Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg for fremtiden, Collie kanskje?


Recommended Posts

Skrevet

Hei igjen! Dette blir vel min ørtende rasevalg tråd, men jeg greier liksom ikke å falle til ro på en rase så trenger litt hjelp utenifra.


Det er nok noen år frem i tid før det blir akutelt med ny hund, helst ikke før den nåværende er borte og det kan jo bli en del år til iom han kun er 6 1/2år.


Lenge har jeg tenkt på Collie, faktisk helt siden jeg så en korthåret sak som ble importert av noen her eller på canis for mange år siden! Rasen har derimot vært litt i periferien iom jeg har hørt så mye om nervøsitet, gulvreddhet osv og har derfor slått ifra meg rasen. MEN så har jeg jo lest en del av Lill og Amenity sine innlegg og kjenner jeg faller gradvis mer og mer for rasen, langhåret som korthåret.

Har også vært innom tanken om sheltie, men disse blir litt for små i grunn tror jeg? Vil gjerne ha noe litt høyere enn beaglen (ca 40cm). Får en litt "snipete" følelse av dem og de jeg har møtt har vært forferdelige bjeffere. Har eg kanskje bare møtt dårlige individer?

DSG er også en jeg vurderer, men har vært uheldig ift de jeg har møtt der også med tanke på bjeffing, og så er de jo ganske små de tispene jeg har møtt, blir så langt ned mtp belønning jo! :P

Whippet er en rase jeg har forelsket meg så inderlig i, men det tror jeg får bli en maskothund ved en senere anledning. Men en gang skal jeg ha whippet! :wub:


Så er spørsmålet da, passer en collie til meg?

Jeg ønsker en simpel/enkel hund, en hund som er der og som gjerne er med på ting, men som ikke blir slitsom og masete. En hund som er førerorientert til en viss grad uten å bli klengete, som ikke har det store behovet for å springe til skogs, altså en hund uten for mye drifter i form av jaktinnstinkt. En som ønsker å gå tur sammen med meg og ikke bare gå tur og drite en lang i hvem som er i andre enden av båndet. Jeg må også ha en hund som takler rolige perioder hvor det ikke skjer kjempemasse, men det er vell en treningssak regner jeg med.

Jeg liker stødige hunder, hunder som ikke blir redd av ingenting. De må tåle litt i hverdagen av lyder og ting som skjer. Han jeg har nå liker ikke høye smell, men det er ok, han blir bare litt diltete eller går å legger seg en plass. Større reaksjon enn det ønsker jeg ikke, vil ikke ha noen panisk hund, så nerver er viktig der.

Jeg har alltid likt å lære hunden min triks og kunne gjerne tenke meg å trene litt lydighet, først å fremst på hobbybasis, men er ikke utenkelig at det blir konkurranse om jeg synes det er gøy! (Ag er også en mulighet her, og ikke minst utstilling har jeg lyst å prøve)

At hunden går godt sammen med andre er også viktig for meg, jeg ferdes i ulike miljø og har en del venner og bekjente med hunder som jeg ønsker at den skal gå bra sammen med, eller i hvert fall tolerere at er i nærheten.

Jeg vil ikke ha en for hard hund som f.eks beaglen jeg har nå, men jeg vil ikke ha en kjempemyk konstant smiskete hund helder.

Jeg er fan av korthårede hunder, mens samboern helst vil ha dyra så fløffy som mulig :P Pelstell messig så ser jeg for meg gjennombørsting i ny og ne, 1 gang i uka kanskje om det kreves? Har fint lite erfaring med pelstell iom jeg har korthåret hund fra før av :P
Ekstremrøytere som røyter hele året utgår forøvrig om jeg ikke faller fullstendig for rasen.


Så over til hva jeg kan tilby!

På en travel dag, ca 30min - 1 times hoved tur i godt tempo/trening + tissetur/ut i hagen morgen og kveld ev når det trengs, på dager med god tid og godt vær kan det bli opp mot 2-3 timer ute. Enten på tur/trening, frislipp med andre kjente hunder, tur i hundeskogen eller bare sose rundt i hagen/nabolaget eller aller helst en kombinasjon av nevnte ting.
Kurs er jeg fan av når økonomien er der til det, så det blir det nok.
Være med i stall er helder ikke en umulighet om jeg blir mer aktiv på den fronten fremover. Da er det mulighet for å bli med på rideturer i fine omgivelser på heia/i fjellet etc.
Langtur på noen timer sammen med svigerfamilien er heller ikke en umulighet, svigermor er aktiv på turfronten så jeg henger meg med der av og til. Blir gjerne en noen timer i terrenget på tur da.

Forhåpentligvis blir bositasjonen stabil i form av leilighet noen år fremover, med tilgang til relativt stor hage samt hundegård og en scäfer som nermeste nabo/lekekompis i leiligheten/huset over om det passer seg slik. Og om en ny hund kommer i hus samtidig som beaglen vil jo den også beaglen være der som selskap, turkompis osv :) Samt 2 kattepuser, også som selskap inne.


Har jeg glemt noe da montro?

Oh ja! Jeg har allergi, men lever uten problemer med det i form av medisiner. ;) Mitt største problem er støv faktisk, det reagerer jeg på uansett. Dette vil jo uansett bli testet ut i forkant av hundekjøp da.


Om noen har andre forslag til raser som kan passe tas det godt imot!

Skrevet

Jeg har jo lyst å foreslå japaneren, da... :icon_redface: Men blir kanskje litt for liten siden du ville ha 40+? Ellers synes jeg den passet veldig bra til det du beskrev.

