Gå til innhold
Hundesonen.no

Dachs med på Besseggen


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Spør for søsteren min. Hun lurte på om jeg kunne spørre på det hundeforumet mitt om det går greit å ha med en dachs på besseggen, om det er mange og lange partier der hunden må bæres, eller kan den gå det meste sev? Hun gidder ikke ta den med om den må bæres i kilometervis. Men noen meter her og der går greit. Hunden er en frisk tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mye stein på områder og kan fort bli sårt for myke hundepoter av erfaring. Men Sheltie til Penøttsmør var med meg over besseggen, da var han i tillegg delvis blind. Måtte bæres/hjelpes opp de pratest partiene, men gikk med godt mot hele veien. Men vi måtte bære han på toppen for veien var kronglete og steinete. Men er det en ung, frisk dachs ser jeg ikke helt problemet. Ville dog anbefalt potesokker (mye hvile)!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig, jeg ville ikke tatt den turen med bikkja. Jeg og mamma skulle gå Besseggen, men når vi kom dit bestemte vi oss for å gå under Besseggen for hundenes skyld, men det var rett og slett ikke en tur for hundene. Zelda ville bæres store deler av turen og Linda synes det var kjedelig fordi vi måtte holde oss til den oppmerkede løypa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns personlig det var veldig greit å SLIPPE å ha ansvaret for en hund da jeg gikk der og lot hunden bli hjemme. tenker vel at en sånn kortbeinet en ivertfall vil trenge litt hjelp akkurat på eggen (hvor det jo egentlig er greit å slippe å ha noe ekstra å bære på) og en viss fare for såre poter, men resten av turen er jo grei for en hund i normal form såvidt jeg husker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi tok båten over til memurubu med en bitteliten blanding jeg ærlig talt ikke hadde helt trua på forrige tur, men den lå søren meg foran oss nesten hele turen. :D det er noen steder, spesielt eggen, hvor det er ganske så bratt og smalt, og hunden kan ha godt av å bli båret/løftet/dyttet/hva enn som passer. :P nå har ikke dachsen bygningen til de jeg har gått med (wheaten og whippet), men jeg vil tro de fleste strekningene der er greie for en hund i normal kondisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den turen er da INGENTING for en fysisk normal Dachs ;-)

(red. ikke noe problem, altså...)

Så bra :-) Hun er fysisk normal ja (i den grad dachser er normale :P ) Frisk og sprek, og jeg tror ikke hun er et spesielt overdrevent eksemplar heller, uten at jeg vet.

Sniff er iallefall en sprek jente, kunne vel svømt i timesvis... kunne sikkert flyttet inn i vannet om hun fikk lov :P

2013-06-01-178.jpg

Takker for svar, da virker det som det skulle gå fint da, bare man tar med potesokker og sørger for hvile her og der?

Spørsmål: hvor lang er eggen, hvor mye må hun eventuelt bæres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk der med Aïda for snart 2 år siden.. Troor vi brukte ca 7 timer totalt, da gikk vi rolig og hadde flere pauser underveis. Opp den bratteste biten måtte jeg løfte henne et par ganger fordi det var litt høye hyller, men stort sett fant hun en vei selv =) Hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å ta henne med dit en gang til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmål: hvor lang er eggen, hvor mye må hun eventuelt bæres?

Nå er det mange år siden jeg gikk der, men kan ikke huske at det var noen partier som skulle være problematisk for en hund. Med mindre man må bruke hender og føtter for å klatre (og DET må man i hvert fall ikke over eggen) så kommer en Dachs utmerket godt fram ;-) Husk på at dette er jakthunder som har langt bedre utholdenhet og framkommelighet enn folk flest :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mange år siden jeg gikk der, men kan ikke huske at det var noen partier som skulle være problematisk for en hund. Med mindre man må bruke hender og føtter for å klatre (og DET må man i hvert fall ikke over eggen) så kommer en Dachs utmerket godt fram ;-) Husk på at dette er jakthunder som har langt bedre utholdenhet og framkommelighet enn folk flest :)

