Gå til innhold
Hundesonen.no

Behandling av hunder - hvor går grensen?


Huldra
 Share

Recommended Posts

Fordi jeg antok du ville holdt den i bånd til du lyktes med den treningen?

Hun stakk bare gjennom hekken en gang, etter det fikk hun ikke muligheten igjen. Hun jaktet syklister og joggere i bånd også hun, selv om hun ikke fikk muligheten til å faktisk jage dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det jeg og jeg tipper flere reagerte på var den stygge behandlingen av en hund som var urolig fordi den var forlatt av sin eier. Ikke at du tok i hunden eller kjeftet på den. Det var årsaken bak det,

Jeg diskuterte dette med min kompis som lurte på hva som er akseptable virkemidler i oppdragelse, og mitt tips til ham var å kjøre en kjapp sjekk: "Ville du gjort det samme mot sønnen din (2åring)? Hv

Jeg tror jeg må ha fryktelig snille hunder, for jeg har aldri tatt dem i nakkeskinnet. Her holder det faktisk med strengestemmen for at de skal skjønne at dem skal gi seg.

Hvorfor ikke hva?

Vanskelig å få ordentlig sitat på mobilen. Hvorfor bør man ikke ta hunden fysisk når den gjør noe galt. Jeg forstår jo at det er fint å kunne unngå det, men om man ønsker å gi hunden klar beskjed ved tydelige regelbrudd og den ignorerer andre ikke-fysiske tilnærmelser.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å få ordentlig sitat på mobilen. Hvorfor bør man ikke ta hunden fysisk når den gjør noe galt. Jeg forstår jo at det er fint å kunne unngå det, men om man ønsker å gi hunden klar beskjed ved tydelige regelbrudd og den ignorerer andre ikke-fysiske tilnærmelser.

Fordi straff, som i betydning ubehag, ikke LÆRER hunden noe som helst. Annet enn at den påføres smerte. Av "noen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi straff, som i betydning ubehag, ikke LÆRER hunden noe som helst. Annet enn at den påføres smerte. Av "noen".

Selvsagt gjør det det. Det er fint lite som lærer noen noe så kjapt som ubehag. Du prøver stort sett bare å ta på ei varm plate en gang, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt gjør det det. Det er fint lite som lærer noen noe så kjapt som ubehag. Du prøver stort sett bare å ta på ei varm plate en gang, ikke sant?

Jeg har en kognitiv kapasitet langt over enhver hunds :)

Men smerte forteller organsimen om hva man skal unngå. Ved straff risikerer du at hunden ikke kobeler hunden til en HANDLING. men til den som utøver straffen. DET har vist seg mange ganger…. Bare se på kroppsspråket til enkelte hunder rundt eiere som aktivt bruker straff som metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kognitiv kapasitet langt over enhver hunds :)

Men smerte forteller organsimen om hva man skal unngå. Ved straff risikerer du at hunden ikke kobeler hunden til en HANDLING. men til den som utøver straffen. DET har vist seg mange ganger…. Bare se på kroppsspråket til enkelte hunder rundt eiere som aktivt bruker straff som metode.

Da utfører de ikke straffen riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Bokmålsordboka definerer straff slik:

straff m1 (fra lty) gjengjeld for ulydighet

Jeg stopper jo ikke hunden for å gjøre gjengjeld, men for å forhindre at den gjør noe galt. Det er en forskjell. Jeg forventer heller ikke at den skal lære noe som helst av det, slik meningen er med treningsmedtoder som gjør bruk av positiv straff. Og så langt det går, mener jeg man bør unngå å sette hunden i situasjoner som gjør at man må ty til håndgripeligheter for å unngå at det gjør skade.

Nå var det jo presisert i tråden at det ikke dreide seg om under trening, men i hverdagssituasjoner. Så å trekke inn trening med straff blir jo totalt ot og utav sammenheng. Det er jo du selv som trekker fram eksempelet med å fysisk stoppe en hund, så da spør jeg igjen, hvordan kan du vite at dette ikke oppfattes som straff av hunden. Er det din intensjon med handlingen som avgjør hvorvidt hunden opplever det som straff?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi straff, som i betydning ubehag, ikke LÆRER hunden noe som helst. Annet enn at den påføres smerte. Av "noen".

Neivel?! Så hunden lærer ikke at hvis den forsyner seg av mat fra bordet, så får den en klaps over snuten? Den skjønner ikke tegningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det jo presisert i tråden at det ikke dreide seg om under trening, men i hverdagssituasjoner. Så å trekke inn trening med straff blir jo totalt ot og utav sammenheng. Det er jo du selv som trekker fram eksempelet med å fysisk stoppe en hund, så da spør jeg igjen, hvordan kan du vite at dette ikke oppfattes som straff av hunden. Er det din intensjon med handlingen som avgjør hvorvidt hunden opplever det som straff?

Er ikke trening en hverdagssituasjon? Og uroen/sytingen/lyden som tråden tar utgangspunkt i handler jo ikke om en situasjon der hunden er i ferd med å skade noen, så der mener jeg uansett at fysisk inngripen er uakseptabelt.

