Gå til innhold
Hundesonen.no

Habituering og sensitivering


Benedicte

Recommended Posts

Jeg har nå lest gjennom hele den nye klikkerboken, men jeg sitter igjen med noen spørsmål.

Side 32. Om habituering

Habituering av en stimulus fører til generalisering av lignende stimulus

Hmmm, fagspråket ble litt for vanskelig for meg - og jeg datt ut. Altså, mener de at når f.eks hunden ikke lenger reagerer på skudd på nært hold (habituering av en stimulus), så vil heller ikke invididet reagere på lignende stimuli (f.eks fyrverkeri med høye smell?)?

Og det samme stod om habituering:

Hvis en annen stimulus presenteres i en situasjon der habituering forekommer, vil habitueringen delvis oppheves.

Den forstod jeg heller ikke :wink: Trenger i hvert fall et eksempel som forklarer.

Om sensitivering:

Sensitiveringen er ikke spesifikk, og individet vil vise økt reaksjon på alle andre stimuli som presenteres innen det tidsrommet som individet er sensitivert.

Så hvis en hund var redd fyrverkeri, og reaksjonen økte hver gang det ble skutt opp fyrverkeri - så ville den også ha reagert sterkt på andre stimuli som ble presentert i samme tidsrom? :? Den ville vel ha reagert på fyrverkeriet, og ikke andre ting?

#-o #-o *vri hjernen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå lest gjennom hele den nye klikkerboken, men jeg sitter igjen med noen spørsmål.

Side 32. Om habituering

Habituering av en stimulus fører til generalisering av lignende stimulus

Hmmm, fagspråket ble litt for vanskelig for meg - og jeg datt ut. Altså, mener de at når f.eks hunden ikke lenger reagerer på skudd på nært hold (habituering av en stimulus), så vil heller ikke invididet reagere på lignende stimuli (f.eks fyrverkeri med høye smell?)?

Og det samme stod om habituering:

Hvis en annen stimulus presenteres i en situasjon der habituering forekommer, vil habitueringen delvis oppheves.

Den forstod jeg heller ikke :wink: Trenger i hvert fall et eksempel som forklarer.

Om sensitivering:

Sensitiveringen er ikke spesifikk, og individet vil vise økt reaksjon på alle andre stimuli som presenteres innen det tidsrommet som individet er sensitivert.

Så hvis en hund var redd fyrverkeri, og reaksjonen økte hver gang det ble skutt opp fyrverkeri - så ville den også ha reagert sterkt på andre stimuli som ble presentert i samme tidsrom? :? Den ville vel ha reagert på fyrverkeriet, og ikke andre ting?

#-o #-o *vri hjernen*

Slik jeg har forstått det kan habituering(venne seg til en stimuli) være en læringsform og tilvenningen er da varig og omfatter også lignende stimuli.

Men det forutsetter at atferden ikke er en responsatferd. I praksis betyr det at redsel for skudd ikke må være medfødt. Er den det får man spontan tilbakefall ved fravær av stimuli. Responsatferd kan også habitueres, men er da ikke en læringsform. Læring er varing endring av atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk.. evig slit med en del av disse klikkerbøkene er alle de spesielle ordene og veldig spesifikke, nøyaktige formuleringene som blir så fjerne når du står der med bisken i den ene hånden og klikkeren i den andre (og godbitene enten er glemt eller så godt begravd i lomma at bikkja har sovnet før man har funnet dem frem..) . Jeg er selv statistiker/matematiker og leser formler så lett som bare det, men disse formuleringene og begrepene sliter jeg fælt for å lære meg, og så bare fyker de ut av hodet så fort at jeg har følelsen av at jeg glemmer fortere enn jeg lærer.. (hvilket innebærer at det er bare et spørsmål før det blir vakum inni skolten her!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg har forstått det kan habituering(venne seg til en stimuli) være en læringsform og tilvenningen er da varig og omfatter også lignende stimuli.

Men det forutsetter at atferden ikke er en responsatferd. I praksis betyr det at redsel for skudd ikke må være medfødt. Er den det får man spontan tilbakefall ved fravær av stimuli. Responsatferd kan også habitueres, men er da ikke en læringsform. Læring er varing endring av atferd.

