Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Spør for søsteren min. Hun lurte på om jeg kunne spørre på det hundeforumet mitt om det går greit å ha med en dachs på besseggen, om det er mange og lange partier der hunden må bæres, eller kan den gå det meste sev? Hun gidder ikke ta den med om den må bæres i kilometervis. Men noen meter her og der går greit. Hunden er en frisk tispe.

Skrevet

Det er veldig mye stein på områder og kan fort bli sårt for myke hundepoter av erfaring. Men Sheltie til Penøttsmør var med meg over besseggen, da var han i tillegg delvis blind. Måtte bæres/hjelpes opp de pratest partiene, men gikk med godt mot hele veien. Men vi måtte bære han på toppen for veien var kronglete og steinete. Men er det en ung, frisk dachs ser jeg ikke helt problemet. Ville dog anbefalt potesokker (mye hvile)!

  • Like 1
Skrevet

Helt ærlig, jeg ville ikke tatt den turen med bikkja. Jeg og mamma skulle gå Besseggen, men når vi kom dit bestemte vi oss for å gå under Besseggen for hundenes skyld, men det var rett og slett ikke en tur for hundene. Zelda ville bæres store deler av turen og Linda synes det var kjedelig fordi vi måtte holde oss til den oppmerkede løypa :)

Skrevet

Jeg syns personlig det var veldig greit å SLIPPE å ha ansvaret for en hund da jeg gikk der og lot hunden bli hjemme. tenker vel at en sånn kortbeinet en ivertfall vil trenge litt hjelp akkurat på eggen (hvor det jo egentlig er greit å slippe å ha noe ekstra å bære på) og en viss fare for såre poter, men resten av turen er jo grei for en hund i normal form såvidt jeg husker...

Skrevet

vi tok båten over til memurubu med en bitteliten blanding jeg ærlig talt ikke hadde helt trua på forrige tur, men den lå søren meg foran oss nesten hele turen. :D det er noen steder, spesielt eggen, hvor det er ganske så bratt og smalt, og hunden kan ha godt av å bli båret/løftet/dyttet/hva enn som passer. :P nå har ikke dachsen bygningen til de jeg har gått med (wheaten og whippet), men jeg vil tro de fleste strekningene der er greie for en hund i normal kondisjon.

Skrevet

Tinka har gått Besseggen, ikke blitt båret et sekund, ingen såre poter. Det gikk med andre ord kjempeflott!

Dette tiltross for at jeg tråkket på henne med fjellsko, det var bare litt halting og så var det greit.

  • Like 1
Skrevet

Den turen er da INGENTING for en fysisk normal Dachs ;-)

(red. ikke noe problem, altså...)

Så bra :-) Hun er fysisk normal ja (i den grad dachser er normale :P ) Frisk og sprek, og jeg tror ikke hun er et spesielt overdrevent eksemplar heller, uten at jeg vet.

Sniff er iallefall en sprek jente, kunne vel svømt i timesvis... kunne sikkert flyttet inn i vannet om hun fikk lov :P

2013-06-01-178.jpg

Takker for svar, da virker det som det skulle gå fint da, bare man tar med potesokker og sørger for hvile her og der?

Spørsmål: hvor lang er eggen, hvor mye må hun eventuelt bæres?

Skrevet

Jeg bar som sagt ikke Tinka i det hele tatt, hun er riktignok litt annerledes bygget enn en dachs da.

Men selv klatrepartiet er ikke så veldig langt, men de fleste hunder bør kunne hoppe seg frem oppover der. Evt. kanskje få litt dyttehjelp i stumpen.

Skrevet

Jeg gikk der med Aïda for snart 2 år siden.. Troor vi brukte ca 7 timer totalt, da gikk vi rolig og hadde flere pauser underveis. Opp den bratteste biten måtte jeg løfte henne et par ganger fordi det var litt høye hyller, men stort sett fant hun en vei selv =) Hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å ta henne med dit en gang til.

Skrevet

Spørsmål: hvor lang er eggen, hvor mye må hun eventuelt bæres?

