Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har snart hatt vår valp på 4 mnd i en uke.

Hun er usikker/redd for det meste, men har blitt trygg på meg og samboern, samt barna. Ikke 100% trygg, men det har gått overraskende bra mtp at vi er en livlig familie med to barnehagebarn.

Det vi opplever er at hun i enkelte situasjoner stopper helt opp og er umulig å få fremover. Hun har løsnet litt på noen situasjoner, dvs hun gir etter og følger oss etter et halvt minutt.

Som for eks ut døra når hun skal tisse, ut i bilen eller ut å leke med barna.

Dette gjør vi jo flere ganger for dagen, og vi ser en viss fremgang.

Jeg prøver å gå tur med henne, men når vi skal ut på veien (som er lite trafikkert) er det bom stopp. Hun rygger bakover, prøver å snu og klynker innimellom.

Jeg ser hun er utilpass og vil ikke presse henne. Men samtidig kan vi jo ikke fortsette med dette.

Det skal også nevnes at hun oppfører seg sånn ved nye mennesker. Skulle prøve å gå tur med ei venninne i går (første møtet), og vi brukte nærmere 20 min på å komme oss fra døra og til veien. Vi prøvde alle mulige triks - hun gikk et stykke i forveien, gikk bak oss osv. Til slutt fikk jeg gått meter for meter nedover veien på tomta fordi veninna mi hadde gjemt seg, og gikk gradvis nærmere oss bakfra.

Har aldri hatt en hund før med esel-tendenser, og lurer på om noen har tips, råd og erfaringer.

Jeg forstår hvorfor hun er sånn (pga usikkerhet), men finner ingen løsning på det. Ser at å bruke tid gjør nytta, men om det finnes noen andre teknikker også?

Nammis er også med på laget, men det er ikke godt nok til at hun lar seg lokke når hun er i det esel-stadiet.

:)

Skrevet

Har du prøvd å bære henne noen meter og deretter sette henne ned og med bestemte og tydelige skritt gå videre mens du holder kobbelet kort og har henne ved siden av deg?

Jeg skjønner at du ikke vil presse henne inn i ubehagelige situasjoner, men ofte er nettopp det at du er trygg og bestemt det som skal til for at valpen skal komme over kneika når det gjelder sånt "tull" som det her. :)

Skrevet

Kanskje jeg ser litt feil på situasjonen ja. Tenker umiddelbart at ved å presse henne så blir hun enda mer usikker. Men når jeg tenker meg om nå, så skrives det jo om at hvis man diller og duller for mye så blir det værre.

Hun veier allerede 20kg, så jeg får ikke båret henne så mye. Hehe.

Hvordan er det med å dra i båndet når hun har stive bein? Er dette ok i sånne situasjoner? Synes det ser så galt ut.. :)

Eventuelt dytte henne i rompa?

Skrevet

Overse og bestem! Dette er bare fjoll og tull. Ha en sele på henne, løft henne litt og flytt fremover. Ikke mange skrittene, men slik at hun mister balansen og MÅ flytte seg fremover. Ikke blir sint, misfornøyd, irritert eller trøstende, bare bestem at slik er det. Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Kanskje jeg ser litt feil på situasjonen ja. Tenker umiddelbart at ved å presse henne så blir hun enda mer usikker. Men når jeg tenker meg om nå, så skrives det jo om at hvis man diller og duller for mye så blir det værre.

Hun veier allerede 20kg, så jeg får ikke båret henne så mye. Hehe.

Hvordan er det med å dra i båndet når hun har stive bein? Er dette ok i sånne situasjoner? Synes det ser så galt ut.. :)

Eventuelt dytte henne i rompa?

Jeg har dytta min eldste mye i rompa. :lol: Hun er riktignok fire år og stopper ikke opp pga usikkerhet, men fordi hun ikke gidder. Det er ikke et alternativ når jeg også har en annen hund som har riktig så fin framdrift, så Aiko må pent holde vårt tempo. Når hun blir helt umulig og det å slepe gjør at sela holder på å dras over hodet på henne, dytter jeg i rompa, eller når jeg ser at hun begynner og bli sliten (hun er litt handicappa, så hun er delvis unnskyldt), hender det jeg bærer henne noen meter for å gi henne litt piff og følelsen av at vi er på lag til tross for at hun faktisk må gå mens vi er på tur. Jeg skjønner at å bære rundt på 20 kg ikke er et alternativ, men tanken om å bare forflytte henne dit du ønsker står fortsatt. Jeg må innrømme at jeg synes det høres ganske håpløst ut å holde på i 20 min for å gå fra dør til vei uansett hvor "skummel" venninna di er, og ville løst sånne situasjoner på følgende måte:

Du og den skumle personen går sammen og skravler, mens du rett og slett tar med deg bikkja ved å holde båndet kort og ha henne bestemt ved din side. Ikke prat med henne, ikke anerkjenn tullet hun holder på med, og bare ta henne med deg og forvent at dere skal gå på tur. Det får være grenser til valpetyranni. :)

