Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ville dere ALDRI reist?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran liksom. Du skal ikke langt utenfor landegrensene før det å være kvinne oppleves annerledes enn hvordan det er å være kvinne i Norge. Jeg har for eksempel gått alene i Italia veldig mye og det er noe helt annet enn å gå alene her i Norge. Man opplever ikke å bli runket eller jukket på på bussen i Oslo, eller at en som jobber i den lokale matbutikken følger deg gjennom butikken og hvisker "bella bella" mens han tar på håret ditt. Selv om offentlige lover og regler kanskje ikke skiller så mye på kjønnene kan det være veldig annerledes sosiale normer for hvordan kvinner behandles av menn, selv i mange europeiske land.

For det andre innebærer det å reise - i alle fall for meg - å se og oppleve et lands kultur selv om jeg ikke nødvendigvis er enig eller identifiserer meg med eller kunne levd med den samme kulturen selv. Jeg klarer å innrette meg etter andre sosiale normer de to ukene jeg er i et annet land, liksom. Jeg har en del venner og bekjente som har reist en del i Midt-Østen. Jeg kjenner for eksempel ei som hater det å dekke til håret når hun beveger seg utenfor husets fire vegger i Iran, men hun gjør det jo for å kunne få besøke ektemannens familie og hjemland. Det er mye man kan mislike med et land man besøker. Jeg syns for eksempel at den nye homofililoven i Russland er hårreisende og helt feil, men den ville ikke hindret meg fra å besøke St. Petersburg om jeg fikk sjansen. Hadde jeg vært lesbisk hadde jeg nok valgt et annet land for en romantisk ferie, men jeg tror likevel jeg ville besøkt Russland om den muligheten skulle dukke opp. Jeg er veldig mot dødsstraff, men jeg har fremdeles lyst til å besøke New York og andre deler av USA. Hvorfor er det så veldig annerledes når det er snakk om kvinnesyn? Det er jo ikke som om man som turist står i fare for å bli tvangsgiftet, liksom. Det er heller ikke som om det å la være besøke et av disse landene har noe å si for hvordan kvinnesynet i landet utvikler seg.

  • Like 17
  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran l

Da jeg var i Roma, så jeg mange som ikke respekterer kleskoder i kirker... Det provoserer meg litt. Vi krever at folk skal følge våre normer og regler i Norge, men vi gjør jo ikke det samme alltid...

Akkurat nå for tiden: De forente arabiske emirater..

Skrevet

Ingvild; jeg skjønner hva du mener men for meg så blir det omtrent som å besøke et delfinarium( jeg mener det burde være forbudt). Ved å besøke ( hvilket i realiteten betyr legge igjen penger der) så støtter jeg jo landet/etablissimentet.

  • Like 1
Skrevet

Signerer bare Ingvild jeg, reiser jeg så er det for å se landet som det er, på godt og vondt. Tror ikke jeg har noen plass jeg absolutt ikke vil til, tror jeg ser sjarmen i det meste faktisk. Har reist og opplevd såpass mye under oppveksten at det er ganske godt innprenta i meg at alle land har sine positive og negative sider.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran liksom. Du skal ikke langt utenfor landegrensene før det å være kvinne oppleves annerledes enn hvordan det er å være kvinne i Norge. Jeg har for eksempel gått alene i Italia veldig mye og det er noe helt annet enn å gå alene her i Norge. Man opplever ikke å bli runket eller jukket på på bussen i Oslo, eller at en som jobber i den lokale matbutikken følger deg gjennom butikken og hvisker "bella bella" mens han tar på håret ditt. Selv om offentlige lover og regler kanskje ikke skiller så mye på kjønnene kan det være veldig annerledes sosiale normer for hvordan kvinner behandles av menn, selv i mange europeiske land.

