Gå til innhold
Hundesonen.no

"It's yer choice"


Tabris
 Share

Recommended Posts

Andre som har prøvd denne metoden? Jeg leste såvidt om den for en tid tilbake og bestemte meg for å forsøke. For de som ikke kjenner til dette så er det, kort fortalt, en metode for å lære hunden at impulskontroll lønner seg. Første steg er å holde en neve fristende godbiter i åpen hånd. Med en gang hunden forsøker å grafse dem til seg, så lukker man hånden igjen over godbitene. Ingen korrigering, "Nei", eller ros. Hunden skal finne ut selv hva som gjør at den får godbiter. Så fort hunden trekker seg litt tilbake, åpnes hånden igjen. Hopper den frem igjen, så lukkes hånden. Dette fortsetter til hunden sitter/står i ro og ikke lenge forsøke å ta godbitene fra hånden din.

Så er det å rolig plukke en godbit fra hånden og føre den mot hunden. Igjen - hvis hunden forsøker å strekke seg fremover mot godbiten, så trekker man den tilbake. Poenget er at hunden skal lære at hvis den holder seg helt i ro og ikke aktivt forsøker å selv å få tak i godbit - ja, da er det han får godbit!

Neste steg kan være å f.eks legge godbitene på gulvet mellom labbene til hunden. Forsøker den å spise dem, så holder man hånden over. Fjern hånden når hunden trekker seg bort, og mat den så med hånden èn og èn godbit så lenge hunden holder seg i ro.

Dette skal man etterhvert kunne eskalere til at man kan gå rett forbi - og over - fristende mat på bakken uten at hunden forsøker å ta det.

Her er en kort videosnutt hvor jeg viser de første stegene i denne metoden. Jeg ble imponert over hvor kjapt Ozu tok konseptet! Greit jeg har en sta og selvstendig spisshund som ikke er kjent for å være verken førerorientert eller lettlært, men jeg ser at motivasjonen hans er på topp når han selv jobber for å finne ut hva han må gjøre og lærer av egne erfaringer, fremfor at jeg kommanderer ham til de ulike tingene.

Denne videoen er fjerde gang jeg gjør dette med ham. Hver seanse har vært omtrent like lang som denne, dvs at vi har gjort dette omtrent fem minutter tilsammen før denne videoen:

(Hvis noen som har mer erfaring med metoden har noe å kommentere eller punkter til forbedring, så tar jeg gjerne mot det! Og, ja, jeg vet jeg mistet en godbit. :P ).

Andre som bruker denne metoden? Og har kommet lenger? Jeg må innrømme at jeg har stoppet omtrent litt etter dette. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta det videre fra å sitte så nært ham til å kunne f.eks gå forbi godbiter på bakken uten at han tar dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er denne metoden jeg har lært Ico bli blant annet, uten å egentlig tenke over at det har et navn :P Han er rå på "bli", uten tvil den øvelsen kan kan best :P Og han er jo også en "sta og selvstendig spisshund som ikke er kjent for å være verken førerorientert eller lettlært".

Nå kan fint kaste godbiter på han, legge de på labbene, stappe de opp i ansiktet hans, og han snur seg bare vekk fram til jeg sier værsågod, osv. Han har og blitt veldig flink til at dersom jeg mister noe mat ned, også utenfor treningssituasjoner, så lar han de ligge til jeg sier værsågod. Impulskontroll.

For oss er det kjempepraktisk, for han forsyner seg ikke av ting på eget initiativ (for da tror han at det forsvinner), men venter på signal fra oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri Eveline: Veldig interessant bruk av metoden! (Selv om jeg syntes litt synd på de stakkars fuglene som ble slengt rundt omkring. :P ).

Gråtass. Innlæring av impulskontroll. Noe som kan brukes til mye forskjellig, Siri Eveline og Puttiva kommer her med to eksempler. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt dette til innlæring av tålmodighet hos en Labrador i 5 år. Har fått en hund som takler å se mat uten å kaste seg over den, men vet at den må gjøre noe / vente for å få den. Det blir en slags samlet ro, med ekstrem forventning. Hun er blitt en INSANELY tålmodig hund av dette, men har ikke brukt det til noe annet enn å få en mer samlet hund. Fungerte veldig bra siden hun er ekstremt matmotivert. Vil tro det er en effektiv metode for rette hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt alvorlig så har jeg sett alt for mange som bruker doggi zen o.l. som senere har problemer med å få hunder i direkte lek og vegrer seg til å gripe godbiter som kastes.

Som en videre utvikling av øvelser hvor kommandoer er inne, rett og slett som en forstyrrelse: ja. Til innlæring: not my cup of tea.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt alvorlig så har jeg sett alt for mange som bruker doggi zen o.l. som senere har probelmer med å få hunder i direkte lek og vegrer seg til å gripe godbiter som kastes.

