Gå til innhold
Hundesonen.no

Behandling av hunder - hvor går grensen?


Huldra
 Share

Recommended Posts

Fordi jeg antok du ville holdt den i bånd til du lyktes med den treningen?

Hun stakk bare gjennom hekken en gang, etter det fikk hun ikke muligheten igjen. Hun jaktet syklister og joggere i bånd også hun, selv om hun ikke fikk muligheten til å faktisk jage dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det jeg og jeg tipper flere reagerte på var den stygge behandlingen av en hund som var urolig fordi den var forlatt av sin eier. Ikke at du tok i hunden eller kjeftet på den. Det var årsaken bak det,

Jeg diskuterte dette med min kompis som lurte på hva som er akseptable virkemidler i oppdragelse, og mitt tips til ham var å kjøre en kjapp sjekk: "Ville du gjort det samme mot sønnen din (2åring)? Hv

Jeg tror jeg må ha fryktelig snille hunder, for jeg har aldri tatt dem i nakkeskinnet. Her holder det faktisk med strengestemmen for at de skal skjønne at dem skal gi seg.

Hvorfor ikke hva?

Vanskelig å få ordentlig sitat på mobilen. Hvorfor bør man ikke ta hunden fysisk når den gjør noe galt. Jeg forstår jo at det er fint å kunne unngå det, men om man ønsker å gi hunden klar beskjed ved tydelige regelbrudd og den ignorerer andre ikke-fysiske tilnærmelser.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å få ordentlig sitat på mobilen. Hvorfor bør man ikke ta hunden fysisk når den gjør noe galt. Jeg forstår jo at det er fint å kunne unngå det, men om man ønsker å gi hunden klar beskjed ved tydelige regelbrudd og den ignorerer andre ikke-fysiske tilnærmelser.

Fordi straff, som i betydning ubehag, ikke LÆRER hunden noe som helst. Annet enn at den påføres smerte. Av "noen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi straff, som i betydning ubehag, ikke LÆRER hunden noe som helst. Annet enn at den påføres smerte. Av "noen".

Selvsagt gjør det det. Det er fint lite som lærer noen noe så kjapt som ubehag. Du prøver stort sett bare å ta på ei varm plate en gang, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt gjør det det. Det er fint lite som lærer noen noe så kjapt som ubehag. Du prøver stort sett bare å ta på ei varm plate en gang, ikke sant?

Jeg har en kognitiv kapasitet langt over enhver hunds :)

Men smerte forteller organsimen om hva man skal unngå. Ved straff risikerer du at hunden ikke kobeler hunden til en HANDLING. men til den som utøver straffen. DET har vist seg mange ganger…. Bare se på kroppsspråket til enkelte hunder rundt eiere som aktivt bruker straff som metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kognitiv kapasitet langt over enhver hunds :)

Men smerte forteller organsimen om hva man skal unngå. Ved straff risikerer du at hunden ikke kobeler hunden til en HANDLING. men til den som utøver straffen. DET har vist seg mange ganger…. Bare se på kroppsspråket til enkelte hunder rundt eiere som aktivt bruker straff som metode.

Da utfører de ikke straffen riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Bokmålsordboka definerer straff slik:

straff m1 (fra lty) gjengjeld for ulydighet

Jeg stopper jo ikke hunden for å gjøre gjengjeld, men for å forhindre at den gjør noe galt. Det er en forskjell. Jeg forventer heller ikke at den skal lære noe som helst av det, slik meningen er med treningsmedtoder som gjør bruk av positiv straff. Og så langt det går, mener jeg man bør unngå å sette hunden i situasjoner som gjør at man må ty til håndgripeligheter for å unngå at det gjør skade.

Nå var det jo presisert i tråden at det ikke dreide seg om under trening, men i hverdagssituasjoner. Så å trekke inn trening med straff blir jo totalt ot og utav sammenheng. Det er jo du selv som trekker fram eksempelet med å fysisk stoppe en hund, så da spør jeg igjen, hvordan kan du vite at dette ikke oppfattes som straff av hunden. Er det din intensjon med handlingen som avgjør hvorvidt hunden opplever det som straff?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi straff, som i betydning ubehag, ikke LÆRER hunden noe som helst. Annet enn at den påføres smerte. Av "noen".

