Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Erica funker veldig fint. :)

Ja, det er helt legitimt å skifte navn om man ikke liker det man har. Selv om jeg synes Gunnhild er veldig fint - og det gjør jeg faktisk - så hjelper det deg fint lite. :P

  • Like 1
  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Princess Consuela Bananahammock!

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. At du v

Glemte selvfølgelig den viktigste delen med å si at han er fra England! Hahaha, er det mulig ._.

Skrevet

Erica er forresten også et navn jeg liker, det er litt mer 'tradisjonelt' hvertfall.

Emilie, Emily, Amalie, Amelie, Hannah, Nora, Emma, Lisa, Julie for å nevne noen få. Finnes mange fler også :)

Skrevet

Hva med Hilde? Blir en variant av gunnhild, og så er det lettere å kombinere med et annet navn, dersom du ønsker et litt mer spesielt mellomnavn.


Jeg har selv et navn som veldig mange stusser på. Folk spør om det er etternavnet mitt, osv. Jeg hatet det da jeg var mindre. Har i tillegg et vanskelig etternavn, så for meg som var usikker og sjenert var det ikke noe særlig å først måtte forklare fornavnet, og så stave etternavnet...
Men nå liker jeg navnet mitt faktisk, og med en liten vri funker det bra på engelsk også.
I oslo der jeg bor nå virker det som at det er vanligere, ingen som har reaget på navnet mitt enda i alle fall :)

(Elisabeth er mellomnavnet mitt)


Jeg har lyst til å bytte etternavn, og det har samboer også. Så vi driver å roter litt i forskjellige etternavn som vi begge kan like, og som kanskje har en tilknytning til en av familiene våre.

  • Like 1
Skrevet

Emilie, Emily, Amalie, Amelie, Hannah, Nora, Emma, Lisa, Julie for å nevne noen få. Finnes mange fler også :)

Emily og Amelie likte jeg, men samtidig syns jeg de er litt for vanlige.. hmm..

Hva med Hilde? Blir en variant av gunnhild, og så er det lettere å kombinere med et annet navn, dersom du ønsker et litt mer spesielt mellomnavn.

Tjaa, Hilde høres veldig rart ut på engelsk igjen da..

Skrevet

Husk at det er regler på hvor ofte du kan skifte navn. Du kan ikke drive og bytte i hytt og pine. Så uansett hva du kaller deg, så vent med å gjøre det offisielt til at du er sikker på at det er deg.

Å velge navn til seg selv er ikke lett. Da jeg skifta navn, så brukte jeg en del navnebøker og leste om navn. Det var en del mer utenlandskklingende navn jeg også hadde i tankene, men ente på et norsk et. Helt ærlig så synes jeg mange av disse amerikanske navnene får litt dragqueen over seg når man bytter til de i voksen alder.

Jeg ville gått for et evt norsk dobbeltnavn som du heller kan lage et festlig kallenavn av. Husk at du skal ut i jobb etter hvert, og da trenger ikke et litt sært, utenlandskklingende navn være positivt.

  • Like 1
Skrevet

Emily og Amelie likte jeg, men samtidig syns jeg de er litt for vanlige.. hmm..

Tjaa, Hilde høres veldig rart ut på engelsk igjen da..

Ingen av de to er spesielt vanlige i Norge har jeg inntrykk av, jeg har i alle fall aldri hatt en elev som heter det og vi merker jo navnetrendene ganske godt. Av alle norske kvinner er det drøyt 1200 som heter Emily og 176 som heter Amelie.

Skrevet

Husk at det er regler på hvor ofte du kan skifte navn. Du kan ikke drive og bytte i hytt og pine. Så uansett hva du kaller deg, så vent med å gjøre det offisielt til at du er sikker på at det er deg.

Å velge navn til seg selv er ikke lett. Da jeg skifta navn, så brukte jeg en del navnebøker og leste om navn. Det var en del mer utenlandskklingende navn jeg også hadde i tankene, men ente på et norsk et. Helt ærlig så synes jeg mange av disse amerikanske navnene får litt dragqueen over seg når man bytter til de i voksen alder.

Jeg ville gått for et evt norsk dobbeltnavn som du heller kan lage et festlig kallenavn av. Husk at du skal ut i jobb etter hvert, og da trenger ikke et litt sært, utenlandskklingende navn være positivt.

Nei det har du rett i. Kommer nok til å kalle meg for hva enn jeg ender opp med en stund for å smake litt på det før jeg sender inn søknad om endring :)

Ingen av de to er spesielt vanlige i Norge har jeg inntrykk av, jeg har i alle fall aldri hatt en elev som heter det og vi merker jo navnetrendene ganske godt. Av alle norske kvinner er det drøyt 1200 som heter Emily og 176 som heter Amelie.

I Norge er de nok ikke så vanlige nei, men særlig Emily er veldig vanlig og ordinært i utlandet tenker jeg.. Amelie kanskje ikke like mye. De blir med i vurderinga uansett :)

Skrevet

Tjaa, Hilde høres veldig rart ut på engelsk igjen da..

