Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei soniser!

Er det noen av dere som vet, og kanskje til og med har erfaring med, hvilke muligheter man har for å studere i utlandet med hund?

Det er i utgangspunktet det jeg ønsker etter fullført vgs, men er det håpløst å ta med hund, så studerer jeg heller i Norge, eventuelt med et utvekslingsår :aww:

Tenker mest på England eller Australia, og det er i så fall snakk om Bachelor, eventuelt Master-studie i grafisk design (foreløpig hvertfall, vinglepetter :rolleyes:)

Skrevet

Vi søkte oss inn i brisbane, og skulle ha med amiga - alt ordnet seg med reise osv MEN når du er ung og skal ut og studere ol går du glipp av mye av opplevelsen fordi du har hund, du blir jo bundet til hunden, må hjem til den osv. kan ikke være så spontan osv.

I tillegg skal du til australia så er det 3 mnd karantene, så er det for et år hadde jeg ikke gjort det.

England er lettere iallefall.

Guest Christine
Skrevet

Ei venninne studerer veterinær i Slovakia, og hun har med seg hunden sin. Virker som det går greit, de reiser ihvertfall dit igjen etter sommerferien :)

Skrevet

Jeg ville tatt med hunden i Europa (såfremt du er forberedt på å ofre all tid utenfor det som stort sett er tøffe studier på hunden), men ikke til Australia eller andre kontinenter, pga. karantene. Det er ikke verdt det styret for så kort tid.

Skrevet

Det er en del tråder på forumet om det å studere i utlandet med hund om du bruker søkefunksjonen.

Jeg har med mine to ned til Ungarn. Når jeg ikke studerer så er jeg stort sett sammen med dyrene, men når man kan ha de med på kaféer og restaurant og stort sett hvor som helst så er ikke det akkurat noe problem :P Selv er jeg ikke noen nattelivsperson, men det er flere av mine venner med hund som får det fint til det også. Det blir hva man gjør det til. Litt mer stress er det selvsagt, men etter noen semestere uten hund så har det blitt helt klart at hund er noe jeg trenger for å klare studiet.

  • Like 1
Skrevet

At jeg går glipp av ting er jeg veldig forberedt på, men jeg er nok uansett den mest usosiale personen jeg vet om, ikke er jeg festglad heller så tror ikke det blir så ille å ofre :aww:

Men skal helt klart tenke mye over dette, er ikke bestemt på at det blir hund ennå.

Er snakk om hvertfall 3 år på skole i utlandet. Sånn det er nå tenker jeg mest på Australia. Men jeg trodde det var 1 måned karantene, ikke tre? Og hvordan er det i det hele tatt å fly med hund i så mange timer? Det er vel som regel mellomlandinger, man får lufta hunden da? Og er det 40cm som er grensa for å ha med hund i kabinen? OG, hvor får man sitte da?

Nå ble det mye spørsmål her..

Edit: leser endel om dette på nettet nå, fant noen som spurte om det samme og hadde fått svar at "Dersom du legger inn en 3 måneders ferie på New Zealand, så slipper hunden å stå i karantene når du tar den inn i Australia."

Jeg klarte ikke å finne ut noen begrunnelse for det eller sider med sånn informasjon, noen som vet noe om dette?

Skrevet

Interessant tråd, jeg lurer på det samme. Etter ett år i Australia har jeg fått fryktelig smaken på utenlandsstudier og skulle gjerne dratt tilbake til Australia, men pga karantene og den lange reiseveien tenker jeg å kanskje vurdere land i Europa... Det er fryktelig langt til Australia, og om du skal hjem på ferie (sommerferien der er ca 3 og en halv mnd) kan du jo ikke ta med hunden.

Veldig trist, Australia er fantastisk, men sååå langt borte. Jeg lurer og på hvordan det er å reise så langt det er jo som regel to mellomlandinger.

Skrevet

Hvis du vurderer Australia ville jeg droppet hund til etterpå, jeg. Australia er et fantastisk land å reise rundt i, i tillegg til de "nærliggende" områdene i Asia. Ta heller et år (eller tre?) og studere i utlandet, reise rundt og oppleve verden, og om savnet blir for stort så kanskje du kan finne et shelter (omplasseringssenter) å jobbe frivillig på?

Jeg tenker litt sånn at om du venter med hund, og reiser, så kan du fortsatt skaffe deg hund senere. Om du skaffer deg hund nå, så er det ganske lenge til du står fritt til å reise uten å måtte ta hensyn til hund eller hundepass.

Vi vurderer mulighetene for å flytte til utlandet igjen etter å ha bodd et år i England, men pga. hundene så er det en del land som utelukkes.

