Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg for fremtiden, Collie kanskje?


Rocket
 Share

Recommended Posts

Hei igjen! Dette blir vel min ørtende rasevalg tråd, men jeg greier liksom ikke å falle til ro på en rase så trenger litt hjelp utenifra.


Det er nok noen år frem i tid før det blir akutelt med ny hund, helst ikke før den nåværende er borte og det kan jo bli en del år til iom han kun er 6 1/2år.


Lenge har jeg tenkt på Collie, faktisk helt siden jeg så en korthåret sak som ble importert av noen her eller på canis for mange år siden! Rasen har derimot vært litt i periferien iom jeg har hørt så mye om nervøsitet, gulvreddhet osv og har derfor slått ifra meg rasen. MEN så har jeg jo lest en del av Lill og Amenity sine innlegg og kjenner jeg faller gradvis mer og mer for rasen, langhåret som korthåret.

Har også vært innom tanken om sheltie, men disse blir litt for små i grunn tror jeg? Vil gjerne ha noe litt høyere enn beaglen (ca 40cm). Får en litt "snipete" følelse av dem og de jeg har møtt har vært forferdelige bjeffere. Har eg kanskje bare møtt dårlige individer?

DSG er også en jeg vurderer, men har vært uheldig ift de jeg har møtt der også med tanke på bjeffing, og så er de jo ganske små de tispene jeg har møtt, blir så langt ned mtp belønning jo! :P

Whippet er en rase jeg har forelsket meg så inderlig i, men det tror jeg får bli en maskothund ved en senere anledning. Men en gang skal jeg ha whippet! :wub:


Så er spørsmålet da, passer en collie til meg?

Jeg ønsker en simpel/enkel hund, en hund som er der og som gjerne er med på ting, men som ikke blir slitsom og masete. En hund som er førerorientert til en viss grad uten å bli klengete, som ikke har det store behovet for å springe til skogs, altså en hund uten for mye drifter i form av jaktinnstinkt. En som ønsker å gå tur sammen med meg og ikke bare gå tur og drite en lang i hvem som er i andre enden av båndet. Jeg må også ha en hund som takler rolige perioder hvor det ikke skjer kjempemasse, men det er vell en treningssak regner jeg med.

Jeg liker stødige hunder, hunder som ikke blir redd av ingenting. De må tåle litt i hverdagen av lyder og ting som skjer. Han jeg har nå liker ikke høye smell, men det er ok, han blir bare litt diltete eller går å legger seg en plass. Større reaksjon enn det ønsker jeg ikke, vil ikke ha noen panisk hund, så nerver er viktig der.

Jeg har alltid likt å lære hunden min triks og kunne gjerne tenke meg å trene litt lydighet, først å fremst på hobbybasis, men er ikke utenkelig at det blir konkurranse om jeg synes det er gøy! (Ag er også en mulighet her, og ikke minst utstilling har jeg lyst å prøve)

At hunden går godt sammen med andre er også viktig for meg, jeg ferdes i ulike miljø og har en del venner og bekjente med hunder som jeg ønsker at den skal gå bra sammen med, eller i hvert fall tolerere at er i nærheten.

Jeg vil ikke ha en for hard hund som f.eks beaglen jeg har nå, men jeg vil ikke ha en kjempemyk konstant smiskete hund helder.

Jeg er fan av korthårede hunder, mens samboern helst vil ha dyra så fløffy som mulig :P Pelstell messig så ser jeg for meg gjennombørsting i ny og ne, 1 gang i uka kanskje om det kreves? Har fint lite erfaring med pelstell iom jeg har korthåret hund fra før av :P
Ekstremrøytere som røyter hele året utgår forøvrig om jeg ikke faller fullstendig for rasen.


Så over til hva jeg kan tilby!

På en travel dag, ca 30min - 1 times hoved tur i godt tempo/trening + tissetur/ut i hagen morgen og kveld ev når det trengs, på dager med god tid og godt vær kan det bli opp mot 2-3 timer ute. Enten på tur/trening, frislipp med andre kjente hunder, tur i hundeskogen eller bare sose rundt i hagen/nabolaget eller aller helst en kombinasjon av nevnte ting.
Kurs er jeg fan av når økonomien er der til det, så det blir det nok.
Være med i stall er helder ikke en umulighet om jeg blir mer aktiv på den fronten fremover. Da er det mulighet for å bli med på rideturer i fine omgivelser på heia/i fjellet etc.
Langtur på noen timer sammen med svigerfamilien er heller ikke en umulighet, svigermor er aktiv på turfronten så jeg henger meg med der av og til. Blir gjerne en noen timer i terrenget på tur da.

Forhåpentligvis blir bositasjonen stabil i form av leilighet noen år fremover, med tilgang til relativt stor hage samt hundegård og en scäfer som nermeste nabo/lekekompis i leiligheten/huset over om det passer seg slik. Og om en ny hund kommer i hus samtidig som beaglen vil jo den også beaglen være der som selskap, turkompis osv :) Samt 2 kattepuser, også som selskap inne.


Har jeg glemt noe da montro?