Nå er det mange år siden jeg gikk der, men kan ikke huske at det var noen partier som skulle være problematisk for en hund. Med mindre man må bruke hender og føtter for å klatre (og DET må man i hvert fall ikke over eggen) så kommer en Dachs utmerket godt fram ;-) Husk på at dette er jakthunder som har langt bedre utholdenhet og framkommelighet enn folk flest :)

  • Like 1
Skrevet

Nå er det mange år siden jeg gikk der, men kan ikke huske at det var noen partier som skulle være problematisk for en hund. Med mindre man må bruke hender og føtter for å klatre (og DET må man i hvert fall ikke over eggen) så kommer en Dachs utmerket godt fram ;-) Husk på at dette er jakthunder som har langt bedre utholdenhet og framkommelighet enn folk flest :)

Jeg ser bare på hunden hennes som handicappet, kan ikke noe for det :lol: men hun er jo dritsprek liksom, og gir seg aldri, så det går helt sikkert bra :P Men tenkte mest på om det var mange "trappetrinn", altså om hun må hoppe mye av tiden. Det kan jo være slitsomt i lengden.

  • 3 weeks later...
Skrevet

I går gikk jeg besseggen med Casper. Jeg må si at jeg hadde ikke tatt med en dachs (eller annen ubærbar kortbeinet hund) opp dit. Møtte to chichuahuaer, men de er jo veldig bærbare. Men det er jo ikke en "stor" dachs... jeg hadde iallefall mer enn nok med å kravle meg ned selv, veldig glad for at pappa kunne ta Casper for meg, ellers hadde jeg sikkert dødd :P Var null problem for Casper da. Fikk litt panikk innimellom, for jeg skjønte ikke hvordan vi skulle få med ham ned... men så tok han saken i egne poter og spratt ned lett som en plett... :P men det er noen ganske lange partier der som etter mitt skjønn ikke egner seg veldig for dachser osv...

overrasket over hvor bratt det var!

Skrevet

Tror du gikk feil vei da, man må jo ta båten inn og gå tilbake, så man går opp det bratte partiet. Gikk fint med Tinka det, trengte bare dyttehjelp.

Ja vi tok båten tilbake, gadd ikke vente to timer på den. Men det er jeg glad vi gjorde, hadde vært utrolig demotiverende å komme fra andre siden og se det bratte fjellet der :lol: Men mulig det er bedre fra den veien ja, skal ikke si noe på det.

Men er noen ganske lange steinpartier der som jeg ser for meg blir veldig ubehagelig, brystet kommer jo til å komme borti (før/etter man klatrer altså.). Jeg tenkte bare flere ganger at der ville jeg ikke hatt med Sniff. Det er et ganske slitsomt terreng for en kortbeint hund med lang kropp tenker jeg da.

Skrevet
Ja vi tok båten tilbake, gadd ikke vente to timer på den. Men det er jeg glad vi gjorde, hadde vært utrolig demotiverende å komme fra andre siden og se det bratte fjellet der :lol: Men mulig det er bedre fra den veien ja, skal ikke si noe på det.
Den ser jeg ja :)

Du ser den i det fjerne!

Skrevet

Den ser jeg ja :)

Du ser den i det fjerne!

Jeg ble jo lurt med opp jeg! Hadde aldri trodd det var slik. Var sånn sett ikke stigningen som var det værste, er jo litt gøy å klatre, men jeg ble nesten så redd at jeg begynte å grine jeg da jeg tittet ned :lol: litt høydeskrekk ja :P Ble så redd for at Casper skulle ramle ned... (men han hadde jo FULL kontroll...) var mange som sleit litt, en voksen mann bla. som måtte holdes i hånden :lol:

Guest lijenta
Skrevet

Ja vi tok båten tilbake, gadd ikke vente to timer på den. Men det er jeg glad vi gjorde, hadde vært utrolig demotiverende å komme fra andre siden og se det bratte fjellet der :lol: Men mulig det er bedre fra den veien ja, skal ikke si noe på det.

Men er noen ganske lange steinpartier der som jeg ser for meg blir veldig ubehagelig, brystet kommer jo til å komme borti (før/etter man klatrer altså.). Jeg tenkte bare flere ganger at der ville jeg ikke hatt med Sniff. Det er et ganske slitsomt terreng for en kortbeint hund med lang kropp tenker jeg da.

Hihi vi tok Besseggen innsia og gikk med to vorsteh og en flatcouted retriever ingen av hundene hadde problemer selv om stien var mye smalere den gang enn nå. Største problemet var vel min kondis. Har nå da heller ikke betenkligheter med å ta med en liten hund eller liten uten bære muligheter, men den bør være vandt til å gå i terrenget

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...