Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ville dere ALDRI reist?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran liksom. Du skal ikke langt utenfor landegrensene før det å være kvinne oppleves annerledes enn hvordan det er å være kvinne i Norge. Jeg har for eksempel gått alene i Italia veldig mye og det er noe helt annet enn å gå alene her i Norge. Man opplever ikke å bli runket eller jukket på på bussen i Oslo, eller at en som jobber i den lokale matbutikken følger deg gjennom butikken og hvisker "bella bella" mens han tar på håret ditt. Selv om offentlige lover og regler kanskje ikke skiller så mye på kjønnene kan det være veldig annerledes sosiale normer for hvordan kvinner behandles av menn, selv i mange europeiske land.

For det andre innebærer det å reise - i alle fall for meg - å se og oppleve et lands kultur selv om jeg ikke nødvendigvis er enig eller identifiserer meg med eller kunne levd med den samme kulturen selv. Jeg klarer å innrette meg etter andre sosiale normer de to ukene jeg er i et annet land, liksom. Jeg har en del venner og bekjente som har reist en del i Midt-Østen. Jeg kjenner for eksempel ei som hater det å dekke til håret når hun beveger seg utenfor husets fire vegger i Iran, men hun gjør det jo for å kunne få besøke ektemannens familie og hjemland. Det er mye man kan mislike med et land man besøker. Jeg syns for eksempel at den nye homofililoven i Russland er hårreisende og helt feil, men den ville ikke hindret meg fra å besøke St. Petersburg om jeg fikk sjansen. Hadde jeg vært lesbisk hadde jeg nok valgt et annet land for en romantisk ferie, men jeg tror likevel jeg ville besøkt Russland om den muligheten skulle dukke opp. Jeg er veldig mot dødsstraff, men jeg har fremdeles lyst til å besøke New York og andre deler av USA. Hvorfor er det så veldig annerledes når det er snakk om kvinnesyn? Det er jo ikke som om man som turist står i fare for å bli tvangsgiftet, liksom. Det er heller ikke som om det å la være besøke et av disse landene har noe å si for hvordan kvinnesynet i landet utvikler seg.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran l

Da jeg var i Roma, så jeg mange som ikke respekterer kleskoder i kirker... Det provoserer meg litt. Vi krever at folk skal følge våre normer og regler i Norge, men vi gjør jo ikke det samme alltid...

Akkurat nå for tiden: De forente arabiske emirater..

Signerer bare Ingvild jeg, reiser jeg så er det for å se landet som det er, på godt og vondt. Tror ikke jeg har noen plass jeg absolutt ikke vil til, tror jeg ser sjarmen i det meste faktisk. Har reist og opplevd såpass mye under oppveksten at det er ganske godt innprenta i meg at alle land har sine positive og negative sider.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran liksom. Du skal ikke langt utenfor landegrensene før det å være kvinne oppleves annerledes enn hvordan det er å være kvinne i Norge. Jeg har for eksempel gått alene i Italia veldig mye og det er noe helt annet enn å gå alene her i Norge. Man opplever ikke å bli runket eller jukket på på bussen i Oslo, eller at en som jobber i den lokale matbutikken følger deg gjennom butikken og hvisker "bella bella" mens han tar på håret ditt. Selv om offentlige lover og regler kanskje ikke skiller så mye på kjønnene kan det være veldig annerledes sosiale normer for hvordan kvinner behandles av menn, selv i mange europeiske land.

