Gå til innhold
Hundesonen.no

Innavl


Taz

Recommended Posts

Hvor går grensen på Innavl?

I bought a black smooth female and mated her to a rough pale blue i got mid colour blues which i then took the blue female and mated her to her brother who was black and got very pale blue smooths that did not darken .The mother never darkened either.The black bitch was a daughter of Brosscroft black pearl there was no blue there for more than 5 generations.

As for the brother sister thing in my defence thier mother and father were unrelated

Og en oppsummering:

OK what i mean is the father was in no way related to the mother , both sides of the pedigree had no relatives so the pups were less inbred than if i had put a brother and sister together who had a mother and father who had the same dogs in thier pedigrees..

Gjør dette det rett å avle på søsken?

Så hvor mener du grensen på innavl går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl blandt søsken er innavl :D

det jeg mener og...

men er visst ett par som mener det ikke er det blandt oppdrettere, ( skal ikke nevne navne jeg... men har kjennskap t noen som gjør det...) og det irriterere meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl av søsken kan sikkert gå bra i noen samenhenger, men jeg ville ikke tatt kjangsen. Vår tidligere gordonsetter, Hero, var et "offer" for søsken avl, pappa kjente 3 av søsknene hans (han var den 4 som bodde ikke langt fra oss), alle de tre søsknene ble avlivet/omplassert før de var rundet 2 år pga. nervøsitet og aggresjon! Hero levde heldigvis et 13 års langt liv, men slet hele tiden med nervøsitet. Dette kan jo komme av andre årsaker, men det er jo litt rart av 3 av 4 valper blir avlivd/omplassert før 2 år, og eierene var seriøse hundefolk som alle har nye hunder nå, uten noe slags problemer.. :D

Jeg vet ikke mye om avl eller noen ting, men det er jo kanskje noe man kan tenke på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man vet hva man driver med synes jeg innavl er helt okey.

Å parre søsken går så vidt jeg vet bra, så lenge hundene ikke bærer defekte gener. Det er ikke innavlen som skaper defekter, innavlen bare avdekker dem (selvom innavl over flere generasjoner kan gi svake dyr). Dette fordi gener som forårsaker defekter ofte er recessive, og sjansen for at to recessive gener møtes er selvsagt større ved innavl enn ved avl på ubeslekta dyr.

Etisk sett synes jeg ikke innavl er så fy-fy. Dyr bryr seg nok ikke om søskenparringer osv. :wink:

-Slik er det ihvertfall i kaninavl. Det er forskjell på hvor godt arter tåler innavl. Kaniner tåler det godt, fordi de innavler av seg selv, i naturen. Defekte gener har derfor blitt luka bort naturlig. Hos arter hvor innavl sjelden forekommer (mennesker f.eks) vil jeg anta at det er flere defekte gener ute å går, og at de derfor tåler innavl dårligere-

Hvordan det er med hunder aner jeg ikke. Vet ikke hvor godt de tåler innavl.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet mitt var egentligt, hvor syns dere grensen går?

Hva er greit og hva er ikke greit.

Er søsken for nærme, eller er det greit.

Ikke om det var innavl. :D

Dette er et spørsmål som det er umulig å gi noe generelt svar på. Det kommer selvsagt an på målet med parringen, størrelse på populasjonen, andre alternativer osv. I de aller fleste tilfeller vil jeg mene at det er uforsvarlig og unødvendig med søskenavl, men det betyr ikke at det alltid er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et spørsmål som det er umulig å gi noe generelt svar på. Det kommer selvsagt an på målet med parringen, størrelse på populasjonen, andre alternativer osv. I de aller fleste tilfeller vil jeg mene at det er uforsvarlig og unødvendig med søskenavl, men det betyr ikke at det alltid er det.

Ja, men spør jo hva folk sin mening om det er.. :D

Ikke hva som er fakta.

Målet med denne paringen var å få til en Blå Chow Chow som ikke ble mørkere med alderen. Størrelsen på populasjonen i England, ja velg og vrak blir det nesten. Betraktelig mye større antall enn her i Norge.

Jeg mener iallefall det er uforsvarlig med søskenavl uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men spør jo hva folk sin mening om det er.. :D

Ikke hva som er fakta.

