Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Pippin får av og til sånne stressanfall som nesten ligner litt på panikkangst. Dette er nytt, det har skjedd av og til de siste par månedene. Peser, stresser hit og dit, småsutrer, gjemmer seg under knærne mine når jeg sitter, hopper opp i sofaen og ser ut. Selv om Pippin som kjent er litt usikker og småhissig i forhold til folk han ikke kjenner så er han absolutt ikke noen nervøs hund generelt. Har aldri før vært lydberørt (dette er hunden som synes tisseflekker i snøen er mer interessant enn nyttårsraketter) eller skvetten. Han virker skremt når dette står på. Pippin blir snart ni år, kan dette ha noe med alder å gjøre?

Tror ikke det skyldes løpetispe i nabolaget, han har aldri vært stresset pga det før.

Skrevet

Hvor lenge varer disse stress-anfallene da? Jeg ville nok ha tatt en utredning hos dyrlegen for å utelukke en del ting som kan forklare atferden (smerter o.l.), og ikke minst tatt med en film av et stress-anfall eller to for å få en erfaren dyrlege til å vurdere nærmere f eks nevrologiske årsaker til disse stress-anfallene, for dette er verdifullt for å velge hvilken type utredning som er mest hensiktsmessig.

Skrevet

De varer en halvtimes tid omtrent. Jeg skal prøve å få filmet det.

Så bra du kan prøve å få filmet det. Jeg synes at når det også blir en bestemt/tidsbegrenset periode hvor stress-anfallet kommer, så er det enda en indikasjon på at dette kan være best å ta med videre til dyrlegen.

Lykke til - og hold oss oppdatert :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Et skudd i blinde, og jeg sier ikke det er det, men jeg kjenner en hund, som riktignok har litt sterke reaksjoner på lyd i utgangspunktet, som fikk noe som likna angstanfall uten synlig årsak som voksen. Hunden lå og rista og stressa. Den hadde flere andre symptomer også, og etter utreding fant veterinæren ut at det var stoffskiftet som var lavt. Etter den ble medisinert har den ikke hatt disse risteanfallene (men den er selvfølgelig fortsatt redd en del lyder, men det er noe annet). Nå er det ikke noe som tilsier at det er noe galt med stoffskiftet til Pippin, men bare for å nevne at sykdom kan gi rare utslag hos hunder iblandt.

Kan det være han begynner å høre dårlig? Og derfor reagerer på ting han ikke har reagert på før? Dårligere syn? Vondt noe sted?

Eller kanskje han bare har blitt gammel og litt senil og teit :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...