Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden er sjalu på pus


Kantarellen
 Share

Recommended Posts

Bikkja er en liten busemann, og hans favoritthobby, det er å jage vekk pus, spesielt når pus nærmer seg meg.

Pus er en konfliktsky, meget rolig herremann, som overhodet ikke orker/gidder ta kampen med hunden.

Han trekker seg unna, og går sin vei.

De leker og har det hyggelig sammen også, så det er litt begge deler her, men hunden vil helst ha meg i fred.

Hunden kan være rimelig intens når han først har bestemt seg for at han vil leke med katten, og da får ikke katten fred før han hopper opp et sted hunden ikke rekker opp.

Hunden ligger i senga med meg, og hvis katten også vil ligge i senga, da knurrer og glefser hunden, slik at katten forsvinner.

Når katten går bort til meg, pleier også hunden å komme løpende fra for eksempel sengen sin, og stille seg i veien for katten.

Noen tips til hvordan jeg kan få hunden til å ikke bli sjalu på pus?

Pus kom hit først, uten at det sikkert har noe å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg sliter litt med og tro at dyr er sjalu, vertfall på samme måte som mennesker. Jeg tenker mer at de gjør det som lønner seg, og viss han får ha deg ifred med og oppføre seg slik så er jo det positivt for han. Vis hunden min hadde glefset etter katten(eller annen hund) i senga så hadde jeg pelma ned den som glefsa og invitert opp den andre.

I bunn og grunn, om katten ikke sier fra så bør du si ifra hvor grensen går, og vis han at det går an og dele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg sliter litt med og tro at dyr er sjalu, vertfall på samme måte som mennesker. Jeg tenker mer at de gjør det som lønner seg, og viss han får ha deg ifred med og oppføre seg slik så er jo det positivt for han. Vis hunden min hadde glefset etter katten(eller annen hund) i senga så hadde jeg pelma ned den som glefsa og invitert opp den andre.

I bunn og grunn, om katten ikke sier fra så bør du si ifra hvor grensen går, og vis han at det går an og dele.

Det er i hvertfall veldig tydelig at hunden vil ha meg i fred, og ikke liker når katten skal ha min oppmerksomhet. Så kan man jo kalle det hva man vil:)

Katten er så kjapp med å stikke av, at jeg rekker ikke å invitere han opp i senga når hunden har jagd han ned. Jeg snakker til hunden når han oppfører seg slik, men det hjelper ikke lenger enn å få han til å kutte ut akkurat der og da, neste gang er han akkurat lik. Vet ikke helt hvordan jeg skal reagere for å få hunden til å forstå at det faktisk ikke er greit å leke bølle på den måten, og at pus har like mye rett til å være her, og til å få kos, som hunden. Noen tips?

Nå har hunden vært borte på ferie en ukes tid, og jeg ser klart at katten er mye mer fremme i heimen da, da ligger han rett ut i senga, og er mye mer sosial enn når hunden er her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du etter du har sagt at det ikke er greit da? Får han fortsatt ligge ved siden av deg, får han kos på nytt, eller må han gå ned og vekk? Pus kan du jo gå og hente da kanskje i en treningsperiode, eller være litt mer på hugget før ting skjer, kanskje du går og henter pus før han kommer selv og setter han i fanget ditt, mens du følger med på hva hunden gjør? At du fremhever pus litt mer i hjemmet deres og styrker hans stilling. Og kanskje litt motsatt med hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vel heller kalt det for eiesyke, typ ala bytteforsvar, fremfor sjalusi.

Hadde dette skjedd her i huset, hadde bikkja vært nede av seng/sofa fortere enn f*** og pus hadde fått bo i sofa, i senga og hengt med meg hele tiden. Et hvert tegn på at bikkja var på "jakt" etter pus, hadde ført til at den måtte ligge på plassen sin.

Du skriver ingen ting om hva du har gjort og hva du gjør i slike situasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg hadde stengt hunden vekk hver gang den prøvde på sånt, og sove i senga kunne den bare glemt - bikkja hadde åkt rett ut i gangen mens katta hadde fått blitt liggende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars katten :(

Du må gjøre mye mer for å få hunden til å gi seg, være mye mer tydelig.

Det skal ikke være nødvendig at stakkars katten skal gå rundt å være redd i sitt eget hjem, høres ut som du har latt hunden få lov til å holde på for lenge uten å blitt snakket til.

Jeg hørtes sikkert streng ut, men jeg klarer bare ikke høre om dyr som er redde for andre dyr i hjemmet sitt fordi eier ikke tar skikkelig tak i problemet, får helt vondt inni meg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pus virker ikke redd, han er bare lei, tror jeg. Han kunne fint hamlet opp med hunden hvis han ville (Katten er mye større enn hunden), men det er ikke hans stil.

Jeg har som nevnt snakket til hunden når han gjør slik, men det hjelper kun akkurat der og da, ikke til neste gang.

Må nok bli strengere, ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere har nevt, bikkja på gulvet med en eneste gang den viser slik oppførsel. Og gitt et strengt nei. Deretter hadde jeg hentet katta om den hadde rukket å gå vekk, og gitt den kos/plass i sofa/seng/der du er.

Hva legger du i "snakket til", skjenner du? Streng stemme? Nei? Etc? Snakket til kan bety så mangt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...