Målet med denne paringen var å få til en Blå Chow Chow som ikke ble mørkere med alderen. Størrelsen på populasjonen i England, ja velg og vrak blir det nesten. Betraktelig mye større antall enn her i Norge.

Jeg mener iallefall det er uforsvarlig med søskenavl uansett.

Ja, men det er min mening at den vil variere med situasjonen! Andre kan ha en annen mening - du sier at det er uforsvarlig med søskenavl uansett, jeg mener at det er situasjonsavhengig.

Når det gjelder det spesifikke målet med en søskenparring som du nevner, synes jeg vel ikke akkurat den rettferdiggjør så tett innavl, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke for meg å pare søsken... Heller ikke mor/sønn eller far/datter. Men har gjort en paring med en bestefar med godt resultat. Var ute etter spesielle egenskper, og fikk dem. Den andre linja i tispa var helt ubeslektet med farslinjene.

Ellers må man nesten se stamtavlen for å kunne si om man synes en paring er grei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner litt har en BC hvor faren er broren. Altså moren til hennes BC parret seg med sønnen sin. En av valpene i kullet ble født uten hale og døde en stund etter den ble født. Den BC'en hun har er helt gal. Den har ganske sikkert fått en eller annen hodeskade pga av det.

Denne typen innavl er jeg sterkt imot. Men jeg vet ikke helt om det var planlagt eller ikke.

Jeg har ikke så mye greie på hva som er innalv og ikke, men jeg antar at det ikke er noen grunn til at man skal parre søsken. Det er jo like greit å bare parre to hunder som ikke er i slekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør dette det rett å avle på søsken?

Så hvor mener du grensen på innavl går?

Som i alt oppdrett må man som oppdretter vite hva man driver med, og i sterk linjeavl blir det ekstra viktig å kjenne sine linjer på godt og vondt. Søskenkombinasjoner er helt greit hvis oppdretteren har et mål med dette, foruten å øke volumet i lommeboka. Man bør være klar over at både de positive og de negative sidene forsterkes veldig ved innavl. Og har man utur, så blir de negative sidene mest fremtredende. Men det vet man ikke før man har prøvd. Jeg synes altså det er helt greit hvis oppdretteren ønsker å ta vare på noe spesielt i linjene, og det er selvsagt at man ikke foretar en tett lijeavl med disse avkommene, men at man går mere på utavl. Far/datter kombinasjon synes jeg også er greit, igjen hvis oppdretteren kjenner linjene, ikke fordi man evt. ikke har noe annet å bruke, og det samme gjelder mor/sønn kombinasjon. Og her blir det også viktig at man avler ut på avkommene. Men ren utavl er ikke lett å få til, da det ofte er de samme hundene som ligger langt bak i mange kombinasjoner. Men man må i hvertfall prøve å gå så langt ut som mulig hvis man har foretatt meget tett linjeavl/innavl.

Jeg håper dette besvarer spørsmålet til innehaveren av tråden.:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Aud. :)

Men det er vel ikke grunn nok å bare gjøre det for å få

en blå hund som ikke blir mørkere ved årene?

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si om det, da jeg ikke kjenner rasen særlig godt. Men det bør nok være noe mere enn fargen som bør være årsaken til en innavl, ja. Fargen er jo bare et glansbide som kan henges på veggen, det er jo mye mere ved enn hund enn fargen, så lenge fargen er en tillatt farge i h.h.t. rasestandarden. Jeg trodde det var tunga som var blå på CC'en jeg. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si om det, da jeg ikke kjenner rasen særlig godt. Men det bør nok være noe mere enn fargen som bør være årsaken til en innavl, ja. Fargen er jo bare et glansbide som kan henges på veggen, det er jo mye mere ved enn hund enn fargen, så lenge fargen er en tillatt farge i h.h.t. rasestandarden. Jeg trodde det var tunga som var blå på CC'en jeg. :-)

Takk for svar. :D

Blå er en godkjent farge hos CC'en ja.

Men dessverre er den nesten "utryddet", eller den er ikke helt ren lenger.

Du må lete lenge for å finne en Chow med en helt ren blåfarge.

Da denne fargen ikke overlever alene og det må avles inn sort osv.

Og de fleste Chow'er med denne fargen blir mørkere ved årene, og tilslutt ser de mer sorte ut en blå.

Tunga er alltid blå ja. ;):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...