Hvor viktig er det at det skal være engelsk, og funke på engelsk skriftlig også?

Mitt navn kan jeg gjøre en enkel justering på, og så er det plutselig et engelsk navn. Funker utmerket når jeg er i engelsktalende land.

Om du må snakke engelsk og presentere deg, så kan du f.eks kalle deg Ginny eller Holly (eller Gunner, som jo er uberkult :rofl: ). Har utspring i ditt navn, og er sånne kallenavn du kunne fått dersom du hadde flyttet dit.

Skrevet

Hvor viktig er det at det skal være engelsk, og funke på engelsk skriftlig også?

Mitt navn kan jeg gjøre en enkel justering på, og så er det plutselig et engelsk navn. Funker utmerket når jeg er i engelsktalende land.

Om du må snakke engelsk og presentere deg, så kan du f.eks kalle deg Ginny eller Holly (eller Gunner, som jo er uberkult :rofl: ). Har utspring i ditt navn, og er sånne kallenavn du kunne fått dersom du hadde flyttet dit.

I og med at jeg skal studere og bo i engelsktalende land over flere år så er det mest praktisk tenker jeg, i tillegg til at jeg syns det er fint :)

Holly og Gunner er godkjente kallenavn! :aww: Ginny er for Harry Potter-ish :P

Skrevet

Erika er visst av norrøn opprinnelse, ja! Da blir det sikkert litt lettere for familien og godkjenne :aww: Men det er likevel litt ordinært syns jeg, et passende mellomnavn må nok også til isåfall tror jeg.. hm..

Skrevet

Erika er visst av norrøn opprinnelse, ja! Da blir det sikkert litt lettere for familien og godkjenne :aww: Men det er likevel litt ordinært syns jeg, et passende mellomnavn må nok også til isåfall tror jeg.. hm..

Jeg ville heller tatt et mer nordisk klingende som fornanv, og et sært navn som mellomnavn. Så bruker du mellomnavnet til daglig, men kan forkorte det til bare forbokstaven i en evt jobbsøknad. Så kan familien kalle deg det, og venner det sære. Husk at du skal leve med det hele livet ditt. Å hete Willow i en alder av 50 er kanskje ikke det mest morsomme...

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville heller tatt et mer nordisk klingende som fornanv, og et sært navn som mellomnavn. Så bruker du mellomnavnet til daglig, men kan forkorte det til bare forbokstaven i en evt jobbsøknad. Så kan familien kalle deg det, og venner det sære. Husk at du skal leve med det hele livet ditt. Å hete Willow i en alder av 50 er kanskje ikke det mest morsomme...

Tenkte det samme, det er nok veldig lurt det du sier.

Aria er også et navn jeg liker veldig godt som fornavn, fult mulig å uttale både på norsk og engelsk, samtidig som det er kort og greit. Også er det veldig få som heter det i Norge, bare 33 stykker (pluss noen menn, faktisk..).

Men som sagt, et litt spesielt og uvanlig mellomnavn er veldig ønsket uansett om det skulle bli Aria eller Erica (eller ingen av delene), er det noen som har forslag her?

Guest lijenta
Skrevet

Ps! Ta deg en tur på gravlunden.Der står det mange gamle navn og noen av dem går det godt ann å bruke både i engelsktalende lad og i Norge. Det kan hende det er noe som faller på plass da :)

Skrevet

Tenkte det samme, det er nok veldig lurt det du sier.

Aria er også et navn jeg liker veldig godt som fornavn, fult mulig å uttale både på norsk og engelsk, samtidig som det er kort og greit. Også er det veldig få som heter det i Norge, bare 33 stykker (pluss noen menn, faktisk..).

Men som sagt, et litt spesielt og uvanlig mellomnavn er veldig ønsket uansett om det skulle bli Aria eller Erica (eller ingen av delene), er det noen som har forslag her?

Om du tar den nordiske stavemåten med k, så er jo Erika et supert fornavn. Mens du er i USA er det jo ikke noe i veien for at du skriver det Erica ellers..

I USA er en del navn som vi anser som veldig kjønnstilknyttet, brukt på begge kjønn. I tillegg til at det har vært en hype der med å særlig gi jenter navn som har vært forbeholdt gutter (leste om det da jeg drev og byttet navn).

Skal du har skikkelig hjelp, så finn disse navneforumene som er på nettet. Der er det folk som har navn mer eller mindre som hobby, og har en del navn å komme med. :) Og husk og sjekke hvordan initialer blir. Det er vel ikke helt kurant å hete Hilde Olga Ragnhild Eskilsen, og ende med initialene H.O.R.E.... :lol:

  • Like 3
Skrevet

Jeg liker også veldig godt navn som man kan bruke på begge kjønn. :ahappy:

Jeg har lenge likt Kim og Alex f. eks. Iben vet jeg også om gutter som heter. Ellers falt jeg skikkelig for navnet Embla her på sonen en gang. Silvia/Sylvia er også et pent navn. Eller Alice. Lilli/Lilly? Da kan man også hete Lillian eks, og bare kalle seg Lilli. Dette har jeg likt lenge, da min mormor het Lillian og hun var et menneske jeg virkelig så opp til :ahappy:

Jeg liker godt siden http://www.norskenavn.no men ser den er nede akkurat nå for øyeblikket.

