Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden jeg har som mål å ha valpekull våren 2014 er jeg igang med å "granske" rundt om etter hann hund.

Jeg vurderer jo også kjøp av egen hann hund..

Derfor følger jeg jo ekstra med på hva som skjer i papillonverden.

Ser på linjer, helseresultater, valpekull og resultater (utstilling, ag, viltspor,lp osv osv)

SÅ min "undring"

Papillon er jo en populær utstillingshund så det er mange om beinet for cert.. spesielt stor cert

De siste årene har jeg sett at det har vært fra 24 til 72 hunder på NKK/rasespesialet.

Altså ikke så enkelt..Derfor er det ikke uvanlig å se hunder med utrolig mange utstillinger bak seg.

Jeg sjekker hunder via dogweben..

De siste hundene jeg sjekket var champions ..

Den ene hunden var stil 50 ganger før den fikk stor Certet (hadde 6 små) og den andre hadde vært stilt 63 ganger før stor Cert (hadde 23 små cert).. og det finnes mange andre eksempler på dette

Man kan jo ikke bli annet enn imponert over uthodlenheten til oppdretterene.. og pengebruken :)

Men altså..jeg klarer liksom ikke helt å lande iforhold til hva jeg synes om dette.

Men en hund som bare har vært stilt 4-5 ganger med exellent og ck kan jo være mye bedre enn en champion og sågar i flere land.

Det forteller meg bare igjen at det er viktig å ikke bare se på titler.. og på hva tispa/hannen de trenger eller har med henblikk på den perfekte valp.

Det ser jo veldig bra ut med champ bakgrunn i stamtavla.

Valpekjøpere flest bryr seg kanskje ikke så mye om dette?.

Hvordan er det i andre raser? Hva tenker dere?

..

Skrevet

Som valpekjøper tenkte jeg ikke på utstillingsresultater overhodet, og det kommer jeg ikke til å gjøre neste gang heller. Jeg har hatt rasen i 5 år nå, vet hva jeg liker, og jeg klarer fint å se når en hund er bra eller ei. Er flere storvinnere som jeg personlig ikke hadde gitt et eneste cert, så smaken er jo forskjellig, ville aldri kjøpt etter en av de hundene, bare fordi de har masse titler.

Det er sikkert noen som lar seg blende av fancy titler, men jeg tror kanskje det er mest helt ferske folk, som ikke har satt seg så godt inn i ting? Altså som tenker at en champion må være bedre enn en som ikke er det.

Jeg tenker og at som oppdretter kan det være greit å se litt utenfor championringen og, er jo mange grunner til at hunder ikke blir stilt frem mot det. Hvis man bare ser på utstillingsresultater er det jo bare de samme hundene som blir brukt om og om igjen, selv om de ikke nødvendigvis er de beste.

Skrevet

Vi kikket på stamtavlen, men hilste også på begge foreldrene og sjekket lynne og oppførsel på dem. Hadde vi ikke likt det vi så, hadde ikke stamtavlet vært så viktig heller. Begge deler samlet var viktig for oss.

Skrevet

Jeg var hos oppdretteren "min" før jeg skulle kjøpe valp. Han fortalte om de forskjellige kullene han hadde nå og om hvordan foreldrehundene var, og generelt om rasen. "Har de vært stilt ut eller noe sånn, da?" spør jeg, og han svarer off-handedly at jada, begge to var N UCH og sånn, men det spilte da ingen rolle når de skulle i avl, da var det mye viktigere at det var ålreite hunder. :teehe:

  • Like 2
Skrevet

Så ei på facebook som sa at hun ikke kjøpte valp med mindre begge foreldrene var NUCH. Greit nok, begge foreldrene til Khela er NUCH, men det var ikke det som telte for meg, jeg ville ha to foreldre jeg likte både utseendemessig og gemyttmessig.