Oh ja! Jeg har allergi, men lever uten problemer med det i form av medisiner. ;) Mitt største problem er støv faktisk, det reagerer jeg på uansett. Dette vil jo uansett bli testet ut i forkant av hundekjøp da.


Om noen har andre forslag til raser som kan passe tas det godt imot!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo lyst å foreslå japaneren, da... :icon_redface: Men blir kanskje litt for liten siden du ville ha 40+? Ellers synes jeg den passet veldig bra til det du beskrev.

Syns det er litt vanskelig det der med størrelse i grunn. Belønningsmessig så gååååår beaglen, men det er på grensa, men så er ikke akkurat belønningssituasjonen det viktigste ift hundevalg. Størrelsen ellers er jo veldig praktisk da!

Japsene (både shiba, akita og spisshunden) har jeg også tenkt endel på, men de japanske spisshundene jeg har møtt har vært forferdelig gneldrete. Er det vanlig? Har en nedi gata og det er sjelden den er stille O.o

Shiba og Akita er jeg derimot litt redd for at særheten deres ikke skal passe meg, at de er litt for utprega særhet?/urhundtype?/jaktinnstinkt for min del, det gjelder forøvrig basenjien også. Må møte noen individere for å få et skikkelig intrykk der. Ellers er de jo fryktelig sjarmerende da, og jeg er jo fan av japan og samboren min har lyst å flytte dit liksom, så en japansk hund sånn sett hadde jo passet da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lyd i japaneren, ja. Det kan ikke benektes. De fleste spisshunder er over gjennomsnittet bjeffete, og japansk spisshund er jo avlet til å være en innbruddsalarm. De skal ikke være gneldrete (det regnes faktisk som en feil i standarden), men de har lav terskel for å varsle. Dette kan trenes til en viss grad, men det er jo noe de avlet for å gjøre så det sitter temmelig dybt.

Nå må de som har shiba og/eller akita gjerne korrigere meg, men jeg føler japaneren kanskje er den mest omgjengelige og "minst sære" av de tre. Den er forholdsvis lettlært - det står slett ikke på intelligensen, men de har ikke samme førerfokus og utholdenhet som f.eks en schäfer eller en bc.

Når det kommer til jaktinstinkt, så vil en japaner være en helt annen verden enn en beagle. De er laget for å være selskapshunder, med lavt jaktinstinkt og lav interesse for å stikke av. Ozu holder seg nær meg, og vil ofte av seg selv stoppe og snu seg eller vente på meg hvis avstanden blir for stor. Jeg har hatt ham løs når rådyr løp rett foran snuten på ham, og han sto bare å kikket etter dem. (Men han er en (polar)rev på å jakte på møll!)

Vi kan gjerne møtes på tur en dag, så kan du treffe min pels. Om ikke annet så kan det bli en koselig hundetur. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lyd i japaneren, ja. Det kan ikke benektes. De fleste spisshunder er over gjennomsnittet bjeffete, og japansk spisshund er jo avlet til å være en innbruddsalarm. De skal ikke være gneldrete (det regnes faktisk som en feil i standarden), men de har lav terskel for å varsle. Dette kan trenes til en viss grad, men det er jo noe de avlet for å gjøre så det sitter temmelig dybt.

Nå må de som har shiba og/eller akita gjerne korrigere meg, men jeg føler japaneren kanskje er den mest omgjengelige og "minst sære" av de tre. Den er forholdsvis lettlært - det står slett ikke på intelligensen, men de har ikke samme førerfokus og utholdenhet som f.eks en schäfer eller en bc.

Når det kommer til jaktinstinkt, så vil en japaner være en helt annen verden enn en beagle. De er laget for å være selskapshunder, med lavt jaktinstinkt og lav interesse for å stikke av. Ozu holder seg nær meg, og vil ofte av seg selv stoppe og snu seg eller vente på meg hvis avstanden blir for stor. Jeg har hatt ham løs når rådyr løp rett foran snuten på ham, og han sto bare å kikket etter dem. (Men han er en (polar)rev på å jakte på møll!)

Vi kan gjerne møtes på tur en dag, så kan du treffe min pels. Om ikke annet så kan det bli en koselig hundetur. :)

Takk for utfyllende svar!

Er ikke i sandnes for øyeblikket, men absolutt mulig med en tur når jeg kommer tilbake! :)

Ja, en Collie kan passe for deg. Send gjerne pm hvis du vil ha helt kontrete svar på noe, jeg er fæl til å "glemme" tråder desverre :P

Takk for svar! :) Kan godt hende det kommer en PM etterhvert ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har omtrent akkurat samme krav til en hund, og jeg selv vurderer kortisen, her må jeg følge med! (Liker veldig at Lill sa at en kortis passet, dermed vil den kanskje passe meg godt og :D )

Hehe så kjekt! :D

Collien virker absolutt som en hærlig hunderase! Både langhår og korthår!

Har også tenkt en del på en finske lapphunden, men er litt avskrekket mtp bjeffingen der. Kjenner ei som er oppvokst med et par og bjeffinga blir det vist bare mer og mer av med alderen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...