For det andre innebærer det å reise - i alle fall for meg - å se og oppleve et lands kultur selv om jeg ikke nødvendigvis er enig eller identifiserer meg med eller kunne levd med den samme kulturen selv. Jeg klarer å innrette meg etter andre sosiale normer de to ukene jeg er i et annet land, liksom. Jeg har en del venner og bekjente som har reist en del i Midt-Østen. Jeg kjenner for eksempel ei som hater det å dekke til håret når hun beveger seg utenfor husets fire vegger i Iran, men hun gjør det jo for å kunne få besøke ektemannens familie og hjemland. Det er mye man kan mislike med et land man besøker. Jeg syns for eksempel at den nye homofililoven i Russland er hårreisende og helt feil, men den ville ikke hindret meg fra å besøke St. Petersburg om jeg fikk sjansen. Hadde jeg vært lesbisk hadde jeg nok valgt et annet land for en romantisk ferie, men jeg tror likevel jeg ville besøkt Russland om den muligheten skulle dukke opp. Jeg er veldig mot dødsstraff, men jeg har fremdeles lyst til å besøke New York og andre deler av USA. Hvorfor er det så veldig annerledes når det er snakk om kvinnesyn? Det er jo ikke som om man som turist står i fare for å bli tvangsgiftet, liksom. Det er heller ikke som om det å la være besøke et av disse landene har noe å si for hvordan kvinnesynet i landet utvikler seg.

Har tenkt litt på om jeg skulle skrive noe om det eller ikke (for tråden var ment litt mer humoristisk enn sånn politisk greie) - men er helt enig. For meg er det differansene som utgjør det interessante, hadde alle land i verden vært som oss hadde det vært gørrkjedelig. Jeg har studert med mange fra midtøsten (pga petroleumsinteressen de også har) - både kvinner og menn - og vi har hatt en del interessante samtaler om det å ha respekt for hverandres kulturer og kjenne sin besøkstid i et annet land. De fleste blir oppriktig oppgitt av innvandrere til Norge som ønsker å innføre sin kultur i Norge, på lik måte de blir oppgitt over at vestlige forsøker å innføre sin kultur i islamske land. Diskusjonen om hva som er rett/galt/halvveis OK er jo ikke relevant for denne tråden, men er helt enig i at det *som er annerledes* er nettopp det som tiltrekker meg. Besøkte Pyramiden, bosetningen på Svalbard, som var å gå tilbake til sovjet-tiden. VANVITTIG interessant, og jeg er jo ikke akkurat den fremste kommunisten her i verden. Men det å observere et sted som er så forskjellig fra det jeg er vant med, var helt vanvittig spennende.

Nå synes jeg Dubai ikke akkurat er autentisk midtøsten"sk", så jeg kan vel forsåvidt stille meg litt bak en boikott dit. Men å boikotte alle land som har forskjellig kvinnesyn? neh :P

Skrevet

Jeg har faktisk ingen land på en slik liste jeg. Fordi jeg er så nyskjerrige på måten de forskjellige landene og kulturene er. Jeg vil ikke dra til et land der det er mest turister, jeg vil helst dra til et land, og oppleve hvordan det faktisk er å bo der!

Skrevet

Om man skal bare reise til land som er politisk korrekte, så sitter man ikke igjen med så mye akkurat. Men så har vi nå et vakkert land å feriere i, så da er det jo bare å legge igjen penger i vakre Norge! :D

Selv har jeg ikke problemer med å føye meg etter lokale normer og skikker. Og hadde nok ikke latt slike ting stoppe meg å besøke et land jeg hadde ønsket. Men akkurat borgerkrig på nærthold, narkooppgjør og slike ting føler jeg ikke helt for...

  • Like 2
Skrevet

Signerer Ingvild!
Jeg vil reise over hele verden jeg, og oppføre med slik "man burde" i land som er annerledes enn Norge (dvs. 99% av verden :) ) F.eks. ved å ikke ha utringning, bikini eller lignende i India.

Men krigssoner vil jeg holde meg utenfor. F.eks. så hadde jeg nok ikke reist til Egypt atm.. :)

Skrevet

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran liksom. Du skal ikke langt utenfor landegrensene før det å være kvinne oppleves annerledes enn hvordan det er å være kvinne i Norge. Jeg har for eksempel gått alene i Italia veldig mye og det er noe helt annet enn å gå alene her i Norge. Man opplever ikke å bli runket eller jukket på på bussen i Oslo, eller at en som jobber i den lokale matbutikken følger deg gjennom butikken og hvisker "bella bella" mens han tar på håret ditt. Selv om offentlige lover og regler kanskje ikke skiller så mye på kjønnene kan det være veldig annerledes sosiale normer for hvordan kvinner behandles av menn, selv i mange europeiske land.