Neivel?! Så hunden lærer ikke at hvis den forsyner seg av mat fra bordet, så får den en klaps over snuten? Den skjønner ikke tegningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det jo presisert i tråden at det ikke dreide seg om under trening, men i hverdagssituasjoner. Så å trekke inn trening med straff blir jo totalt ot og utav sammenheng. Det er jo du selv som trekker fram eksempelet med å fysisk stoppe en hund, så da spør jeg igjen, hvordan kan du vite at dette ikke oppfattes som straff av hunden. Er det din intensjon med handlingen som avgjør hvorvidt hunden opplever det som straff?

Er ikke trening en hverdagssituasjon? Og uroen/sytingen/lyden som tråden tar utgangspunkt i handler jo ikke om en situasjon der hunden er i ferd med å skade noen, så der mener jeg uansett at fysisk inngripen er uakseptabelt.

Og igjen: Hunden opplever ikke straff, den opplever ubehag. Den skjønner ikke om den blir utsatt for gjengjeldelse eller bare aggressiv atferd fra et menneske. Joda, den kan (om man er heldig) koble ubehaget med egen atferd og atferden kan dermed svekkes. Men risikoen er absolutt til stede for at ubehaget knyttes like mye til personen og andre sider ved situasjonen som hundens egen atferd. Derfor bør man unngå det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men risikoen er absolutt til stede for at ubehaget knyttes like mye til personen og andre sider ved situasjonen som hundens egen atferd. Derfor bør man unngå det.

Og hvor stor er egentlig den risikoen?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel?! Så hunden lærer ikke at hvis det forsyner seg med mat fra bordet, så får den en klaps over snuten? Den skjønner ikke tegningen?

Sett maten på bordet, og gå ut. Se om maten står der når du kommer inn igjen, noen timer senere. Har hunden "lært" står maten urørt. Er maten borte, forbindes ubehaget med DEG. Og siden du er borte er der ingen risiko for ubehag. Og da kan hunden oppføre seg som en hund. Dvs ta mat som er tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett maten på bordet, og gå ut. Se om maten står der når du kommer inn igjen, noen timer senere. Har hunden "lært" står maten urørt. Er maten borte, forbindes ubehaget med DEG. Og siden du er borte er der ingen risiko for ubehag. Og da kan hunden oppføre seg som en hund. Dvs ta mat som er tilgjengelig.

Jeg er ikke dum. Selvsagt vet jeg dette, og selvsagt er det målet med "straffen" (er det fortsatt lov å bruke det begrepet?), at hunden holder seg unna maten no matter what. Så igjen, hva er da problemet? Å time straff og belønning er alfa og omega når det gjelder oppdragelse og trening.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett maten på bordet, og gå ut. Se om maten står der når du kommer inn igjen, noen timer senere. Har hunden "lært" står maten urørt. Er maten borte, forbindes ubehaget med DEG. Og siden du er borte er der ingen risiko for ubehag. Og da kan hunden oppføre seg som en hund. Dvs ta mat som er tilgjengelig.

Og det kan du lære en hund med positiv forsterkning? At den ikke rører maten selv om du går ut av rommet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg går grensa ved at jeg ikke vil behandle mine dyr noe annerledes enn jeg vil med et barn - faktisk. Uten at det på noen måte betyr "fri oppdragelse." Dvs. at jeg kan fint snakke strengt og ta tak i "nå hører du!", men fysisk ubehag der hunden får vondt, der går grensa mi. Nykking i bånd får jeg mark av.

Noen ganger har jeg gått over min egen grense over hva som er greit, men da er det definitivt fordi jeg har vært sint, det har ikke hjulpet hunden i det hele tatt..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det kan du lære en hund med positiv forsterkning? At den ikke rører maten selv om du går ut av rommet?

Poenget er at hunden lett forbinder ubehaget med deg, ikke med sin egen atferd. Måten å unngå at hunder stjeler mat er å ikke la mat de ikke skal spise stå tilgjengelig for dem. Det har jeg lært av mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det kan du lære en hund med positiv forsterkning? At den ikke rører maten selv om du går ut av rommet?

