Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man når man blir behandlet helt uakseptabelt på jobb? - sykemeldt..


Recommended Posts

Skrevet

Ja, hvordan går man frem? Dette er helt uakseptabelt og bør få konsekvenser. Bht (bedriftshelsetjenesten) oppfører seg grovt uakseptabelt, og det bør få konsekvenser. Jeg tenker ikke og finne meg i dette en gang til og vil sørge for at dette stoppes, for min egen del, men også for alle andre sin del. Jeg vet at flere blir og har blitt behandlet slik og jeg vet at det har vært flere tilfeller hvor folk som har gått sykemeldt regelrett har blitt mobbet ut av jobben sin av ledelse og bedriftshelsetjenesten, de har jo ikke lov og si opp folk bare fordi de er sykemeldt, vertfall ikke det første året så da har de istedet mobbet folk ut av jobben sin, så de sier opp selv eller rett og slett slutter og komme på jobb, og da har de jo oppsigelsesgrunn... De har seriøst ingen grenser, siste tilfelle som endte i oppsigelse var en de viste slet veldig psykisk og var suicidal. I verste fall så kunne de presset vedkomende til og gå hjem og avslutte alt, og det var de fullstendig klar over. Jeg var med på den saken som tillitsvalgt pluss at jeg kjenner vedkomende godt.

I dag måtte jeg bare svelge alt de slengte til meg, fordi jeg var så forbannet at viss jeg hadde sluppet etter for sinnet vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, men det hadde neppe vært til min fordel. Jeg tenker og dra tilbake i morgen, når jeg har avreagert litt, og snakke med arbeidsleder og si klart i fra hva jeg mener om dette møtet og de 3 siste møtene også, og det er forsåvidt ikke arbeidsleder som er problemet så regner med at den biten går helt greit. Jeg kommer også til og ta det opp med klubbledelsen på bruket. Problemet er bare at jeg vet ikke hvor mye det hjelper. Jeg har tatt det opp før også, både med vernombud og tillitsvalgte, men det har liksom ikke skjedd noe spesielt. Om ikke annet har det blitt en hel del værre. Så har man noen andre kanaler og bruke? Hvilken vei kan man og bør man gå? Det er jaggu ikke rart at folk detter ut av arbeidslivet om det er slik behandling man skal få. Heldigvis for meg er ikke jeg den som finner meg i alt og trekker meg stille tilbake.

Skrevet

Jeg snakker av personlig erfaring:

Man kan ha så rett man bare vil ang skrudde folk i ledelsen osv. Men: man sliter seg ut om man vil prøve å ordne opp, dessverre. Ideelt burde det være slik at de som ikke lot seg mobbe, som tok tak i ting og får ting på bordet og opp i dagslyset, blir premiert for det. Og dårlig ledelse korrigert eller avsatt.

Dessverre blir det ofte motsatt: ledelsen blir sittende, de har sine allianser oppover. Og den som mobbes sliter seg ut og orker til slutt ikke mer.
Så tenk på deg selv og DIN helse, mer enn at du skal "ordne opp". Det kan føles bittert, men i lengden tror jeg at det er din helse dette går utover….

Vært der, tenkte slik som deg, og hadde de store og tunge organisasjoner med jurister i ryggen, pluss en god bedriftshelsetjeneste som stillte opp for meg. Likevel ble ledelsen sittende og jeg følte meg etterhvert bare utkjørt og utbrent. Så jeg sluttet, fant meg ny jobb og har det mye bedre. Jeg var bare en i rekka og samme ledelsen sitter ennå..

Skrevet

Prøv å få dokumentert så mye av det som mulig, og få med deg de andre med på det. Og gjør som de over å ta kontakt med fagforening sentralt når det ikke fungerer lokalt.

Skrevet

Jeg snakker av personlig erfaring:

Man kan ha så rett man bare vil ang skrudde folk i ledelsen osv. Men: man sliter seg ut om man vil prøve å ordne opp, dessverre. Ideelt burde det være slik at de som ikke lot seg mobbe, som tok tak i ting og får ting på bordet og opp i dagslyset, blir premiert for det. Og dårlig ledelse korrigert eller avsatt.

