Gå til innhold
Hundesonen.no

minimere resursforsvar!


Alegro
 Share

Recommended Posts

Hei. Til dere som har litt bråtøffe bikkjer som har lett for å være eiesyke, i alt fra snaddermat, til favorittleker og mennesker.

Har dere noen forslag eller erfaringer med å minimere resurs forsvaret?

om ikke andre kommer til eller får lov.. så vil JEG i det minste kunne ha den makten eller kontrollen at jeg på null komma niks kan si Nå er du ferdig med tyggebenet.. f.eks om han skal være med på biltur eller det kommer gjester som vil hilse på hunden osv.

Jeg har øvd veldig mye på å kunne ta fra ham tyggepinner og mat i treningssituasjonen. Han er ekstremt flink til å slippe ting når han er i treningsmodus.. Men når han er ute på plassen sin og har fått et margben.. så er det farlig å komme for nær ham. Jeg kan fint gi og ta margbenet flere ganger før jeg gir det til ham og gjør mitt. men er det å komme tilbake når jeg mener han er ferdig med det.. Så er vi ikke helt enige om det.

etter en smule uheldig situasjon her om dagen med en gjest(ikke noe utfall) men det kunne fint blitt det.. Utfallet skjedde med meg selv da jeg var dom nok til å tro at jeg kunne vise at jeg fikk lov å klappe ham og kose mens han hadde margbenet. (fordi det har jeg alltid kunnet før) jeg kunne jo ikke gi meg med det, så jeg brukte en plankebit og strøk han over ryggen med den, og etterhvert fikk jeg ham til å slippe eller legge fra seg margbenet.. og kunne rose ham masse for det for så gi ham det tilbake igjen.

Men skulle gjerne hatt noe tips fra noen som har litt mer greie på akkurat dette. Da dette er noe som jeg vil plukke av ham jo før jo bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo enten alltid ha med deg noe og bytte med, en god godbit feks, da blir det litt mer positivt at du kommer bort og det kan hende hanslutter og å passe på slik, eller du kan be han om å gi f*** å ta beinet. Og gå å stryke hunden når den spiser etc ville jeg bare droppet, uansett om du får lov, la han spise i fred når du ikke må forstyrre, viss ikke kan du bare trigge mer forsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikke på sånt. De får være i fred når de spiser, jeg tuller ikke med hverken mat eller bein de har fått, og jeg tar det som en selvfølge at jeg kan ta fra de whatever om jeg trenger det - og jeg kan godt bytte med en godbit eller lignende, men har jeg ikke det tilgjengelig så tar jeg fra de hva det nå enn er jeg må ta fra de uten å tenke på at det kan bli problematisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hvis en tar det som en selfølge at man kan ta ting fra dem når det trengst.. f.eks teppet hans som han går amokk på eller begynner å dra ut filleene på, (noe jeg ikke vil han skal få gjøre), men eneste måten er å fjerne det.. men det får jeg altså ikke lov til.. han begynner å knurre/advare meg bare jeg kommer borti teppet.
men det er så klart værst om han finner noe snadder i grøfta, eller finner beinbiter og div på gården.

men så dere annbefaler bare å drite i det.. at alt som allerede er i munnen får være.. men at man kan styre unna om man oppdager noe før bikkja får fatt på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg tør svare, jeg får vel hodet hugget tvert av...

Vi er strenge på dette med ressursforsvar. Hos oss skal vi kunne ta fra hunden det den har når VI ønsker det, ikke hunden. Det er ikke hunden som bestemmer over oss, det er faktisk vi som bestemmer over hunden.

Nå er det ikke sånn at når bikkja har fått noe godt å tygge på så skal vi bort og ta det fra henne igjen, eller at hun skal klappes og koses når hun spiser. Da får hun være i fred med sitt. Men det hender at man må ta det bort av ulike årsaker, og da skal hunden gi det fra seg uten å true.

Nå er ikke vår hund eiesyk på leker, tepper, ting og tang, men det har skjedd et par ganger at hun har knurret og glefset etter mannen når han har måttet ta fra henne noe hun har fått p spise på. Sånn type vi må dra av gårde nå og hunden skal være med.

Vi går bestemt bort til henne og tar det hun har i munnen. De par gangene hun har knurret og glefset så har vi gitt klar og tydelig beskjed om at det ikke er akseptabelt.

Også tror jeg det har mye å si hvordan du tilnærmer deg hunden. Er du usikker og redd for å bli bitt, så merker de det så utrolig fort og utnytter situasjonen. Er du derimot bestemt og målbevisst og tar det som en selvfølge at du skal få det du vil ha, da er de også mer inneforstått med at her nytter det ikke å prøve seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke lov til? Det er ikke et tema her i huset at jeg ikke får lov til noe av hundene altså. Mitt hus, mine ting, mine hunder, mine avgjørelser. Jeg veit det, og da veit hundene det også.

Det jeg prøvde å si, var at når jeg gir noe til hundene, så får de beholde det til de har spist det opp. Jeg gir de ikke et kjøttbein bare for å ta fra de det noen minutter senere, da er det ikke noe rart de får ressursforsvar. Hvis jeg gir deg en sjokolade, du spiser opp halvparten av den, jeg kommer og tar den fra deg, du får den igjen, jeg tar den fra deg igjen - gi det nok repetisjoner, hva lærer du da? At jeg tar sjokoladen din, ikke sant.. Det er ikke det du vil at hunden din skal lære. Du vil at den skal lære at det ikke er et problem å spise noe i nærheten av deg.