Men er det ikke helt naturlig for en hund å forsyne seg av mat som står framme? Da jeg hadde to hunder rørte de aldri hverandres mat/bein osv mens den andre hadde det, men om de gikk vekk fra maten så var det fritt fram for den andre å ta det, uten protest fra den andre. Syns det blir urettferdig å skulle straffe en hund for noe som er instingtivt for den, kan man ikke heller passe på at eventuell mat er ryddet vekk maten når hunden skal være alene?

Her er "leave it" lært med positiv forsterkning, http://youtu.be/zNAOe1djDyc

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er at hunden lett forbinder ubehaget med deg, ikke med sin egen atferd. Måten å unngå at hunder stjeler mat er å ikke la mat de ikke skal spise stå tilgjengelig for dem. Det har jeg lært av mine hunder.

Men er det ikke helt naturlig for en hund å forsyne seg av mat som står framme? Da jeg hadde to hunder rørte de aldri hverandres mat/bein osv mens den andre hadde det, men om de gikk vekk fra maten så var det fritt fram for den andre å ta det, uten protest fra den andre. Syns det blir urettferdig å skulle straffe en hund for noe som er instingtivt for den, kan man ikke heller passe på at eventuell mat er ryddet vekk maten når hunden skal være alene?

Her er "leave it" lært med positiv forsterkning, http://youtu.be/zNAOe1djDyc

Jeg veit det. Men da kan man neppe bruke det som argument at straff ikke funker fordi hunden vil forsyne seg om du går ut av rommet, når den vil forsyne seg når du går ut av rommet samme hva. Det var poenget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overtok for mange år siden ei schäfertispe som eierene ikke ville ha lenger fordi de ikke klarte trene med henne. Hun tråkket elegant opp på bordet og forsynte seg av mat. Streng "GÅ NED" fungerte ikke, derfor tok jeg fysisk tak i bikkja (nakkeskinnog rompeskinn) og lempa henne ned med beskjed om å gi blanke. Hun rørte aldri noe på bordet, enten jeg var i rommet eller ikke. Kunne fint gå hjemmefra med diverse på bordet, og det lå der når jeg kom hjem.

De tidligere eierene hadde gjentatte ganger forsøkt få henne til å slutte ta fra bordet, de hadde vært på kurs hos, og hatt hjemmebesøk av Turid Rugaas på for å få bukt på dette og for å få hunden til å oppføre seg "normalt" Bikkja kunne ikke "sitt" på kommando en gang. TR vurderte det dit at hunden feilte noe, så kanskje avlivning var det beste (hunden var 12 mnd da jeg overtok henne). 15 mnd gammel tok hun bronsjemerket. Jeg brukte strupelenke for å jobbe inn på plass, det var tre ganger som korrigeringen kom, jeg hentet henne fysisk to ganger da hun ikke kom på innkalling.

Rugaas var vel nr 1 blandt de som utelukkende jobbet med positive metoder og hvor nei, fy, ikke og fysisk korrigering var total forbudt. Vel, det fungerte ikke på denne schäferen i alle fall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rugaas var vel nr 1 blandt de som utelukkende jobbet med positive metoder og hvor nei, fy, ikke og fysisk korrigering var total forbudt. Vel, det fungerte ikke på denne schäferen i alle fall.

Det har vi nå ikke annet enn ditt ord for. Historien din om den ene hunden for mange år siden forteller ingenting om hvilke andre metoder som ble prøvd, eller hvor lenge. Og det er faktisk normal hundeoppførsel å ville spise mat som er tilgjengelig. At Turid Rugaas skulle anbefale å avlive en hund fordi den oppfører seg som en hund har jeg faktisk litt vanskelig for å tro på. Men det er sikkert en artig historie å fortelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på hva tråden egentlig handler om, og ikke Huldras enkelttilfelle med en hund, så går grensa ved strøm og pigghalsbånd for meg, så sant jeg ikke trenger et sauereinhetsbevis, da er jeg for å strømme også. Hvor hardt jeg går inn og korrigerer, kommer an på hvor viktig det er for meg at hunden ikke gjør den atferden jeg korrigerer den for, og hvor mye hunden tåler/trenger for å forstå beskjeden. Å stikke gjennom hekken og risikere å bli påkjørt f.eks - da kan jeg gå ganske hardt inn. Å jage joggere og syklister, der har jeg faktisk vurdert strøm på en hund, men jeg kom frem til at det ikke var verdt det - mest fordi det sannsynligvis ikke ville funket.