Dessverre blir det ofte motsatt: ledelsen blir sittende, de har sine allianser oppover. Og den som mobbes sliter seg ut og orker til slutt ikke mer.

Så tenk på deg selv og DIN helse, mer enn at du skal "ordne opp". Det kan føles bittert, men i lengden tror jeg at det er din helse dette går utover….

Vært der, tenkte slik som deg, og hadde de store og tunge organisasjoner med jurister i ryggen, pluss en god bedriftshelsetjeneste som stillte opp for meg. Likevel ble ledelsen sittende og jeg følte meg etterhvert bare utkjørt og utbrent. Så jeg sluttet, fant meg ny jobb og har det mye bedre. Jeg var bare en i rekka og samme ledelsen sitter ennå..

Men når man blir utsatt for mobbing, trakasering osv helt uten og legge seg borti ting så har man ikke særlig mye annet valg vell? For jeg skal love deg at det ikke hjelper min helse på noe slags vis og sitte og ta imot slike ting som jeg har gjort de 3 siste møtene jeg har vært på.

Jeg vet alt om dårlig ledelse og manglende konsekvenser, men dette er noe jeg ikke kan snu ryggen til og lukke ørene for. Også for min egen del. For jeg skal love deg at vis jeg ikke er tilbake på jobb 100% når sykemeldingsperioden min utgår så kommer bht og ledelse til og gjøre det de kan for at jeg hverken skal ha krav på avklaringspenger, omskolering eller uføretrygd. Målet mitt er selvfølgelig og komme tilbake i jobb, og jeg håper at det kan skje så tidlig som i slutten av denne mnd, men jeg kan ikke vite sikkert og det er jaggu ikke noe jeg vil ta sjangsen på og sitte der på bare bakke om noen mnd.

Skrevet

Jeg var der en gang, men for meg var det aldri aktuelt å ta noen kamp. Når ledelsen er eiere av bedriften så er det aldri de som går.... Men tar du kampen, få hjelp. Fungerer ikke det i ett ledd, gå oppover.

Skrevet

Blir vell dobbeltpost her nå. Foreningen lokalt skal jeg prøve, det var et godt tips. Ellers kan jeg jo legge til at det i dag blant annet dukket opp et referat fra sist møte som ikke akkurat talte til min fordel, og som jeg forøvrig heller ikke kjente meg igjen i.. Et referat jeg ikke har sett noe til eller signert på. Jeg har ikke sett et eneste referat fra møtene, og det har jeg vell forsåvidt også krav på.

Edit: Ironisk nok ser det ut som kontaktperson lokalt er klubbleder på min bedrift, så da er jeg antagelig like langt.. Jeg sendte mail til NNN sentralt og spurte hvem som er ansvarlig, får se hva de svarer. Tar også kontakt med Klubben til ringnes i oslo, de er det mer tak i så de kan kanskje ha noen tips og råd. Samt at de kjenner også vedkomende og situasjonen.

Skrevet

Men når man blir utsatt for mobbing, trakasering osv helt uten og legge seg borti ting så har man ikke særlig mye annet valg vell? For jeg skal love deg at det ikke hjelper min helse på noe slags vis og sitte og ta imot slike ting som jeg har gjort de 3 siste møtene jeg har vært på.

Jeg vet alt om dårlig ledelse og manglende konsekvenser, men dette er noe jeg ikke kan snu ryggen til og lukke ørene for. Også for min egen del. For jeg skal love deg at vis jeg ikke er tilbake på jobb 100% når sykemeldingsperioden min utgår så kommer bht og ledelse til og gjøre det de kan for at jeg hverken skal ha krav på avklaringspenger, omskolering eller uføretrygd. Målet mitt er selvfølgelig og komme tilbake i jobb, og jeg håper at det kan skje så tidlig som i slutten av denne mnd, men jeg kan ikke vite sikkert og det er jaggu ikke noe jeg vil ta sjangsen på og sitte der på bare bakke om noen mnd.