Og igjen: Hunden opplever ikke straff, den opplever ubehag. Den skjønner ikke om den blir utsatt for gjengjeldelse eller bare aggressiv atferd fra et menneske. Joda, den kan (om man er heldig) koble ubehaget med egen atferd og atferden kan dermed svekkes. Men risikoen er absolutt til stede for at ubehaget knyttes like mye til personen og andre sider ved situasjonen som hundens egen atferd. Derfor bør man unngå det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men risikoen er absolutt til stede for at ubehaget knyttes like mye til personen og andre sider ved situasjonen som hundens egen atferd. Derfor bør man unngå det.

Og hvor stor er egentlig den risikoen?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel?! Så hunden lærer ikke at hvis det forsyner seg med mat fra bordet, så får den en klaps over snuten? Den skjønner ikke tegningen?

Sett maten på bordet, og gå ut. Se om maten står der når du kommer inn igjen, noen timer senere. Har hunden "lært" står maten urørt. Er maten borte, forbindes ubehaget med DEG. Og siden du er borte er der ingen risiko for ubehag. Og da kan hunden oppføre seg som en hund. Dvs ta mat som er tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett maten på bordet, og gå ut. Se om maten står der når du kommer inn igjen, noen timer senere. Har hunden "lært" står maten urørt. Er maten borte, forbindes ubehaget med DEG. Og siden du er borte er der ingen risiko for ubehag. Og da kan hunden oppføre seg som en hund. Dvs ta mat som er tilgjengelig.

Jeg er ikke dum. Selvsagt vet jeg dette, og selvsagt er det målet med "straffen" (er det fortsatt lov å bruke det begrepet?), at hunden holder seg unna maten no matter what. Så igjen, hva er da problemet? Å time straff og belønning er alfa og omega når det gjelder oppdragelse og trening.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett maten på bordet, og gå ut. Se om maten står der når du kommer inn igjen, noen timer senere. Har hunden "lært" står maten urørt. Er maten borte, forbindes ubehaget med DEG. Og siden du er borte er der ingen risiko for ubehag. Og da kan hunden oppføre seg som en hund. Dvs ta mat som er tilgjengelig.

Og det kan du lære en hund med positiv forsterkning? At den ikke rører maten selv om du går ut av rommet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg går grensa ved at jeg ikke vil behandle mine dyr noe annerledes enn jeg vil med et barn - faktisk. Uten at det på noen måte betyr "fri oppdragelse." Dvs. at jeg kan fint snakke strengt og ta tak i "nå hører du!", men fysisk ubehag der hunden får vondt, der går grensa mi. Nykking i bånd får jeg mark av.

Noen ganger har jeg gått over min egen grense over hva som er greit, men da er det definitivt fordi jeg har vært sint, det har ikke hjulpet hunden i det hele tatt..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det kan du lære en hund med positiv forsterkning? At den ikke rører maten selv om du går ut av rommet?

Poenget er at hunden lett forbinder ubehaget med deg, ikke med sin egen atferd. Måten å unngå at hunder stjeler mat er å ikke la mat de ikke skal spise stå tilgjengelig for dem. Det har jeg lært av mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det kan du lære en hund med positiv forsterkning? At den ikke rører maten selv om du går ut av rommet?

Men er det ikke helt naturlig for en hund å forsyne seg av mat som står framme? Da jeg hadde to hunder rørte de aldri hverandres mat/bein osv mens den andre hadde det, men om de gikk vekk fra maten så var det fritt fram for den andre å ta det, uten protest fra den andre. Syns det blir urettferdig å skulle straffe en hund for noe som er instingtivt for den, kan man ikke heller passe på at eventuell mat er ryddet vekk maten når hunden skal være alene?

Her er "leave it" lært med positiv forsterkning, http://youtu.be/zNAOe1djDyc

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er at hunden lett forbinder ubehaget med deg, ikke med sin egen atferd. Måten å unngå at hunder stjeler mat er å ikke la mat de ikke skal spise stå tilgjengelig for dem. Det har jeg lært av mine hunder.

Men er det ikke helt naturlig for en hund å forsyne seg av mat som står framme? Da jeg hadde to hunder rørte de aldri hverandres mat/bein osv mens den andre hadde det, men om de gikk vekk fra maten så var det fritt fram for den andre å ta det, uten protest fra den andre. Syns det blir urettferdig å skulle straffe en hund for noe som er instingtivt for den, kan man ikke heller passe på at eventuell mat er ryddet vekk maten når hunden skal være alene?

