Gå til innhold
Hundesonen.no

Innavl


Taz

Recommended Posts

Skrevet

Hvor går grensen på Innavl?

I bought a black smooth female and mated her to a rough pale blue i got mid colour blues which i then took the blue female and mated her to her brother who was black and got very pale blue smooths that did not darken .The mother never darkened either.The black bitch was a daughter of Brosscroft black pearl there was no blue there for more than 5 generations.

As for the brother sister thing in my defence thier mother and father were unrelated

Og en oppsummering:

OK what i mean is the father was in no way related to the mother , both sides of the pedigree had no relatives so the pups were less inbred than if i had put a brother and sister together who had a mother and father who had the same dogs in thier pedigrees..

Gjør dette det rett å avle på søsken?

Så hvor mener du grensen på innavl går?

Skrevet
Avl blandt søsken er innavl :D

det jeg mener og...

men er visst ett par som mener det ikke er det blandt oppdrettere, ( skal ikke nevne navne jeg... men har kjennskap t noen som gjør det...) og det irriterere meg

Skrevet
jeg er imot innavl! hvis ikke det er en svært spesiell grunn til at den blir utført.

Menn Innavl SKAL ALLTID etterfølges med utavl!

Husk å skille mellom innavl, linjeavl og utavl.. :D

Skrevet

Avl av søsken kan sikkert gå bra i noen samenhenger, men jeg ville ikke tatt kjangsen. Vår tidligere gordonsetter, Hero, var et "offer" for søsken avl, pappa kjente 3 av søsknene hans (han var den 4 som bodde ikke langt fra oss), alle de tre søsknene ble avlivet/omplassert før de var rundet 2 år pga. nervøsitet og aggresjon! Hero levde heldigvis et 13 års langt liv, men slet hele tiden med nervøsitet. Dette kan jo komme av andre årsaker, men det er jo litt rart av 3 av 4 valper blir avlivd/omplassert før 2 år, og eierene var seriøse hundefolk som alle har nye hunder nå, uten noe slags problemer.. :D

Jeg vet ikke mye om avl eller noen ting, men det er jo kanskje noe man kan tenke på...

Skrevet

Så lenge man vet hva man driver med synes jeg innavl er helt okey.

Å parre søsken går så vidt jeg vet bra, så lenge hundene ikke bærer defekte gener. Det er ikke innavlen som skaper defekter, innavlen bare avdekker dem (selvom innavl over flere generasjoner kan gi svake dyr). Dette fordi gener som forårsaker defekter ofte er recessive, og sjansen for at to recessive gener møtes er selvsagt større ved innavl enn ved avl på ubeslekta dyr.

Etisk sett synes jeg ikke innavl er så fy-fy. Dyr bryr seg nok ikke om søskenparringer osv. :wink:

-Slik er det ihvertfall i kaninavl. Det er forskjell på hvor godt arter tåler innavl. Kaniner tåler det godt, fordi de innavler av seg selv, i naturen. Defekte gener har derfor blitt luka bort naturlig. Hos arter hvor innavl sjelden forekommer (mennesker f.eks) vil jeg anta at det er flere defekte gener ute å går, og at de derfor tåler innavl dårligere-

Hvordan det er med hunder aner jeg ikke. Vet ikke hvor godt de tåler innavl.

:D

Skrevet

Spørsmålet mitt var egentligt, hvor syns dere grensen går?

Hva er greit og hva er ikke greit.

Er søsken for nærme, eller er det greit.

Ikke om det var innavl. :D

Skrevet
Spørsmålet mitt var egentligt, hvor syns dere grensen går?

Hva er greit og hva er ikke greit.

Er søsken for nærme, eller er det greit.

Ikke om det var innavl. :D

Dette er et spørsmål som det er umulig å gi noe generelt svar på. Det kommer selvsagt an på målet med parringen, størrelse på populasjonen, andre alternativer osv. I de aller fleste tilfeller vil jeg mene at det er uforsvarlig og unødvendig med søskenavl, men det betyr ikke at det alltid er det.

Skrevet

Dette er et spørsmål som det er umulig å gi noe generelt svar på. Det kommer selvsagt an på målet med parringen, størrelse på populasjonen, andre alternativer osv. I de aller fleste tilfeller vil jeg mene at det er uforsvarlig og unødvendig med søskenavl, men det betyr ikke at det alltid er det.

Ja, men spør jo hva folk sin mening om det er.. :D

Ikke hva som er fakta.

Målet med denne paringen var å få til en Blå Chow Chow som ikke ble mørkere med alderen. Størrelsen på populasjonen i England, ja velg og vrak blir det nesten. Betraktelig mye større antall enn her i Norge.

Jeg mener iallefall det er uforsvarlig med søskenavl uansett.

Skrevet

Ja, men spør jo hva folk sin mening om det er.. :D

Ikke hva som er fakta.

Målet med denne paringen var å få til en Blå Chow Chow som ikke ble mørkere med alderen. Størrelsen på populasjonen i England, ja velg og vrak blir det nesten. Betraktelig mye større antall enn her i Norge.

