Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt flere omplasseringshunder og egentlig ikke angret på noen av de. Det var en som ga meg endel mer utfordringer enn jeg regnet med, men han lærte meg også vanvittig mye og ga meg mange fine stunder.

Det viktigste for meg er å styre unna det genetiske. En engstelig hund er stort sett engstelig av natur. Den har ikke "bare hatt det vondt". Mentale brister kan vise seg i skuddredsler, seperasjonsangst, hundeaggresjon osv. Alt annet kan "fikses". Det hjelper ikke om bikkja går fint i bånd hvis den har nerver som påvirker hverdagen. Nerver er verre å få gjort noe med enn lydighet.

  • Like 1
Skrevet

Etter som vi ønsker oss en Engelsk Bulldog, har vi nå sagt ja til og være fosterhjem for en hund. Til vi finner en hund vi virkelig ønsker oss :) Noen som har erfaring med det?

Skrevet

Sier meg enig med Loke. Jeg har verdens søteste, snilleste og gladeste omplasseringshund. Men hun er engstelig av natur, og spesielt skudd/lydredsel og tidvise alene-hjemme problemer gjør hverdagen utfordrende.

Å trene inn enkle øvelser som sitt, dekk, bli osv (hun kunne ingen fra før) og jobbe bort småting som jakt på joggere og syklister var ganske enkelt. Å trene vekk redsler er en helt annen sak...

Jeg tror likevel det blir omplasseringshund neste gang også, men da skal jeg gjøre forarbeidet mye bedre og styre unna hunder med dårlige nerver.

Skrevet

Etter som vi ønsker oss en Engelsk Bulldog, har vi nå sagt ja til og være fosterhjem for en hund. Til vi finner en hund vi virkelig ønsker oss :) Noen som har erfaring med det?

Har du kontaktet oppdrettere av EB?

Ofte har oppdrettere hunder hos seg som av en eller annen grunn er levert tilbake ;)

Tror ikke den rasen florerer på omplasserings markedet, derfor tenkte jeg å anbefale og kontakte oppdrettere :)

Skrevet

Har du kontaktet oppdrettere av EB?

Ofte har oppdrettere hunder hos seg som av en eller annen grunn er levert tilbake ;)

Tror ikke den rasen florerer på omplasserings markedet, derfor tenkte jeg å anbefale og kontakte oppdrettere :)

Har snakket med oppdrettere, så langt ikke noe hell. Men vi fortsetter og prøve :)

Skrevet

Vi har fått tre omplasseringshunder. To nervevrak av noen Tollere fra en oppdretter for mange år siden, mor og datter, som kom litt uavhengig av hverandre og ble fordi vi ble så glade i dem. De ble til slutt noen vidunderlige familiemedlemmer begge to, og jeg har den yngste å takke for alt jeg kan om hund. Den eldste lever fremdeles. Hun har fortsatt sine diller, men er en god, gammel dame. Men jeg vil ikke anbefale det hundelivet vi har hatt for noen.

Den siste er min lille Phaléne, som er helt fantastisk. Vi møttes, forelsket oss, og vips - hun var min. Det var liksom ingen tvil, alle så at vi hørte sammen. Hun fikk jeg gjennom privat omplassering, og jeg har hatt god kontakt med tidligere eier i ettertid, og fått vite alt jeg ønsker. Jeg vil faktisk gå så langt som til å kalle henne en venninne. Men selv om ikke alle er så heldige, vil jeg av egen erfaring anbefale privat omplassering fremfor type FOD-gården. Da har du iallefall muligheten til å stille de spørsmålene du ønsker :)

Skrevet

Jeg har tatt i mot en omplasseringshund, han var helt topp. Selvsagt er det alltid noen små oppdragelsesting som man kanskje ville gjort annerledes, og som man derfor fikser for å få hunden slik man liker den, men han hadde ingen problemer med noe. Har også omplassert en hund, rett og slett pga mangel på kjemi mellom meg og hunden. Ny eier synes det er den beste hunden i hele verden, og jeg har fått bare positive tilbakemeldinger. Jeg har mao bare god erfaring med omplassering.

Så lenge den som omplasserer er ærlig om hunden, så kan man jo vite litt hva slags hund man får. Dessverre er jo ikke alle det siden en del bare ønsker å bli kvitt dyret fortest mulig el. Problemet er at det nytter jo heller ikke å bare treffe hunden, siden du bare får se litt av den. Da vi tok i mot vår omplasseringshund, så hadde vi ei prøvetid på 14 dager mener jeg å huske, det tror jeg kan være greit å ha, så ser man iallefall litt mer. Selv om det tok faktisk en måned før vår hund virkelig hadde vist hvem han var.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...