Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffe på kommando - vanskelig for hunder?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg har tenkt litt på dette med terskel for bjeffing, har nemlig begynt så smått å lære henne å bjeffe på kommando, men kun for moro skyld. Vil terskelen for å bjeffe senkes, generelt sett? Nå bjeffer hun egentlig aldri i hverdagen, men vil jeg "trigge" bjeffing i situasjoner hvor det er naturlig for henne å bjeffe - men hvor hun til nå (og selvfølgelig fremdeles) ikke har fått lov til å lage lyd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Jeg har en hund som aldri bjeffer med mindre det kommer noen, og når jeg innlærte "hals" på kommando, var det kun på gøy (ikke spør.. han kan nyse på kommando også) Siden han aldri bjeffer i andre situasjoner tok jeg en godbit og lot han styre litt med å tenke ut hva jeg ville. Etter å ha nyst, rullet rundt, lagt seg og prøvd å gi labb begynte han å lage noen pussige lyder, ikke helt bjeffing, men noe lignende (som du, TS sikkert nevner og spør om?) Jeg ga han godbiten med en gang, og på tredje forsøket bjeffet han. Gjentok noen ganger, satt på kommandoen hals.. og svosj - Så var det gjort. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Lundii så giret jeg henne opp i lek og la på kommando når det kom bjeff. Lærte også inn ti-kommando. Når jeg husker å si "ti" i stedet for "kutt ut" eller "hold kjeft" i andre situasjoner, så tier hun fortere enn om jeg glemmer meg. :P så til en viss grad har det funket. :ahappy:

Jeg lærte det inn med tanke på bruks, men ble jo bare lydighet på oss. Hittil iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler nok også veldig mye om hvilken modus hunden er i (i tillegg til om den har lett for å bjeffe eller ikke). Jeg ser på Willy at han har høye, klare og tydelige bjeff uten nøling så lenge han er litt stresset (f eks om jeg bruker ball), men har mye luftbjeffing om jeg bare bruker godbit som belønning (girer seg ikke tilstrekkelig opp på godbit).

Har du vært borti noen som har lykkes med den strategien noen gang? Jeg har svært lite tro på at man kan lære en hund en kommando for noe en hund naturlig gjør i mange ulike settinger. Det er jo ikke sånn at en hund ikke setter seg bare fordi man har lært den en sitt-kommando men unnlater å bruke den etter at hunden har lært det, liksom *ler*. I teorien er det sikkert riktig, men i praksis tror jeg ikke det fungerer.

Enig med Siri. Modus og motivasjon. Om min løper rundt på plena og jeg plutselig roper han til meg å ber han om å bjeffe så kan han nøle. Men om jeg gjør det i mer vante situasjoner, som feks på trening, så kommer det rene bjeff med en gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Din Hund" har vel ganske enkelt forklart dette med terskelverdier.

Så håper jeg at det ikke er så mange som trur jeg har knotta Noomi i hue neste gang jeg trener hals med henne. :P Vi brukte tross alt et halvt år på å få fram et bjeff fra henne. :lol:

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Labbisene skal jo ha ekstremt høyterskel for lyden og er jo avlet på det i generasjoner. Men det vet du sikkert ;)

Det jeg vet endel har gjort med labbisen er å kjøre flokk frustrasjon og belønne pip (håper ikle du skal på jaktprøve :P )

Feks noen holder og eier jager opp og sykler fra, den som står igjen belønner.

Jeg vet også at mange rett og slett skremmer labbisen, feks kjører spøkelse i skogen med utfall, men det krever god fig, god plan og gjerne 3 personer. (Fig, fører som holder og tredje som belønner) men de fleste er nok enig i at det er en siste desperat greie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Vi er fortsatt i innlæringsfasen. Det tar tid før hun klarer å holde halsen over lengre tid. Men frustrasjon er det som fungerte til slutt.

Noomi blir veldig frustrert om hun ikke får leker jeg har. Særlig biteleker. Men vi måtte være to stykker. Jeg holdt henne, og en terget henne med leke. Dette er noe jeg har gjort flere ganger for å prøve å få fram frustrasjon, men problemet har vært at når jeg har vært alene, så har hun bare hoppet opp og hengt seg fast i jakka mi. Og da er hun fornøyd, fordi hun har fått et bitt. Men i sommer løsnet det litt. Jeg fikk belønnet noen få bjeff, og så har vi klart å øke det litt om litt. Men hun har overhode ikke lett for det enda... (sikker fordi jeg har knotta henne i hodet når hun har bjeffet. Det er jo normalt å knotte hunder som ikke bjeffer i hodet for å bjeffe, siden det er så ufattelig ofte det skjer. :lol: )

Nirm var over et år før han bjeffet for første gang. Og han var vel over 8 år før han starta å bjeffe litt mer enn en gang i månden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eine har en del pip i seg, men har heldigvis blitt mer stille og vi har aldri hatt pip under trening. Jeg er meget skeptisk til å forsterke pipingen hans, etter å hatt pipetroll av noen aussier synes jeg det er herlig med en stille hund under trening! Så jeg vet jammen ikke om jeg kommer til å lære inn hals. Foreløpig har jeg tenkt at jeg kan stå over hals og når det evt. blir tvingende nødvendig, i A f.eks, for å få cert og championat, så får jeg heller ta tak i det. Men siden han har så høy terskel for lyd, vil det jo nok antakeligvis være et veldig langt prosjekt å lære ham å halse, så det er et dilemma det der. Jeg leker med tanken på å starte i jaktprøver, så dilemma der også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...