Jeg ser bare på hunden hennes som handicappet, kan ikke noe for det :lol: men hun er jo dritsprek liksom, og gir seg aldri, så det går helt sikkert bra :P Men tenkte mest på om det var mange "trappetrinn", altså om hun må hoppe mye av tiden. Det kan jo være slitsomt i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

I går gikk jeg besseggen med Casper. Jeg må si at jeg hadde ikke tatt med en dachs (eller annen ubærbar kortbeinet hund) opp dit. Møtte to chichuahuaer, men de er jo veldig bærbare. Men det er jo ikke en "stor" dachs... jeg hadde iallefall mer enn nok med å kravle meg ned selv, veldig glad for at pappa kunne ta Casper for meg, ellers hadde jeg sikkert dødd :P Var null problem for Casper da. Fikk litt panikk innimellom, for jeg skjønte ikke hvordan vi skulle få med ham ned... men så tok han saken i egne poter og spratt ned lett som en plett... :P men det er noen ganske lange partier der som etter mitt skjønn ikke egner seg veldig for dachser osv...

overrasket over hvor bratt det var!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du gikk feil vei da, man må jo ta båten inn og gå tilbake, så man går opp det bratte partiet. Gikk fint med Tinka det, trengte bare dyttehjelp.

Ja vi tok båten tilbake, gadd ikke vente to timer på den. Men det er jeg glad vi gjorde, hadde vært utrolig demotiverende å komme fra andre siden og se det bratte fjellet der :lol: Men mulig det er bedre fra den veien ja, skal ikke si noe på det.

Men er noen ganske lange steinpartier der som jeg ser for meg blir veldig ubehagelig, brystet kommer jo til å komme borti (før/etter man klatrer altså.). Jeg tenkte bare flere ganger at der ville jeg ikke hatt med Sniff. Det er et ganske slitsomt terreng for en kortbeint hund med lang kropp tenker jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi tok båten tilbake, gadd ikke vente to timer på den. Men det er jeg glad vi gjorde, hadde vært utrolig demotiverende å komme fra andre siden og se det bratte fjellet der :lol: Men mulig det er bedre fra den veien ja, skal ikke si noe på det.
Den ser jeg ja :)

Du ser den i det fjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ser jeg ja :)

Du ser den i det fjerne!

Jeg ble jo lurt med opp jeg! Hadde aldri trodd det var slik. Var sånn sett ikke stigningen som var det værste, er jo litt gøy å klatre, men jeg ble nesten så redd at jeg begynte å grine jeg da jeg tittet ned :lol: litt høydeskrekk ja :P Ble så redd for at Casper skulle ramle ned... (men han hadde jo FULL kontroll...) var mange som sleit litt, en voksen mann bla. som måtte holdes i hånden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ja vi tok båten tilbake, gadd ikke vente to timer på den. Men det er jeg glad vi gjorde, hadde vært utrolig demotiverende å komme fra andre siden og se det bratte fjellet der :lol: Men mulig det er bedre fra den veien ja, skal ikke si noe på det.

Men er noen ganske lange steinpartier der som jeg ser for meg blir veldig ubehagelig, brystet kommer jo til å komme borti (før/etter man klatrer altså.). Jeg tenkte bare flere ganger at der ville jeg ikke hatt med Sniff. Det er et ganske slitsomt terreng for en kortbeint hund med lang kropp tenker jeg da.

Hihi vi tok Besseggen innsia og gikk med to vorsteh og en flatcouted retriever ingen av hundene hadde problemer selv om stien var mye smalere den gang enn nå. Største problemet var vel min kondis. Har nå da heller ikke betenkligheter med å ta med en liten hund eller liten uten bære muligheter, men den bør være vandt til å gå i terrenget

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...