Utstillingsresultater er en pekepinn på om de er rasetypiske, men det betyr ofte også god handling. Som Lola sier, vet jeg hva jeg vil ha i mitt individ av rasen min, og da kan foreldrehundene ha en bokstavrekke lang som et vondt år, eller "bare" et par BIR/BIM rosetter. For bare tenk da, noen, mange, av de som har oppnådd championstatus på sine hunder er folk som har tid og penger til å reise land og strand for å jakte cert, det er det ikke alle som har. Derfor kan en ikke-champion være like bra, eller bedre enn en champion.

Jeg har også blitt mer kynisk i min leting, nå kan jeg ikke spille mer på flaksen jeg har hatt med tidligere hunder :P

  • Like 1
Skrevet

men tenker på det faktum at enkelte hunder har vært stilt 50-60 ganger før championtittelen sitter.

Hva er tittelen verd da?

Skrevet

men tenker på det faktum at enkelte hunder har vært stilt 50-60 ganger før championtittelen sitter.

Hva er tittelen verd da?

Stolte eiere som kan selge valper lettere til ferske valpekjøpere som ser seg blind på titler :P

  • Like 1
Skrevet

men tenker på det faktum at enkelte hunder har vært stilt 50-60 ganger før championtittelen sitter.

Hva er tittelen verd da?

Hvorfor må tittelen være verdt noe annet enn de som blir champion på tre utstillinger? Det kan være mange grunner til at hunden måtte i ringen så mange ganger.

Det er fint mulig å stille hunden 40-50 ganger før den i det hele tatt har fylt to år og har lov til å bli champion.

Noen hunder utvikler seg sent, og er derfor ikke bra nok for championatet før de er godt voksne, men blir likevel stilt fordi eier synes det er moro.

Noen raser - som berner sennenhund, flat coated retriever, staffordshire bull terrier og chihuahua - har så høye påmeldingstall på de største utstillingene at det kan være 40-50 tisper som vil ha storcertet. En hund er ikke dårlig om den da står som nummer tre, den var bare ikke best.

På noen raser er konkurransen så stor at hunder av CK-kvalitet ikke nødvendigvis blir champions, fordi det er så mange gode hunder, og det handler derfor litt om flaks og å være på rett utstilling til rett tid for rett dommer med rett hund, og alle andre vilkårlige faktorer, i tillegg til at hunden skal være pen nok.

Jeg ser alltid på bredden av en hunds resultat. Om den ble champion 2 år og 1 dag gammel, men deretter så å si aldri fikk CK i championklassen, så er ikke det en god hund, den levde ikke opp til sitt unge potensiale. Om en hund på seks år stort sett får CK, men ikke har noen cert, så er dette en god hund.

Championatet betyr at tre dommere har ment at din hund var av championatkvalitet, og på disse utstillingene var det ingen andre hunder som ikke allerede var champion som slo hunden, altså fikk den cert.

Men på noen raser kommer championatene lettere, fordi påmeldingstallene er lavere og/eller kvaliteten på rasen er lavere.

Jeg har en rase med høye påmeldingstall OG høy kvalitet, hvor det ofte er litt hipp som happ hvem som får tispecertet, for det er så mange bra tisper å velge mellom.

  • Like 5
Skrevet

Jeg var hos oppdretteren "min" før jeg skulle kjøpe valp. Han fortalte om de forskjellige kullene han hadde nå og om hvordan foreldrehundene var, og generelt om rasen. "Har de vært stilt ut eller noe sånn, da?" spør jeg, og han svarer off-handedly at jada, begge to var N UCH og sånn, men det spilte da ingen rolle når de skulle i avl, da var det mye viktigere at det var ålreite hunder. :teehe:

Ja, og begge våre er jo eksempler på at to champion-foreldre på INGEN måte avler championer! :D Din uten korrekte tegninger (helt uproblematisk) og tidenes overbitt, min altfor stor (ubetydelig) og med skjelettdefekt. Men trivelige foreldre, da! :lol:
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...