Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden jeg har som mål å ha valpekull våren 2014 er jeg igang med å "granske" rundt om etter hann hund.

Jeg vurderer jo også kjøp av egen hann hund..

Derfor følger jeg jo ekstra med på hva som skjer i papillonverden.

Ser på linjer, helseresultater, valpekull og resultater (utstilling, ag, viltspor,lp osv osv)

SÅ min "undring"

Papillon er jo en populær utstillingshund så det er mange om beinet for cert.. spesielt stor cert

De siste årene har jeg sett at det har vært fra 24 til 72 hunder på NKK/rasespesialet.

Altså ikke så enkelt..Derfor er det ikke uvanlig å se hunder med utrolig mange utstillinger bak seg.

Jeg sjekker hunder via dogweben..

De siste hundene jeg sjekket var champions ..

Den ene hunden var stil 50 ganger før den fikk stor Certet (hadde 6 små) og den andre hadde vært stilt 63 ganger før stor Cert (hadde 23 små cert).. og det finnes mange andre eksempler på dette

Man kan jo ikke bli annet enn imponert over uthodlenheten til oppdretterene.. og pengebruken :)

Men altså..jeg klarer liksom ikke helt å lande iforhold til hva jeg synes om dette.

Men en hund som bare har vært stilt 4-5 ganger med exellent og ck kan jo være mye bedre enn en champion og sågar i flere land.

Det forteller meg bare igjen at det er viktig å ikke bare se på titler.. og på hva tispa/hannen de trenger eller har med henblikk på den perfekte valp.

Det ser jo veldig bra ut med champ bakgrunn i stamtavla.

Valpekjøpere flest bryr seg kanskje ikke så mye om dette?.

Hvordan er det i andre raser? Hva tenker dere?

..

Skrevet

Som valpekjøper tenkte jeg ikke på utstillingsresultater overhodet, og det kommer jeg ikke til å gjøre neste gang heller. Jeg har hatt rasen i 5 år nå, vet hva jeg liker, og jeg klarer fint å se når en hund er bra eller ei. Er flere storvinnere som jeg personlig ikke hadde gitt et eneste cert, så smaken er jo forskjellig, ville aldri kjøpt etter en av de hundene, bare fordi de har masse titler.

Det er sikkert noen som lar seg blende av fancy titler, men jeg tror kanskje det er mest helt ferske folk, som ikke har satt seg så godt inn i ting? Altså som tenker at en champion må være bedre enn en som ikke er det.

Jeg tenker og at som oppdretter kan det være greit å se litt utenfor championringen og, er jo mange grunner til at hunder ikke blir stilt frem mot det. Hvis man bare ser på utstillingsresultater er det jo bare de samme hundene som blir brukt om og om igjen, selv om de ikke nødvendigvis er de beste.

Skrevet

Vi kikket på stamtavlen, men hilste også på begge foreldrene og sjekket lynne og oppførsel på dem. Hadde vi ikke likt det vi så, hadde ikke stamtavlet vært så viktig heller. Begge deler samlet var viktig for oss.

Skrevet

Jeg var hos oppdretteren "min" før jeg skulle kjøpe valp. Han fortalte om de forskjellige kullene han hadde nå og om hvordan foreldrehundene var, og generelt om rasen. "Har de vært stilt ut eller noe sånn, da?" spør jeg, og han svarer off-handedly at jada, begge to var N UCH og sånn, men det spilte da ingen rolle når de skulle i avl, da var det mye viktigere at det var ålreite hunder. :teehe:

  • Like 2
Skrevet

Så ei på facebook som sa at hun ikke kjøpte valp med mindre begge foreldrene var NUCH. Greit nok, begge foreldrene til Khela er NUCH, men det var ikke det som telte for meg, jeg ville ha to foreldre jeg likte både utseendemessig og gemyttmessig.