Hvis dette er et problem, så ville jeg heller gitt hunden noe bedre hver gang jeg var i nærheten i en periode. Hvis den har fått et margbein, gi den en pølsebit i det du går forbi mens den får beholde margbeinet. Når den spiser mat, gi den en pølsebit i matskåla når du går forbi. Da snur du forventningene om at du stjeler maten til at du kommer med noe som er bedre.

Hvis de passer på tepper.. Tja.. Jeg hadde kanskje vært slem nok til å nappe tak i teppet så de trilla seg en runde jeg da :P Men det blir noe av det samme her. Hvis du må gjøre noe med teppe, lokk hunden unna med f.eks en pølsebit eller et margbein et annet sted, sånn at h*n må flytte seg.

En hund med ressursforsvar er usikker og er villig til å ta opp kampen. Jo mer kamp du gjør ut av det, jo verre blir ressursforsvaret. Spar kampene til da det er nødvendig, som f.eks hvis de har klart å stjele kyllingvinge-restene fra søpla, da er det greit å kunne ta noe i fra hunden, ikke sant? Mine hunder er ikke vant til at jeg tar fra de mat, de er vant til at de får beholde den selv, så de har ingen grunn til å forsvare maten sin, og de har ingen grunn til å kaste innpå maten bare fordi jeg er i nærheten. Snarere tvert i mot, de veit at det kan vanke mer mat/bedre mat når jeg kommer. Men den dagen jeg ta noe fra dem, da bare gjør jeg det. Uten å tvile, uten å være redd for å bli bitt, uten å bry meg noe om at de ikke vil at jeg skal ta fra de maten. Jeg bare gjør det, fordi jeg . Og bare når jeg må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hvis en tar det som en selfølge at man kan ta ting fra dem når det trengst.. f.eks teppet hans som han går amokk på eller begynner å dra ut filleene på, (noe jeg ikke vil han skal få gjøre), men eneste måten er å fjerne det.. men det får jeg altså ikke lov til.. han begynner å knurre/advare meg bare jeg kommer borti teppet.

men det er så klart værst om han finner noe snadder i grøfta, eller finner beinbiter og div på gården.

men så dere annbefaler bare å drite i det.. at alt som allerede er i munnen får være.. men at man kan styre unna om man oppdager noe før bikkja får fatt på det?

Bruk kobbel på hunden alltid, så kan du fjerne hunden fra det du vil ha den bort fra. Uten om og men. Skryt når den gjør som du vil, og prøv og ignorere surmuling, så langt det lar seg gjøre. Flytt den rundt fra teppe til teppe (etter kobbelet) og bytt leker hyppig, så blir det fort en vane. Skryt masse masse, når den er gjør som du ønsker, også fortsett.

Har den ting i munnen i utgangspunktet så gå frem med bytting. Hvis man har en hund som allerede har bygget opp et ganske sterkt ressursforsvar, så hjelper i alle fall kjefting og lignende lite. Det kan øke frekvensen av aggresjon hos hunden ytterligere. Bare vær sta, ikke gi deg før du oppnår det du ønsket, da du satte i gang liksom. Å være staere enn hunden kan være slitsomt under trening, men lønnsomt på sikt. Det er vanskelig å gi tips over nett, men dette er i alle fall noe á la det jeg ville gjort med ressursforsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for veldig gode svar/råd. det fikk meg til å åpne øyne litt og forstå litt mer.

da har det ikke vært noen dum idé å ha flere pinner/kjepper å kaste i vannet eller i skogen når han vil leke.
Han kommer alltid tilbake med kjeppen i munn,.. men tenker ikke på å legge den fra seg sånn med en gang.. :P men hvis man har en ny en som man kaster så går det jo smurt..
så da kan vi gjøre det med de andre lekene hans også..

mange gode forslag. takk takk :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Byttelek som det kalles når man har to eller flere ting med lik verdi er genialt, enten hunden har ressurs forsvar eller bare er dårlig på slipp. Det tar også bort mye av konflikten som kan forsterke eller holde fast i ressursforsvaret og gjøre det til noe ppositivt og gøy og komme til deg med ting. Og lære en solid slipp komando an også hjelpe iom at du da slipper og ta ting. Mindre konflikt, mindre sjanse for bitt. Også er jo hunder på sett og vis litt dumme, de fleste bytter gjerne beinet sitt mot en pølsebit eller annet snacks de liker, selv om den er borte på en to tre og beinet varer lenge. Da er hunden opptatt på en positiv måte og det vil ikke være noe problem og fjærne beinet som den da kan få igjen når man kommer hjem fra tur eller er ferdig med det måtte gjøre

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har min hund aldri vist noen tegn på ressursforsvar, men vi har lagt opp til tillit fra dag 1. Han skal ikke være redd for å miste ting han har fått, han er vant til å få noe tilsvarende tilbake, og dette har gjort at de gangene vi har trengt det (f.eks. klarte han å rappe grillet kyllingskrott fra søpla) har jeg kunne plukke beina ut av kjeften hans før han rakk å svelge, nettopp fordi han stoler på meg i form av at jeg ikke bare stjeler fra ham uten videre.

Det er jo selvsagt jeg som bestemmer, men jeg vet jo at jeg hadde blitt relativt grinete om det helet tida kom noen og stjal dataen min når jeg var opptatt, da vil jeg jo ha en ipad i bytte liksom :lol::P Litt flåserier, men jeg syns det er et viktig poeng jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...