Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

intr. tema.
ønsker å jobbe med det samme. samtidig syns jeg det er kjekt å bli varslet når det er snakk om fremmede/uvedkommende. hjemme på gården sover voffen nå siden en mnd tilbake ute utenfor inngangsdøra på sauen sin. Noen ganger så varsler han bare litt for tidlig.. typ folk som går for langt unna. som ikke en gang kommer i mot ham.. osv.
Varslinga til hunden min har påtatt etter at mor ble tvunget til alltid å ha ham i løpesnora mens jeg var utenlands. han blir mer stresset når han sitter fast, ikke får undersøkt og ja.. det er noe jeg tror da.. (og det er ikke bare bare å bryte det mønsteret på 1-2-3 heller, må på en måte trene det inn via lydigheten før han kan være løs igjen. hvertfall når han ikke alltid skjønner forskjell på en bil i høy fart og et menneske som lett stopper opp når han løper inn i feltet og stopper forran bilen/mennesket.
Han varsler skjeldent når han er inne sammen med oss. men han skal gjerne være først ved døra når det kommer noen inn.
så godt tips det der med å lære ham at JEG åpner først og hilser først. så han.. veldig bra. takk for tips. :D

Han blir ekstreeeeemt oppspilt og gira når han ser min/mamma sin bil komme hjem og vi går ut av bilen.
er han ute i snora si da.. så står han å hopper opp, puster og peser og blir nesten kvalt.
Det er noe jeg ikke fatter at han ikke lærer snart. for. jeg KOMMER ikke til han før han har satt seg og er rolig. men det er jaggu meg en stor prøvelse for oss begge. :P

  • 4 weeks later...
Skrevet

Min hund (omplassert) hadde en periode der han ble helt vilt oppspilt for nada og bjeffet non-stop. Særlig når vi skulle på tur - "skal vi gå på tur?" "bjeffbjeffbjeffbjeff!!" helt til vi var ute. Særlig i oppgangen mens jeg låste døra. Og samme prosessen inn igjen - stopp utenfor for å låse opp = bjeffbjeffbjeffbjeff!! Endelig inne og av med båndet = bjeffbjeffbjeffbjeff!!

Dette viste seg å henge sammen med flere ting (nytt hjem, usikker, omplassert) men også sykdom. Lavt stoffskifte gjorde han svært stressa og hundeaggressiv, fant ut av det ved at han fikk epilepsi-anfall.

Løsningen ble:

* Senke generelt stress (roe-ned-trening, godbit for ro)

* Lære inn kontakt (frivillig sitt + øyekontakt = klikk, evnt "bra" + godbit)

* Bruke frivillig kontakt før NOE annet skulle skje - uansett hvor lang tid det tok.

* Lære inn en kremtelyd, "ah-ah" - nøytral lyd, ikke nei, men som tar vekk oppmerksomheten - klikk + godbit

* Hvis bjeffemania - gå ut av rommet (han kunne gjerne følge etter, men jeg bare gikk unna han hver gang hvis han bjeffet)

* Hvis bjeffing i gangen (ute) - inn (ut) igjen og vent på kontakt - klikk + godbit

* Hvis bjeffing i stua el. - "ah-ah"-lyd + gå ut av rommet.

* Generelt: bruke dempende signaler: blunke, gjespe, se vekk, snu seg vekk, sette seg ned --> dette bryr jeg meg ikke om, og det skal ikke du heller

* Medisiner: levaxin for stoffskiftet

Nå er bjeffingen særdeles sjeldent et issue (lets face it: han er en hund - hunder bjeffer).

Anbefaler http://adferdstrening.wordpress.com/ - kjempefin side og blogg med jevnlige oppdateringer!

  • 3 months later...
Skrevet

Det går bra :) Men det kan på en måte ikke sammenliknes med sommeren heller. Jeg må nok bare innse at jeg har en hund som er ekstremt oppmerksom. Hun får med seg absolutt alt og er veldig årvåken generelt sett. Nå som vi bor på et litt mindre område og verandaen ikke er tilgjengelig hele dagen er det null lyd så lenge vi er hjemme med henne. Hun bjeffer mer når mamma eller svigers passer henne hos seg, da hun nok er mer utrygg/stressa der. Hun viser ingen tegn til å være redd for å være alene hjemme, men boffer på store biler og bråk ute til tider. Så hun er jevnt over blitt like stille som Chess altså. Unntaket er når det går i døra. Men akkurat det kan vi leve med. Ute er hun faktisk nesten helt stille i møte med andre hunder, men er hun ute i hagen uten bånd gjelder hun på folk som går forbi. Så det er hun da ikke så veldig ofte. Tror hun stresset mye fordi hun hadde hele huset tilgjengelig i sommer. Masse å passe på og mange folk som fløy inn og ut hele tiden. Hun er som sagt mye mer stille nå, egentlig uten at jeg har gjort noe spesielt. :) Dessuten blir hun jo mer og mer voksen i nøtta si da. Haha. Hun er jo ekstremt barnslig, så det tar liksom litt tid.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...