Utstillingsresultater er en pekepinn på om de er rasetypiske, men det betyr ofte også god handling. Som Lola sier, vet jeg hva jeg vil ha i mitt individ av rasen min, og da kan foreldrehundene ha en bokstavrekke lang som et vondt år, eller "bare" et par BIR/BIM rosetter. For bare tenk da, noen, mange, av de som har oppnådd championstatus på sine hunder er folk som har tid og penger til å reise land og strand for å jakte cert, det er det ikke alle som har. Derfor kan en ikke-champion være like bra, eller bedre enn en champion.

Jeg har også blitt mer kynisk i min leting, nå kan jeg ikke spille mer på flaksen jeg har hatt med tidligere hunder :P

  • Like 1
Skrevet

men tenker på det faktum at enkelte hunder har vært stilt 50-60 ganger før championtittelen sitter.

Hva er tittelen verd da?

Skrevet

men tenker på det faktum at enkelte hunder har vært stilt 50-60 ganger før championtittelen sitter.

Hva er tittelen verd da?

Stolte eiere som kan selge valper lettere til ferske valpekjøpere som ser seg blind på titler :P

  • Like 1
Skrevet

men tenker på det faktum at enkelte hunder har vært stilt 50-60 ganger før championtittelen sitter.

Hva er tittelen verd da?

Hvorfor må tittelen være verdt noe annet enn de som blir champion på tre utstillinger? Det kan være mange grunner til at hunden måtte i ringen så mange ganger.

Det er fint mulig å stille hunden 40-50 ganger før den i det hele tatt har fylt to år og har lov til å bli champion.

Noen hunder utvikler seg sent, og er derfor ikke bra nok for championatet før de er godt voksne, men blir likevel stilt fordi eier synes det er moro.

Noen raser - som berner sennenhund, flat coated retriever, staffordshire bull terrier og chihuahua - har så høye påmeldingstall på de største utstillingene at det kan være 40-50 tisper som vil ha storcertet. En hund er ikke dårlig om den da står som nummer tre, den var bare ikke best.

På noen raser er konkurransen så stor at hunder av CK-kvalitet ikke nødvendigvis blir champions, fordi det er så mange gode hunder, og det handler derfor litt om flaks og å være på rett utstilling til rett tid for rett dommer med rett hund, og alle andre vilkårlige faktorer, i tillegg til at hunden skal være pen nok.

Jeg ser alltid på bredden av en hunds resultat. Om den ble champion 2 år og 1 dag gammel, men deretter så å si aldri fikk CK i championklassen, så er ikke det en god hund, den levde ikke opp til sitt unge potensiale. Om en hund på seks år stort sett får CK, men ikke har noen cert, så er dette en god hund.

Championatet betyr at tre dommere har ment at din hund var av championatkvalitet, og på disse utstillingene var det ingen andre hunder som ikke allerede var champion som slo hunden, altså fikk den cert.

Men på noen raser kommer championatene lettere, fordi påmeldingstallene er lavere og/eller kvaliteten på rasen er lavere.

Jeg har en rase med høye påmeldingstall OG høy kvalitet, hvor det ofte er litt hipp som happ hvem som får tispecertet, for det er så mange bra tisper å velge mellom.

  • Like 5
Skrevet

Jeg var hos oppdretteren "min" før jeg skulle kjøpe valp. Han fortalte om de forskjellige kullene han hadde nå og om hvordan foreldrehundene var, og generelt om rasen. "Har de vært stilt ut eller noe sånn, da?" spør jeg, og han svarer off-handedly at jada, begge to var N UCH og sånn, men det spilte da ingen rolle når de skulle i avl, da var det mye viktigere at det var ålreite hunder. :teehe:

Ja, og begge våre er jo eksempler på at to champion-foreldre på INGEN måte avler championer! :D Din uten korrekte tegninger (helt uproblematisk) og tidenes overbitt, min altfor stor (ubetydelig) og med skjelettdefekt. Men trivelige foreldre, da! :lol:
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...