Gå til innhold
Hundesonen.no

problemer med analkjertlene


STBH
 Share

Recommended Posts

Hei

Lurer på om noen vet hvor lenge en hund kan holde seg for å gå på do(avføring).

Har nå nylig vært inne med min chihuahua tispe hos veterinæren( i går), etter at hun hadde en fyllt analkjertel med betennelse. De måtte tømme og skylle den, og nå går hun på antibiotika og smertestillende. I dag sprakk den også, og vi ringte tilbake til veterinæren men de sa at det ikke var så mye mer å gjøre enn å rense og gi henne tablettene.

Hun var på do å avførte rett før vi gikk til dyrlegen, som var ca. rundt 10-halv 11 tiden. og har enda ikke vært på do. Hun hadde ikke noe særlig matslyst i går, spiste bare litt godis på kvelden.

Hun pleier som regel å gå på do om morgenen, men i dag har hun ikke vært på do og heller ikke i går etter veterinær besøket. Hun tisser, spiser og drikker som normalt. Og hun er ikke slakk i dag.

Er dette noe jeg burde beskymre meg over? Nå har det gått ca. 48 timer siden hun avførte sist.

skal jeg kontakte dyrlege?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt. Det er jo ikke bra at hun ikke får gått på do. Jeg har selv ei her med betent analkjertel som går på antibiotika. Jeg gjør ren og "klemmer ut" puss hver morgen. Bruker saltvannsoppløsning på en bomullsdott. Nå kommer det lite, men jeg forsøker å tømme det så den ikke går tett. Men mi går på do da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg renser også morgen og kveld. Men er litt usikker på om at hun "holder det inne" siden det gjør vondt.

For når jeg renser og vasker så vrir hun seg unna, og det ser ut til at det gjør veldig vondt. Er det mulig at hun da ikke vil gå på do siden hun er redd for at det skal gjøre vondt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Lurer på om noen vet hvor lenge en hund kan holde seg for å gå på do(avføring).

Har nå nylig vært inne med min chihuahua tispe hos veterinæren( i går), etter at hun hadde en fyllt analkjertel med betennelse. De måtte tømme og skylle den, og nå går hun på antibiotika og smertestillende. I dag sprakk den også, og vi ringte tilbake til veterinæren men de sa at det ikke var så mye mer å gjøre enn å rense og gi henne tablettene.

Hun var på do å avførte rett før vi gikk til dyrlegen, som var ca. rundt 10-halv 11 tiden. og har enda ikke vært på do. Hun hadde ikke noe særlig matslyst i går, spiste bare litt godis på kvelden.

Hun pleier som regel å gå på do om morgenen, men i dag har hun ikke vært på do og heller ikke i går etter veterinær besøket. Hun tisser, spiser og drikker som normalt. Og hun er ikke slakk i dag.

Er dette noe jeg burde beskymre meg over? Nå har det gått ca. 48 timer siden hun avførte sist.

skal jeg kontakte dyrlege?

Har hun spist noe særlig da? Ikke noe inn=ikke noe ut. Synes forøvrig det høres veldig rart ut at de ikke vil ta hunden inn å sy igjen når analkjertelen har sprukket. Har du fått noe smertestillende til henne? I såfall skal det ikke gjøre vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man syr ikke i stumpen, det er litt som med i munnen at det gror veldig fort og som regel uten komplikasjoner.

Jeg ville tilsatt fiber i maten bare de neste dagene (ikke noe friske hunder har behov for), bare for at avføringen skal være løs så det gjør så lite vondt som mulig.

Hunden her fikk forstoppelse en gang over flere dager, og vår faste vet. (som er veldig dyktig og ikke vil ha oss inn uten at hun mener det er grunn) anbefalte å bare se det an i noen dager, så lenge hunden ellers er i fin form. Bruk matolje i maten om du er veldig usikker, det kan gi fart på systemet, men med mye kan det også gi suppe.

Bevegelse er også viktig for å gå igang systemet.