For det andre innebærer det å reise - i alle fall for meg - å se og oppleve et lands kultur selv om jeg ikke nødvendigvis er enig eller identifiserer meg med eller kunne levd med den samme kulturen selv. Jeg klarer å innrette meg etter andre sosiale normer de to ukene jeg er i et annet land, liksom. Jeg har en del venner og bekjente som har reist en del i Midt-Østen. Jeg kjenner for eksempel ei som hater det å dekke til håret når hun beveger seg utenfor husets fire vegger i Iran, men hun gjør det jo for å kunne få besøke ektemannens familie og hjemland. Det er mye man kan mislike med et land man besøker. Jeg syns for eksempel at den nye homofililoven i Russland er hårreisende og helt feil, men den ville ikke hindret meg fra å besøke St. Petersburg om jeg fikk sjansen. Hadde jeg vært lesbisk hadde jeg nok valgt et annet land for en romantisk ferie, men jeg tror likevel jeg ville besøkt Russland om den muligheten skulle dukke opp. Jeg er veldig mot dødsstraff, men jeg har fremdeles lyst til å besøke New York og andre deler av USA. Hvorfor er det så veldig annerledes når det er snakk om kvinnesyn? Det er jo ikke som om man som turist står i fare for å bli tvangsgiftet, liksom. Det er heller ikke som om det å la være besøke et av disse landene har noe å si for hvordan kvinnesynet i landet utvikler seg.

Har tenkt litt på om jeg skulle skrive noe om det eller ikke (for tråden var ment litt mer humoristisk enn sånn politisk greie) - men er helt enig. For meg er det differansene som utgjør det interessante, hadde alle land i verden vært som oss hadde det vært gørrkjedelig. Jeg har studert med mange fra midtøsten (pga petroleumsinteressen de også har) - både kvinner og menn - og vi har hatt en del interessante samtaler om det å ha respekt for hverandres kulturer og kjenne sin besøkstid i et annet land. De fleste blir oppriktig oppgitt av innvandrere til Norge som ønsker å innføre sin kultur i Norge, på lik måte de blir oppgitt over at vestlige forsøker å innføre sin kultur i islamske land. Diskusjonen om hva som er rett/galt/halvveis OK er jo ikke relevant for denne tråden, men er helt enig i at det *som er annerledes* er nettopp det som tiltrekker meg. Besøkte Pyramiden, bosetningen på Svalbard, som var å gå tilbake til sovjet-tiden. VANVITTIG interessant, og jeg er jo ikke akkurat den fremste kommunisten her i verden. Men det å observere et sted som er så forskjellig fra det jeg er vant med, var helt vanvittig spennende.

Nå synes jeg Dubai ikke akkurat er autentisk midtøsten"sk", så jeg kan vel forsåvidt stille meg litt bak en boikott dit. Men å boikotte alle land som har forskjellig kvinnesyn? neh :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ingen land på en slik liste jeg. Fordi jeg er så nyskjerrige på måten de forskjellige landene og kulturene er. Jeg vil ikke dra til et land der det er mest turister, jeg vil helst dra til et land, og oppleve hvordan det faktisk er å bo der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal bare reise til land som er politisk korrekte, så sitter man ikke igjen med så mye akkurat. Men så har vi nå et vakkert land å feriere i, så da er det jo bare å legge igjen penger i vakre Norge! :D

Selv har jeg ikke problemer med å føye meg etter lokale normer og skikker. Og hadde nok ikke latt slike ting stoppe meg å besøke et land jeg hadde ønsket. Men akkurat borgerkrig på nærthold, narkooppgjør og slike ting føler jeg ikke helt for...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Ingvild!
Jeg vil reise over hele verden jeg, og oppføre med slik "man burde" i land som er annerledes enn Norge (dvs. 99% av verden :) ) F.eks. ved å ikke ha utringning, bikini eller lignende i India.

Men krigssoner vil jeg holde meg utenfor. F.eks. så hadde jeg nok ikke reist til Egypt atm.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran liksom. Du skal ikke langt utenfor landegrensene før det å være kvinne oppleves annerledes enn hvordan det er å være kvinne i Norge. Jeg har for eksempel gått alene i Italia veldig mye og det er noe helt annet enn å gå alene her i Norge. Man opplever ikke å bli runket eller jukket på på bussen i Oslo, eller at en som jobber i den lokale matbutikken følger deg gjennom butikken og hvisker "bella bella" mens han tar på håret ditt. Selv om offentlige lover og regler kanskje ikke skiller så mye på kjønnene kan det være veldig annerledes sosiale normer for hvordan kvinner behandles av menn, selv i mange europeiske land.

