Gå til innhold
Hundesonen.no

Innavl


Taz

Recommended Posts

Skrevet

Hvor går grensen på Innavl?

I bought a black smooth female and mated her to a rough pale blue i got mid colour blues which i then took the blue female and mated her to her brother who was black and got very pale blue smooths that did not darken .The mother never darkened either.The black bitch was a daughter of Brosscroft black pearl there was no blue there for more than 5 generations.

As for the brother sister thing in my defence thier mother and father were unrelated

Og en oppsummering:

OK what i mean is the father was in no way related to the mother , both sides of the pedigree had no relatives so the pups were less inbred than if i had put a brother and sister together who had a mother and father who had the same dogs in thier pedigrees..

Gjør dette det rett å avle på søsken?

Så hvor mener du grensen på innavl går?

Skrevet
Avl blandt søsken er innavl :D

det jeg mener og...

men er visst ett par som mener det ikke er det blandt oppdrettere, ( skal ikke nevne navne jeg... men har kjennskap t noen som gjør det...) og det irriterere meg

Skrevet
jeg er imot innavl! hvis ikke det er en svært spesiell grunn til at den blir utført.

Menn Innavl SKAL ALLTID etterfølges med utavl!

Husk å skille mellom innavl, linjeavl og utavl.. :D

Skrevet

Avl av søsken kan sikkert gå bra i noen samenhenger, men jeg ville ikke tatt kjangsen. Vår tidligere gordonsetter, Hero, var et "offer" for søsken avl, pappa kjente 3 av søsknene hans (han var den 4 som bodde ikke langt fra oss), alle de tre søsknene ble avlivet/omplassert før de var rundet 2 år pga. nervøsitet og aggresjon! Hero levde heldigvis et 13 års langt liv, men slet hele tiden med nervøsitet. Dette kan jo komme av andre årsaker, men det er jo litt rart av 3 av 4 valper blir avlivd/omplassert før 2 år, og eierene var seriøse hundefolk som alle har nye hunder nå, uten noe slags problemer.. :D

Jeg vet ikke mye om avl eller noen ting, men det er jo kanskje noe man kan tenke på...

Skrevet

Så lenge man vet hva man driver med synes jeg innavl er helt okey.

Å parre søsken går så vidt jeg vet bra, så lenge hundene ikke bærer defekte gener. Det er ikke innavlen som skaper defekter, innavlen bare avdekker dem (selvom innavl over flere generasjoner kan gi svake dyr). Dette fordi gener som forårsaker defekter ofte er recessive, og sjansen for at to recessive gener møtes er selvsagt større ved innavl enn ved avl på ubeslekta dyr.

Etisk sett synes jeg ikke innavl er så fy-fy. Dyr bryr seg nok ikke om søskenparringer osv. :wink:

-Slik er det ihvertfall i kaninavl. Det er forskjell på hvor godt arter tåler innavl. Kaniner tåler det godt, fordi de innavler av seg selv, i naturen. Defekte gener har derfor blitt luka bort naturlig. Hos arter hvor innavl sjelden forekommer (mennesker f.eks) vil jeg anta at det er flere defekte gener ute å går, og at de derfor tåler innavl dårligere-

Hvordan det er med hunder aner jeg ikke. Vet ikke hvor godt de tåler innavl.

:D

Skrevet

Spørsmålet mitt var egentligt, hvor syns dere grensen går?

Hva er greit og hva er ikke greit.

Er søsken for nærme, eller er det greit.

Ikke om det var innavl. :D

Skrevet
Spørsmålet mitt var egentligt, hvor syns dere grensen går?

Hva er greit og hva er ikke greit.

Er søsken for nærme, eller er det greit.

Ikke om det var innavl. :D

Dette er et spørsmål som det er umulig å gi noe generelt svar på. Det kommer selvsagt an på målet med parringen, størrelse på populasjonen, andre alternativer osv. I de aller fleste tilfeller vil jeg mene at det er uforsvarlig og unødvendig med søskenavl, men det betyr ikke at det alltid er det.

Skrevet

Dette er et spørsmål som det er umulig å gi noe generelt svar på. Det kommer selvsagt an på målet med parringen, størrelse på populasjonen, andre alternativer osv. I de aller fleste tilfeller vil jeg mene at det er uforsvarlig og unødvendig med søskenavl, men det betyr ikke at det alltid er det.

Ja, men spør jo hva folk sin mening om det er.. :D

Ikke hva som er fakta.

Målet med denne paringen var å få til en Blå Chow Chow som ikke ble mørkere med alderen. Størrelsen på populasjonen i England, ja velg og vrak blir det nesten. Betraktelig mye større antall enn her i Norge.

Jeg mener iallefall det er uforsvarlig med søskenavl uansett.

Skrevet

Ja, men spør jo hva folk sin mening om det er.. :D

Ikke hva som er fakta.

Målet med denne paringen var å få til en Blå Chow Chow som ikke ble mørkere med alderen. Størrelsen på populasjonen i England, ja velg og vrak blir det nesten. Betraktelig mye større antall enn her i Norge.