Og for å forebygge at analkjertlene fyller seg opp igjen senere, er det for veldig mange viktig at avføringen er fast og ganske så hard (hard avføring som hjelper til med å tømme analkjertlene). Og det blir den ikke på tørrfôr, så jeg ville anbefalt Vom og hundemat/råfôring dersom det er et tilbakevendende problem, om dere ikke alt bruker dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man syr ikke i stumpen, det er litt som med i munnen at det gror veldig fort og som regel uten komplikasjoner.

Jeg ville tilsatt fiber i maten bare de neste dagene (ikke noe friske hunder har behov for), bare for at avføringen skal være løs så det gjør så lite vondt som mulig.

Hunden her fikk forstoppelse en gang over flere dager, og vår faste vet. (som er veldig dyktig og ikke vil ha oss inn uten at hun mener det er grunn) anbefalte å bare se det an i noen dager, så lenge hunden ellers er i fin form. Bruk matolje i maten om du er veldig usikker, det kan gi fart på systemet, men med mye kan det også gi suppe.

Bevegelse er også viktig for å gå igang systemet.

Og for å forebygge at analkjertlene fyller seg opp igjen senere, er det for veldig mange viktig at avføringen er fast og ganske så hard (hard avføring som hjelper til med å tømme analkjertlene). Og det blir den ikke på tørrfôr, så jeg ville anbefalt Vom og hundemat/råfôring dersom det er et tilbakevendende problem, om dere ikke alt bruker dette.

Kremt, fiber gjør at fordøyelsen går saktere slik at tarmen får bedre tid til å suge opp væske = hardere avføring. Fiber gir ikke løsere avføring. Matolje derimot, kan få fart på ting. Jeg har vært med på flere operasjoner av sprukken anelkjertel, og jo, de blir sydd igjen. Man fjerner som regel hele kjertelen (ofte bilateralt) og syr igjen slik at det ikke lenger er produksjon av sekret. Kommer ann på hvor revnet den er.

Jeg har ikke noe å tilføre, annet enn at jeg vil anbefale råforing hvis du vil ha ned veterinærutgiftene pga. analkjertlene.

Analkjertelproblemer er ofte arvelig og ikke alltid noe som har med fôring å gjøre, dog kan rinktig fôring hjelpe med å gjøre problemet mindre hyppig. Hva er det råfôring gjør som ikke veterinært tørrfôr kan, med tanke på analkjertler? Har du noen kilder på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kremt, fiber gjør at fordøyelsen går saktere slik at tarmen får bedre tid til å suge opp væske = hardere avføring. Fiber gir ikke løsere avføring. Matolje derimot, kan få fart på ting. Jeg har vært med på flere operasjoner av sprukken anelkjertel, og jo, de blir sydd igjen. Man fjerner som regel hele kjertelen (ofte bilateralt) og syr igjen slik at det ikke lenger er produksjon av sekret. Kommer ann på hvor revnet den er.

Analkjertelproblemer er ofte arvelig og ikke alltid noe som har med fôring å gjøre, dog kan rinktig fôring hjelpe med å gjøre problemet mindre hyppig. Hva er det råfôring gjør som ikke veterinært tørrfôr kan, med tanke på analkjertler? Har du noen kilder på dette?

Da min hunds sprakk for mange år siden ble det ikke sydd, bare renset opp og fikk smertestillende/betennelsesdempende. Fikk beskjed om at sting ikke var nødvendig fordi det ville gro iløpet av noen dager da.

Og jo, fiber/korn/ris etc. gjør hundens avføring bløtere. ;-) Prøv å gi en hund brødrester vs. kjøtt/bein og se selv hvor stor forskjell det er på avføringen.

Nettopp derfor er også råfôring det som er optimalt, fordi det er det hundens system er skapt for å nyttiggjøre seg av og dermed blir avføringen optimal (fast og hard).

På tørt er den bløt og det kommer ut voldsomt mye. De som synes den er "passe" har ikke erfaring med hvordan en hund på helanimalsk råfôring sin avføring er, jeg trodde jo heller ikke det var noe unormalt da min gikk på tørt.

Den er bare rett og slett ikke slik den skal være, derfor kan det gi problemer med at de ikke får tømt seg helt pga. dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tørt er den bløt og det kommer ut voldsomt mye. De som synes den er "passe" har ikke erfaring med hvordan en hund på helanimalsk råfôring sin avføring er, jeg trodde jo heller ikke det var noe unormalt da min gikk på tørt.