Her er "leave it" lært med positiv forsterkning, http://youtu.be/zNAOe1djDyc

Jeg veit det. Men da kan man neppe bruke det som argument at straff ikke funker fordi hunden vil forsyne seg om du går ut av rommet, når den vil forsyne seg når du går ut av rommet samme hva. Det var poenget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overtok for mange år siden ei schäfertispe som eierene ikke ville ha lenger fordi de ikke klarte trene med henne. Hun tråkket elegant opp på bordet og forsynte seg av mat. Streng "GÅ NED" fungerte ikke, derfor tok jeg fysisk tak i bikkja (nakkeskinnog rompeskinn) og lempa henne ned med beskjed om å gi blanke. Hun rørte aldri noe på bordet, enten jeg var i rommet eller ikke. Kunne fint gå hjemmefra med diverse på bordet, og det lå der når jeg kom hjem.

De tidligere eierene hadde gjentatte ganger forsøkt få henne til å slutte ta fra bordet, de hadde vært på kurs hos, og hatt hjemmebesøk av Turid Rugaas på for å få bukt på dette og for å få hunden til å oppføre seg "normalt" Bikkja kunne ikke "sitt" på kommando en gang. TR vurderte det dit at hunden feilte noe, så kanskje avlivning var det beste (hunden var 12 mnd da jeg overtok henne). 15 mnd gammel tok hun bronsjemerket. Jeg brukte strupelenke for å jobbe inn på plass, det var tre ganger som korrigeringen kom, jeg hentet henne fysisk to ganger da hun ikke kom på innkalling.

Rugaas var vel nr 1 blandt de som utelukkende jobbet med positive metoder og hvor nei, fy, ikke og fysisk korrigering var total forbudt. Vel, det fungerte ikke på denne schäferen i alle fall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rugaas var vel nr 1 blandt de som utelukkende jobbet med positive metoder og hvor nei, fy, ikke og fysisk korrigering var total forbudt. Vel, det fungerte ikke på denne schäferen i alle fall.

Det har vi nå ikke annet enn ditt ord for. Historien din om den ene hunden for mange år siden forteller ingenting om hvilke andre metoder som ble prøvd, eller hvor lenge. Og det er faktisk normal hundeoppførsel å ville spise mat som er tilgjengelig. At Turid Rugaas skulle anbefale å avlive en hund fordi den oppfører seg som en hund har jeg faktisk litt vanskelig for å tro på. Men det er sikkert en artig historie å fortelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på hva tråden egentlig handler om, og ikke Huldras enkelttilfelle med en hund, så går grensa ved strøm og pigghalsbånd for meg, så sant jeg ikke trenger et sauereinhetsbevis, da er jeg for å strømme også. Hvor hardt jeg går inn og korrigerer, kommer an på hvor viktig det er for meg at hunden ikke gjør den atferden jeg korrigerer den for, og hvor mye hunden tåler/trenger for å forstå beskjeden. Å stikke gjennom hekken og risikere å bli påkjørt f.eks - da kan jeg gå ganske hardt inn. Å jage joggere og syklister, der har jeg faktisk vurdert strøm på en hund, men jeg kom frem til at det ikke var verdt det - mest fordi det sannsynligvis ikke ville funket.

Det er visse ting jeg forventer at mine hunder skal, og det er jeg ganske streng på. De skal tåle å bli håndtert, de skal komme når jeg roper, og de skal ikke gå gjennom hekken. Resten er litt sånn "ja ja".

Veldig veldig enig! Jeg lurte på hvordan jeg skulle klare å forklare mitt syn på det, men du forklarte det så bra at jeg bare signerer deg :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke helt naturlig for en hund å forsyne seg av mat som står framme? Da jeg hadde to hunder rørte de aldri hverandres mat/bein osv mens den andre hadde det, men om de gikk vekk fra maten så var det fritt fram for den andre å ta det, uten protest fra den andre. Syns det blir urettferdig å skulle straffe en hund for noe som er instingtivt for den, kan man ikke heller passe på at eventuell mat er ryddet vekk maten når hunden skal være alene?

Her er "leave it" lært med positiv forsterkning, http://youtu.be/zNAOe1djDyc

JA, det er jo bare å holde hjemmet sitt ryddig, så er problemet løst….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vi nå ikke annet enn ditt ord for. Historien din om den ene hunden for mange år siden forteller ingenting om hvilke andre metoder som ble prøvd, eller hvor lenge. Og det er faktisk normal hundeoppførsel å ville spise mat som er tilgjengelig. At Turid Rugaas skulle anbefale å avlive en hund fordi den oppfører seg som en hund har jeg faktisk litt vanskelig for å tro på. Men det er sikkert en artig historie å fortelle.

Nå har damen anbefalt avlivning på flere hunder som hun ikke fikk til. Bl.annet en venninnes Schäferhannhund. Jeg kan gjerne dele flere historier av samme type jeg, men, er jo bortkastet, da du uansett ikke vil tro på det. For, du har jo bare mitt ord på det (i tillegg til hundens oppdretter, tidligere eier osv, og eiere/oppdrettere til andre hunder hvis Rugaas har anbefalt avlivning, kalt umulige tilfeller osv om man skulle trekke det så langt).

Nå finner jeg det i grunnen ikke en artig historie å fortelle om guruen til mange, bare trist, da dette dessverre ikke var noe engangstilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...