For det andre innebærer det å reise - i alle fall for meg - å se og oppleve et lands kultur selv om jeg ikke nødvendigvis er enig eller identifiserer meg med eller kunne levd med den samme kulturen selv. Jeg klarer å innrette meg etter andre sosiale normer de to ukene jeg er i et annet land, liksom. Jeg har en del venner og bekjente som har reist en del i Midt-Østen. Jeg kjenner for eksempel ei som hater det å dekke til håret når hun beveger seg utenfor husets fire vegger i Iran, men hun gjør det jo for å kunne få besøke ektemannens familie og hjemland. Det er mye man kan mislike med et land man besøker. Jeg syns for eksempel at den nye homofililoven i Russland er hårreisende og helt feil, men den ville ikke hindret meg fra å besøke St. Petersburg om jeg fikk sjansen. Hadde jeg vært lesbisk hadde jeg nok valgt et annet land for en romantisk ferie, men jeg tror likevel jeg ville besøkt Russland om den muligheten skulle dukke opp. Jeg er veldig mot dødsstraff, men jeg har fremdeles lyst til å besøke New York og andre deler av USA. Hvorfor er det så veldig annerledes når det er snakk om kvinnesyn? Det er jo ikke som om man som turist står i fare for å bli tvangsgiftet, liksom. Det er heller ikke som om det å la være besøke et av disse landene har noe å si for hvordan kvinnesynet i landet utvikler seg.

For min del har det både med rettssikkerhet å gjøre: hvor stor risiko er det for meg å reise alene som kvinne ift til det på bli utsatt for noe. For i land med et annet kvinnesyn og dårlig rettssikkerhet for kvinner er det mindre risiko for en mann å feks voldta en vestlig kvinne som "ber om det" (fordi hun er vestlig), enn feks i Norge. Man har jo land der man kastes i fengel om man bruker leppstift, feks. Og ingen skal komme og fortelle meg at de kvinnene som blir fengslet i slike land, ikke misbrukes og mishandles. DET er vel ganske opplagt. Selv om man er "utlenning og vestlig".

Sammen med mannen min, der han hele tiden er sammen med meg, er ståa litt annerledes.

Skrevet

Signerer Ingvild!

Jeg vil reise over hele verden jeg, og oppføre med slik "man burde" i land som er annerledes enn Norge (dvs. 99% av verden :) ) F.eks. ved å ikke ha utringning, bikini eller lignende i India.

Men krigssoner vil jeg holde meg utenfor. F.eks. så hadde jeg nok ikke reist til Egypt atm.. :)

Og du tror at alle de kvinnene som blir utsatt for massevoldtekter på busser ol i India har "utringede klær eller bikini" på seg?

Skrevet

Og du tror at alle de kvinnene som blir utsatt for massevoldtekter på busser ol i India har "utringede klær eller bikini" på seg?

Nei og det har jeg vel ikke skrevet heller? :)

Snakker av "personlig erfaring" dvs. familie-erfaring. Nær familie var i India i fjor og noen i reisefølget mente det var en god ide å bade i bikini på stranden. Det kom masse, masse menn og runket i buskene.

Det jeg mener da er at det hadde ikke vært nødvendig for disse å bade og sole seg, hadde det?

Har ikke nevnt noe om voldtekt, men skjønner at innlegget mitt kunne missforstås/legges mer ord i.

Skrevet

Nei og det har jeg vel ikke skrevet heller? :)

Snakker av "personlig erfaring" dvs. familie-erfaring. Nær familie var i India i fjor og noen i reisefølget mente det var en god ide å bade i bikini på stranden. Det kom masse, masse menn og runket i buskene.

Det jeg mener da er at det hadde ikke vært nødvendig for disse å bade og sole seg, hadde det?

