Gå til innhold
Hundesonen.no

Esel-tendenser i enkelte situasjoner


Caffe
 Share

Recommended Posts

Vi har snart hatt vår valp på 4 mnd i en uke.

Hun er usikker/redd for det meste, men har blitt trygg på meg og samboern, samt barna. Ikke 100% trygg, men det har gått overraskende bra mtp at vi er en livlig familie med to barnehagebarn.

Det vi opplever er at hun i enkelte situasjoner stopper helt opp og er umulig å få fremover. Hun har løsnet litt på noen situasjoner, dvs hun gir etter og følger oss etter et halvt minutt.

Som for eks ut døra når hun skal tisse, ut i bilen eller ut å leke med barna.

Dette gjør vi jo flere ganger for dagen, og vi ser en viss fremgang.

Jeg prøver å gå tur med henne, men når vi skal ut på veien (som er lite trafikkert) er det bom stopp. Hun rygger bakover, prøver å snu og klynker innimellom.

Jeg ser hun er utilpass og vil ikke presse henne. Men samtidig kan vi jo ikke fortsette med dette.

Det skal også nevnes at hun oppfører seg sånn ved nye mennesker. Skulle prøve å gå tur med ei venninne i går (første møtet), og vi brukte nærmere 20 min på å komme oss fra døra og til veien. Vi prøvde alle mulige triks - hun gikk et stykke i forveien, gikk bak oss osv. Til slutt fikk jeg gått meter for meter nedover veien på tomta fordi veninna mi hadde gjemt seg, og gikk gradvis nærmere oss bakfra.

Har aldri hatt en hund før med esel-tendenser, og lurer på om noen har tips, råd og erfaringer.

Jeg forstår hvorfor hun er sånn (pga usikkerhet), men finner ingen løsning på det. Ser at å bruke tid gjør nytta, men om det finnes noen andre teknikker også?

Nammis er også med på laget, men det er ikke godt nok til at hun lar seg lokke når hun er i det esel-stadiet.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å bære henne noen meter og deretter sette henne ned og med bestemte og tydelige skritt gå videre mens du holder kobbelet kort og har henne ved siden av deg?

Jeg skjønner at du ikke vil presse henne inn i ubehagelige situasjoner, men ofte er nettopp det at du er trygg og bestemt det som skal til for at valpen skal komme over kneika når det gjelder sånt "tull" som det her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg ser litt feil på situasjonen ja. Tenker umiddelbart at ved å presse henne så blir hun enda mer usikker. Men når jeg tenker meg om nå, så skrives det jo om at hvis man diller og duller for mye så blir det værre.

Hun veier allerede 20kg, så jeg får ikke båret henne så mye. Hehe.

Hvordan er det med å dra i båndet når hun har stive bein? Er dette ok i sånne situasjoner? Synes det ser så galt ut.. :)

Eventuelt dytte henne i rompa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overse og bestem! Dette er bare fjoll og tull. Ha en sele på henne, løft henne litt og flytt fremover. Ikke mange skrittene, men slik at hun mister balansen og MÅ flytte seg fremover. Ikke blir sint, misfornøyd, irritert eller trøstende, bare bestem at slik er det. Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg ser litt feil på situasjonen ja. Tenker umiddelbart at ved å presse henne så blir hun enda mer usikker. Men når jeg tenker meg om nå, så skrives det jo om at hvis man diller og duller for mye så blir det værre.

Hun veier allerede 20kg, så jeg får ikke båret henne så mye. Hehe.

Hvordan er det med å dra i båndet når hun har stive bein? Er dette ok i sånne situasjoner? Synes det ser så galt ut.. :)

Eventuelt dytte henne i rompa?

Jeg har dytta min eldste mye i rompa. :lol: Hun er riktignok fire år og stopper ikke opp pga usikkerhet, men fordi hun ikke gidder. Det er ikke et alternativ når jeg også har en annen hund som har riktig så fin framdrift, så Aiko må pent holde vårt tempo. Når hun blir helt umulig og det å slepe gjør at sela holder på å dras over hodet på henne, dytter jeg i rompa, eller når jeg ser at hun begynner og bli sliten (hun er litt handicappa, så hun er delvis unnskyldt), hender det jeg bærer henne noen meter for å gi henne litt piff og følelsen av at vi er på lag til tross for at hun faktisk må gå mens vi er på tur. Jeg skjønner at å bære rundt på 20 kg ikke er et alternativ, men tanken om å bare forflytte henne dit du ønsker står fortsatt. Jeg må innrømme at jeg synes det høres ganske håpløst ut å holde på i 20 min for å gå fra dør til vei uansett hvor "skummel" venninna di er, og ville løst sånne situasjoner på følgende måte:

