Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt flere omplasseringshunder og egentlig ikke angret på noen av de. Det var en som ga meg endel mer utfordringer enn jeg regnet med, men han lærte meg også vanvittig mye og ga meg mange fine stunder.

Det viktigste for meg er å styre unna det genetiske. En engstelig hund er stort sett engstelig av natur. Den har ikke "bare hatt det vondt". Mentale brister kan vise seg i skuddredsler, seperasjonsangst, hundeaggresjon osv. Alt annet kan "fikses". Det hjelper ikke om bikkja går fint i bånd hvis den har nerver som påvirker hverdagen. Nerver er verre å få gjort noe med enn lydighet.

  • Like 1
Skrevet

Etter som vi ønsker oss en Engelsk Bulldog, har vi nå sagt ja til og være fosterhjem for en hund. Til vi finner en hund vi virkelig ønsker oss :) Noen som har erfaring med det?

Skrevet

Sier meg enig med Loke. Jeg har verdens søteste, snilleste og gladeste omplasseringshund. Men hun er engstelig av natur, og spesielt skudd/lydredsel og tidvise alene-hjemme problemer gjør hverdagen utfordrende.

Å trene inn enkle øvelser som sitt, dekk, bli osv (hun kunne ingen fra før) og jobbe bort småting som jakt på joggere og syklister var ganske enkelt. Å trene vekk redsler er en helt annen sak...

Jeg tror likevel det blir omplasseringshund neste gang også, men da skal jeg gjøre forarbeidet mye bedre og styre unna hunder med dårlige nerver.

Skrevet

Etter som vi ønsker oss en Engelsk Bulldog, har vi nå sagt ja til og være fosterhjem for en hund. Til vi finner en hund vi virkelig ønsker oss :) Noen som har erfaring med det?

Har du kontaktet oppdrettere av EB?

Ofte har oppdrettere hunder hos seg som av en eller annen grunn er levert tilbake ;)

Tror ikke den rasen florerer på omplasserings markedet, derfor tenkte jeg å anbefale og kontakte oppdrettere :)

Skrevet

Har du kontaktet oppdrettere av EB?

Ofte har oppdrettere hunder hos seg som av en eller annen grunn er levert tilbake ;)

Tror ikke den rasen florerer på omplasserings markedet, derfor tenkte jeg å anbefale og kontakte oppdrettere :)

Har snakket med oppdrettere, så langt ikke noe hell. Men vi fortsetter og prøve :)

Skrevet

Vi har fått tre omplasseringshunder. To nervevrak av noen Tollere fra en oppdretter for mange år siden, mor og datter, som kom litt uavhengig av hverandre og ble fordi vi ble så glade i dem. De ble til slutt noen vidunderlige familiemedlemmer begge to, og jeg har den yngste å takke for alt jeg kan om hund. Den eldste lever fremdeles. Hun har fortsatt sine diller, men er en god, gammel dame. Men jeg vil ikke anbefale det hundelivet vi har hatt for noen.

Den siste er min lille Phaléne, som er helt fantastisk. Vi møttes, forelsket oss, og vips - hun var min. Det var liksom ingen tvil, alle så at vi hørte sammen. Hun fikk jeg gjennom privat omplassering, og jeg har hatt god kontakt med tidligere eier i ettertid, og fått vite alt jeg ønsker. Jeg vil faktisk gå så langt som til å kalle henne en venninne. Men selv om ikke alle er så heldige, vil jeg av egen erfaring anbefale privat omplassering fremfor type FOD-gården. Da har du iallefall muligheten til å stille de spørsmålene du ønsker :)

Skrevet

Jeg har tatt i mot en omplasseringshund, han var helt topp. Selvsagt er det alltid noen små oppdragelsesting som man kanskje ville gjort annerledes, og som man derfor fikser for å få hunden slik man liker den, men han hadde ingen problemer med noe. Har også omplassert en hund, rett og slett pga mangel på kjemi mellom meg og hunden. Ny eier synes det er den beste hunden i hele verden, og jeg har fått bare positive tilbakemeldinger. Jeg har mao bare god erfaring med omplassering.

Så lenge den som omplasserer er ærlig om hunden, så kan man jo vite litt hva slags hund man får. Dessverre er jo ikke alle det siden en del bare ønsker å bli kvitt dyret fortest mulig el. Problemet er at det nytter jo heller ikke å bare treffe hunden, siden du bare får se litt av den. Da vi tok i mot vår omplasseringshund, så hadde vi ei prøvetid på 14 dager mener jeg å huske, det tror jeg kan være greit å ha, så ser man iallefall litt mer. Selv om det tok faktisk en måned før vår hund virkelig hadde vist hvem han var.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...