Jeg mener iallefall det er uforsvarlig med søskenavl uansett.

Ja, men det er min mening at den vil variere med situasjonen! Andre kan ha en annen mening - du sier at det er uforsvarlig med søskenavl uansett, jeg mener at det er situasjonsavhengig.

Når det gjelder det spesifikke målet med en søskenparring som du nevner, synes jeg vel ikke akkurat den rettferdiggjør så tett innavl, nei.

Skrevet

Husk å skille mellom innavl, linjeavl og utavl.. :D

Jaja, klart det :D Særiøs Linja avl har jeg ingenting imot! Men innavl.. er litt fy fy i mine øyne.. spesielt hvis det er snakk om flere generasjoner med innavl osv :D

Skrevet

Ser ikke for meg å pare søsken... Heller ikke mor/sønn eller far/datter. Men har gjort en paring med en bestefar med godt resultat. Var ute etter spesielle egenskper, og fikk dem. Den andre linja i tispa var helt ubeslektet med farslinjene.

Ellers må man nesten se stamtavlen for å kunne si om man synes en paring er grei.

Skrevet

Ei jeg kjenner litt har en BC hvor faren er broren. Altså moren til hennes BC parret seg med sønnen sin. En av valpene i kullet ble født uten hale og døde en stund etter den ble født. Den BC'en hun har er helt gal. Den har ganske sikkert fått en eller annen hodeskade pga av det.

Denne typen innavl er jeg sterkt imot. Men jeg vet ikke helt om det var planlagt eller ikke.

Jeg har ikke så mye greie på hva som er innalv og ikke, men jeg antar at det ikke er noen grunn til at man skal parre søsken. Det er jo like greit å bare parre to hunder som ikke er i slekt.

Skrevet
Spørsmålet mitt var egentligt, hvor syns dere grensen går?

Hva er greit og hva er ikke greit.

Er søsken for nærme, eller er det greit.

Ikke om det var innavl. :)

Jeg synes på ingen måte at det er greit :)

Skrevet

Gjør dette det rett å avle på søsken?

Så hvor mener du grensen på innavl går?

Som i alt oppdrett må man som oppdretter vite hva man driver med, og i sterk linjeavl blir det ekstra viktig å kjenne sine linjer på godt og vondt. Søskenkombinasjoner er helt greit hvis oppdretteren har et mål med dette, foruten å øke volumet i lommeboka. Man bør være klar over at både de positive og de negative sidene forsterkes veldig ved innavl. Og har man utur, så blir de negative sidene mest fremtredende. Men det vet man ikke før man har prøvd. Jeg synes altså det er helt greit hvis oppdretteren ønsker å ta vare på noe spesielt i linjene, og det er selvsagt at man ikke foretar en tett lijeavl med disse avkommene, men at man går mere på utavl. Far/datter kombinasjon synes jeg også er greit, igjen hvis oppdretteren kjenner linjene, ikke fordi man evt. ikke har noe annet å bruke, og det samme gjelder mor/sønn kombinasjon. Og her blir det også viktig at man avler ut på avkommene. Men ren utavl er ikke lett å få til, da det ofte er de samme hundene som ligger langt bak i mange kombinasjoner. Men man må i hvertfall prøve å gå så langt ut som mulig hvis man har foretatt meget tett linjeavl/innavl.

Jeg håper dette besvarer spørsmålet til innehaveren av tråden.:-)

Skrevet

Takk Aud. :)

Men det er vel ikke grunn nok å bare gjøre det for å få

en blå hund som ikke blir mørkere ved årene?

Skrevet
Takk Aud. :)

Men det er vel ikke grunn nok å bare gjøre det for å få

en blå hund som ikke blir mørkere ved årene?

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si om det, da jeg ikke kjenner rasen særlig godt. Men det bør nok være noe mere enn fargen som bør være årsaken til en innavl, ja. Fargen er jo bare et glansbide som kan henges på veggen, det er jo mye mere ved enn hund enn fargen, så lenge fargen er en tillatt farge i h.h.t. rasestandarden. Jeg trodde det var tunga som var blå på CC'en jeg. :-)

Skrevet

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si om det, da jeg ikke kjenner rasen særlig godt. Men det bør nok være noe mere enn fargen som bør være årsaken til en innavl, ja. Fargen er jo bare et glansbide som kan henges på veggen, det er jo mye mere ved enn hund enn fargen, så lenge fargen er en tillatt farge i h.h.t. rasestandarden. Jeg trodde det var tunga som var blå på CC'en jeg. :-)

Takk for svar. :D

Blå er en godkjent farge hos CC'en ja.

Men dessverre er den nesten "utryddet", eller den er ikke helt ren lenger.

Du må lete lenge for å finne en Chow med en helt ren blåfarge.

Da denne fargen ikke overlever alene og det må avles inn sort osv.

Og de fleste Chow'er med denne fargen blir mørkere ved årene, og tilslutt ser de mer sorte ut en blå.

Tunga er alltid blå ja. ;):D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...