Det er visse ting jeg forventer at mine hunder skal, og det er jeg ganske streng på. De skal tåle å bli håndtert, de skal komme når jeg roper, og de skal ikke gå gjennom hekken. Resten er litt sånn "ja ja".

Veldig veldig enig! Jeg lurte på hvordan jeg skulle klare å forklare mitt syn på det, men du forklarte det så bra at jeg bare signerer deg :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke helt naturlig for en hund å forsyne seg av mat som står framme? Da jeg hadde to hunder rørte de aldri hverandres mat/bein osv mens den andre hadde det, men om de gikk vekk fra maten så var det fritt fram for den andre å ta det, uten protest fra den andre. Syns det blir urettferdig å skulle straffe en hund for noe som er instingtivt for den, kan man ikke heller passe på at eventuell mat er ryddet vekk maten når hunden skal være alene?

Her er "leave it" lært med positiv forsterkning, http://youtu.be/zNAOe1djDyc

JA, det er jo bare å holde hjemmet sitt ryddig, så er problemet løst….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vi nå ikke annet enn ditt ord for. Historien din om den ene hunden for mange år siden forteller ingenting om hvilke andre metoder som ble prøvd, eller hvor lenge. Og det er faktisk normal hundeoppførsel å ville spise mat som er tilgjengelig. At Turid Rugaas skulle anbefale å avlive en hund fordi den oppfører seg som en hund har jeg faktisk litt vanskelig for å tro på. Men det er sikkert en artig historie å fortelle.

Nå har damen anbefalt avlivning på flere hunder som hun ikke fikk til. Bl.annet en venninnes Schäferhannhund. Jeg kan gjerne dele flere historier av samme type jeg, men, er jo bortkastet, da du uansett ikke vil tro på det. For, du har jo bare mitt ord på det (i tillegg til hundens oppdretter, tidligere eier osv, og eiere/oppdrettere til andre hunder hvis Rugaas har anbefalt avlivning, kalt umulige tilfeller osv om man skulle trekke det så langt).

