Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden er sjalu på pus


Kantarellen
 Share

Recommended Posts

Bikkja er en liten busemann, og hans favoritthobby, det er å jage vekk pus, spesielt når pus nærmer seg meg.

Pus er en konfliktsky, meget rolig herremann, som overhodet ikke orker/gidder ta kampen med hunden.

Han trekker seg unna, og går sin vei.

De leker og har det hyggelig sammen også, så det er litt begge deler her, men hunden vil helst ha meg i fred.

Hunden kan være rimelig intens når han først har bestemt seg for at han vil leke med katten, og da får ikke katten fred før han hopper opp et sted hunden ikke rekker opp.

Hunden ligger i senga med meg, og hvis katten også vil ligge i senga, da knurrer og glefser hunden, slik at katten forsvinner.

Når katten går bort til meg, pleier også hunden å komme løpende fra for eksempel sengen sin, og stille seg i veien for katten.

Noen tips til hvordan jeg kan få hunden til å ikke bli sjalu på pus?

Pus kom hit først, uten at det sikkert har noe å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg sliter litt med og tro at dyr er sjalu, vertfall på samme måte som mennesker. Jeg tenker mer at de gjør det som lønner seg, og viss han får ha deg ifred med og oppføre seg slik så er jo det positivt for han. Vis hunden min hadde glefset etter katten(eller annen hund) i senga så hadde jeg pelma ned den som glefsa og invitert opp den andre.

I bunn og grunn, om katten ikke sier fra så bør du si ifra hvor grensen går, og vis han at det går an og dele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg sliter litt med og tro at dyr er sjalu, vertfall på samme måte som mennesker. Jeg tenker mer at de gjør det som lønner seg, og viss han får ha deg ifred med og oppføre seg slik så er jo det positivt for han. Vis hunden min hadde glefset etter katten(eller annen hund) i senga så hadde jeg pelma ned den som glefsa og invitert opp den andre.

I bunn og grunn, om katten ikke sier fra så bør du si ifra hvor grensen går, og vis han at det går an og dele.

Det er i hvertfall veldig tydelig at hunden vil ha meg i fred, og ikke liker når katten skal ha min oppmerksomhet. Så kan man jo kalle det hva man vil:)

Katten er så kjapp med å stikke av, at jeg rekker ikke å invitere han opp i senga når hunden har jagd han ned. Jeg snakker til hunden når han oppfører seg slik, men det hjelper ikke lenger enn å få han til å kutte ut akkurat der og da, neste gang er han akkurat lik. Vet ikke helt hvordan jeg skal reagere for å få hunden til å forstå at det faktisk ikke er greit å leke bølle på den måten, og at pus har like mye rett til å være her, og til å få kos, som hunden. Noen tips?

Nå har hunden vært borte på ferie en ukes tid, og jeg ser klart at katten er mye mer fremme i heimen da, da ligger han rett ut i senga, og er mye mer sosial enn når hunden er her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du etter du har sagt at det ikke er greit da? Får han fortsatt ligge ved siden av deg, får han kos på nytt, eller må han gå ned og vekk? Pus kan du jo gå og hente da kanskje i en treningsperiode, eller være litt mer på hugget før ting skjer, kanskje du går og henter pus før han kommer selv og setter han i fanget ditt, mens du følger med på hva hunden gjør? At du fremhever pus litt mer i hjemmet deres og styrker hans stilling. Og kanskje litt motsatt med hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vel heller kalt det for eiesyke, typ ala bytteforsvar, fremfor sjalusi.

Hadde dette skjedd her i huset, hadde bikkja vært nede av seng/sofa fortere enn f*** og pus hadde fått bo i sofa, i senga og hengt med meg hele tiden. Et hvert tegn på at bikkja var på "jakt" etter pus, hadde ført til at den måtte ligge på plassen sin.

Du skriver ingen ting om hva du har gjort og hva du gjør i slike situasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg hadde stengt hunden vekk hver gang den prøvde på sånt, og sove i senga kunne den bare glemt - bikkja hadde åkt rett ut i gangen mens katta hadde fått blitt liggende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars katten :(

Du må gjøre mye mer for å få hunden til å gi seg, være mye mer tydelig.

Det skal ikke være nødvendig at stakkars katten skal gå rundt å være redd i sitt eget hjem, høres ut som du har latt hunden få lov til å holde på for lenge uten å blitt snakket til.

Jeg hørtes sikkert streng ut, men jeg klarer bare ikke høre om dyr som er redde for andre dyr i hjemmet sitt fordi eier ikke tar skikkelig tak i problemet, får helt vondt inni meg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pus virker ikke redd, han er bare lei, tror jeg. Han kunne fint hamlet opp med hunden hvis han ville (Katten er mye større enn hunden), men det er ikke hans stil.

Jeg har som nevnt snakket til hunden når han gjør slik, men det hjelper kun akkurat der og da, ikke til neste gang.

Må nok bli strengere, ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere har nevt, bikkja på gulvet med en eneste gang den viser slik oppførsel. Og gitt et strengt nei. Deretter hadde jeg hentet katta om den hadde rukket å gå vekk, og gitt den kos/plass i sofa/seng/der du er.

Hva legger du i "snakket til", skjenner du? Streng stemme? Nei? Etc? Snakket til kan bety så mangt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...