Skrevet

Jeg har jo lyst å foreslå japaneren, da... :icon_redface: Men blir kanskje litt for liten siden du ville ha 40+? Ellers synes jeg den passet veldig bra til det du beskrev.

Syns det er litt vanskelig det der med størrelse i grunn. Belønningsmessig så gååååår beaglen, men det er på grensa, men så er ikke akkurat belønningssituasjonen det viktigste ift hundevalg. Størrelsen ellers er jo veldig praktisk da!

Japsene (både shiba, akita og spisshunden) har jeg også tenkt endel på, men de japanske spisshundene jeg har møtt har vært forferdelig gneldrete. Er det vanlig? Har en nedi gata og det er sjelden den er stille O.o

Shiba og Akita er jeg derimot litt redd for at særheten deres ikke skal passe meg, at de er litt for utprega særhet?/urhundtype?/jaktinnstinkt for min del, det gjelder forøvrig basenjien også. Må møte noen individere for å få et skikkelig intrykk der. Ellers er de jo fryktelig sjarmerende da, og jeg er jo fan av japan og samboren min har lyst å flytte dit liksom, så en japansk hund sånn sett hadde jo passet da :P

Skrevet

Det er lyd i japaneren, ja. Det kan ikke benektes. De fleste spisshunder er over gjennomsnittet bjeffete, og japansk spisshund er jo avlet til å være en innbruddsalarm. De skal ikke være gneldrete (det regnes faktisk som en feil i standarden), men de har lav terskel for å varsle. Dette kan trenes til en viss grad, men det er jo noe de avlet for å gjøre så det sitter temmelig dybt.

Nå må de som har shiba og/eller akita gjerne korrigere meg, men jeg føler japaneren kanskje er den mest omgjengelige og "minst sære" av de tre. Den er forholdsvis lettlært - det står slett ikke på intelligensen, men de har ikke samme førerfokus og utholdenhet som f.eks en schäfer eller en bc.

Når det kommer til jaktinstinkt, så vil en japaner være en helt annen verden enn en beagle. De er laget for å være selskapshunder, med lavt jaktinstinkt og lav interesse for å stikke av. Ozu holder seg nær meg, og vil ofte av seg selv stoppe og snu seg eller vente på meg hvis avstanden blir for stor. Jeg har hatt ham løs når rådyr løp rett foran snuten på ham, og han sto bare å kikket etter dem. (Men han er en (polar)rev på å jakte på møll!)

Vi kan gjerne møtes på tur en dag, så kan du treffe min pels. Om ikke annet så kan det bli en koselig hundetur. :)

Skrevet

Det er lyd i japaneren, ja. Det kan ikke benektes. De fleste spisshunder er over gjennomsnittet bjeffete, og japansk spisshund er jo avlet til å være en innbruddsalarm. De skal ikke være gneldrete (det regnes faktisk som en feil i standarden), men de har lav terskel for å varsle. Dette kan trenes til en viss grad, men det er jo noe de avlet for å gjøre så det sitter temmelig dybt.

Nå må de som har shiba og/eller akita gjerne korrigere meg, men jeg føler japaneren kanskje er den mest omgjengelige og "minst sære" av de tre. Den er forholdsvis lettlært - det står slett ikke på intelligensen, men de har ikke samme førerfokus og utholdenhet som f.eks en schäfer eller en bc.

Når det kommer til jaktinstinkt, så vil en japaner være en helt annen verden enn en beagle. De er laget for å være selskapshunder, med lavt jaktinstinkt og lav interesse for å stikke av. Ozu holder seg nær meg, og vil ofte av seg selv stoppe og snu seg eller vente på meg hvis avstanden blir for stor. Jeg har hatt ham løs når rådyr løp rett foran snuten på ham, og han sto bare å kikket etter dem. (Men han er en (polar)rev på å jakte på møll!)

Vi kan gjerne møtes på tur en dag, så kan du treffe min pels. Om ikke annet så kan det bli en koselig hundetur. :)

Takk for utfyllende svar!

Er ikke i sandnes for øyeblikket, men absolutt mulig med en tur når jeg kommer tilbake! :)

Ja, en Collie kan passe for deg. Send gjerne pm hvis du vil ha helt kontrete svar på noe, jeg er fæl til å "glemme" tråder desverre :P

Takk for svar! :) Kan godt hende det kommer en PM etterhvert ;)

Skrevet

Vi har omtrent akkurat samme krav til en hund, og jeg selv vurderer kortisen, her må jeg følge med! (Liker veldig at Lill sa at en kortis passet, dermed vil den kanskje passe meg godt og :D )

  • Like 1
Skrevet

Vi har omtrent akkurat samme krav til en hund, og jeg selv vurderer kortisen, her må jeg følge med! (Liker veldig at Lill sa at en kortis passet, dermed vil den kanskje passe meg godt og :D )

Hehe så kjekt! :D

Collien virker absolutt som en hærlig hunderase! Både langhår og korthår!

Har også tenkt en del på en finske lapphunden, men er litt avskrekket mtp bjeffingen der. Kjenner ei som er oppvokst med et par og bjeffinga blir det vist bare mer og mer av med alderen.

  • Like 1
Skrevet

Collie er da perfekt for deg :ahappy:

1170790_10151551978996761_1166174931_n.j

545212_10151551964236761_1846933591_n.jp

Neimen for en søting :wub: *smelt*

Godt å høre at dere tror rasen kan passe meg! Det betyr jo at jeg ikke er helt på bærtur jo! :D Kanskje jeg endelig har landet trykt med tanke på rase! :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...