kunne ikke fått en bedre pusekatt. Han søker nærhet uten å være impåsliten, han er rolig og snill, men samtidig nysgjerrig på det som skjer rundt ham. Gjester er spennende, men han sitter alltid litt på avstand og observerer. Han er pratesyk av en annen dimensjon, noe gjester sjelden opplever da han kan være litt sjenert :P Ikke er han redd for noe heller, tar det meste med stoisk ro. Skal vi til dyrlegen sitter han ved siden av meg i sele og observerer de andre dyrene. Han er rett og slett herlig :wub:

DSC01117.jpg

Så er det sist, men ikke minst (jo faktisk :lol: ), det nye tilskuddet i familien, Alba.
Hun er en collie på 12, snart 13 uker. Dette valget tok lang tid, jeg var innom x-antall raser før jeg kom fram til denne fantastiske rasen. Hun er helt ubeskrivelig søt og snill. :wub: Hun er håpet mitt innen de forskjellige hundesportene, hovedsakelig ag og lp. Vi får se hvor god vi blir, men håpet er å få konkurrert litt. Vi kommer nok til å prøve oss på noen utstillinger også. Hun er veldig lærervillig og kontaktsøkende, noe som passer meg ypperlig. Har mange planer og drømmer for denne jenta, men for øyeblikket koser vi oss bare sammen. Har hendene fulle med sosialisering, miljøtrening og aktivisering :lol:

IMG_1176.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine! :wub: Maine coon altså, finnes knapt en finere katt! Og de andre firbeinte så også herlige ut :D

Jeg er helt forelsket i rasen :wub: Han er min første mco, men det kommer nok flere! :) Takk forresten :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tusen takk så utrolig hyggelig sagt :flowers:

Har du hatt schäfer før? :)

Både ja og nei. Min hundeinteresse eksploderte i tenårene. Siden jeg ikke fikk ha hund hjemme, så ble jeg jenta som gikk tur med alle nabohundene. De fleste av dem var schäfere. Jeg var på utstiling, leste gamle schäferblader, hadde ei venninne hvor foreldrene drev med oppdrett, trente og gikk tur med flere osv. Til slutt endte jeg opp med å adoberte ei schäfertispe jeg gikk tur med, etter jeg hadde flyttet ut. Elsker rasen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei. Min hundeinteresse eksploderte i tenårene. Siden jeg ikke fikk ha hund hjemme, så ble jeg jenta som gikk tur med alle nabohundene. De fleste av dem var schäfere. Jeg var på utstiling, leste gamle schäferblader, hadde ei venninne hvor foreldrene drev med oppdrett, trente og gikk tur med flere osv. Til slutt endte jeg opp med å adoberte ei schäfertispe jeg gikk tur med, etter jeg hadde flyttet ut. Elsker rasen. :)

Herlig :ahappy: De er noe for seg selv, jeg har vokst opp med schäfere og det kommer nok alltid til å være min hjerterase :wub: Nå er jeg såpass nysgjerrig på alle slags raser, er så utrolig mange jeg har lyst å erfare, men jeg ser ikke bort ifra at det kommer noen flere i mitt hjem etter Hero har gått bort, noe som forhåpentligvis er lenge til enda. De er virkelig noe for seg selv disse schäferne :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen herlige babybilder. :wub: Kattunger må være noe av det søteste som finnes!

Ja, det er ingenting som en skikkelig god schäfer! *sukk*

Er vel ikke mye som er søtere enn babyer av alle arter her i verden :wub: Er bare så trist for at jeg ikke tok flere bilder da Hero var valp, crappy kamera når jeg først tok bilder også :hmm: Er generelt veldig dårlig på å ta bilder, husker aldri kamera når jeg er ute. Angrer alltid etterpå! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Lenge siden sist! :icon_redface:

En liten oppdatering kanskje :ahappy:

Alba har rukket å bli 1 år siden sist, og planene våre har endret seg ganske drastisk siden første innlegget. Vi var på kurs hos Marthe og Siwi når Alba var rundt 5 mnd, og etter dette ble rundering og spor interessen tent! Vi trener med NRH for øyeblikket, og det hadde jo vært gøy å fått henne godkjent, men vi får se hvor langt vi kommer. Gøy er det hvertfall å bli kjent med sporten og miljøet. Treningsgruppa mi består av utrolig dyktige mennesker, så jeg er veldig heldig :flowers: :flowers:

Hun har også gått en fin MH i Bergen, var morsomt å se hva som faktisk bor i denne lille tøtta. Utrolig gøy, og ikke minst lærerikt, både for meg og hunden.
MH'en:

1a - 4
1b - 4
1c - 4
2a - 3
2b - 3
2c - 2
3a - 1-2
3b - 1-2
4 - 5
5a - 3
5b - 2
5c - 1
5d - 1
5e - 1
6a - 5
6b - 3
6c - 2
6d - 1
6e - 2
7a - 4
7b - 5
7c - 2
7d - 1
8a - 3
8b - 3
8c - 5
8d - 1
8e - 3
9a - 1
9b - 3
10 - 1

Litt bilder av frøkna :rofl:

Jeg er en elendig fotograf selv, så de fleste bildene er lånt.

10649777_298933466972067_168875395129455

Lille geitekilling :teehe:

10521332_298933926972021_211442170685263

10615377_298933870305360_725228563931633

10383963_298933580305389_269772079024574

10251896_298933766972037_446225282013595

10341826_237836659748415_314753210025762

Bilder tatt av Orca her inne :flowers: *peke ned*

1379678_10153301187590147_487437934_n.jp

1380404_10153301187575147_571839000_n.jp

1380848_10153301264005147_237143534_n.jp

1384007_10153301209945147_1021139203_n.j

1385194_10153301187570147_963831595_n.jp

1395146_10153301187820147_347729626_n.jp

Bilder tatt av Marthe her inne :flowers::ahappy: *peke ned*

10171667_10153978154945154_1509055017_n.

flere bilder fra samme dagen kan du ser her: http://brukshunden.net/tur-med-alba-og-cathrine/ :ahappy:

10170684_281708235361257_169584555196823

10403203_281708182027929_488948868415798

10615646_281708222027925_891801393360662

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hero lever forresten i beste velgående han også :sorcerer:

10678751_298914776973936_751174376035481

Han nyter pensjonisttilværelsen, den består i hovedsak av turer, lek og moro, men han får en gang i blant være med på spor og "liksomrundering" etter venninner på tur :rofl:

Kaos og Rambo (som jeg ikke har nevnt her, da han kun er bonuskatt :wub: ) lever også i beste velgående.

10670031_298936260305121_712253421489961

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...