Har ikke nevnt noe om voldtekt, men skjønner at innlegget mitt kunne missforstås/legges mer ord i.

Nei, det er ingen vits i å kle seg provoserende når man er ute på reise. Der er jeg hjertens enig. Og da jeg var i midtøsten for halvannet år siden ble jeg fryktelig irritert på de norske naive damene som insisterte på å kle seg "som hjemme". Man oppnår intet annet enn å provosere også de som ellers er gjestfrie og fredelige på den måten. For meg har det med respekt for andre å gjøre. Jeg kler meg i henhold til hva som forventes av en "anstendig kvinne" i de kulturene jeg besøker.

Samtidig må man som vestlig kvinne hele tiden være obs på at fordi man er vestlig, så blir man av mange ansett å være "fritt vilt".

Skrevet

Da jeg var i Roma, så jeg mange som ikke respekterer kleskoder i kirker... Det provoserer meg litt. Vi krever at folk skal følge våre normer og regler i Norge, men vi gjør jo ikke det samme alltid...

  • Like 7
Skrevet

Nirm; Jeg kan ikke være mer enig.. Hvis man reiser til et annet land, med andre lover, regler og normer, så har man med å respektere dem! Uansett hva man måtte mene om det. Uansett om man har betalt for en ferie, så er man fremdeles GJEST i det aktuelle landet, og man har å oppføre seg deretter!

Det er direkte skammelig å se hvordan mange turer fram, de later til å ha lagt alt av folkeskikk, høflighet og respekt, igjen hjemme..

  • Like 2
Skrevet

Nirm; Jeg kan ikke være mer enig.. Hvis man reiser til et annet land, med andre lover, regler og normer, så har man med å respektere dem! Uansett hva man måtte mene om det. Uansett om man har betalt for en ferie, så er man fremdeles GJEST i det aktuelle landet, og man har å oppføre seg deretter!

Det er direkte skammelig å se hvordan mange turer fram, de later til å ha lagt alt av folkeskikk, høflighet og respekt, igjen hjemme..

Ofte de som er sånn hjemme og da :whistle:

Er det ingen som har en artig eller bare rar overbevisning om å ikke dra til et land? :P Det mest kjedelige man kan tenke seg, skumleste dyr, rareste framkomstmiddel eller liknende? :P

Skrevet

ALDRI er et veldig stort og sterkt ord som jeg ikke bruker så ofte.

Og vi har de siste 3 årene reist stort sett bare til land jeg aldri trodde jeg skulle reist til og trivdes i.

De Baltiske statene samt en del land på Balkan som Bosnia, Montenegro og til Kroatia.

Synes det er spennende med nye land, og forskjellige kulturer.

Skal definitivt surre rundt mer på Balkan i årene framover.

Men jeg har vel noen land jeg neppe kommer til å reise til:

India fordi jeg ikke takler steder som lukter dritt rett og slett.

Tviler på at man finner den standarden der som jeg ønsker på mine reiser.

Thailand...

Vi er faktisk medeiere i et hus der.

Men det frister utrolig lite å reise dit, så gubben har vært der 2 uker uten meg i år.

Er ikke engang sikker på hvorfor jeg ikke vil dit... :P

Styrer i tillegg veldig glatt unna land der det er veldig politisk betent, og stor fare for krig og for å ende opp på feil sted til feil tid.

Og så har jeg 2 land hvor jeg har vært som jeg ikke har et snev av behov for å dra tilbake til.

Tyskland og Østerrike.

Veldig like land som jeg i grunnen ikke trives særlig godt i.

Dels fordi veldig mange rett og slett ikke ønsker å snakke Engelsk.

Noe jeg faktisk forventer på hotell og lignende.

Mulig jeg er storforlangende, men når jeg sender mail på Engelsk til 10 - 15 forskjellige hoteller og ingen av de engang gidder å svare, da velger jeg heller andre feriemål.

Dette var i Tyskland, men vi så litt av det samme når vi sjekket om hotellene tok hund i Østerrike.

Jeg synes ikke servicen har vært noe å rope hurra for noen av de stedene vi har vært der.

