Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som har kløpet/bitt et menneske :-(


Inkognito
 Share

Recommended Posts

Har kommet i en litt vanskelig situasjon.

Det dreier seg om en hund jeg har hatt snart en mnd , på prøve. Det har etter hvert gått veldig bra med den og mine hunder. Men det er småting som gjør at jeg har måttet gjøre enkelte endringer i hverdagen. Hunden takler dårlig høye lyder, stemmer, høy latter, at man skvetter fordi man ser noe skummelt på tv, eller at de andre hundene viser glede og blir litt voldsomme. Den kan da bjeffe høyt, og har hoppet opp på en venninne i sofaen(hun lo høyt) . og bjeffet henne tett opp i ansiktet. Da var jeg faktisk redd for at den skulle bitt.

Men stort sett har det gått fint, og det er en herlig hund som jeg er blitt glad i.

Det som imidlertid nå er blitt er problem, og som gir meg klump i magen, er at hun reagerer på min far. Har vært hjemme på besøk noen dager, og hun har hatt et par episoder hvor hun har bjeffet sånn mot ham. Han har i situasjonen pratet, klappet litt, og prøvd å gå forbi/over på en eller annen måte.

MEN, hun har nå også nappet/ kløpet ham bak i låret. Vi ble så himmelfallen at jeg fikk ikke tatt henne. Såg heller ikke alt i detalj hva som skjedde. Men har snakket med eier og fått råd om at han må markere seg over henne, og sette seg i respekt. Og hvis ikke han klarer det, så må jeg gå inn og markere at hun skal flytte seg for ham, eller legge seg i sengen sin. Min far fikk blåmerke på låret.

Dette har gått greit. Men jeg slapper jo ikke av, er så redd at det skal skje igjen.

Og det holdt det på å gjøre. Han gikk forbi, og viftet med fingeren at hun skulle flytte seg, og i det han passerer så er hun der og skal til å klype ham bak i låret !! Jeg brøler til med NEI, og setter øynene i henne og sier hun skal gå i sengen.

I går da hun kløp, krøp hun under sofaen etterpå, enda vi ikke kjeftet for vi var så forbauset.

Hun har aldri hatt tendenser mot kvinner, men har et par mannfolk hun ikke liker hos eier.

Men nå er jeg veldig usikker. Jeg forstår ikke hva hun driver med. Eier mener at hun tester grenser og må få klar beskjed om at det ikke er godtatt å nappe eller klype. Hun trenger ikke like ham, men han skal kunne gå fritt og uten å være redd i sitt eget hjem.

Jeg våger ikke nå en gang å nevne at jeg tenker på å overta hunden. Og dette er så trist for jeg er blitt veldig glad i henne, og elsker å trene med henne.

Hva kan denne klypingen med tennene være? Tror dere jeg kan få stoppet det, eller vil det utvikle seg ?

Og hvordan bør vi reagere?

Har nå trent masse på å kommandere henne i sengen sin, og å flyte seg, og å legge seg. Og belønner det,

Men i forhold til ham er seg så usikker, for hun gir ikke noen knurring eller advarsler jeg ser, bare det at hun sniker seg bak og kaster seg frem og klyper.

:-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tanker ang det du skriver. :)

Hunden virker usikker og redd, og takler usikkerheten sin på en dårlig måte. Jeg har ingen tro på at det hjelper om din far "markerer seg og setter seg i respekt". Hunden vil da bare bli enda mer usikker. Hun må lære seg å stole på han/andre. Det kan ta tid.

Jeg tenker at din jobb kanskje er å skjerme henne fra situasjoner hun ikke takler. Etterhvert vil hun kanskje takle flere og flere situasjoner, og samtidig slipper hun å få masse kjeft i forbindelse med at du får besøk.

Hva med å kjøpe inn noen kompostgrinder fra biltema, når du har besøk (spesielt av menn) så lager du en innhegning rundt plassen hennes der hun kan være. Da får hun vært i fred, og lært seg at besøk ikke er farlig. Be gjester la hunden være i fred. Gi henne gjerne noe godt og tygge på når du får besøk, slik at hun etterhvert forbinder besøk med noe positivt. Samtidig skjermer du gjestene dine, og du trenger ikke være redd for at noe skal skje.

