Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har noen utfordringer med Linus. Stort sett er det bare fryd og gammen egentlig, iallefall på tur og når vi trener. Men inne kan han tidvis være ganske irriterende. Han peser endel, men tror mye av det faktisk er varmen, det har vært veldig mye intens varme de siste 2 mndene, for det er dager hvor han peser veldig lite innendørs også, og disse har vært kjøligere :) Men, så er det denne tassingen da, som hovedsaklig er frem og tilbake mellom ting som er veldig spennende og interessant. Først er det TV'n, den kan han, om han får lov, stå/sitte og glane på- ja, helt til jeg sier noe annet. Han er veldig hverdagslydig, så han hører etter når jeg sier han skal gå-bort, gå å legge seg osv. Det skjer aldri at jeg ikke "når inn" til han når jeg snakker til han- utfordringen er at han ikke ligger lenge av gangen. Jeg kan be han legge seg/gå bort sikkert 20 ganger uten at han ligger særlig lengre enn 5-10 minutters strekk.. Det er samma greia med speilbilder. Det trenger ikke være klare speil, det kan være gjenskinn i ei hylle hvor jeg har noen gjennomsiktige bokser med blåskjær i som det er litt glans i, ovnen på kjøkkenet og vaskemaskina på badet. Der kan han stå å se på seg selv leeenge, og gjerne bytte mellom disse 4 tingene. Jeg har prøvd å vente han ut noen ganger, for å se om han går lei eller skjønner at det ikke er noen der, men han kan fint holde det gående en time eller to, så det slutta jeg med ganske kjapt.

Til nå avbryter jeg han hver gang, han får ikke lov til å holde på sånn. Hvis han girer seg opp (som gjerne skjer hvis jeg snakker i telefonen, eller det er tegneseriefigurer på TV'n) begynner han å trave, frem og tilbake til TV'n. Det går veldig fint å avbryte han, det er bare det at det ikke gir seg.. Nå skal det sies at han er blitt mye bedre, den første måneden løp han stort sett til TV'n hver gang han fant ut at han skulle det. Nå går han heller, og er mye roligere i kroppen sånn sett. Det jeg gjør i tillegg til å avbryte er noen ganger å stenge av, slik at han får være med oss, se at TV'n er på, men ikke kommer seg frem til den, eller til resten av leiligheten. Det fungerer, da kan han fint legge seg og slappe av. Samme de gangene jeg tar på han et bånd som jeg holder, men det gjør jeg bare de gangene jeg vet at jeg skal sitte en stund. Så han "kaver" seg veldig fort opp, men klarer å roe seg når han ikke får muligheten til å labbe rundt som en tulling.

I bil klarer han heller ikke slappe av hvis jeg ikke har dekt til buret fullstendig. Vi kjørte jo fra Trondheim til finnmark, kjørte vel en 8-10 timer om dagen, og etter at han veksla mellom å sitte og stå å følge med (og pese), i flere timer, dekte jeg til buret. Hadde håpet at han skulle gi seg litt iløpet av den lange bilturen. Også i bilen legger han seg når han får beskjed om det, men han ligger ikke lenge av gangen. Ooogså har han nettopp begynt å bli veldig interessert og stirre på skyggen sin når vi er ute. Det kom først i går og i dag egentlig.

Jeg har ganske god tro på at dette vil gi seg med tiden, det har vært en krevende tid for han tror jeg, med mye flytting, og sannsynligvis mindre aktivitet enn han er vant til. Også er han jo ung. Jeg lurer bare på om det er noen som har andre tips til meg for hva jeg kan gjøre, for å hjelpe litt ekstra til på vegen ? :P

Akkurat nå ligger han å koser seg med et bein. Han blir forsåvidt roligere utover kvelden også, gjerne i 10 tiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...