Ikke spesielt høy standard i forhold til prisen, og ikke spesielt hyggelige folk der.

Bare greit nok liksom, og ikke nok til at jeg ønsker å reise tilbake dit.

Skrevet

"Man skal aldri si aldri..." Men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å reise til India. Fordi jeg tror det lukter vondt, er for varmt og at man blir matforgiftet. Men det er kun basert på et fåtall av mine bekjentes erfaringer, så det er jo ikke sikkert at alle blir syke av å reise til India.

Thailand frister heller ikke. Jeg vet ikke hvorfor, det er bare så mange andre steder jeg ville foretrukket. Egentlig så har jeg ingen fascinasjon med Asia. Det holdt med 3 uker i Kina (ja, jeg vet, Asia er stort, og min opplevelse med Kina er nok ikke representativ for HELE Asia...).

Jeg ville heller ikke reist til Israel. Jeg har tilgode å møte en sympatisk person derfra, så da tror fordomsfulle meg at det ikke finnes hyggelige mennesker der (ja, jeg vet, det er dumt å dra den store kammen over et helt land).

Jeg ville heller ikke reist til Dubai. Det ser jeg for meg som det kjedeligste stedet i verden (basert på min manns erfaringer på forretningsreiser).

Jeg var i Portugal i fjor (Faro), og det er nok ingen overhengende fare for at jeg reiser tilbake dit. Det var bare ikke spesielt spennende å være der (mulig det er fordi jeg hadde rotfylt en tann to dager før jeg dro og var kvalm av antibiotikaen jeg måtte ta hele uken jeg var der :P).

Og så vil jeg ikke reise til steder med krig eller alt for mye politisk uro.

Det er litt pussig. Jeg har så lyst til å reise til mange spennende land/byer, jeg har lyst til å oppleve Sør- og Mellom-Amerika, mange stater i USA (Alaska, New-England-statene, byer som Chicago, Boston og Portland), store deler av Afrika, Øst-Europa og Russland, men ender alltid opp i Italia :P Bortsett fra i år - da blir det min aller første charter-ferie :P

Skrevet

Interessant å lese hva folk opplever og ønsker å unngå.

Jeg for min del er åpen for det meste, men ønsker ikke å sette meg selv i noen unødvendig store risikoer, typ feil sted til feil tid. Krigssoner og områder med stor sannsynlighet for opprørskhet og farlig kriminalitet. Det tiltaler meg lite. Ellers er det ikke noen konkrete land som står på listen, og jeg vil aldri si aldri. Jeg syns fremmede kulturer er interessant å oppleve på nærthold. Det gir et nytt og bedre perspektiv på hvordan vi lever her hjemme.

Skrevet

Jeg har aldri hatt noen som helst interesse for å dra til USA, jeg. Jeg vet jo at det er et mangeslungent land, men det frister overhodet ikke. Jeg aner egentlig ikke hvorfor, men jeg kommer aldri til å bruke penger på å dra dit.

Skrevet

Jeg for min del elsker usa. Eller dvs har vært i florida, og det er den beste ferien jeg noen sinne har hatt. Liker folkene, maten, klimaet, osv. Har veldig lyst til å dra dit igjen.

Steder jeg har vært hvor jeg ikke vil tilbake:
Tyrkia - Likte ikke maten i det hele tatt, folkene var litt for inpåslitne for min smak
Bulgaria - Vi var veldig uheldig med været, og det gjør sitt for at jeg heller reiser til mer stabile steder dersom jeg ønsker "syden".
Island - Kjedelig, kaldt. Som en dyster versjon av Norge. Antageligvis må jeg tilbake, fordi samboeren har veldig lyst :P


Steder jeg ikke vil til:
India

De forente arabiske emirater

Krigsherjede steder/konfliktområder


Har egentlig lyst til å dra til Kina, er usikker på om jeg vil trives der.
Asia har jeg veldig lyst til å se. Japan, Vietnam.

Skrevet

Jeg har aldri hatt noen som helst interesse for å dra til USA, jeg. Jeg vet jo at det er et mangeslungent land, men det frister overhodet ikke. Jeg aner egentlig ikke hvorfor, men jeg kommer aldri til å bruke penger på å dra dit.

