Gå til innhold
Hundesonen.no

Innavl


Taz

Recommended Posts

Hvor går grensen på Innavl?

I bought a black smooth female and mated her to a rough pale blue i got mid colour blues which i then took the blue female and mated her to her brother who was black and got very pale blue smooths that did not darken .The mother never darkened either.The black bitch was a daughter of Brosscroft black pearl there was no blue there for more than 5 generations.

As for the brother sister thing in my defence thier mother and father were unrelated

Og en oppsummering:

OK what i mean is the father was in no way related to the mother , both sides of the pedigree had no relatives so the pups were less inbred than if i had put a brother and sister together who had a mother and father who had the same dogs in thier pedigrees..

Gjør dette det rett å avle på søsken?

Så hvor mener du grensen på innavl går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl blandt søsken er innavl :D

det jeg mener og...

men er visst ett par som mener det ikke er det blandt oppdrettere, ( skal ikke nevne navne jeg... men har kjennskap t noen som gjør det...) og det irriterere meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl av søsken kan sikkert gå bra i noen samenhenger, men jeg ville ikke tatt kjangsen. Vår tidligere gordonsetter, Hero, var et "offer" for søsken avl, pappa kjente 3 av søsknene hans (han var den 4 som bodde ikke langt fra oss), alle de tre søsknene ble avlivet/omplassert før de var rundet 2 år pga. nervøsitet og aggresjon! Hero levde heldigvis et 13 års langt liv, men slet hele tiden med nervøsitet. Dette kan jo komme av andre årsaker, men det er jo litt rart av 3 av 4 valper blir avlivd/omplassert før 2 år, og eierene var seriøse hundefolk som alle har nye hunder nå, uten noe slags problemer.. :D

Jeg vet ikke mye om avl eller noen ting, men det er jo kanskje noe man kan tenke på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man vet hva man driver med synes jeg innavl er helt okey.

Å parre søsken går så vidt jeg vet bra, så lenge hundene ikke bærer defekte gener. Det er ikke innavlen som skaper defekter, innavlen bare avdekker dem (selvom innavl over flere generasjoner kan gi svake dyr). Dette fordi gener som forårsaker defekter ofte er recessive, og sjansen for at to recessive gener møtes er selvsagt større ved innavl enn ved avl på ubeslekta dyr.

Etisk sett synes jeg ikke innavl er så fy-fy. Dyr bryr seg nok ikke om søskenparringer osv. :wink:

-Slik er det ihvertfall i kaninavl. Det er forskjell på hvor godt arter tåler innavl. Kaniner tåler det godt, fordi de innavler av seg selv, i naturen. Defekte gener har derfor blitt luka bort naturlig. Hos arter hvor innavl sjelden forekommer (mennesker f.eks) vil jeg anta at det er flere defekte gener ute å går, og at de derfor tåler innavl dårligere-

Hvordan det er med hunder aner jeg ikke. Vet ikke hvor godt de tåler innavl.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet mitt var egentligt, hvor syns dere grensen går?

Hva er greit og hva er ikke greit.

Er søsken for nærme, eller er det greit.

Ikke om det var innavl. :D

Dette er et spørsmål som det er umulig å gi noe generelt svar på. Det kommer selvsagt an på målet med parringen, størrelse på populasjonen, andre alternativer osv. I de aller fleste tilfeller vil jeg mene at det er uforsvarlig og unødvendig med søskenavl, men det betyr ikke at det alltid er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et spørsmål som det er umulig å gi noe generelt svar på. Det kommer selvsagt an på målet med parringen, størrelse på populasjonen, andre alternativer osv. I de aller fleste tilfeller vil jeg mene at det er uforsvarlig og unødvendig med søskenavl, men det betyr ikke at det alltid er det.

Ja, men spør jo hva folk sin mening om det er.. :D

Ikke hva som er fakta.

Målet med denne paringen var å få til en Blå Chow Chow som ikke ble mørkere med alderen. Størrelsen på populasjonen i England, ja velg og vrak blir det nesten. Betraktelig mye større antall enn her i Norge.

Jeg mener iallefall det er uforsvarlig med søskenavl uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men spør jo hva folk sin mening om det er.. :D

Ikke hva som er fakta.