Jo du har valg, selv om det ikke føles slik akkurat nå, og det sannsynligvis oppfattes som provoserende at jeg skriver det. Jeg prøvde i halvannet år å få ting på rett kjøl, ift det å bli trakkassert og utsatt for mye dritt fra ledelsen. Uten at det hjalp. Og det til tross for at jeg hadde både foreningen sentralt med meg, deres hovedtiilitsvalgt og jurister, samt lokale hovedtillitsvalgte, arbeidsmiljø-seksjonen, hovedverneombud m-fl… Alle kjente til sjefen min fra før etter mange tilsvarende saker.

Og jeg følte som det du skriver nå: At jeg ikke kunne snu ryggen til dette og lukke ørene osv.

Etter halvannet år innså jeg at dette gikk ikke lenger - jeg hadde "retten" og jussen på min side, og alle de tunge aktørene. Men det hjelper ikke når det er sjefen som mobber og fint greier å gjøre det subtilt, og elegant, slik at man ikke kan "tas" for det. Jeg var da totalt utkjørt, ikke minst fordi man blir en "paria-kaste" som andre kollegaer ikke vil støtte, fordi de er redd for å bli utsatt for det samme. De hadde jo allerede sett en strøm av ansatte gjenomgå akkurat det samme før meg, og etter meg…Jeg fikk gjennomgå fordi jeg som tillitsvalgt hadde talt saken til en annen før meg som hadde opplevd akkurat det samme.

Så "valget" man har er enten å bli der man er, og prøve å komme seg gjennom det og bli værende i jobben. Statistikken taler imot at dette er noe mange orker veldig lenge.

Det andre valget er å se seg om etter en annen jobb. Og legge den gamle helt bak seg.

(Idealistene velger det første. De gamle og bittert realistisk erfarne velger det siste.)

Skrevet

Jo du har valg, selv om det ikke føles slik akkurat nå, og det sannsynligvis oppfattes som provoserende at jeg skriver det. Jeg prøvde i halvannet år å få ting på rett kjøl, ift det å bli trakkassert og utsatt for mye dritt fra ledelsen. Uten at det hjalp. Og det til tross for at jeg hadde både foreningen sentralt med meg, deres hovedtiilitsvalgt og jurister, samt lokale hovedtillitsvalgte, arbeidsmiljø-seksjonen, hovedverneombud m-fl… Alle kjente til sjefen min fra før etter mange tilsvarende saker.

Og jeg følte som det du skriver nå: At jeg ikke kunne snu ryggen til dette og lukke ørene osv.

Etter halvannet år innså jeg at dette gikk ikke lenger - jeg hadde "retten" og jussen på min side, og alle de tunge aktørene. Men det hjelper ikke når det er sjefen som mobber og fint greier å gjøre det subtilt, og elegant, slik at man ikke kan "tas" for det. Jeg var da totalt utkjørt, ikke minst fordi man blir en "paria-kaste" som andre kollegaer ikke vil støtte, fordi de er redd for å bli utsatt for det samme. De hadde jo allerede sett en strøm av ansatte gjenomgå akkurat det samme før meg, og etter meg…Jeg fikk gjennomgå fordi jeg som tillitsvalgt hadde talt saken til en annen før meg som hadde opplevd akkurat det samme.

Så "valget" man har er enten å bli der man er, og prøve å komme seg gjennom det og bli værende i jobben. Statistikken taler imot at dette er noe mange orker veldig lenge.

Det andre valget er å se seg om etter en annen jobb. Og legge den gamle helt bak seg.

(Idealistene velger det første. De gamle og bittert realistisk erfarne velger det siste.)