Nå finner jeg det i grunnen ikke en artig historie å fortelle om guruen til mange, bare trist, da dette dessverre ikke var noe engangstilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Springer, 100%. Beagle er en jakthund, og bør brukes til det. Den har mye energi, sterkt jaktinstinkt og kan være forholdsvis krevende å trene. Springer spaniel er også en jakthund, men avlet for å samarbeide med fører, mye enklere å oppdra. De er generelt mer sosiale både med folk og hunder. De har generelt en bedre avknapp og mindre stress, og ikke jaktinstinkt for å jage etter vilt på samme måten som beagle. Jeg vil si at med riktig trening kan du ha de fleste spaniels løse men de færreste beagler.  Hvis dere er redd en springer vil være for energisk så går ihvertfall beagle ut. Men som du tydeligvis har merket deg så finnes det en del utrygge spanieler, derfor er det viktig å være spesielt oppmerksom på det, snakke med oppdrettere og tidligere valpekjøpere og møte helst begge foreldrene hvis dere skal ha valp. Det er mye gode engelsk springere å finne, welsh har jeg mindre oversikt på. Kan langhåret collie eller mellompuddel være aktuelt? Begge allsidige, førerorienterte raser, også aktive, men litt mindre krevende enn de to du nevner. Begge krever noe børsting og pelsstell, men med sportsklipp på puddelen så er det ikke så mye. Evt. om lyd/bjeffing ikke er noe problem, se på finsk eller svensk lapphund. Morsomme og aktive familiehunder som er med på det meste. Shetland sheepdog/sheltie er forsåvidt også i denne kategorien, men muligens i minste laget for hva dere ønsker dere? Alle hunder kan trenes til å være alene, men noen raser og individer er mer disponert for separasjonsangst enn andre. Sjekk at foreldrene er trygge hjemme, ikke bare alene uten folk, men alene uten andre hunder. Sjekk også eventuelt valper fra tidligere kull, om noen sliter med det. Raseklubbene og miljøene bør kunne hjelpe dere med å finne gode oppdrettere og linjer, men vær også obs på at det er en del drama og konflikt i noen rasemiljøer, så om noen kritiserer veldig noen andre så sjekk begge sider av historien før dere avskriver noen. Når det gjelder "nok" aktivisering og mosjon så spørs det jo hva dere ser for dere. Om ungene har andre aktiviteter blir dagene fort fyllt opp, og etter min mening bør alle hunder ha minimum en times tur eller aktivisering hver dag, og alle de ovennevnte bør ha mer. Å være med på fotballtrening kan også være "aktivitet", men de bør ha godt med tur, og aktivisering i form av søk, kurs, triksetrening eller hundesport ihvertfall noen dager i uken.  
    • Vi er en familie med to barn (8 og 12  år) som etter flere års betenkningstid har bestemt oss for å få vår første hund. Vi har brukt mye tid på å vurdere hvilken rase som kan passe for oss. Vi ønsker først og fremst en snill og tålmodig familiehund, men som også er litt sprek og som kan være med på turer/en løpetur i ny og ne og ellers det meste som skjer. Helst mellomstor 10 - 20 kg. Moderat røytende en fordel. Kan tåle litt pelsstell, helst ikke for ofte. Vi er en aktiv gjeng, men vi trenger en hund som også kan finne roen hjemme og med trening vil klare å være hjemme alene på dagtid når vi er på jobb og skole. Skrekken er å få en engstelig og utrygg hund, gemyttet er absolutt viktigst. Vi har hatt kontakt med en oppdretter av beagle og har fått veldig godt inntrykk av rasen. Er fullt klar over at de er avlet for jakt og drives av luktesansen sin. Men har også snakket med flere som skryter av dem som rene familiehunder. Så klart med nok mosjon og riktig aktivisering. Alternativet vi har sett på er Welsh/Engelsk Springer spaniel, men er usikker på om de kan trenes til å være hjemme alene (inntil 7 -8 timer), pluss at energinivået kan bli i meste laget? Så vi lener altså mot en beagle. Vil gjerne høre fra erfarne folk om dette er et godt valg? eller er vi helt på bærtur...:) På forhånd takk! 
    • Det @Polfarersier stemmer med det jeg har lest og hørt. Jeg har fått faste anbefalt både av lege og velmenende folk pga. kronisk sykdom, men det er ingenting (altså forskning/studier) som tilsier at det faktisk har noe særlig for seg. Pga. samme sykdom sliter jeg med å lese lengre tekster og sette meg inn i forskning, heldigvis har jeg folk rundt meg som kan det, inkludert en flink og opplyst fastlege.
    • Først og fremst har ikke jeg sagt at jeg er for eller i mot periodisk faste, bare at jeg ikke er enig i konklusjonen din basert på den forskningen som finnes per i dag.  Nå er nettopp den normale hundens energibehov ett av de viktigste argumentene for å kun gi ett måltid; redusert energiinntak. Passasjehastigheten av fôr fra hundens magesekk er dessuten langt lavere enn hos menneske (normalt 5-8 timer på hund, <1 time hos menneske) som igjen er et godt argument for færre måltider hos hund. Når det kommer til ulv vs hund er det først og fremst sammensetning av dietten (og prosessering) som er den viktigste faktoren. En ulv spiser store måltider med mye fett, som igjen har lenger oppholdstid i magesekken. Det er veldig mye her som kan diskuteres og utdypes, men poenget mitt er at det ikke er så lett å sammenlikne hund-menneske/hund-ulv som det ofte virker. Forskjellene er minst like viktige som likhetene. Jeg har ikke veldig god oversikt over studier på menneske, men et kjapt litteratursøk gir meg ikke noen overveldende positive resultater når det kommer til fasting. De siste publiserte artiklene jeg kunne finne påpeker til og med mangel på studier som viser langtidseffekter og at det er store variasjoner i dokumenterte resultater (et flertall av studiene viser ingen signifikante forskjeller i mTOR eller AMPK aktivering heller siden du nevner det). Igjen er det også på menneske vært fokus på overvektige individer eller pre-diabetikere.  Som sagt er jeg verken for eller i mot. Fasting er etter mitt syn ikke skadelig så lenge en er bevisst på å spise riktig når en ikke faster. Men jeg finner heller ingen bevis på at personer (og hunder) med en normal (fleksibel) metabolisme har noen overbevisende positiv helsegevinst av det.    
    • Autofagi er en sultreaksjon, hvilke fordeler har en frisk hund av det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...