At hunden går rett til klyping/biting, kan være fordi tidligere eier har straffet vekk språket hennes. At hun kryper under sofaen selv om dere ikke har kjeftet henger nok sammen med at hun er vant til å få kjeft når hun gjør slik.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 år, border collie blanding. Hun har aldri kløpet noen før. men de har to personer som hun ikke liker. Da har de kommandert henne til å ligge i sengen mens de er der. Hun reagerer også på lyder hjemme, og hopper opp og bjeffer ved høye stemmer og latter. Men dette å bite/klype sjokkerer eieren også.

De mener at hun har testet grenser, eller at han sender ut noen rare signaler. Og det er jo klart, nå er han redd og jeg går selv med hjertet i halsen og er redd hun skal nappe igjen. Hadde hun bare knurret eller burret, så kunne vi jo fått en advarsel, og bedt henne flytte seg, men dette ser jeg ikke noe forvarsel på. Annet enn at hun virker usikker på ham, flakker litt med blikket. Men uansett, det er ikke noe bra at hun nå klyper :-( Og dette gjør meg så trist. for jeg liker hunden, men dette er faren min, og jeg må jo kunne besøke dem uten å være redd tenker jeg. En sånn gittermunnkurv hadde jo gjort oss sikre, men ikke funnet ut årsaken til at det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg som er hos dem nå, og de bor trangt med masse møbler . Hjemme kunne jeg skjermet henne ved å sette opp grind rundt henne eller i døråpning. Men her er det vanskelig.

Har også tenkt på det at de kanskje har straffet bort knurringen sånn at dette er reaksjonen.

Den episoden jeg såg selv, var at hun flytter seg litt for ham, mens han vifter med fingeren, istedenfor å bare peke bydende til en side, slik jeg gjør. Og i det han passerer, så er hun kjapp og skal til å klype ham i låret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye kommer redselen for at hun skal klype igjen, og for at du ikke skal få jobbet vekk redselen hennes til å innvirke på kosen med å ha hunden? Vil du klare senke skuldrene og slappe av liksom?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde i grunnen senket de bittelitt, helt til hun igjen prøvde å klype.

Huff, går fint når jeg er hos meg selv, men merker jeg jo gjør en del "tilpassninger" for hennes del. Men føler meg nå usikker på henne, siden jeg nå vet at hun kan klype noen

Da burde du, etter min mening, sette deg ned og tenke gjennom om dette er noe du vil jobbe med, vil klare slappe av nok til å jobbe med og om du kommer til å kunne slappe av med henne. Ja, og om du vil gjøre endringer og tilpassninger for å hindre at hun kan havn ei situasjoner hvor hun kan finne på å klype igjen.

Du har henne på prøve, du er blitt glad i henne - men, er det nok for deg?

Jeg vet med meg selv at etter de årene jeg jobbet med "problemhunder" og hadde et par av dem selv, at jeg pr nå ikke ville hatt en hund jeg var litt usikker på. Jeg vil kose meg med hunder og hundeholdet mitt. Javisst er det jo treninger og slikt som vil til, men jjeg vet med meg selv at en "problemhund", det vil jeg ikke ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det viktigste og huske på her, er at hunder som er så nervøse og samtidig driftige er mye jobb og ikke nødvendigvis verdens enkleste jobb heller, og ikke alltid like koselig. Så man bør spørre seg selv, er det noe man er erfaren nok til og takle, er det dette man vil, hva om den ikke blir bra(raskt nok), vil man da orke og leve med dette i mange år?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier har snakket med hundefolk, og mener at hunden trenger sosialisering på mannfolk. F.eks klikke og belønne når man møter menn.

Kan en munnkurv være et alternativ i de situasjonene hunden er sammen med f.eks min far? Da får den jo ikke bitt i alle fall og han er trygg.

Og bør man belønne kontakt med mine far, eller belønne at hunden overser ham og lar ham være i fred?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier har snakket med hundefolk, og mener at hunden trenger sosialisering på mannfolk. F.eks klikke og belønne når man møter menn.