For det andre innebærer det å reise - i alle fall for meg - å se og oppleve et lands kultur selv om jeg ikke nødvendigvis er enig eller identifiserer meg med eller kunne levd med den samme kulturen selv. Jeg klarer å innrette meg etter andre sosiale normer de to ukene jeg er i et annet land, liksom. Jeg har en del venner og bekjente som har reist en del i Midt-Østen. Jeg kjenner for eksempel ei som hater det å dekke til håret når hun beveger seg utenfor husets fire vegger i Iran, men hun gjør det jo for å kunne få besøke ektemannens familie og hjemland. Det er mye man kan mislike med et land man besøker. Jeg syns for eksempel at den nye homofililoven i Russland er hårreisende og helt feil, men den ville ikke hindret meg fra å besøke St. Petersburg om jeg fikk sjansen. Hadde jeg vært lesbisk hadde jeg nok valgt et annet land for en romantisk ferie, men jeg tror likevel jeg ville besøkt Russland om den muligheten skulle dukke opp. Jeg er veldig mot dødsstraff, men jeg har fremdeles lyst til å besøke New York og andre deler av USA. Hvorfor er det så veldig annerledes når det er snakk om kvinnesyn? Det er jo ikke som om man som turist står i fare for å bli tvangsgiftet, liksom. Det er heller ikke som om det å la være besøke et av disse landene har noe å si for hvordan kvinnesynet i landet utvikler seg.

For min del har det både med rettssikkerhet å gjøre: hvor stor risiko er det for meg å reise alene som kvinne ift til det på bli utsatt for noe. For i land med et annet kvinnesyn og dårlig rettssikkerhet for kvinner er det mindre risiko for en mann å feks voldta en vestlig kvinne som "ber om det" (fordi hun er vestlig), enn feks i Norge. Man har jo land der man kastes i fengel om man bruker leppstift, feks. Og ingen skal komme og fortelle meg at de kvinnene som blir fengslet i slike land, ikke misbrukes og mishandles. DET er vel ganske opplagt. Selv om man er "utlenning og vestlig".

Sammen med mannen min, der han hele tiden er sammen med meg, er ståa litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Ingvild!

Jeg vil reise over hele verden jeg, og oppføre med slik "man burde" i land som er annerledes enn Norge (dvs. 99% av verden :) ) F.eks. ved å ikke ha utringning, bikini eller lignende i India.

Men krigssoner vil jeg holde meg utenfor. F.eks. så hadde jeg nok ikke reist til Egypt atm.. :)

Og du tror at alle de kvinnene som blir utsatt for massevoldtekter på busser ol i India har "utringede klær eller bikini" på seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du tror at alle de kvinnene som blir utsatt for massevoldtekter på busser ol i India har "utringede klær eller bikini" på seg?

Nei og det har jeg vel ikke skrevet heller? :)

Snakker av "personlig erfaring" dvs. familie-erfaring. Nær familie var i India i fjor og noen i reisefølget mente det var en god ide å bade i bikini på stranden. Det kom masse, masse menn og runket i buskene.

Det jeg mener da er at det hadde ikke vært nødvendig for disse å bade og sole seg, hadde det?

Har ikke nevnt noe om voldtekt, men skjønner at innlegget mitt kunne missforstås/legges mer ord i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og det har jeg vel ikke skrevet heller? :)

Snakker av "personlig erfaring" dvs. familie-erfaring. Nær familie var i India i fjor og noen i reisefølget mente det var en god ide å bade i bikini på stranden. Det kom masse, masse menn og runket i buskene.

Det jeg mener da er at det hadde ikke vært nødvendig for disse å bade og sole seg, hadde det?