Du og den skumle personen går sammen og skravler, mens du rett og slett tar med deg bikkja ved å holde båndet kort og ha henne bestemt ved din side. Ikke prat med henne, ikke anerkjenn tullet hun holder på med, og bare ta henne med deg og forvent at dere skal gå på tur. Det får være grenser til valpetyranni. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden setter seg har man dratt det for langt.
Hun er bare 4 mnder og når hun i tillegg er usikker, så ville jeg fokusert på å bli trygg rundt huset først. Gå noen steg, belønn og ros henne. Lek dere i hagen, ha bånd og kobbel på inne så hun blir vant til å ha det på osv.
At hun er usikker på mennesker kan du løse ved at dere ordner med besøk la oss si hver 2. dag i en periode.
La hunden oppsøke den fremmede selv. Har hun bare behov for å snuse, er det helt supert, belønn det, og la hunden få bestemme selv når fremmede skal oppsøkes når de er på besøk. Etterhvert vil hun bli tøffere, kanskje hun oppsøker og ønsker en liten kos? Ta tiden til hjelp rett og slett.
De besøkende kan fint kaste litt godbiter rundt føttene sine, som hunden kan snuse og spise opp, for å forsterke at ingenting fælt skjer når hun nærmer seg en fremmed person i trygge omgivelser. Gi henne tid, ro og rom til å utforske. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden setter seg har man dratt det for langt.

Hun er bare 4 mnder og når hun i tillegg er usikker, så ville jeg fokusert på å bli trygg rundt huset først.

Ikke enig i at det at valpen setter seg er tegn på at en har dratt det for langt. Selvsagt kan det tolkes som et avmaktstegn fra valpen om at dette blei vanskelig, men det er da jeg mener at det er viktig å være trygg og bestemt (og hyggelig, for all del!) og vise valpen at det er helt greit og trygt og gå framover. :)

Ellers enig i fine tips om å la valpen nærme seg besøkende i eget tempo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for supre svar!

Jeg tror nok det er både en dose usikkerhet og en dose stahet i Nikita.

Jeg skal forhøre meg litt med venner og kjente for å få dem til å komme på besøk. :)

Men da prøver vi en litt tøffere teknikk. Hun responderer egentlig bra på bestemt stemme kontra "dilling".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hvordan gemytt og mentalitet foreldrene har? En cane med mye usikkerhet kan vokte noe voldsomt med alderen, så det å få henne trygg på folk og steder er første pri! Vær sikker på at hun er usikker/lite sosialisert og ikke redd, er hun redd må du IKKE presse henne til å være sammen med fremmede.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gå et valpekurs?:)

Her jeg bor finnes dessverre ingen valpekurs. Utrolig kjedelig!

Det er hundeklubb her, men ingen spesifikke organiserte valpeaktiviteter enda.

Vet du hvordan gemytt og mentalitet foreldrene har? En cane med mye usikkerhet kan vokte noe voldsomt med alderen, så det å få henne trygg på folk og steder er første pri! Vær sikker på at hun er usikker/lite sosialisert og ikke redd, er hun redd må du IKKE presse henne til å være sammen med fremmede.

Foreldrene har godt gemytt etter det jeg opplevde, og faren har vært mentaltestet.

Har lest mye om rasen og snakket med andre, og vi har sosialisering som første pri nå i tiden fremover.

Ut i fra hvordan hun har reagert på nye ting hittil, som hun ofte blir eksponert for - for eks andre hunden vi har her på tunet (bor i generasjonsbolig med pappa som har Sheltie) og barna våre, så har det vært en dyp murring samt skjelving i starten, og etter et par dager så reagerte hun ikke på dem lenger. Hun ser på oss alle som en del av flokken. Jo flere vi er, både oss voksne, barna og nabohunden - dess tryggere er hun om en bil kjører forbi for eks.

Så jobben ligger vel i få henne trygg på de samme tingene uten at vi er hele gjengen.

Ut i fra det vil jeg tro denne oppførselen hennes dreier seg om usikkerhet og lite sosialisert.

Men hvis hun ikke viser den minste antydning til interesse for å f eks hilse på en ny person så presser jeg henne selvfølgelig ikke. :)

Det er mest dagligdagse situasjoner jeg tenker på i denne tråden, slik som ut døra osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom du har hilst på foreldrene e.l. så regner jeg du har kontakt med oppdretter. Ta kontakt med de. De kjenner rasen best eller kan henvise deg til en instruktør som kan se på det og gi råd.

Ettersom du har en stor rase som man kan reagere på (desverre) så er det bedre å gjøre ting korrekt med en gang, og det beste er om en dyktig hundemann/kvinne som også har litt rasekunnskap om denne e.l. rase kunne sett hva som faktisk skjer.

Det er kjedelig når du om kort tid har 40 kg som ikke vil...

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Jeanette H det er ikke usannersynnerlig at man får en på 40 kg som driver å tester grenser ettersom disse store hundene blir sent voksne. De er trots alt unghunder omtrent ved 1 års alder og er vel ikke mentalt voksne for nærmere 3 år så om man er uheldig så får man virkelig kjørt seg. :shocked::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...