Gå til innhold
Hundesonen.no

Det ultimate våpen mot gneldring


Maria
 Share

Recommended Posts

intr. tema.
ønsker å jobbe med det samme. samtidig syns jeg det er kjekt å bli varslet når det er snakk om fremmede/uvedkommende. hjemme på gården sover voffen nå siden en mnd tilbake ute utenfor inngangsdøra på sauen sin. Noen ganger så varsler han bare litt for tidlig.. typ folk som går for langt unna. som ikke en gang kommer i mot ham.. osv.
Varslinga til hunden min har påtatt etter at mor ble tvunget til alltid å ha ham i løpesnora mens jeg var utenlands. han blir mer stresset når han sitter fast, ikke får undersøkt og ja.. det er noe jeg tror da.. (og det er ikke bare bare å bryte det mønsteret på 1-2-3 heller, må på en måte trene det inn via lydigheten før han kan være løs igjen. hvertfall når han ikke alltid skjønner forskjell på en bil i høy fart og et menneske som lett stopper opp når han løper inn i feltet og stopper forran bilen/mennesket.
Han varsler skjeldent når han er inne sammen med oss. men han skal gjerne være først ved døra når det kommer noen inn.
så godt tips det der med å lære ham at JEG åpner først og hilser først. så han.. veldig bra. takk for tips. :D

Han blir ekstreeeeemt oppspilt og gira når han ser min/mamma sin bil komme hjem og vi går ut av bilen.
er han ute i snora si da.. så står han å hopper opp, puster og peser og blir nesten kvalt.
Det er noe jeg ikke fatter at han ikke lærer snart. for. jeg KOMMER ikke til han før han har satt seg og er rolig. men det er jaggu meg en stor prøvelse for oss begge. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Min hund (omplassert) hadde en periode der han ble helt vilt oppspilt for nada og bjeffet non-stop. Særlig når vi skulle på tur - "skal vi gå på tur?" "bjeffbjeffbjeffbjeff!!" helt til vi var ute. Særlig i oppgangen mens jeg låste døra. Og samme prosessen inn igjen - stopp utenfor for å låse opp = bjeffbjeffbjeffbjeff!! Endelig inne og av med båndet = bjeffbjeffbjeffbjeff!!

Dette viste seg å henge sammen med flere ting (nytt hjem, usikker, omplassert) men også sykdom. Lavt stoffskifte gjorde han svært stressa og hundeaggressiv, fant ut av det ved at han fikk epilepsi-anfall.

Løsningen ble:

* Senke generelt stress (roe-ned-trening, godbit for ro)

* Lære inn kontakt (frivillig sitt + øyekontakt = klikk, evnt "bra" + godbit)

* Bruke frivillig kontakt før NOE annet skulle skje - uansett hvor lang tid det tok.

* Lære inn en kremtelyd, "ah-ah" - nøytral lyd, ikke nei, men som tar vekk oppmerksomheten - klikk + godbit

* Hvis bjeffemania - gå ut av rommet (han kunne gjerne følge etter, men jeg bare gikk unna han hver gang hvis han bjeffet)

* Hvis bjeffing i gangen (ute) - inn (ut) igjen og vent på kontakt - klikk + godbit

* Hvis bjeffing i stua el. - "ah-ah"-lyd + gå ut av rommet.

* Generelt: bruke dempende signaler: blunke, gjespe, se vekk, snu seg vekk, sette seg ned --> dette bryr jeg meg ikke om, og det skal ikke du heller

* Medisiner: levaxin for stoffskiftet

Nå er bjeffingen særdeles sjeldent et issue (lets face it: han er en hund - hunder bjeffer).

Anbefaler http://adferdstrening.wordpress.com/ - kjempefin side og blogg med jevnlige oppdateringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Det går bra :) Men det kan på en måte ikke sammenliknes med sommeren heller. Jeg må nok bare innse at jeg har en hund som er ekstremt oppmerksom. Hun får med seg absolutt alt og er veldig årvåken generelt sett. Nå som vi bor på et litt mindre område og verandaen ikke er tilgjengelig hele dagen er det null lyd så lenge vi er hjemme med henne. Hun bjeffer mer når mamma eller svigers passer henne hos seg, da hun nok er mer utrygg/stressa der. Hun viser ingen tegn til å være redd for å være alene hjemme, men boffer på store biler og bråk ute til tider. Så hun er jevnt over blitt like stille som Chess altså. Unntaket er når det går i døra. Men akkurat det kan vi leve med. Ute er hun faktisk nesten helt stille i møte med andre hunder, men er hun ute i hagen uten bånd gjelder hun på folk som går forbi. Så det er hun da ikke så veldig ofte. Tror hun stresset mye fordi hun hadde hele huset tilgjengelig i sommer. Masse å passe på og mange folk som fløy inn og ut hele tiden. Hun er som sagt mye mer stille nå, egentlig uten at jeg har gjort noe spesielt. :) Dessuten blir hun jo mer og mer voksen i nøtta si da. Haha. Hun er jo ekstremt barnslig, så det tar liksom litt tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...