Kan en munnkurv være et alternativ i de situasjonene hunden er sammen med f.eks min far? Da får den jo ikke bitt i alle fall og han er trygg.

Og bør man belønne kontakt med mine far, eller belønne at hunden overser ham og lar ham være i fred?

denne hunden kommer til og trenge mer enn og få hilse på folk og et klikk og en belønning. Om dere ikke selv har mye erfaring med hund, hundetrening og adferd så ville jeg seriøst revurdert. Om ikke annet så for hunden sin del. Den kan jo bli værre også om dere gjør feil. Redsler og usikkerhet i denne graf er sjeldent så enkelt som klikk og belønn også blir det bra. Det ligger gjerne litt mer rundt det.

Men skal dere ha hunden så ville jeg droppet klikker. Gjør minst mulig ut av situasjonen, folk som kommer på besøk ignorerer hunden og hunden får ligge på plassen sin i det minste til den er rolig og komfortabel med situasjonen. Når den har roet ned kan dere gi fri komando og la den bestemme selv. I starten så ville jeg bedt besøkende om og ikke gjengjelde kontakt selv om hunden kommer frivillig, da kan det bli ekkelt igjen. Skal du bruke godbiter er det nok mest effektivt at de kommer fra den personen hunden synes er ekkel, direkte belønning for og gå bort og ta kontakt, ikke strekk ut hender og prøv og klapp den o.l. dog tror jeg det mest effektive er og gjøre minst mulig utav det, mennesker ignorerer hunden og hunden vil da etterhvert bli tryggere på at mennesker ikke har skumle hensikter. Det vil også hjelpe og sørge for at hunden får det den trenger av fysisk og mental stimuli samt alt som bygger opp selvtillit, trygghet og toleranse, selv om dere ikke jobber med problem områder, vil hjelpe på alle plan. God lydighet og kontakt vil nok også være tilngod hjelp, om ikke annet så dere hat bedre kontroll på situasjoner som evnt skulle oppstå. I tillegg må dere være to skritt fremfor hunden og passe på at dere aldrig putter den i eller lar det oppstå en situasjon hvor den kan bite, men samtidig klare og ikke lage noe stress utav det, for viss dere blir stressa vil det garantert ikke hjelpe på situasjonen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

6 år gammel?

Sosialisering?

Alvorlig?

Jeg skulle så ønske at folk ville slutte å lage unnskyldninger for voksne bikkjers dritale oppførsel. Enten det er pga. si eller så - bikkja har issues, og det skal ikke være sånn at man skal måtte tilpasse seg hunden - om ikke hunden klarer å innordne seg så er det ett problem for hunden. Folk rundt den skal ikke måtte ta hensyn til at bikkja er knepp.

Det er jo ikke bare klyping som er ett tema her liksom.

Jeg hadde tatt hunden og returnert den til eier umiddelbart. Du blir ingen helt selv om du holder ut med hunden. Det finnes hauger av hyggelige hunder som trenger ett hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 år gammel?

Sosialisering?

Alvorlig?

Jeg skulle så ønske at folk ville slutte å lage unnskyldninger for voksne bikkjers dritale oppførsel. Enten det er pga. si eller så - bikkja har issues, og det skal ikke være sånn at man skal måtte tilpasse seg hunden - om ikke hunden klarer å innordne seg så er det ett problem for hunden. Folk rundt den skal ikke måtte ta hensyn til at bikkja er knepp.

Det er jo ikke bare klyping som er ett tema her liksom.

Jeg hadde tatt hunden og returnert den til eier umiddelbart. Du blir ingen helt selv om du holder ut med hunden. Det finnes hauger av hyggelige hunder som trenger ett hjem.

Kan ikke få sagt meg mere enig med Belgerpia.

Og, om hundens eier mener den bare trenger sosialisering, klikk og belønn, lever hunden tilbake til dem og be dem fikse det, så kan du heller ta hunden tilbake når den er som en "normal" hund, du har lave skuldere og bare kan kose deg med hundeholdet uten å bekymre deg for at hunden skal reagere på din far eller andre menn, eller noe annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...