Jeg ønsker at navnene på mine barn skal være lett å uttale og skrives på både norsk og engelsk. Mitt er ikke blant de vanskeligste på engelsk, men det høres helt teit ut :P Da vil jeg heller de skal kalle meg Mary isåfall.

  • Like 1
Skrevet

Et familiemedlem byttet navn fra Tuva til Timo da hun fylte 18. Hun trives veldig godt med det, men vi som har kjent henne siden hun var en kul på magen klarer bare ikke kalle henne noe annet. Så vær forberedt på det!

For øvrig! Jeg heter Ingvild, og blir kalt det nå, men da jeg flyttet på internatskole som 16åring presenterte jeg meg som "Ingvild, men kall meg Aya". Det fungerte utrolig greit, de jeg kjenner derfra kaller meg aldri noe annet enn Aya, og ikke engang lærerne husket mitt virkelige navn. Så når du finner det navnet du vil ha, kall deg det en god stund først, presenter deg som det og bruk det - og så ser du etter hvert om du vil skifte offisielt. Jeg var veldig klar for å skifte navn jeg, likte aldri Ingvild, men da jeg nærmet med 20 ble det faktisk sånn at det var Ingvild jeg identifiserte meg mest med allikevel :) Ikke at det gjelder alle, men jeg tror alle som skal bytte navn bør leve en stund med navnet i bruk før de bytter offisielt.

  • Like 2
Skrevet

Skare er vel ikke så åpenbart enkelt og nøytralt på engelsk? Vil ikke de som leser det tenke Scare? Det gjorde i hvert fall hodet mitt da jeg latet som om jeg var amerikaner for et øyeblikk.

  • Like 1
Skrevet

Skare er vel ikke så åpenbart enkelt og nøytralt på engelsk? Vil ikke de som leser det tenke Scare? Det gjorde i hvert fall hodet mitt da jeg latet som om jeg var amerikaner for et øyeblikk.

Ja, har tenkt på det jeg og.. Men det er likevel mye enklere enn mitt egentlige etternavn, som har 9 bokstaver med ø, dobbel a for å, og som ingen nordmenn utenom vi som faktisk har etternavnet klarer å uttale :P for ikke å snakke om hvor håpløst det er i forbindelse med visumsøking og lignende, hvor man egentlig ikke kan bruke æøå..
Guest Belgerpia
Skrevet

Du som heter det samme som meg?? :icon_cry::lol:

Det betyr opprinnelig perle :aww: Det er det vi er! :D

*ler*

Ja, vi er perler *ler* - men jeg har aldri syntes at jeg har hatt noe kult navn he he he he he

Skrevet

Et familiemedlem byttet navn fra Tuva til Timo da hun fylte 18. Hun trives veldig godt med det, men vi som har kjent henne siden hun var en kul på magen klarer bare ikke kalle henne noe annet. Så vær forberedt på det!

Er ikke det litt respektløst? Jeg skjønner at det er vanskelig, men etter en overgangsperiode vil det vel gå seg til om man er bevisst på å bruke det nye navnet?

  • Like 3
Skrevet

Er ikke det litt respektløst? Jeg skjønner at det er vanskelig, men etter en overgangsperiode vil det vel gå seg til om man er bevisst på å bruke det nye navnet?

Tenker litt det samme. Er veldig forberedt på at folk kommer til å slite med å huske det i begynnelsen, men hvis man bevisst går inn for å bruke det gamle navnet så syns jeg det er litt respektløst altså. Jeg mener, det er jo en grunn til at folk vil bytte navnet sitt liksom.

Skrevet

Er ikke det litt respektløst? Jeg skjønner at det er vanskelig, men etter en overgangsperiode vil det vel gå seg til om man er bevisst på å bruke det nye navnet?

Jo, på mange måter er det det, og når vi tenker over det bruker vi Timo - men hvis man bare roper ut noe uten å tenke seg om er det pr i dag ofte det navnet vi har kjent henne ved i over 18 år som slipper ut. Mer eller mindre ubevisst altså. Vi støtter alle retten hennes til å bytte navn (himmel, jeg har jo gjort det selv - mellomnavn dog, men allikevel). (Vi er ganske dårlige på navn i slekta da, jeg blir stadig vekk kalt Henrik (som min fetter) av mormor, mulig det er en genetisk svakhet :P)

Skrevet

Jeg er en av dem som har endret navn. Het egentlig bare Siri, men slang på Eveline fordi jeg alltid har ønsket et dobbeltnavn. Kikket litt på navn og kom over Eveline, og likte betydningene og følte det matchet meg pluss at det passer med Siri. Liker også å være litt unik og har ihvertfall til gode å finne noen andre med det dobbeltnavnet.

Men jeg valgte å vente et år etter at jeg hadde funnet navnet før jeg byttet. Mener også å huske at det var en regel om at du bare kan bytte på fornavn hvert tiende år, men vet ikke om dette stemmer da.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...