Har ikke nevnt noe om voldtekt, men skjønner at innlegget mitt kunne missforstås/legges mer ord i.

Nei, det er ingen vits i å kle seg provoserende når man er ute på reise. Der er jeg hjertens enig. Og da jeg var i midtøsten for halvannet år siden ble jeg fryktelig irritert på de norske naive damene som insisterte på å kle seg "som hjemme". Man oppnår intet annet enn å provosere også de som ellers er gjestfrie og fredelige på den måten. For meg har det med respekt for andre å gjøre. Jeg kler meg i henhold til hva som forventes av en "anstendig kvinne" i de kulturene jeg besøker.

Samtidig må man som vestlig kvinne hele tiden være obs på at fordi man er vestlig, så blir man av mange ansett å være "fritt vilt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm; Jeg kan ikke være mer enig.. Hvis man reiser til et annet land, med andre lover, regler og normer, så har man med å respektere dem! Uansett hva man måtte mene om det. Uansett om man har betalt for en ferie, så er man fremdeles GJEST i det aktuelle landet, og man har å oppføre seg deretter!

Det er direkte skammelig å se hvordan mange turer fram, de later til å ha lagt alt av folkeskikk, høflighet og respekt, igjen hjemme..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm; Jeg kan ikke være mer enig.. Hvis man reiser til et annet land, med andre lover, regler og normer, så har man med å respektere dem! Uansett hva man måtte mene om det. Uansett om man har betalt for en ferie, så er man fremdeles GJEST i det aktuelle landet, og man har å oppføre seg deretter!

Det er direkte skammelig å se hvordan mange turer fram, de later til å ha lagt alt av folkeskikk, høflighet og respekt, igjen hjemme..

Ofte de som er sånn hjemme og da :whistle:

Er det ingen som har en artig eller bare rar overbevisning om å ikke dra til et land? :P Det mest kjedelige man kan tenke seg, skumleste dyr, rareste framkomstmiddel eller liknende? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALDRI er et veldig stort og sterkt ord som jeg ikke bruker så ofte.

Og vi har de siste 3 årene reist stort sett bare til land jeg aldri trodde jeg skulle reist til og trivdes i.

De Baltiske statene samt en del land på Balkan som Bosnia, Montenegro og til Kroatia.

Synes det er spennende med nye land, og forskjellige kulturer.

Skal definitivt surre rundt mer på Balkan i årene framover.

Men jeg har vel noen land jeg neppe kommer til å reise til:

India fordi jeg ikke takler steder som lukter dritt rett og slett.

Tviler på at man finner den standarden der som jeg ønsker på mine reiser.

Thailand...

Vi er faktisk medeiere i et hus der.

Men det frister utrolig lite å reise dit, så gubben har vært der 2 uker uten meg i år.

Er ikke engang sikker på hvorfor jeg ikke vil dit... :P

Styrer i tillegg veldig glatt unna land der det er veldig politisk betent, og stor fare for krig og for å ende opp på feil sted til feil tid.

Og så har jeg 2 land hvor jeg har vært som jeg ikke har et snev av behov for å dra tilbake til.

Tyskland og Østerrike.

Veldig like land som jeg i grunnen ikke trives særlig godt i.

Dels fordi veldig mange rett og slett ikke ønsker å snakke Engelsk.

Noe jeg faktisk forventer på hotell og lignende.

Mulig jeg er storforlangende, men når jeg sender mail på Engelsk til 10 - 15 forskjellige hoteller og ingen av de engang gidder å svare, da velger jeg heller andre feriemål.

Dette var i Tyskland, men vi så litt av det samme når vi sjekket om hotellene tok hund i Østerrike.

Jeg synes ikke servicen har vært noe å rope hurra for noen av de stedene vi har vært der.

Ikke spesielt høy standard i forhold til prisen, og ikke spesielt hyggelige folk der.

