Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Det er store forskjeller på en hund som bjeffer i tiggehals og feks en som bjeffer med litt forsvar/ alvor. Noen schæfere er veldig trange i halsen og får derfor litt startrusk.

Skrevet

Jeg har tenkt litt på dette med terskel for bjeffing, har nemlig begynt så smått å lære henne å bjeffe på kommando, men kun for moro skyld. Vil terskelen for å bjeffe senkes, generelt sett? Nå bjeffer hun egentlig aldri i hverdagen, men vil jeg "trigge" bjeffing i situasjoner hvor det er naturlig for henne å bjeffe - men hvor hun til nå (og selvfølgelig fremdeles) ikke har fått lov til å lage lyd?

Skrevet

Min tipse er i noen situasjoner litt nervøs og kan da bjeffe/knurre litt jeg føler vertfall selv at etter jeg lærte henne og bjeffe på kommando er det mye lettere og roe henne i disse situasjonene:)

  • 5 weeks later...
Skrevet

Min synes det er kjempegøy å bjeffe, og skjønte kommandoen "voff!" av seg selv, haha :P Nå kan jeg hviske "voff.." til han i stua og han skjønner fortsatt tegningen ;) Men så er jo han sheltie..

Skrevet

Jeg har en hund som aldri bjeffer med mindre det kommer noen, og når jeg innlærte "hals" på kommando, var det kun på gøy (ikke spør.. han kan nyse på kommando også) Siden han aldri bjeffer i andre situasjoner tok jeg en godbit og lot han styre litt med å tenke ut hva jeg ville. Etter å ha nyst, rullet rundt, lagt seg og prøvd å gi labb begynte han å lage noen pussige lyder, ikke helt bjeffing, men noe lignende (som du, TS sikkert nevner og spør om?) Jeg ga han godbiten med en gang, og på tredje forsøket bjeffet han. Gjentok noen ganger, satt på kommandoen hals.. og svosj - Så var det gjort. :P

Skrevet

På Lundii så giret jeg henne opp i lek og la på kommando når det kom bjeff. Lærte også inn ti-kommando. Når jeg husker å si "ti" i stedet for "kutt ut" eller "hold kjeft" i andre situasjoner, så tier hun fortere enn om jeg glemmer meg. :P så til en viss grad har det funket. :ahappy:

Jeg lærte det inn med tanke på bruks, men ble jo bare lydighet på oss. Hittil iallefall.

Skrevet

Det handler nok også veldig mye om hvilken modus hunden er i (i tillegg til om den har lett for å bjeffe eller ikke). Jeg ser på Willy at han har høye, klare og tydelige bjeff uten nøling så lenge han er litt stresset (f eks om jeg bruker ball), men har mye luftbjeffing om jeg bare bruker godbit som belønning (girer seg ikke tilstrekkelig opp på godbit).

Har du vært borti noen som har lykkes med den strategien noen gang? Jeg har svært lite tro på at man kan lære en hund en kommando for noe en hund naturlig gjør i mange ulike settinger. Det er jo ikke sånn at en hund ikke setter seg bare fordi man har lært den en sitt-kommando men unnlater å bruke den etter at hunden har lært det, liksom *ler*. I teorien er det sikkert riktig, men i praksis tror jeg ikke det fungerer.

Enig med Siri. Modus og motivasjon. Om min løper rundt på plena og jeg plutselig roper han til meg å ber han om å bjeffe så kan han nøle. Men om jeg gjør det i mer vante situasjoner, som feks på trening, så kommer det rene bjeff med en gang.

  • Like 1
Skrevet

"Din Hund" har vel ganske enkelt forklart dette med terskelverdier.

Så håper jeg at det ikke er så mange som trur jeg har knotta Noomi i hue neste gang jeg trener hals med henne. :P Vi brukte tross alt et halvt år på å få fram et bjeff fra henne. :lol:

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Skrevet

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Labbisene skal jo ha ekstremt høyterskel for lyden og er jo avlet på det i generasjoner. Men det vet du sikkert ;)

Det jeg vet endel har gjort med labbisen er å kjøre flokk frustrasjon og belønne pip (håper ikle du skal på jaktprøve :P )

Feks noen holder og eier jager opp og sykler fra, den som står igjen belønner.

Jeg vet også at mange rett og slett skremmer labbisen, feks kjører spøkelse i skogen med utfall, men det krever god fig, god plan og gjerne 3 personer. (Fig, fører som holder og tredje som belønner) men de fleste er nok enig i at det er en siste desperat greie.

Skrevet

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Vi er fortsatt i innlæringsfasen. Det tar tid før hun klarer å holde halsen over lengre tid. Men frustrasjon er det som fungerte til slutt.

Noomi blir veldig frustrert om hun ikke får leker jeg har. Særlig biteleker. Men vi måtte være to stykker. Jeg holdt henne, og en terget henne med leke. Dette er noe jeg har gjort flere ganger for å prøve å få fram frustrasjon, men problemet har vært at når jeg har vært alene, så har hun bare hoppet opp og hengt seg fast i jakka mi. Og da er hun fornøyd, fordi hun har fått et bitt. Men i sommer løsnet det litt. Jeg fikk belønnet noen få bjeff, og så har vi klart å øke det litt om litt. Men hun har overhode ikke lett for det enda... (sikker fordi jeg har knotta henne i hodet når hun har bjeffet. Det er jo normalt å knotte hunder som ikke bjeffer i hodet for å bjeffe, siden det er så ufattelig ofte det skjer. :lol: )

Nirm var over et år før han bjeffet for første gang. Og han var vel over 8 år før han starta å bjeffe litt mer enn en gang i månden...

Skrevet

Eine har en del pip i seg, men har heldigvis blitt mer stille og vi har aldri hatt pip under trening. Jeg er meget skeptisk til å forsterke pipingen hans, etter å hatt pipetroll av noen aussier synes jeg det er herlig med en stille hund under trening! Så jeg vet jammen ikke om jeg kommer til å lære inn hals. Foreløpig har jeg tenkt at jeg kan stå over hals og når det evt. blir tvingende nødvendig, i A f.eks, for å få cert og championat, så får jeg heller ta tak i det. Men siden han har så høy terskel for lyd, vil det jo nok antakeligvis være et veldig langt prosjekt å lære ham å halse, så det er et dilemma det der. Jeg leker med tanken på å starte i jaktprøver, så dilemma der også ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...