USA er et "enten elsker man det eller ikke"-land tror jeg. Jeg føler som deg. Og ser ingen grunn til å reise dit med mindre jeg har et ærend, feks besøke en av slektningene mine der som jeg har en del kontakt med (de har vært her ørten gg nå, så det er vel snart min tur å reise over dammen…).

Mannen min derimot elsker USA. Så han drar over dit hver gang han har en mulighet til det. Men ALLTID uten meg. Jeg gidder ikke.

Jeg drar heller til England - er anglofil….

Skrevet

USA er et "enten elsker man det eller ikke"-land tror jeg. Jeg føler som deg. Og ser ingen grunn til å reise dit med mindre jeg har et ærend, feks besøke en av slektningene mine der som jeg har en del kontakt med (de har vært her ørten gg nå, så det er vel snart min tur å reise over dammen…).

Mannen min derimot elsker USA. Så han drar over dit hver gang han har en mulighet til det. Men ALLTID uten meg. Jeg gidder ikke.

Jeg drar heller til England - er anglofil….

Ja, jeg har også det inntrykket - enten elsk eller hat :lol:. Jeg tror kanskje det er litt fordi jeg synes amerikanere er litt shallow og enkle, liksom (jeg vet - de er ikke sånn alle sammen, men hovedinntrykket er litt sånn) :).

Og enig - heller England - dit kunne jeg tenkt meg å reise :)

Skrevet

Jeg fikk fullstendig ødelagt mitt inntrykk av England etter å ha bodd i en fattig arbeiderklasseby i et år for å gå på skole. Blind vold, narkotika, politi på skolen, gjengopprør, portforbud, familievold (også i familien jeg bodde i, men aldri mot meg), nei, usj. Jeg kan reise på ferie dit igjen, men kommer aldri til å ønske å bo der igjen, og idyllen er for alltid brutt for meg, etter å ha fått opplevd et glimt av skyggesidene. Men sånn er det nok med mange land, å leve der er noe helt annet enn å feriere der :P

Skrevet

Jeg fikk fullstendig ødelagt mitt inntrykk av England etter å ha bodd i en fattig arbeiderklasseby i et år for å gå på skole. Blind vold, narkotika, politi på skolen, gjengopprør, portforbud, familievold (også i familien jeg bodde i, men aldri mot meg), nei, usj. Jeg kan reise på ferie dit igjen, men kommer aldri til å ønske å bo der igjen, og idyllen er for alltid brutt for meg, etter å ha fått opplevd et glimt av skyggesidene. Men sånn er det nok med mange land, å leve der er noe helt annet enn å feriere der :P

Og så kommer det igjen an på hvilken del av landet/byen man er i. Vi bodde et år i Oxford, og det er jo bare idyll. Men jeg kjenner ei som bodde på "feil side" av Liverpool og aldri vil dit igjen.

Jeg er sikker på at det samme gjelder de fleste land som er nevnt her. Avhengig av hvilke byer og områder man er i så finnes det garantert områder som motbeviser forestillingene folk har. ;)

Skrevet

Og så kommer det igjen an på hvilken del av landet/byen man er i. Vi bodde et år i Oxford, og det er jo bare idyll. Men jeg kjenner ei som bodde på "feil side" av Liverpool og aldri vil dit igjen.

Jeg er sikker på at det samme gjelder de fleste land som er nevnt her. Avhengig av hvilke byer og områder man er i så finnes det garantert områder som motbeviser forestillingene folk har. ;)

Som sagt, det tviler jeg ikke på :) Men for meg ble inntrykket uopprettelig ødelagt, dessverre. Har alltid vært anglofil, men med en gedigen bulk etter det oppholdet. Hadde mange fine opplevelser og altså, og venner jeg fortsatt har kontakt med :) Men det samfunnsmessige, not so much. Men er glad jeg fikk se og oppleve det jeg gjorde, jeg modnet noe enormt det året :)

Men dette ble OT, siden jeg kan fint reise til England igjen, men bo der over tid kommer jeg aldri til å gjøre igjen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...