Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bikkja er en liten busemann, og hans favoritthobby, det er å jage vekk pus, spesielt når pus nærmer seg meg.

Pus er en konfliktsky, meget rolig herremann, som overhodet ikke orker/gidder ta kampen med hunden.

Han trekker seg unna, og går sin vei.

De leker og har det hyggelig sammen også, så det er litt begge deler her, men hunden vil helst ha meg i fred.

Hunden kan være rimelig intens når han først har bestemt seg for at han vil leke med katten, og da får ikke katten fred før han hopper opp et sted hunden ikke rekker opp.

Hunden ligger i senga med meg, og hvis katten også vil ligge i senga, da knurrer og glefser hunden, slik at katten forsvinner.

Når katten går bort til meg, pleier også hunden å komme løpende fra for eksempel sengen sin, og stille seg i veien for katten.

Noen tips til hvordan jeg kan få hunden til å ikke bli sjalu på pus?

Pus kom hit først, uten at det sikkert har noe å si.

Skrevet

Tja, jeg sliter litt med og tro at dyr er sjalu, vertfall på samme måte som mennesker. Jeg tenker mer at de gjør det som lønner seg, og viss han får ha deg ifred med og oppføre seg slik så er jo det positivt for han. Vis hunden min hadde glefset etter katten(eller annen hund) i senga så hadde jeg pelma ned den som glefsa og invitert opp den andre.

I bunn og grunn, om katten ikke sier fra så bør du si ifra hvor grensen går, og vis han at det går an og dele.

Skrevet

Tja, jeg sliter litt med og tro at dyr er sjalu, vertfall på samme måte som mennesker. Jeg tenker mer at de gjør det som lønner seg, og viss han får ha deg ifred med og oppføre seg slik så er jo det positivt for han. Vis hunden min hadde glefset etter katten(eller annen hund) i senga så hadde jeg pelma ned den som glefsa og invitert opp den andre.

I bunn og grunn, om katten ikke sier fra så bør du si ifra hvor grensen går, og vis han at det går an og dele.

Det er i hvertfall veldig tydelig at hunden vil ha meg i fred, og ikke liker når katten skal ha min oppmerksomhet. Så kan man jo kalle det hva man vil:)

Katten er så kjapp med å stikke av, at jeg rekker ikke å invitere han opp i senga når hunden har jagd han ned. Jeg snakker til hunden når han oppfører seg slik, men det hjelper ikke lenger enn å få han til å kutte ut akkurat der og da, neste gang er han akkurat lik. Vet ikke helt hvordan jeg skal reagere for å få hunden til å forstå at det faktisk ikke er greit å leke bølle på den måten, og at pus har like mye rett til å være her, og til å få kos, som hunden. Noen tips?

Nå har hunden vært borte på ferie en ukes tid, og jeg ser klart at katten er mye mer fremme i heimen da, da ligger han rett ut i senga, og er mye mer sosial enn når hunden er her.

Skrevet

Hva gjør du etter du har sagt at det ikke er greit da? Får han fortsatt ligge ved siden av deg, får han kos på nytt, eller må han gå ned og vekk? Pus kan du jo gå og hente da kanskje i en treningsperiode, eller være litt mer på hugget før ting skjer, kanskje du går og henter pus før han kommer selv og setter han i fanget ditt, mens du følger med på hva hunden gjør? At du fremhever pus litt mer i hjemmet deres og styrker hans stilling. Og kanskje litt motsatt med hunden.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville vel heller kalt det for eiesyke, typ ala bytteforsvar, fremfor sjalusi.

Hadde dette skjedd her i huset, hadde bikkja vært nede av seng/sofa fortere enn f*** og pus hadde fått bo i sofa, i senga og hengt med meg hele tiden. Et hvert tegn på at bikkja var på "jakt" etter pus, hadde ført til at den måtte ligge på plassen sin.

Du skriver ingen ting om hva du har gjort og hva du gjør i slike situasjoner.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg hadde stengt hunden vekk hver gang den prøvde på sånt, og sove i senga kunne den bare glemt - bikkja hadde åkt rett ut i gangen mens katta hadde fått blitt liggende.

Skrevet

Stakkars katten :(

Du må gjøre mye mer for å få hunden til å gi seg, være mye mer tydelig.

Det skal ikke være nødvendig at stakkars katten skal gå rundt å være redd i sitt eget hjem, høres ut som du har latt hunden få lov til å holde på for lenge uten å blitt snakket til.

Jeg hørtes sikkert streng ut, men jeg klarer bare ikke høre om dyr som er redde for andre dyr i hjemmet sitt fordi eier ikke tar skikkelig tak i problemet, får helt vondt inni meg :(

Skrevet

Pus virker ikke redd, han er bare lei, tror jeg. Han kunne fint hamlet opp med hunden hvis han ville (Katten er mye større enn hunden), men det er ikke hans stil.

Jeg har som nevnt snakket til hunden når han gjør slik, men det hjelper kun akkurat der og da, ikke til neste gang.

Må nok bli strengere, ja!

Skrevet

Ikke bare strengere, men det må jo få konsekvenser og oppføre seg som en dust. Veldig feil at den som er fritak får fortsette og være sammen med deg, mens den som er grei må gå og hjemme seg. Det skulle vært motsatt.

Skrevet

Som flere har nevt, bikkja på gulvet med en eneste gang den viser slik oppførsel. Og gitt et strengt nei. Deretter hadde jeg hentet katta om den hadde rukket å gå vekk, og gitt den kos/plass i sofa/seng/der du er.

Hva legger du i "snakket til", skjenner du? Streng stemme? Nei? Etc? Snakket til kan bety så mangt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...