Det er ikke provoserende at du skriver det, for i utgangspunktet er jeg enig med deg. Problemet mitt er dog at jeg faktisk ikke har noe valg. Jeg er ikke på jobb nå, og det er ikke pga mobbing eller trakasering. Jeg er sykemeldt fordi jeg er syk og har ikke mulighet til og søke meg annen jobb fordi jeg pr dags dato ikke er arbeidsfør. Om jeg er "heldig" så vil siste utredning vise hva problemet er (det jeg og legene tror det er) og da vil det antagelig ligge en løsning ganske rett rundt hjørnet, noe som vil fjerne mine problemer ganske kjapt iom at jeg da kommer tilbake i jobb, kan jobbe litt og "bevise" at jeg igjen er arbeidsfør og derfra begynne og søke meg ny jobb, noe jeg også holdt på med før jeg ble sykemeldt. MEN, viss testinga viser seg og gi annet resultat enn ventet, eller at medisin og behandling av ventet resultat ikke virker (noe som faktisk ikke er helt usannsynlig) så er det ikke sikkert jeg kommer meg tilbake i jobb over hodet, og da sliter jeg veldig om bht, ledelse og nav jobber i mot meg, spesielt når de har "beviser" iform av egenkomponerte referat som viser til mitt fraværende ønske om og komme tilbake i jobb. Da blir jeg en som sitter der uten jobb, uten arbeidsavklaringspenger og uten trygd. En som bare ikke gidder og jobbe.

Subtil mobbing er ikke problemet her, det er rett frem, høylytt og åpenlyst og jeg har mange vitner, vitner som ikke trenger og være redd for jobben sin fordi de ikke jobber på bryggeriet. Det er snakk om legen min, psykologen min og min arbeidsleder som jeg vet er på min side. I tillegg til at jeg skal ha med meg tillitsvalgt på hvert et møte som skal gjennomføres fremmover, sier de noe da så får også tillitvalgt høre det og om de ikke sier det så er jo på en måte problemet mitt løst for da er det ikke noe jeg trenger og høre på og da er det heller ingen ting som ender i referat. Referat fra nå av skal leses igjennom og signeres/godkjennes av både meg og tillitsvalgt.

Skrevet

Har du vært kontakt med AMU? Er jo også ett sted å begynne

AMU er "ledergruppa" på jobb, de er 100% på ledelsen sin side så der skal jeg ikke ta opp noen verdens ting. Dessverre. Derimot så tror jeg det finnes ledelse lenger opp i systemet som kanskje bryr seg, det virket iallefall slik etter sist sak. De viste ikke om hva som hadde skjedd, men virket oppriktig interessert i at dette ble løst på riktig måte, dessverre så hadde det gått alt for langt for vedkomende det gjaldt da. Hva resultatet hadde blitt da om man hadde hevet seg på den muligheten de ga er vanskelig og si iom at vi aldrig får vite det, men på tross av min skepsis mot ledelsen på jobb så tørr jeg innbille meg at de virkelig var interessert i og løse det på en god måte, bare synd de ikke hadde blitt innblandet tidligere, de viste ikke noe om hva som hadde skjedd.

Skrevet

Og husk att du har krav til å ha med deg noen på møtene, godt å ha med litt støtte

ja, sist skulle jeg det, men det ble ikke slik pga ferieavvikling, denne gangen viste jeg rett og slett ikke hva jeg gikk til. Jeg trodde det var møte bare for og si hei til ny helsesøster, fordi det var det jeg fikk til svar da jeg foreslo og utsette møte 2 uker slik at jeg kunne ha fått test svar og dermed hadd noe nytt og komme med ifht utvikling og plan fremmover. Det var forsåvidt en presentasjon av ny helsesøster, dog var det også tydeligvis, en fortsettelse av sist møte. Men fra nå av kommer jeg aldrig til og gå på møte uten tillitsvalgte.
Skrevet

ja, sist skulle jeg det, men det ble ikke slik pga ferieavvikling, denne gangen viste jeg rett og slett ikke hva jeg gikk til. Jeg trodde det var møte bare for og si hei til ny helsesøster, fordi det var det jeg fikk til svar da jeg foreslo og utsette møte 2 uker slik at jeg kunne ha fått test svar og dermed hadd noe nytt og komme med ifht utvikling og plan fremmover. Det var forsåvidt en presentasjon av ny helsesøster, dog var det også tydeligvis, en fortsettelse av sist møte. Men fra nå av kommer jeg aldrig til og gå på møte uten tillitsvalgte.

Du kan også be legen din bli med i slike møter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...