Ok, takk for svar :D Da ble jeg en god del klokere, må bare sørge for at det blir lagret på harddisken for godt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk.. evig slit med en del av disse klikkerbøkene er alle de spesielle ordene og veldig spesifikke' date=' nøyaktige formuleringene som blir så fjerne når du står der med bisken i den ene hånden og klikkeren i den andre (og godbitene enten er glemt eller så godt begravd i lomma at bikkja har sovnet før man har funnet dem frem..) . Jeg er selv statistiker/matematiker og leser formler så lett som bare det, men disse formuleringene og begrepene sliter jeg fælt for å lære meg, og så bare fyker de ut av hodet så fort at jeg har følelsen av at jeg glemmer fortere enn jeg lærer.. (hvilket innebærer at det er bare et spørsmål før det blir vakum inni skolten her!)[/quote']

Hehe, ja, ikke sant? Kjenner meg igjen. èn ting er i hvert fall sikkert, og det er at å lese om avansert læringspsykologi når man er trøtt bare er bortkastet tid! Aldri i livet om det kommer til å lagre seg på harddisken da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Sukk.. evig slit med en del av disse klikkerbøkene er alle de spesielle ordene og veldig spesifikke' date=' nøyaktige formuleringene som blir så fjerne når du står der med bisken i den ene hånden og klikkeren i den andre (og godbitene enten er glemt eller så godt begravd i lomma at bikkja har sovnet før man har funnet dem frem..) .[/quote']

Så kjekt at du også har det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Slik jeg har forstått det kan habituering(venne seg til en stimuli) være en læringsform og tilvenningen er da varig og omfatter også lignende stimuli.

Habituering kan vel også være slik at en hund som f eks er vant til bystøy vil reagere vesentlig mindre på andre og sammelignbare former for støy enn hva en hund som ikke er vant med slik støy vil gjøre? Imho vil dette tilsi at habituering vil forenkle læringen av andre momenter fordi hunden ikke vil reagere på f eks støy dersom det er støy hunden er habituert på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Habituering kan vel også være slik at en hund som f eks er vant til bystøy vil reagere vesentlig mindre på andre og sammelignbare former for støy enn hva en hund som ikke er vant med slik støy vil gjøre? Imho vil dette tilsi at habituering vil forenkle læringen av andre momenter fordi hunden ikke vil reagere på f eks støy dersom det er støy hunden er habituert på.

Så sosialisering er liksom habituering av ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Habituering kan vel også være slik at en hund som f eks er vant til bystøy vil reagere vesentlig mindre på andre og sammelignbare former for støy enn hva en hund som ikke er vant med slik støy vil gjøre? Imho vil dette tilsi at habituering vil forenkle læringen av andre momenter fordi hunden ikke vil reagere på f eks støy dersom det er støy hunden er habituert på.

En hund som er vant med bystøy, behøver nødvendigvis ikke være habituert vel? Kan vel være at bystøy aldri har vært noe problem. Slik jeg har skjønt det, er det tilvenning av/på et stimuli. Et stimuli er vel bare et stimuli om hunden reagerer? Et byvant hund blir derved ikke utsatt for noe stimuli den skal habitueres på. Men dette er det sikkert andre en meg som kan bedre,men ganske interessant og lærerik er det lell :D

Vi får bare observere hunden og ta det derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Habituering:

"når en refleksrespons utløses flere ganger og styrken på refleksen avtar, kaller vi prosessen for habituering"

Altså både miljøetrening, når vi trener hundene våre til å ikke reagere på skudd og fyrverkeri, hunder som drar i båndet fordi de ikke lenger reagerer på nykket fra eieren osv. Men vi må være forsiktig i habitueringsprosessen, for vi kan lett gå over til sensitivisering (reaksjonen på en stimulis øker for hver gang den presenteres)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mulig Lunah er habituert av bystøyen da? Vi bodde jo først på landet, men pga skole og bla bla bla så måtte vi flytte til oslo.

Her var hun de første mnd usikker og nervøs på alt og alle. Spesielt lyder. Nå etter hver har hu roa seg og godtar det meste - unntatt i city, der er det for mange folk/dyr/biler, ting og tang. Men det jobber vi med.

Når vi er på 'feri' på landet igjen over lengre periode og kommer tilbake så tar det på ny et par dager før hu roer seg i byen igjen . Er dette en form for habituering?

Noen tips på hvordan jeg skal trene på dette, så hu ikke blir ennå reddere i sentrum?

Unnskyld for å ødlegge tråden din Benedicte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er vant med bystøy, behøver nødvendigvis ikke være habituert vel? Kan vel være at bystøy aldri har vært noe problem. Slik jeg har skjønt det, er det tilvenning av/på et stimuli. Et stimuli er vel bare et stimuli om hunden reagerer? Et byvant hund blir derved ikke utsatt for noe stimuli den skal habitueres på. Men dette er det sikkert andre en meg som kan bedre,men ganske interessant og lærerik er det lell

Vi får bare observere hunden og ta det derfra.

