Gå til innhold
Hundesonen.no

Det ultimate våpen mot gneldring


Maria
 Share

Recommended Posts

intr. tema.
ønsker å jobbe med det samme. samtidig syns jeg det er kjekt å bli varslet når det er snakk om fremmede/uvedkommende. hjemme på gården sover voffen nå siden en mnd tilbake ute utenfor inngangsdøra på sauen sin. Noen ganger så varsler han bare litt for tidlig.. typ folk som går for langt unna. som ikke en gang kommer i mot ham.. osv.
Varslinga til hunden min har påtatt etter at mor ble tvunget til alltid å ha ham i løpesnora mens jeg var utenlands. han blir mer stresset når han sitter fast, ikke får undersøkt og ja.. det er noe jeg tror da.. (og det er ikke bare bare å bryte det mønsteret på 1-2-3 heller, må på en måte trene det inn via lydigheten før han kan være løs igjen. hvertfall når han ikke alltid skjønner forskjell på en bil i høy fart og et menneske som lett stopper opp når han løper inn i feltet og stopper forran bilen/mennesket.
Han varsler skjeldent når han er inne sammen med oss. men han skal gjerne være først ved døra når det kommer noen inn.
så godt tips det der med å lære ham at JEG åpner først og hilser først. så han.. veldig bra. takk for tips. :D

Han blir ekstreeeeemt oppspilt og gira når han ser min/mamma sin bil komme hjem og vi går ut av bilen.
er han ute i snora si da.. så står han å hopper opp, puster og peser og blir nesten kvalt.
Det er noe jeg ikke fatter at han ikke lærer snart. for. jeg KOMMER ikke til han før han har satt seg og er rolig. men det er jaggu meg en stor prøvelse for oss begge. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Min hund (omplassert) hadde en periode der han ble helt vilt oppspilt for nada og bjeffet non-stop. Særlig når vi skulle på tur - "skal vi gå på tur?" "bjeffbjeffbjeffbjeff!!" helt til vi var ute. Særlig i oppgangen mens jeg låste døra. Og samme prosessen inn igjen - stopp utenfor for å låse opp = bjeffbjeffbjeffbjeff!! Endelig inne og av med båndet = bjeffbjeffbjeffbjeff!!

Dette viste seg å henge sammen med flere ting (nytt hjem, usikker, omplassert) men også sykdom. Lavt stoffskifte gjorde han svært stressa og hundeaggressiv, fant ut av det ved at han fikk epilepsi-anfall.

Løsningen ble:

* Senke generelt stress (roe-ned-trening, godbit for ro)

* Lære inn kontakt (frivillig sitt + øyekontakt = klikk, evnt "bra" + godbit)

* Bruke frivillig kontakt før NOE annet skulle skje - uansett hvor lang tid det tok.

* Lære inn en kremtelyd, "ah-ah" - nøytral lyd, ikke nei, men som tar vekk oppmerksomheten - klikk + godbit

* Hvis bjeffemania - gå ut av rommet (han kunne gjerne følge etter, men jeg bare gikk unna han hver gang hvis han bjeffet)

* Hvis bjeffing i gangen (ute) - inn (ut) igjen og vent på kontakt - klikk + godbit

* Hvis bjeffing i stua el. - "ah-ah"-lyd + gå ut av rommet.

* Generelt: bruke dempende signaler: blunke, gjespe, se vekk, snu seg vekk, sette seg ned --> dette bryr jeg meg ikke om, og det skal ikke du heller

* Medisiner: levaxin for stoffskiftet

Nå er bjeffingen særdeles sjeldent et issue (lets face it: han er en hund - hunder bjeffer).

Anbefaler http://adferdstrening.wordpress.com/ - kjempefin side og blogg med jevnlige oppdateringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Det går bra :) Men det kan på en måte ikke sammenliknes med sommeren heller. Jeg må nok bare innse at jeg har en hund som er ekstremt oppmerksom. Hun får med seg absolutt alt og er veldig årvåken generelt sett. Nå som vi bor på et litt mindre område og verandaen ikke er tilgjengelig hele dagen er det null lyd så lenge vi er hjemme med henne. Hun bjeffer mer når mamma eller svigers passer henne hos seg, da hun nok er mer utrygg/stressa der. Hun viser ingen tegn til å være redd for å være alene hjemme, men boffer på store biler og bråk ute til tider. Så hun er jevnt over blitt like stille som Chess altså. Unntaket er når det går i døra. Men akkurat det kan vi leve med. Ute er hun faktisk nesten helt stille i møte med andre hunder, men er hun ute i hagen uten bånd gjelder hun på folk som går forbi. Så det er hun da ikke så veldig ofte. Tror hun stresset mye fordi hun hadde hele huset tilgjengelig i sommer. Masse å passe på og mange folk som fløy inn og ut hele tiden. Hun er som sagt mye mer stille nå, egentlig uten at jeg har gjort noe spesielt. :) Dessuten blir hun jo mer og mer voksen i nøtta si da. Haha. Hun er jo ekstremt barnslig, så det tar liksom litt tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Frontfestet sele? Store prisforskjeller på de som er laget spesifikt for frontfeste, og på like funksjonelle, vanlige justerbare seler på Felleskjøpet og Dogman (billigst på Plantasjen), som ikke er spesifisert som frontfestede, men har en ring en kan klipse båndet i foran.  Jeg har to stk sånne fra Trixie (M/L og L/XL) for billigsalg med brevpost, men de er ikke like justerbare i alle retninger som den fra Dogman, som antakelig tillater deg å feste båndet på ryggen og gå turer som vanlig, om du åpner den godt i halsen og korter kraftig inn under buken    Edit: Denne. En ser knapt metallringen foran på dette bildet, men den er der. Tre ulike størrelser, som ligger hver for seg i menyen: https://plantasjen.no/no/p/h-sele-iris-svart-20mm-svart-517766
    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...