Jeg mener iallefall det er uforsvarlig med søskenavl uansett.

Ja, men det er min mening at den vil variere med situasjonen! Andre kan ha en annen mening - du sier at det er uforsvarlig med søskenavl uansett, jeg mener at det er situasjonsavhengig.

Når det gjelder det spesifikke målet med en søskenparring som du nevner, synes jeg vel ikke akkurat den rettferdiggjør så tett innavl, nei.

Skrevet

Husk å skille mellom innavl, linjeavl og utavl.. :D

Jaja, klart det :D Særiøs Linja avl har jeg ingenting imot! Men innavl.. er litt fy fy i mine øyne.. spesielt hvis det er snakk om flere generasjoner med innavl osv :D

Skrevet

Ser ikke for meg å pare søsken... Heller ikke mor/sønn eller far/datter. Men har gjort en paring med en bestefar med godt resultat. Var ute etter spesielle egenskper, og fikk dem. Den andre linja i tispa var helt ubeslektet med farslinjene.

Ellers må man nesten se stamtavlen for å kunne si om man synes en paring er grei.

Skrevet

Ei jeg kjenner litt har en BC hvor faren er broren. Altså moren til hennes BC parret seg med sønnen sin. En av valpene i kullet ble født uten hale og døde en stund etter den ble født. Den BC'en hun har er helt gal. Den har ganske sikkert fått en eller annen hodeskade pga av det.

Denne typen innavl er jeg sterkt imot. Men jeg vet ikke helt om det var planlagt eller ikke.

Jeg har ikke så mye greie på hva som er innalv og ikke, men jeg antar at det ikke er noen grunn til at man skal parre søsken. Det er jo like greit å bare parre to hunder som ikke er i slekt.

Skrevet
Spørsmålet mitt var egentligt, hvor syns dere grensen går?

Hva er greit og hva er ikke greit.

Er søsken for nærme, eller er det greit.

Ikke om det var innavl. :)

Jeg synes på ingen måte at det er greit :)

Skrevet

Gjør dette det rett å avle på søsken?

Så hvor mener du grensen på innavl går?

Som i alt oppdrett må man som oppdretter vite hva man driver med, og i sterk linjeavl blir det ekstra viktig å kjenne sine linjer på godt og vondt. Søskenkombinasjoner er helt greit hvis oppdretteren har et mål med dette, foruten å øke volumet i lommeboka. Man bør være klar over at både de positive og de negative sidene forsterkes veldig ved innavl. Og har man utur, så blir de negative sidene mest fremtredende. Men det vet man ikke før man har prøvd. Jeg synes altså det er helt greit hvis oppdretteren ønsker å ta vare på noe spesielt i linjene, og det er selvsagt at man ikke foretar en tett lijeavl med disse avkommene, men at man går mere på utavl. Far/datter kombinasjon synes jeg også er greit, igjen hvis oppdretteren kjenner linjene, ikke fordi man evt. ikke har noe annet å bruke, og det samme gjelder mor/sønn kombinasjon. Og her blir det også viktig at man avler ut på avkommene. Men ren utavl er ikke lett å få til, da det ofte er de samme hundene som ligger langt bak i mange kombinasjoner. Men man må i hvertfall prøve å gå så langt ut som mulig hvis man har foretatt meget tett linjeavl/innavl.

Jeg håper dette besvarer spørsmålet til innehaveren av tråden.:-)

Skrevet

Takk Aud. :)

Men det er vel ikke grunn nok å bare gjøre det for å få

en blå hund som ikke blir mørkere ved årene?

Skrevet
Takk Aud. :)

Men det er vel ikke grunn nok å bare gjøre det for å få

en blå hund som ikke blir mørkere ved årene?

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si om det, da jeg ikke kjenner rasen særlig godt. Men det bør nok være noe mere enn fargen som bør være årsaken til en innavl, ja. Fargen er jo bare et glansbide som kan henges på veggen, det er jo mye mere ved enn hund enn fargen, så lenge fargen er en tillatt farge i h.h.t. rasestandarden. Jeg trodde det var tunga som var blå på CC'en jeg. :-)

Skrevet

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si om det, da jeg ikke kjenner rasen særlig godt. Men det bør nok være noe mere enn fargen som bør være årsaken til en innavl, ja. Fargen er jo bare et glansbide som kan henges på veggen, det er jo mye mere ved enn hund enn fargen, så lenge fargen er en tillatt farge i h.h.t. rasestandarden. Jeg trodde det var tunga som var blå på CC'en jeg. :-)

Takk for svar. :D

Blå er en godkjent farge hos CC'en ja.

Men dessverre er den nesten "utryddet", eller den er ikke helt ren lenger.

Du må lete lenge for å finne en Chow med en helt ren blåfarge.

Da denne fargen ikke overlever alene og det må avles inn sort osv.

Og de fleste Chow'er med denne fargen blir mørkere ved årene, og tilslutt ser de mer sorte ut en blå.

Tunga er alltid blå ja. ;):D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...