Skrevet

Når hunden setter seg har man dratt det for langt.
Hun er bare 4 mnder og når hun i tillegg er usikker, så ville jeg fokusert på å bli trygg rundt huset først. Gå noen steg, belønn og ros henne. Lek dere i hagen, ha bånd og kobbel på inne så hun blir vant til å ha det på osv.
At hun er usikker på mennesker kan du løse ved at dere ordner med besøk la oss si hver 2. dag i en periode.
La hunden oppsøke den fremmede selv. Har hun bare behov for å snuse, er det helt supert, belønn det, og la hunden få bestemme selv når fremmede skal oppsøkes når de er på besøk. Etterhvert vil hun bli tøffere, kanskje hun oppsøker og ønsker en liten kos? Ta tiden til hjelp rett og slett.
De besøkende kan fint kaste litt godbiter rundt føttene sine, som hunden kan snuse og spise opp, for å forsterke at ingenting fælt skjer når hun nærmer seg en fremmed person i trygge omgivelser. Gi henne tid, ro og rom til å utforske. :)

  • Like 3
Skrevet

Når hunden setter seg har man dratt det for langt.

Hun er bare 4 mnder og når hun i tillegg er usikker, så ville jeg fokusert på å bli trygg rundt huset først.

Ikke enig i at det at valpen setter seg er tegn på at en har dratt det for langt. Selvsagt kan det tolkes som et avmaktstegn fra valpen om at dette blei vanskelig, men det er da jeg mener at det er viktig å være trygg og bestemt (og hyggelig, for all del!) og vise valpen at det er helt greit og trygt og gå framover. :)

Ellers enig i fine tips om å la valpen nærme seg besøkende i eget tempo.

Skrevet

Takk for supre svar!

Jeg tror nok det er både en dose usikkerhet og en dose stahet i Nikita.

Jeg skal forhøre meg litt med venner og kjente for å få dem til å komme på besøk. :)

Men da prøver vi en litt tøffere teknikk. Hun responderer egentlig bra på bestemt stemme kontra "dilling".

  • Like 1
Skrevet

Vet du hvordan gemytt og mentalitet foreldrene har? En cane med mye usikkerhet kan vokte noe voldsomt med alderen, så det å få henne trygg på folk og steder er første pri! Vær sikker på at hun er usikker/lite sosialisert og ikke redd, er hun redd må du IKKE presse henne til å være sammen med fremmede.

  • Like 3
Skrevet

Hva med å gå et valpekurs?:)

Her jeg bor finnes dessverre ingen valpekurs. Utrolig kjedelig!

Det er hundeklubb her, men ingen spesifikke organiserte valpeaktiviteter enda.

Vet du hvordan gemytt og mentalitet foreldrene har? En cane med mye usikkerhet kan vokte noe voldsomt med alderen, så det å få henne trygg på folk og steder er første pri! Vær sikker på at hun er usikker/lite sosialisert og ikke redd, er hun redd må du IKKE presse henne til å være sammen med fremmede.

Foreldrene har godt gemytt etter det jeg opplevde, og faren har vært mentaltestet.

Har lest mye om rasen og snakket med andre, og vi har sosialisering som første pri nå i tiden fremover.

Ut i fra hvordan hun har reagert på nye ting hittil, som hun ofte blir eksponert for - for eks andre hunden vi har her på tunet (bor i generasjonsbolig med pappa som har Sheltie) og barna våre, så har det vært en dyp murring samt skjelving i starten, og etter et par dager så reagerte hun ikke på dem lenger. Hun ser på oss alle som en del av flokken. Jo flere vi er, både oss voksne, barna og nabohunden - dess tryggere er hun om en bil kjører forbi for eks.

Så jobben ligger vel i få henne trygg på de samme tingene uten at vi er hele gjengen.

Ut i fra det vil jeg tro denne oppførselen hennes dreier seg om usikkerhet og lite sosialisert.

Men hvis hun ikke viser den minste antydning til interesse for å f eks hilse på en ny person så presser jeg henne selvfølgelig ikke. :)

Det er mest dagligdagse situasjoner jeg tenker på i denne tråden, slik som ut døra osv :)

Skrevet (endret)

Ettersom du har hilst på foreldrene e.l. så regner jeg du har kontakt med oppdretter. Ta kontakt med de. De kjenner rasen best eller kan henvise deg til en instruktør som kan se på det og gi råd.

Ettersom du har en stor rase som man kan reagere på (desverre) så er det bedre å gjøre ting korrekt med en gang, og det beste er om en dyktig hundemann/kvinne som også har litt rasekunnskap om denne e.l. rase kunne sett hva som faktisk skjer.

Det er kjedelig når du om kort tid har 40 kg som ikke vil...

Endret av Jonna
Skrevet

Men Jeanette H det er ikke usannersynnerlig at man får en på 40 kg som driver å tester grenser ettersom disse store hundene blir sent voksne. De er trots alt unghunder omtrent ved 1 års alder og er vel ikke mentalt voksne for nærmere 3 år så om man er uheldig så får man virkelig kjørt seg. :shocked::)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...