Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Det er store forskjeller på en hund som bjeffer i tiggehals og feks en som bjeffer med litt forsvar/ alvor. Noen schæfere er veldig trange i halsen og får derfor litt startrusk.

Skrevet

Jeg har tenkt litt på dette med terskel for bjeffing, har nemlig begynt så smått å lære henne å bjeffe på kommando, men kun for moro skyld. Vil terskelen for å bjeffe senkes, generelt sett? Nå bjeffer hun egentlig aldri i hverdagen, men vil jeg "trigge" bjeffing i situasjoner hvor det er naturlig for henne å bjeffe - men hvor hun til nå (og selvfølgelig fremdeles) ikke har fått lov til å lage lyd?

Skrevet

Min tipse er i noen situasjoner litt nervøs og kan da bjeffe/knurre litt jeg føler vertfall selv at etter jeg lærte henne og bjeffe på kommando er det mye lettere og roe henne i disse situasjonene:)

  • 5 weeks later...
Skrevet

Min synes det er kjempegøy å bjeffe, og skjønte kommandoen "voff!" av seg selv, haha :P Nå kan jeg hviske "voff.." til han i stua og han skjønner fortsatt tegningen ;) Men så er jo han sheltie..

Skrevet

Jeg har en hund som aldri bjeffer med mindre det kommer noen, og når jeg innlærte "hals" på kommando, var det kun på gøy (ikke spør.. han kan nyse på kommando også) Siden han aldri bjeffer i andre situasjoner tok jeg en godbit og lot han styre litt med å tenke ut hva jeg ville. Etter å ha nyst, rullet rundt, lagt seg og prøvd å gi labb begynte han å lage noen pussige lyder, ikke helt bjeffing, men noe lignende (som du, TS sikkert nevner og spør om?) Jeg ga han godbiten med en gang, og på tredje forsøket bjeffet han. Gjentok noen ganger, satt på kommandoen hals.. og svosj - Så var det gjort. :P

Skrevet

På Lundii så giret jeg henne opp i lek og la på kommando når det kom bjeff. Lærte også inn ti-kommando. Når jeg husker å si "ti" i stedet for "kutt ut" eller "hold kjeft" i andre situasjoner, så tier hun fortere enn om jeg glemmer meg. :P så til en viss grad har det funket. :ahappy:

Jeg lærte det inn med tanke på bruks, men ble jo bare lydighet på oss. Hittil iallefall.

Skrevet

Det handler nok også veldig mye om hvilken modus hunden er i (i tillegg til om den har lett for å bjeffe eller ikke). Jeg ser på Willy at han har høye, klare og tydelige bjeff uten nøling så lenge han er litt stresset (f eks om jeg bruker ball), men har mye luftbjeffing om jeg bare bruker godbit som belønning (girer seg ikke tilstrekkelig opp på godbit).

Har du vært borti noen som har lykkes med den strategien noen gang? Jeg har svært lite tro på at man kan lære en hund en kommando for noe en hund naturlig gjør i mange ulike settinger. Det er jo ikke sånn at en hund ikke setter seg bare fordi man har lært den en sitt-kommando men unnlater å bruke den etter at hunden har lært det, liksom *ler*. I teorien er det sikkert riktig, men i praksis tror jeg ikke det fungerer.

Enig med Siri. Modus og motivasjon. Om min løper rundt på plena og jeg plutselig roper han til meg å ber han om å bjeffe så kan han nøle. Men om jeg gjør det i mer vante situasjoner, som feks på trening, så kommer det rene bjeff med en gang.

  • Like 1
Skrevet

"Din Hund" har vel ganske enkelt forklart dette med terskelverdier.

Så håper jeg at det ikke er så mange som trur jeg har knotta Noomi i hue neste gang jeg trener hals med henne. :P Vi brukte tross alt et halvt år på å få fram et bjeff fra henne. :lol:

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Skrevet

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Labbisene skal jo ha ekstremt høyterskel for lyden og er jo avlet på det i generasjoner. Men det vet du sikkert ;)

Det jeg vet endel har gjort med labbisen er å kjøre flokk frustrasjon og belønne pip (håper ikle du skal på jaktprøve :P )

Feks noen holder og eier jager opp og sykler fra, den som står igjen belønner.

Jeg vet også at mange rett og slett skremmer labbisen, feks kjører spøkelse i skogen med utfall, men det krever god fig, god plan og gjerne 3 personer. (Fig, fører som holder og tredje som belønner) men de fleste er nok enig i at det er en siste desperat greie.

Skrevet

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Vi er fortsatt i innlæringsfasen. Det tar tid før hun klarer å holde halsen over lengre tid. Men frustrasjon er det som fungerte til slutt.

Noomi blir veldig frustrert om hun ikke får leker jeg har. Særlig biteleker. Men vi måtte være to stykker. Jeg holdt henne, og en terget henne med leke. Dette er noe jeg har gjort flere ganger for å prøve å få fram frustrasjon, men problemet har vært at når jeg har vært alene, så har hun bare hoppet opp og hengt seg fast i jakka mi. Og da er hun fornøyd, fordi hun har fått et bitt. Men i sommer løsnet det litt. Jeg fikk belønnet noen få bjeff, og så har vi klart å øke det litt om litt. Men hun har overhode ikke lett for det enda... (sikker fordi jeg har knotta henne i hodet når hun har bjeffet. Det er jo normalt å knotte hunder som ikke bjeffer i hodet for å bjeffe, siden det er så ufattelig ofte det skjer. :lol: )

Nirm var over et år før han bjeffet for første gang. Og han var vel over 8 år før han starta å bjeffe litt mer enn en gang i månden...

Skrevet

Eine har en del pip i seg, men har heldigvis blitt mer stille og vi har aldri hatt pip under trening. Jeg er meget skeptisk til å forsterke pipingen hans, etter å hatt pipetroll av noen aussier synes jeg det er herlig med en stille hund under trening! Så jeg vet jammen ikke om jeg kommer til å lære inn hals. Foreløpig har jeg tenkt at jeg kan stå over hals og når det evt. blir tvingende nødvendig, i A f.eks, for å få cert og championat, så får jeg heller ta tak i det. Men siden han har så høy terskel for lyd, vil det jo nok antakeligvis være et veldig langt prosjekt å lære ham å halse, så det er et dilemma det der. Jeg leker med tanken på å starte i jaktprøver, så dilemma der også ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...