Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffe på kommando - vanskelig for hunder?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg har tenkt litt på dette med terskel for bjeffing, har nemlig begynt så smått å lære henne å bjeffe på kommando, men kun for moro skyld. Vil terskelen for å bjeffe senkes, generelt sett? Nå bjeffer hun egentlig aldri i hverdagen, men vil jeg "trigge" bjeffing i situasjoner hvor det er naturlig for henne å bjeffe - men hvor hun til nå (og selvfølgelig fremdeles) ikke har fått lov til å lage lyd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Jeg har en hund som aldri bjeffer med mindre det kommer noen, og når jeg innlærte "hals" på kommando, var det kun på gøy (ikke spør.. han kan nyse på kommando også) Siden han aldri bjeffer i andre situasjoner tok jeg en godbit og lot han styre litt med å tenke ut hva jeg ville. Etter å ha nyst, rullet rundt, lagt seg og prøvd å gi labb begynte han å lage noen pussige lyder, ikke helt bjeffing, men noe lignende (som du, TS sikkert nevner og spør om?) Jeg ga han godbiten med en gang, og på tredje forsøket bjeffet han. Gjentok noen ganger, satt på kommandoen hals.. og svosj - Så var det gjort. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Lundii så giret jeg henne opp i lek og la på kommando når det kom bjeff. Lærte også inn ti-kommando. Når jeg husker å si "ti" i stedet for "kutt ut" eller "hold kjeft" i andre situasjoner, så tier hun fortere enn om jeg glemmer meg. :P så til en viss grad har det funket. :ahappy:

Jeg lærte det inn med tanke på bruks, men ble jo bare lydighet på oss. Hittil iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler nok også veldig mye om hvilken modus hunden er i (i tillegg til om den har lett for å bjeffe eller ikke). Jeg ser på Willy at han har høye, klare og tydelige bjeff uten nøling så lenge han er litt stresset (f eks om jeg bruker ball), men har mye luftbjeffing om jeg bare bruker godbit som belønning (girer seg ikke tilstrekkelig opp på godbit).

Har du vært borti noen som har lykkes med den strategien noen gang? Jeg har svært lite tro på at man kan lære en hund en kommando for noe en hund naturlig gjør i mange ulike settinger. Det er jo ikke sånn at en hund ikke setter seg bare fordi man har lært den en sitt-kommando men unnlater å bruke den etter at hunden har lært det, liksom *ler*. I teorien er det sikkert riktig, men i praksis tror jeg ikke det fungerer.

Enig med Siri. Modus og motivasjon. Om min løper rundt på plena og jeg plutselig roper han til meg å ber han om å bjeffe så kan han nøle. Men om jeg gjør det i mer vante situasjoner, som feks på trening, så kommer det rene bjeff med en gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Din Hund" har vel ganske enkelt forklart dette med terskelverdier.

Så håper jeg at det ikke er så mange som trur jeg har knotta Noomi i hue neste gang jeg trener hals med henne. :P Vi brukte tross alt et halvt år på å få fram et bjeff fra henne. :lol:

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Labbisene skal jo ha ekstremt høyterskel for lyden og er jo avlet på det i generasjoner. Men det vet du sikkert ;)

Det jeg vet endel har gjort med labbisen er å kjøre flokk frustrasjon og belønne pip (håper ikle du skal på jaktprøve :P )

Feks noen holder og eier jager opp og sykler fra, den som står igjen belønner.

Jeg vet også at mange rett og slett skremmer labbisen, feks kjører spøkelse i skogen med utfall, men det krever god fig, god plan og gjerne 3 personer. (Fig, fører som holder og tredje som belønner) men de fleste er nok enig i at det er en siste desperat greie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Vi er fortsatt i innlæringsfasen. Det tar tid før hun klarer å holde halsen over lengre tid. Men frustrasjon er det som fungerte til slutt.

Noomi blir veldig frustrert om hun ikke får leker jeg har. Særlig biteleker. Men vi måtte være to stykker. Jeg holdt henne, og en terget henne med leke. Dette er noe jeg har gjort flere ganger for å prøve å få fram frustrasjon, men problemet har vært at når jeg har vært alene, så har hun bare hoppet opp og hengt seg fast i jakka mi. Og da er hun fornøyd, fordi hun har fått et bitt. Men i sommer løsnet det litt. Jeg fikk belønnet noen få bjeff, og så har vi klart å øke det litt om litt. Men hun har overhode ikke lett for det enda... (sikker fordi jeg har knotta henne i hodet når hun har bjeffet. Det er jo normalt å knotte hunder som ikke bjeffer i hodet for å bjeffe, siden det er så ufattelig ofte det skjer. :lol: )

Nirm var over et år før han bjeffet for første gang. Og han var vel over 8 år før han starta å bjeffe litt mer enn en gang i månden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eine har en del pip i seg, men har heldigvis blitt mer stille og vi har aldri hatt pip under trening. Jeg er meget skeptisk til å forsterke pipingen hans, etter å hatt pipetroll av noen aussier synes jeg det er herlig med en stille hund under trening! Så jeg vet jammen ikke om jeg kommer til å lære inn hals. Foreløpig har jeg tenkt at jeg kan stå over hals og når det evt. blir tvingende nødvendig, i A f.eks, for å få cert og championat, så får jeg heller ta tak i det. Men siden han har så høy terskel for lyd, vil det jo nok antakeligvis være et veldig langt prosjekt å lære ham å halse, så det er et dilemma det der. Jeg leker med tanken på å starte i jaktprøver, så dilemma der også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...