Interessant poeng. Så da må man tenke gjennom og være bevisst hvor langt man vil trekke dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke det "nye" i dette? Er ikke dette standard positiv innlæring av "Nei" egentlig? (Minus at man faktisk legger på kommandoen nei.. )

Hvor nytt det er kjenner jeg ikke til. For meg er det bare en interessant metode hvor man unngår både ros og korrigering fra vår side, men lar hunden finne ut selv. Jeg har i hvert fall erfart at når jeg bruker den type metoder så lærer Ozu lynkjapt og er mer motivert enn om jeg skulle holde på å "Nei"'e, rose og korrigere hele tiden.

F.eks når jeg ville han skulle slutte å hoppe på ytterdøren for å gå ut så gjorde jeg noe lignende. Når han hoppet, så sto jeg i ro. Når han satte seg, tok jeg hånden mot dørklinken. Da ble han ivrig igjen og begynte å hoppe. Jeg stoppet hånden på dørklinken og beveget meg ikke. Han fant overraskende fort ut at den eneste måte jeg kom til å åpne døra og starte turen på, var at han satte seg ned. Jeg kunne brukt gammelmetoden med "Nei! og "Sitt", men det føler jeg hadde vært mer utrivelig og vanskeligere enn å la ham finne ut selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant poeng. Så da må man tenke gjennom og være bevisst hvor langt man vil trekke dette.

Klarer hunden skille mat og leke? Min er veldig tålmodig med mat, men hiver seg over leker uten impulskontroll. En ekstrem og tydelig differanse. Har aldri brukt leker til doggy-zen / "it's your choice" / "omvendt lokking" / whatever-you-want-to-call-it. Kun mat. Så jeg tror ikke det er ødeleggende sånn sett, hvis man tenker litt igjennom hva man gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke det "nye" i dette? Er ikke dette standard positiv innlæring av "Nei" egentlig? (Minus at man faktisk legger på kommandoen nei.. )

Jo, det er klassisk selvkontroll.

Helt alvorlig så har jeg sett alt for mange som bruker doggi zen o.l. som senere har probelmer med å få hunder i direkte lek og vegrer seg til å gripe godbiter som kastes.

Som en videre utvikling av øvelser hvor kommandoer er inne, rett og slett som en forstyrrelse: ja. Til innlæring: not my cup of tea.

Man kan jo ødelegge det meste om man bruker det feil. Men jeg har aldri sett det du skisserer så jeg kan komme på, og jeg trener mye i klikker/positive treningsmiljøer. Om hunden vegrer seg for å ta belønningen ved frisignal har man gjort noe feil i prosessen, mener jeg.

Om hunden er klikkertrent og shapingklok fungerer det fint å bruke det i innlæring for så å sette kommando på det. Men man kan fint sette et tydeligere skille ved å kun bruke det som forstyrrelse til innlært øvelse også. Jeg bruker sistnevnte mye i treninga med Odin (litt for mye, vi sliter litt med selvkontroll uten forstyrrelser, det å gå i direkte lek eller etter godbiter som belønning har dog aldri vært et problem).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo ødelegge det meste om man bruker det feil. Men jeg har aldri sett det du skisserer så jeg kan komme på, og jeg trener mye i klikker/positive treningsmiljøer. Om hunden vegrer seg for å ta belønningen ved frisignal har man gjort noe feil i prosessen, mener jeg.

For ved direkte belønning med lek/kast av godbit bruker man ikke fri signal. :)

Som sagt personlig ser jeg ikke nyttet ved det til innlæring, men som videreutvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ved direkte belønning med lek/kast av godbit bruker man ikke fri signal. :)

Om omvendtlokking skal ha noen funksjon så må man jo det (det kan jo isåfall forklare problemet, eventuelt at det ikke er omvendt lokking de driver med). Eller mener du at hundene vegrer seg for belønningen i andre situasjoner, der det ikke brukes omvendt lokking?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer hunden skille mat og leke? Min er veldig tålmodig med mat, men hiver seg over leker uten impulskontroll. En ekstrem og tydelig differanse. Har aldri brukt leker til doggy-zen / "it's your choice" / "omvendt lokking" / whatever-you-want-to-call-it. Kun mat. Så jeg tror ikke det er ødeleggende sånn sett, hvis man tenker litt igjennom hva man gjør :)

Metoden kan sikkert brukes på begge deler, men jeg har aldri prøvd den på leker må jeg innrømme. Jeg har egentlig ikke tatt den særlig videre enn videoen selv, fordi jeg er usikker på hva som er neste steg derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om omvendtlokking skal ha noen funksjon så må man jo det (det kan jo isåfall forklare problemet, eventuelt at det ikke er omvendt lokking de driver med). Eller mener du at hundene vegrer seg for belønningen i andre situasjoner, der det ikke brukes omvendt lokking?

Ja, de vegrer seg i andre situasjoner for det blir usikkerhet rundt det om de får ta belønninger eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de vegrer seg i andre situasjoner for det blir usikkerhet rundt det om de får ta belønninger eller ikke.