Det er riktig. Er det ikke habit som betyr å venne seg til noe? :? Habituering er en prosess med atferdsendring. F.eks kan det kalles habituering om jeg blir vant til å sovne til min brors musikk som durer i rommet ved siden av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

En hund som er vant med bystøy, behøver nødvendigvis ikke være habituert vel? Kan vel være at bystøy aldri har vært noe problem. Slik jeg har skjønt det, er det tilvenning av/på et stimuli. Et stimuli er vel bare et stimuli om hunden reagerer? Et byvant hund blir derved ikke utsatt for noe stimuli den skal habitueres på. Men dette er det sikkert andre en meg som kan bedre,men ganske interessant og lærerik er det lell :D

Vi får bare observere hunden og ta det derfra.

http://www.psykologileksikon.dk/index.php?...tle=Habituering

Habituering

Habituering er en form for læring, der sker, når individet gentagne gange oplever den samme stimulus. Med tiden vil individet ikke længere bemærke eller reagere på stimulus. For eksempel lægger en københavner ikke lige så meget mærke til byens støj som en person, der kommer til byen udefra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mulig Lunah er habituert av bystøyen da? Vi bodde jo først på landet, men pga skole og bla bla bla så måtte vi flytte til oslo.

Her var hun de første mnd usikker og nervøs på alt og alle. Spesielt lyder. Nå etter hver har hu roa seg og godtar det meste - unntatt i city, der er det for mange folk/dyr/biler, ting og tang. Men det jobber vi med.

Når vi er på 'feri' på landet igjen over lengre periode og kommer tilbake så tar det på ny et par dager før hu roer seg i byen igjen . Er dette en form for habituering?

Noen tips på hvordan jeg skal trene på dette, så hu ikke blir ennå reddere i sentrum?

Unnskyld for å ødlegge tråden din Benedicte.

Ja, jeg vil si at hun er gjennom en habitueringsprosess. Dette er noe jeg vil lese mer om (spennende stoff!), men det sies at manglende presentasjon av stimulus over tid vil føre til at responsen på stimulusen vil være sterkere neste gang stimulusen presenteres (det er altså derfor Lunah reagerer på "bystøy" igjen når hun har vært på ferie en tur)

Ellers er jeg bare glad for å få noen interessante diskusjoner her hvor vi alle har mulighet til å lære litt, så ingen har ødelagt tråden min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Habituering

Habituering er en form for læring, der sker, når individet gentagne gange oplever den samme stimulus. Med tiden vil individet ikke længere bemærke eller reagere på stimulus. For eksempel lægger en københavner ikke lige så meget mærke til byens støj som en person, der kommer til byen udefra.

Men en gang har vel denne "københavner" blitt habituert (kan det sies slik?) til byen støy også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Ja, jeg vil si at hun er gjennom en habitueringsprosess. Dette er noe jeg vil lese mer om (spennende stoff!), men det sies at manglende presentasjon av stimulus over tid vil føre til at responsen på stimulusen vil være sterkere neste gang stimulusen presenteres (det er altså derfor Lunah reagerer på "bystøy" igjen når hun har vært på ferie en tur)

Ellers er jeg bare glad for å få noen interessante diskusjoner her hvor vi alle har mulighet til å lære litt, så ingen har ødelagt tråden min :D

Habituering er også en prosess som også kan observeres hos ville ulver.

Alpha-gruppen skriver at:

"Naturlig nok gjelder dette også forholdet til mennesker, og det er her begrepet habituering eller tilvenning kommer inn. Under gitte omstendigheter som bare i sekundær forstand har sammenheng med selve ulvenes antall, kan ville ulver tilvennes mennesker slik at den naturlige redselen blir borte. Dersom dyrene eksponeres sterkt og vedvarende til mennesker, og kanskje til og med får mat av dem, avtar redselen og vi kan få en tilvenning. Følgen blir at ulvene til slutt ikke lenger flykter for mennesker, og at de kan bli nærgående. Dette representerer sjelden noen svært stor fare ettersom angrepsterskelen er høy, men det er en økt risiko og av mange grunner ikke ønskelig."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo det er det jeg tror det er faktisk - å venne seg til ting.. Så enkelt men så vanskelig!

Å habituere er jo at hunden reagerer mindre og mindre på ting den tidligere gikk bananas for. Hvordan å trene dette er jo en annen sak..

Men hvis det står i boka at skudd og fyrerkeri er samme sak så tror jeg de gjør en brøler. For skudd og fyrverkeri er to helt forskjellige ting mener jeg.

Ang. sensivitering:

Ja det tror jeg er rett det de skriver; i hvert fall utfra egen erfaring selv om den er liten. Fyrer du opp en rakett og hunden er skitredd - så tråkker du den på lapbben samtidig. Gjett hvilke effekt det vil få!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Habituering er også en prosess som også kan observeres hos ville ulver.

