Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bikkja er en liten busemann, og hans favoritthobby, det er å jage vekk pus, spesielt når pus nærmer seg meg.

Pus er en konfliktsky, meget rolig herremann, som overhodet ikke orker/gidder ta kampen med hunden.

Han trekker seg unna, og går sin vei.

De leker og har det hyggelig sammen også, så det er litt begge deler her, men hunden vil helst ha meg i fred.

Hunden kan være rimelig intens når han først har bestemt seg for at han vil leke med katten, og da får ikke katten fred før han hopper opp et sted hunden ikke rekker opp.

Hunden ligger i senga med meg, og hvis katten også vil ligge i senga, da knurrer og glefser hunden, slik at katten forsvinner.

Når katten går bort til meg, pleier også hunden å komme løpende fra for eksempel sengen sin, og stille seg i veien for katten.

Noen tips til hvordan jeg kan få hunden til å ikke bli sjalu på pus?

Pus kom hit først, uten at det sikkert har noe å si.

Skrevet

Tja, jeg sliter litt med og tro at dyr er sjalu, vertfall på samme måte som mennesker. Jeg tenker mer at de gjør det som lønner seg, og viss han får ha deg ifred med og oppføre seg slik så er jo det positivt for han. Vis hunden min hadde glefset etter katten(eller annen hund) i senga så hadde jeg pelma ned den som glefsa og invitert opp den andre.

I bunn og grunn, om katten ikke sier fra så bør du si ifra hvor grensen går, og vis han at det går an og dele.

Skrevet

Tja, jeg sliter litt med og tro at dyr er sjalu, vertfall på samme måte som mennesker. Jeg tenker mer at de gjør det som lønner seg, og viss han får ha deg ifred med og oppføre seg slik så er jo det positivt for han. Vis hunden min hadde glefset etter katten(eller annen hund) i senga så hadde jeg pelma ned den som glefsa og invitert opp den andre.

I bunn og grunn, om katten ikke sier fra så bør du si ifra hvor grensen går, og vis han at det går an og dele.

Det er i hvertfall veldig tydelig at hunden vil ha meg i fred, og ikke liker når katten skal ha min oppmerksomhet. Så kan man jo kalle det hva man vil:)

Katten er så kjapp med å stikke av, at jeg rekker ikke å invitere han opp i senga når hunden har jagd han ned. Jeg snakker til hunden når han oppfører seg slik, men det hjelper ikke lenger enn å få han til å kutte ut akkurat der og da, neste gang er han akkurat lik. Vet ikke helt hvordan jeg skal reagere for å få hunden til å forstå at det faktisk ikke er greit å leke bølle på den måten, og at pus har like mye rett til å være her, og til å få kos, som hunden. Noen tips?

Nå har hunden vært borte på ferie en ukes tid, og jeg ser klart at katten er mye mer fremme i heimen da, da ligger han rett ut i senga, og er mye mer sosial enn når hunden er her.

Skrevet

Hva gjør du etter du har sagt at det ikke er greit da? Får han fortsatt ligge ved siden av deg, får han kos på nytt, eller må han gå ned og vekk? Pus kan du jo gå og hente da kanskje i en treningsperiode, eller være litt mer på hugget før ting skjer, kanskje du går og henter pus før han kommer selv og setter han i fanget ditt, mens du følger med på hva hunden gjør? At du fremhever pus litt mer i hjemmet deres og styrker hans stilling. Og kanskje litt motsatt med hunden.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville vel heller kalt det for eiesyke, typ ala bytteforsvar, fremfor sjalusi.

Hadde dette skjedd her i huset, hadde bikkja vært nede av seng/sofa fortere enn f*** og pus hadde fått bo i sofa, i senga og hengt med meg hele tiden. Et hvert tegn på at bikkja var på "jakt" etter pus, hadde ført til at den måtte ligge på plassen sin.

Du skriver ingen ting om hva du har gjort og hva du gjør i slike situasjoner.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg hadde stengt hunden vekk hver gang den prøvde på sånt, og sove i senga kunne den bare glemt - bikkja hadde åkt rett ut i gangen mens katta hadde fått blitt liggende.

Skrevet

Stakkars katten :(

Du må gjøre mye mer for å få hunden til å gi seg, være mye mer tydelig.

Det skal ikke være nødvendig at stakkars katten skal gå rundt å være redd i sitt eget hjem, høres ut som du har latt hunden få lov til å holde på for lenge uten å blitt snakket til.

Jeg hørtes sikkert streng ut, men jeg klarer bare ikke høre om dyr som er redde for andre dyr i hjemmet sitt fordi eier ikke tar skikkelig tak i problemet, får helt vondt inni meg :(

Skrevet

Pus virker ikke redd, han er bare lei, tror jeg. Han kunne fint hamlet opp med hunden hvis han ville (Katten er mye større enn hunden), men det er ikke hans stil.

Jeg har som nevnt snakket til hunden når han gjør slik, men det hjelper kun akkurat der og da, ikke til neste gang.

Må nok bli strengere, ja!

Skrevet

Ikke bare strengere, men det må jo få konsekvenser og oppføre seg som en dust. Veldig feil at den som er fritak får fortsette og være sammen med deg, mens den som er grei må gå og hjemme seg. Det skulle vært motsatt.

Skrevet

Som flere har nevt, bikkja på gulvet med en eneste gang den viser slik oppførsel. Og gitt et strengt nei. Deretter hadde jeg hentet katta om den hadde rukket å gå vekk, og gitt den kos/plass i sofa/seng/der du er.

Hva legger du i "snakket til", skjenner du? Streng stemme? Nei? Etc? Snakket til kan bety så mangt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...