Den er bare rett og slett ikke slik den skal være, derfor kan det gi problemer med at de ikke får tømt seg helt pga. dette.

Mengden alene er grunn nok til å fore med rått. :|

Å plukke tørrforbæsj er så motbydelig ekkelt sammenlignet med å plukke råforbæsj :x:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mengden alene er grunn nok til å fore med rått. :|

Å plukke tørrforbæsj er så motbydelig ekkelt sammenlignet med å plukke råforbæsj :x:lol:

Passet en Frise, altså nesten samme rase som min egen og samme str., som gikk på tørt. Og jeg overdriver ikke engang når jeg sier at det kom ut 10 ganger så mye som det gjør hos min nå, og lukten. Tror jeg har fortrengt hvordan det var, haha. :)

Så er det jo litt morsomt at familien min nesten er direkte bekymret om de skulle se hvor lite det er han gjør fra seg, prøver å forklare dem at det er et godt tegn, men, hehe. Mamma: "Du må gi han altfor lite mat!" etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva andre tips enn råforing har dere for hund med analkjertelproblemer? Nora har hatt problemer med de i over et år. Tømt noen få ganger hos vet, men tømmer mye selv. Jeg stryker bare oppover på utsiden, og det spruter ut. Får ikke til på innsiden, men tømmer etter behov, ca en gang i uka. Jeg tømmer når hun begynner å stresse og kave med å sleike seg bak. Og da er de som oftest harde når jeg kjenner bak. Noen ganger lekker hun også, så det er et ganske stort problem for oss.

Har ikke tatt skikkelig opp med veterinær, men burde gjerne det neste gang. Men har hørt at en slik operasjon kan ha veldig negative komplikasjoner i ettertid, så vet ikke helt med det..

Hun fores på tørrfor nå, men skal prøve Norwegian Polar. Men kjenner jeg ikke tror det er noe mirakel"kur" :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Analkjertelproblemer er ofte arvelig og ikke alltid noe som har med fôring å gjøre, dog kan rinktig fôring hjelpe med å gjøre problemet mindre hyppig. Hva er det råfôring gjør som ikke veterinært tørrfôr kan, med tanke på analkjertler? Har du noen kilder på dette?

Det at det kan være arvelig er helt korrekt, og det er ikke alltid korrekt mat hjelper, men det kan være verdt et forsøk hvis man ikke har prøvd det :)

Når det gjelder råforing mot tørrfor gjelds det jo rett og slett konsistensen. De aller fleste hunder får hardere avføring av råforing, nettopp fordi de nyttiggjør seg bedre av maten (korn, ris etc er jo bæsjefabrikk, hunden trenger ikke dette, så det kommer jo bare ut igjen), og da får analkjertlene tømt seg bedre enn ved bløtere tørrforbæsj. Når min var valp hadde han en langvarig diarerunde, gikk på dyrlegetørrfor, men magen ble ikke varig bra. Da switchet vi over på 100% råforing, og så med en gang enorm forskjell. Akkurat passe hard avføring, og mye mindre mengder. Min har aldri hatt trøbbel med analkjertlene, så kan ikke si noe fra eller til der :) Også mengden avføring på råforing vs tørrfor er jo svært betegnende på hva hunden nyttiggjør seg best av :)

http://www.raaforing.no/ du kan lese her, der er det også link til en veldig aktiv Facebookgruppe med mengder av informasjon :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe å tilføre, annet enn at jeg vil anbefale råforing hvis du vil ha ned veterinærutgiftene pga. analkjertlene.

Høres veldig enkelt ut, men jeg har en som FÅR problemer med analkjertlene ved råforing. Så noen fasit er det ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norwegian Polar er kokt, så det er ikke vom konsistensen, har foret på det mange år og vært veldig fornøyd. Kontra når Foxi gikk på tørrfor :x

Ja, det vet jeg, derfor jeg heller vil fore med NP en vogh, men er det da ikke råfor? For da er vi jo like langt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...