Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bikkja er en liten busemann, og hans favoritthobby, det er å jage vekk pus, spesielt når pus nærmer seg meg.

Pus er en konfliktsky, meget rolig herremann, som overhodet ikke orker/gidder ta kampen med hunden.

Han trekker seg unna, og går sin vei.

De leker og har det hyggelig sammen også, så det er litt begge deler her, men hunden vil helst ha meg i fred.

Hunden kan være rimelig intens når han først har bestemt seg for at han vil leke med katten, og da får ikke katten fred før han hopper opp et sted hunden ikke rekker opp.

Hunden ligger i senga med meg, og hvis katten også vil ligge i senga, da knurrer og glefser hunden, slik at katten forsvinner.

Når katten går bort til meg, pleier også hunden å komme løpende fra for eksempel sengen sin, og stille seg i veien for katten.

Noen tips til hvordan jeg kan få hunden til å ikke bli sjalu på pus?

Pus kom hit først, uten at det sikkert har noe å si.

Skrevet

Tja, jeg sliter litt med og tro at dyr er sjalu, vertfall på samme måte som mennesker. Jeg tenker mer at de gjør det som lønner seg, og viss han får ha deg ifred med og oppføre seg slik så er jo det positivt for han. Vis hunden min hadde glefset etter katten(eller annen hund) i senga så hadde jeg pelma ned den som glefsa og invitert opp den andre.

I bunn og grunn, om katten ikke sier fra så bør du si ifra hvor grensen går, og vis han at det går an og dele.

Skrevet

Tja, jeg sliter litt med og tro at dyr er sjalu, vertfall på samme måte som mennesker. Jeg tenker mer at de gjør det som lønner seg, og viss han får ha deg ifred med og oppføre seg slik så er jo det positivt for han. Vis hunden min hadde glefset etter katten(eller annen hund) i senga så hadde jeg pelma ned den som glefsa og invitert opp den andre.

I bunn og grunn, om katten ikke sier fra så bør du si ifra hvor grensen går, og vis han at det går an og dele.

Det er i hvertfall veldig tydelig at hunden vil ha meg i fred, og ikke liker når katten skal ha min oppmerksomhet. Så kan man jo kalle det hva man vil:)

Katten er så kjapp med å stikke av, at jeg rekker ikke å invitere han opp i senga når hunden har jagd han ned. Jeg snakker til hunden når han oppfører seg slik, men det hjelper ikke lenger enn å få han til å kutte ut akkurat der og da, neste gang er han akkurat lik. Vet ikke helt hvordan jeg skal reagere for å få hunden til å forstå at det faktisk ikke er greit å leke bølle på den måten, og at pus har like mye rett til å være her, og til å få kos, som hunden. Noen tips?

Nå har hunden vært borte på ferie en ukes tid, og jeg ser klart at katten er mye mer fremme i heimen da, da ligger han rett ut i senga, og er mye mer sosial enn når hunden er her.

Skrevet

Hva gjør du etter du har sagt at det ikke er greit da? Får han fortsatt ligge ved siden av deg, får han kos på nytt, eller må han gå ned og vekk? Pus kan du jo gå og hente da kanskje i en treningsperiode, eller være litt mer på hugget før ting skjer, kanskje du går og henter pus før han kommer selv og setter han i fanget ditt, mens du følger med på hva hunden gjør? At du fremhever pus litt mer i hjemmet deres og styrker hans stilling. Og kanskje litt motsatt med hunden.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville vel heller kalt det for eiesyke, typ ala bytteforsvar, fremfor sjalusi.

Hadde dette skjedd her i huset, hadde bikkja vært nede av seng/sofa fortere enn f*** og pus hadde fått bo i sofa, i senga og hengt med meg hele tiden. Et hvert tegn på at bikkja var på "jakt" etter pus, hadde ført til at den måtte ligge på plassen sin.

Du skriver ingen ting om hva du har gjort og hva du gjør i slike situasjoner.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg hadde stengt hunden vekk hver gang den prøvde på sånt, og sove i senga kunne den bare glemt - bikkja hadde åkt rett ut i gangen mens katta hadde fått blitt liggende.

Skrevet

Stakkars katten :(

Du må gjøre mye mer for å få hunden til å gi seg, være mye mer tydelig.

Det skal ikke være nødvendig at stakkars katten skal gå rundt å være redd i sitt eget hjem, høres ut som du har latt hunden få lov til å holde på for lenge uten å blitt snakket til.

Jeg hørtes sikkert streng ut, men jeg klarer bare ikke høre om dyr som er redde for andre dyr i hjemmet sitt fordi eier ikke tar skikkelig tak i problemet, får helt vondt inni meg :(

Skrevet

Pus virker ikke redd, han er bare lei, tror jeg. Han kunne fint hamlet opp med hunden hvis han ville (Katten er mye større enn hunden), men det er ikke hans stil.

Jeg har som nevnt snakket til hunden når han gjør slik, men det hjelper kun akkurat der og da, ikke til neste gang.

Må nok bli strengere, ja!

Skrevet

Ikke bare strengere, men det må jo få konsekvenser og oppføre seg som en dust. Veldig feil at den som er fritak får fortsette og være sammen med deg, mens den som er grei må gå og hjemme seg. Det skulle vært motsatt.

Skrevet

Som flere har nevt, bikkja på gulvet med en eneste gang den viser slik oppførsel. Og gitt et strengt nei. Deretter hadde jeg hentet katta om den hadde rukket å gå vekk, og gitt den kos/plass i sofa/seng/der du er.

Hva legger du i "snakket til", skjenner du? Streng stemme? Nei? Etc? Snakket til kan bety så mangt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...