Bare greit nok liksom, og ikke nok til at jeg ønsker å reise tilbake dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Man skal aldri si aldri..." Men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å reise til India. Fordi jeg tror det lukter vondt, er for varmt og at man blir matforgiftet. Men det er kun basert på et fåtall av mine bekjentes erfaringer, så det er jo ikke sikkert at alle blir syke av å reise til India.

Thailand frister heller ikke. Jeg vet ikke hvorfor, det er bare så mange andre steder jeg ville foretrukket. Egentlig så har jeg ingen fascinasjon med Asia. Det holdt med 3 uker i Kina (ja, jeg vet, Asia er stort, og min opplevelse med Kina er nok ikke representativ for HELE Asia...).

Jeg ville heller ikke reist til Israel. Jeg har tilgode å møte en sympatisk person derfra, så da tror fordomsfulle meg at det ikke finnes hyggelige mennesker der (ja, jeg vet, det er dumt å dra den store kammen over et helt land).

Jeg ville heller ikke reist til Dubai. Det ser jeg for meg som det kjedeligste stedet i verden (basert på min manns erfaringer på forretningsreiser).

Jeg var i Portugal i fjor (Faro), og det er nok ingen overhengende fare for at jeg reiser tilbake dit. Det var bare ikke spesielt spennende å være der (mulig det er fordi jeg hadde rotfylt en tann to dager før jeg dro og var kvalm av antibiotikaen jeg måtte ta hele uken jeg var der :P).

Og så vil jeg ikke reise til steder med krig eller alt for mye politisk uro.

Det er litt pussig. Jeg har så lyst til å reise til mange spennende land/byer, jeg har lyst til å oppleve Sør- og Mellom-Amerika, mange stater i USA (Alaska, New-England-statene, byer som Chicago, Boston og Portland), store deler av Afrika, Øst-Europa og Russland, men ender alltid opp i Italia :P Bortsett fra i år - da blir det min aller første charter-ferie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å lese hva folk opplever og ønsker å unngå.

Jeg for min del er åpen for det meste, men ønsker ikke å sette meg selv i noen unødvendig store risikoer, typ feil sted til feil tid. Krigssoner og områder med stor sannsynlighet for opprørskhet og farlig kriminalitet. Det tiltaler meg lite. Ellers er det ikke noen konkrete land som står på listen, og jeg vil aldri si aldri. Jeg syns fremmede kulturer er interessant å oppleve på nærthold. Det gir et nytt og bedre perspektiv på hvordan vi lever her hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt noen som helst interesse for å dra til USA, jeg. Jeg vet jo at det er et mangeslungent land, men det frister overhodet ikke. Jeg aner egentlig ikke hvorfor, men jeg kommer aldri til å bruke penger på å dra dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del elsker usa. Eller dvs har vært i florida, og det er den beste ferien jeg noen sinne har hatt. Liker folkene, maten, klimaet, osv. Har veldig lyst til å dra dit igjen.

Steder jeg har vært hvor jeg ikke vil tilbake:
Tyrkia - Likte ikke maten i det hele tatt, folkene var litt for inpåslitne for min smak
Bulgaria - Vi var veldig uheldig med været, og det gjør sitt for at jeg heller reiser til mer stabile steder dersom jeg ønsker "syden".
Island - Kjedelig, kaldt. Som en dyster versjon av Norge. Antageligvis må jeg tilbake, fordi samboeren har veldig lyst :P


Steder jeg ikke vil til:
India

De forente arabiske emirater

Krigsherjede steder/konfliktområder


Har egentlig lyst til å dra til Kina, er usikker på om jeg vil trives der.
Asia har jeg veldig lyst til å se. Japan, Vietnam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt noen som helst interesse for å dra til USA, jeg. Jeg vet jo at det er et mangeslungent land, men det frister overhodet ikke. Jeg aner egentlig ikke hvorfor, men jeg kommer aldri til å bruke penger på å dra dit.