Alpha-gruppen skriver at:

"Naturlig nok gjelder dette også forholdet til mennesker, og det er her begrepet habituering eller tilvenning kommer inn. Under gitte omstendigheter som bare i sekundær forstand har sammenheng med selve ulvenes antall, kan ville ulver tilvennes mennesker slik at den naturlige redselen blir borte. Dersom dyrene eksponeres sterkt og vedvarende til mennesker, og kanskje til og med får mat av dem, avtar redselen og vi kan få en tilvenning. Følgen blir at ulvene til slutt ikke lenger flykter for mennesker, og at de kan bli nærgående. Dette representerer sjelden noen svært stor fare ettersom angrepsterskelen er høy, men det er en økt risiko og av mange grunner ikke ønskelig."

Ja, habituering foregår visst hos alle skapninger som kan lære, og nå har jeg jammen fått masse inspirasjon til å sitte meg ned og lese mer.. Om jeg bare hadde hatt litt bedre tid #-o Det Alpha-gruppen skriver om habituering hvor hunder blir vant til mennesker, så skjer det ofte ubevisst, og over lang tid (og ulvene har selv kontroll over hvor mye de skal nærme seg menneskene, noe ikke våre stakkars dyr har på nyttårsaften), og derfor er det også mindre sjanse for at det blir sensitivering (noe som hadde vært ganske så bra, om ulven fryktet menneskene mer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Før senga kommer og tar meg:

[--] Det Alpha-gruppen skriver om habituering hvor hunder blir vant til mennesker' date= så skjer det ofte ubevisst, og over lang tid (og ulvene har selv kontroll over hvor mye de skal nærme seg menneskene, noe ikke våre stakkars dyr har på nyttårsaften), og derfor er det også mindre sjanse for at det blir sensitivering (noe som hadde vært ganske så bra, om ulven fryktet menneskene mer).

Nja, dersom man forutsetter at ulvene har et tilnærmet ubegrenset område å operere i. Det har de f eks ikke i Norge, derfor ser vi eksempler på at ulv og hund ikke går særlig godt sammen i de områdene som også er avsatt for ulv.

En annen form for habituering ser man i enkelte storbyer i Nord-Amerika og Canada hvor villulver kommer inn sammen med coyoter, vaskebjørn og andre ville dyr for å "plyndre" søppelboksene om natta. Habitueringen har endret matgrunnlaget for disse dyra, og hva det betyr på sikt kan man tenke seg når dyrenes evne til naturlig jakt forsvinner ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, dersom man forutsetter at ulvene har et tilnærmet ubegrenset område å operere i. Det har de f eks ikke i Norge, derfor ser vi eksempler på at ulv og hund ikke går særlig godt sammen i de områdene som også er avsatt for ulv.

Ja, jeg satt visst i mine egne tanker om tenkte på for mange tusen år siden når menneskene gjorde villdyr til husdyr #-o Huff, jeg bør ta sengen snart.

Habitueringen har endret matgrunnlaget for disse dyra, og hva det betyr på sikt kan man tenke seg når dyrenes evne til naturlig jakt forsvinner ...

Huff, nei, det vil jeg ikke tenke på engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Habituering

Habituering er en form for læring, der sker, når individet gentagne gange oplever den samme stimulus. Med tiden vil individet ikke længere bemærke eller reagere på stimulus. For eksempel lægger en københavner ikke lige så meget mærke til byens støj som en person, der kommer til byen udefra.

Slik jeg forstår Svartdal/Flaten(læringspsykologi), må habituering føre til en mer eller mindre varig endring av atferd om det skal kunne kalles for læring.

Om hunden får tilbakefall etter fravær av stimuli til basisstatus eller et spontant tilbakefall, kan ikke habituering kalles for læring.

Et slikt eksempel er hunden som er redd torden og etter en ukes sammenhengende tordenvær ikke lengre reagerer. Så blir været pent, men neste gang det tordner er den like redd eller kankje enda mer. Da har det ikke foregått noe læring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Slik jeg forstår Svartdal/Flaten(læringspsykologi), må habituering føre til en mer eller mindre varig endring av atferd om det skal kunne kalles for læring.

Om hunden får tilbakefall etter fravær av stimuli til basisstatus eller et spontant tilbakefall, kan ikke habituering kalles for læring.

Et slikt eksempel er hunden som er redd torden og etter en ukes sammenhengende tordenvær ikke lengre reagerer. Så blir været pent, men neste gang det tordner er den like redd eller kankje enda mer. Da har det ikke foregått noe læring.

Er ikke det selvsagt?

Spørsmålet er vel mer hvordan man kan lære en hund å permanent ignorere aktiviteter som f eks kan virke forstyrrende på andre former for læring eller atferd. Kan enkelte raser/hunder har en form for sperre som blokkerer for intrykk som normalt vil være en hemsko for andre raser/hunder, jfr redningshunder som på kort varsel skal opererer under forhold de aldri har møtt tidligere slik som man har sett norske redningshunder operere i Tyrkia og Irak. M a o er noen hunder spesielt disponert for denne formen for læring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...