Målet med denne paringen var å få til en Blå Chow Chow som ikke ble mørkere med alderen. Størrelsen på populasjonen i England, ja velg og vrak blir det nesten. Betraktelig mye større antall enn her i Norge.

Jeg mener iallefall det er uforsvarlig med søskenavl uansett.

Ja, men det er min mening at den vil variere med situasjonen! Andre kan ha en annen mening - du sier at det er uforsvarlig med søskenavl uansett, jeg mener at det er situasjonsavhengig.

Når det gjelder det spesifikke målet med en søskenparring som du nevner, synes jeg vel ikke akkurat den rettferdiggjør så tett innavl, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke for meg å pare søsken... Heller ikke mor/sønn eller far/datter. Men har gjort en paring med en bestefar med godt resultat. Var ute etter spesielle egenskper, og fikk dem. Den andre linja i tispa var helt ubeslektet med farslinjene.

Ellers må man nesten se stamtavlen for å kunne si om man synes en paring er grei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner litt har en BC hvor faren er broren. Altså moren til hennes BC parret seg med sønnen sin. En av valpene i kullet ble født uten hale og døde en stund etter den ble født. Den BC'en hun har er helt gal. Den har ganske sikkert fått en eller annen hodeskade pga av det.

Denne typen innavl er jeg sterkt imot. Men jeg vet ikke helt om det var planlagt eller ikke.

Jeg har ikke så mye greie på hva som er innalv og ikke, men jeg antar at det ikke er noen grunn til at man skal parre søsken. Det er jo like greit å bare parre to hunder som ikke er i slekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør dette det rett å avle på søsken?

Så hvor mener du grensen på innavl går?

Som i alt oppdrett må man som oppdretter vite hva man driver med, og i sterk linjeavl blir det ekstra viktig å kjenne sine linjer på godt og vondt. Søskenkombinasjoner er helt greit hvis oppdretteren har et mål med dette, foruten å øke volumet i lommeboka. Man bør være klar over at både de positive og de negative sidene forsterkes veldig ved innavl. Og har man utur, så blir de negative sidene mest fremtredende. Men det vet man ikke før man har prøvd. Jeg synes altså det er helt greit hvis oppdretteren ønsker å ta vare på noe spesielt i linjene, og det er selvsagt at man ikke foretar en tett lijeavl med disse avkommene, men at man går mere på utavl. Far/datter kombinasjon synes jeg også er greit, igjen hvis oppdretteren kjenner linjene, ikke fordi man evt. ikke har noe annet å bruke, og det samme gjelder mor/sønn kombinasjon. Og her blir det også viktig at man avler ut på avkommene. Men ren utavl er ikke lett å få til, da det ofte er de samme hundene som ligger langt bak i mange kombinasjoner. Men man må i hvertfall prøve å gå så langt ut som mulig hvis man har foretatt meget tett linjeavl/innavl.

Jeg håper dette besvarer spørsmålet til innehaveren av tråden.:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Aud. :)

Men det er vel ikke grunn nok å bare gjøre det for å få

en blå hund som ikke blir mørkere ved årene?

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si om det, da jeg ikke kjenner rasen særlig godt. Men det bør nok være noe mere enn fargen som bør være årsaken til en innavl, ja. Fargen er jo bare et glansbide som kan henges på veggen, det er jo mye mere ved enn hund enn fargen, så lenge fargen er en tillatt farge i h.h.t. rasestandarden. Jeg trodde det var tunga som var blå på CC'en jeg. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si om det, da jeg ikke kjenner rasen særlig godt. Men det bør nok være noe mere enn fargen som bør være årsaken til en innavl, ja. Fargen er jo bare et glansbide som kan henges på veggen, det er jo mye mere ved enn hund enn fargen, så lenge fargen er en tillatt farge i h.h.t. rasestandarden. Jeg trodde det var tunga som var blå på CC'en jeg. :-)

Takk for svar. :D

Blå er en godkjent farge hos CC'en ja.

Men dessverre er den nesten "utryddet", eller den er ikke helt ren lenger.

Du må lete lenge for å finne en Chow med en helt ren blåfarge.

Da denne fargen ikke overlever alene og det må avles inn sort osv.

Og de fleste Chow'er med denne fargen blir mørkere ved årene, og tilslutt ser de mer sorte ut en blå.

Tunga er alltid blå ja. ;):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...