Antagelig har jeg ikke det problemet fordi jeg ikke har tatt denne metoden så mye lenger. Men her kan jeg fint holde en hånd med godbiter under snuten uten at han rører det. Men når vi trener ute så kaster jeg som regel alltid godbiter til ham, og han har aldri vegret seg for å ta dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelig har jeg ikke det problemet fordi jeg ikke har tatt denne metoden så mye lenger. Men her kan jeg fint holde en hånd med godbiter under snuten uten at han rører det. Men når vi trener ute så kaster jeg som regel alltid godbiter til ham, og han har aldri vegret seg for å ta dem.

Jeg sier ikke at de GJØR det alle sammen. Men jeg har sett flere eksempler på den effekten. Og at hunder må ha frisignal for å ta leke/godbit ellers annser de de ikke som belønning.

Jeg bruker det selv, men ikke før hunder kan kommandoene jeg mener de skal utføre og utvikler de videre med feks denne metoden som forsyrrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de vegrer seg i andre situasjoner for det blir usikkerhet rundt det om de får ta belønninger eller ikke.

Uten at jeg har sett dem så vil jeg da tro at de ikke er tydelig nok på å skille på når de bruker omvendt lokking og ikke, slik at hunden er usikre på hvilke regler som gjelder. Om man bruker det ifbm kjent kommando og frisignal så unngår man jo akkurat det problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg bruker denne metoden i innlæring av ordet "nei", men jeg ser ikke poenget med å lære hunden tillært passivitet, da jeg gjerne vil ha aktivitet i hunden under innlæring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg sliter litt med å se hvordan dette skal kunne funke til å være hunden alt mulig. Småting som å vente på værsågod før mat, ikke hoppe osv ja selvfølgelig. Men hvordan skal du f.eks. kunne lære hunden å gå pent forbi møtende hunder på gata med denne "metoden"? Hvordan skal du lære hunden å ikke jage sykkelister eller katter? Til å lære selvkontroll og som en start på avstandsbelønning er metoden fin.

Jeg har alltid lært hundene mine dette, og kan bruke det både som eksternbelønning, forstyrrelse og som innlæring av småting (som f.eks. å bli sittende forran ytterdøra til jeg sier vær-så-god. Jeg kan også f.eks. finne på å strø treningsbanen med godbiter og/eller leker, trene lydighet og la han få lete opp alle godbitene på slutten av treningsøkta. Men som treningsmetode syns jeg den har store begrensninger. Det er forøvrig heller ikke noe nytt, selv om det har fått et nytt navn :P

Hvor nytt det er kjenner jeg ikke til. For meg er det bare en interessant metode hvor man unngår både ros og korrigering fra vår side, men lar hunden finne ut selv. Jeg har i hvert fall erfart at når jeg bruker den type metoder så lærer Ozu lynkjapt og er mer motivert enn om jeg skulle holde på å "Nei"'e, rose og korrigere hele tiden.

F.eks når jeg ville han skulle slutte å hoppe på ytterdøren for å gå ut så gjorde jeg noe lignende. Når han hoppet, så sto jeg i ro. Når han satte seg, tok jeg hånden mot dørklinken. Da ble han ivrig igjen og begynte å hoppe. Jeg stoppet hånden på dørklinken og beveget meg ikke. Han fant overraskende fort ut at den eneste måte jeg kom til å åpne døra og starte turen på, var at han satte seg ned. Jeg kunne brukt gammelmetoden med "Nei! og "Sitt", men det føler jeg hadde vært mer utrivelig og vanskeligere enn å la ham finne ut selv.

Dette er vel en helt normal måte å lære en hund å ikke hoppe på døra på/sitte før den får vær-så-god og gå ut, hoppe ut av bilen eller hva man ønsker? Det brukes jo både av klikkertrenere og de som trener med både straff og belønning. Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt over at alt skal gis et fancy navn og følges slavisk som metode. Med en gang det får et nytt navn har man oppfunnet noe nytt og genialt :lol:

Men det er veldig effektivt til sitt bruk ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noen nymotens metode nei, de får gjerne bare litt nye navn. Shaping var tross alt noe som eksisterte i Norge lenge før Canis starta, selv om de nok skal ha spredd det litt mer enn hva som ble gjort før.

Det er som med alle metoder man bruker, alt med måte og man må se an hunden man har. En hund som lett tyr til passitivet i trening, hadde jeg aldri brukt det på. Men jeg har brukt DZ på bliøvelser på Noomi, siden det har vist seg å være den enkleste måten til å få henne til å holde posisjon og sitte stille og strekke tid og avstand på. Men hun er ikke en hund som akkurat har problemer med å være aktiv i trening, eller gå etter belønningene sine...

Som Jeanette nevner, så er det noen hunder man kan lett overdrive dette på, og som kan bli veldig passive i trening. Noen blir såpass passive at en mentaltest ikke vil vise noe av hunden, siden den aldri starter på noe, og blir sittende ved fører uansett hva skjer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker denne metoden i innlæring av ordet "nei", men jeg ser ikke poenget med å lære hunden tillært passivitet, da jeg gjerne vil ha aktivitet i hunden under innlæring.

Det gjør jeg også, og da blir impulskontroll enkelt. Selvsagt har det lite for seg, men uten kan man ikke ta bilder som dette:

521987_659357254081024_1121586387_n.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...