USA er et "enten elsker man det eller ikke"-land tror jeg. Jeg føler som deg. Og ser ingen grunn til å reise dit med mindre jeg har et ærend, feks besøke en av slektningene mine der som jeg har en del kontakt med (de har vært her ørten gg nå, så det er vel snart min tur å reise over dammen…).

Mannen min derimot elsker USA. Så han drar over dit hver gang han har en mulighet til det. Men ALLTID uten meg. Jeg gidder ikke.

Jeg drar heller til England - er anglofil….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

USA er et "enten elsker man det eller ikke"-land tror jeg. Jeg føler som deg. Og ser ingen grunn til å reise dit med mindre jeg har et ærend, feks besøke en av slektningene mine der som jeg har en del kontakt med (de har vært her ørten gg nå, så det er vel snart min tur å reise over dammen…).

Mannen min derimot elsker USA. Så han drar over dit hver gang han har en mulighet til det. Men ALLTID uten meg. Jeg gidder ikke.

Jeg drar heller til England - er anglofil….

Ja, jeg har også det inntrykket - enten elsk eller hat :lol:. Jeg tror kanskje det er litt fordi jeg synes amerikanere er litt shallow og enkle, liksom (jeg vet - de er ikke sånn alle sammen, men hovedinntrykket er litt sånn) :).

Og enig - heller England - dit kunne jeg tenkt meg å reise :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk fullstendig ødelagt mitt inntrykk av England etter å ha bodd i en fattig arbeiderklasseby i et år for å gå på skole. Blind vold, narkotika, politi på skolen, gjengopprør, portforbud, familievold (også i familien jeg bodde i, men aldri mot meg), nei, usj. Jeg kan reise på ferie dit igjen, men kommer aldri til å ønske å bo der igjen, og idyllen er for alltid brutt for meg, etter å ha fått opplevd et glimt av skyggesidene. Men sånn er det nok med mange land, å leve der er noe helt annet enn å feriere der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk fullstendig ødelagt mitt inntrykk av England etter å ha bodd i en fattig arbeiderklasseby i et år for å gå på skole. Blind vold, narkotika, politi på skolen, gjengopprør, portforbud, familievold (også i familien jeg bodde i, men aldri mot meg), nei, usj. Jeg kan reise på ferie dit igjen, men kommer aldri til å ønske å bo der igjen, og idyllen er for alltid brutt for meg, etter å ha fått opplevd et glimt av skyggesidene. Men sånn er det nok med mange land, å leve der er noe helt annet enn å feriere der :P

Og så kommer det igjen an på hvilken del av landet/byen man er i. Vi bodde et år i Oxford, og det er jo bare idyll. Men jeg kjenner ei som bodde på "feil side" av Liverpool og aldri vil dit igjen.

Jeg er sikker på at det samme gjelder de fleste land som er nevnt her. Avhengig av hvilke byer og områder man er i så finnes det garantert områder som motbeviser forestillingene folk har. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så kommer det igjen an på hvilken del av landet/byen man er i. Vi bodde et år i Oxford, og det er jo bare idyll. Men jeg kjenner ei som bodde på "feil side" av Liverpool og aldri vil dit igjen.

Jeg er sikker på at det samme gjelder de fleste land som er nevnt her. Avhengig av hvilke byer og områder man er i så finnes det garantert områder som motbeviser forestillingene folk har. ;)

Som sagt, det tviler jeg ikke på :) Men for meg ble inntrykket uopprettelig ødelagt, dessverre. Har alltid vært anglofil, men med en gedigen bulk etter det oppholdet. Hadde mange fine opplevelser og altså, og venner jeg fortsatt har kontakt med :) Men det samfunnsmessige, not so much. Men er glad jeg fikk se og oppleve det jeg gjorde, jeg modnet noe enormt det året :)

Men dette ble OT, siden jeg kan fint reise til England igjen, men bo der over tid kommer jeg aldri til å gjøre igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...