Skrevet

Ja det er synd at det skal være en så lang tur dit..

Vgs eller videre utdanning du har tatt et år av i Australia, Orca? :)

Tok siste året av bacheloren min i Australia :)

Men som Simira sier, det er så sinnsykt mye å se i Australia... Om man skal dit MÅ man liksom bruke så mye av tiden og pengene på å reise omkring... Det er helt fantastisk der. Så annerledes, og så vakkert. Men, om du får deg andre hundekontakter som er villige til å passe, kanskje? Men, Australia er fryktelig dyrt, så man må jo se an økonomien og. Jeg har vørt der et år og opplevd MASSE, men føler enda jeg ikke har gjort halvparten så mye som jeg skulle ønske og har fryktelig lyst til å dra tilbake og oppleve alt i hele landet hehe. Jeg sliter med dette dilemmaet nå... Om jeg kanskje burde vente med hund... Men jeg vet ikke om jeg klarer! For det er usikkert når jeg får kommet meg til Australia igjen og hvordan (reise eller studie). Frister litt å bare satse på at jeg finner noen som kan passe hunden når jeg skal ut på langturen min (som jeg vil bruke rundt 3-4 mnd på) og skaffe meg hund, men...

  • 8 months later...
Skrevet

Drar opp denne igjen jeg, for å ikke okkupere "akkurat nå"- tråden. Denne tråden her passer vel sånn nogenlunde enda. Jeg sitter her med rett under 70 dager igjen på andre siden av Atlanteren, og endelig begynner hjemlengselen å melde seg sånn passe. Frem til nå har jeg vært kjempegira på å gå på universitet her på vestkysten et sted, altså hele studietiden. Nå er jeg ikke så sikker lenger.

Jeg tror helt ærlig at utveksling er mer veien å gå, da får jeg jo det beste av to verdener. I et bachelorstudium, når skjer utveksling helst? Andre året? Siste året?

Det er fremdeles grafisk design jeg tenker meg sånn cirka hvertfall, filmproduksjon er vel det jeg vil aller mest. Men jobbmuligheter da.. Jeg vil jo ende opp med å bo og jobbe i Norge. Er det helt på trynet teit og tro at man får skaffa seg en grei jobb innenfor dette i Norge?

Skrevet

Jeg aner ikke hvordan jobbmarkedet er nå, men tremenningen min gikk i England (Bournemouth) og fikk bla. jobb i London før han flyttet tilbake hit. Husker ikke helt hva han gikk, han driver med 3D-animasjon til film, så samme generelle retningen ihvertfall. :P

Skrevet

Han har hatt jobb i et firma i Oslo, men har nå startet eget firma sammen med en kompis. Ikke noe problem å greie seg, men han er skikkelig flink (har alltid vært kunstnerisk).

www.bovisual.com

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror helt ærlig at utveksling er mer veien å gå, da får jeg jo det beste av to verdener. I et bachelorstudium, når skjer utveksling helst? Andre året? Siste året?

Det varierer fra bachelorprogram til bachelorprogram. Det er heller ikke alle program som er like godt tilrettelagt for utveksling. Men typisk er vel våren i andre eller høsten i tredje. Det finner du jo fort ut ved å se på studieplanen for de bachelorprogrammene du er interessert i. :)

Ellers skjønner jeg at du gjerne vil lage en plan for framtida og finne ut hva du skal gjøre og hvor du skal bo og hva du skal jobbe med, og at du helst skulle visst dette allerede i går. Jeg kjenner meg veldig igjen. :) Men ting endrer seg, både interesser og hva man prioriterer. Du trenger ikke å lage en plan for resten av livet når du går andre videregående, altså. Kanskje vil noen brikker falle på plass nærmest av seg selv når du kommer tilbake til Norge igjen og får litt mer følelse av hva som er viktigst, hva du savner mest osv? Det er uansett lov å endre mening underveis, prøve forskjellige ting, angre seg og begynne på noe nytt. Jeg har hatt en del ulike oppfatninger underveis. Jeg er i dag glad for at jeg ikke endte opp med det jeg hadde lyst til da jeg gikk på vg2, men er samtidig glad for at jeg prøvde litt forskjellige ting før jeg begynte på utdanningen jeg tar nå. Det gjør meg bare sikrere på at jeg har valgt riktig. ;)

Skrevet

Hehe jeg er et sånt menneske som elsker å ha alt planlagt og ikke klarer helt å slappe av hvis ikke alt er i orden. At jeg da i tillegg er en vinglepetter uten like er altså ikke en helt heldig kombinasjon :lol: Men sett at jeg får bestemt meg studieretning og jeg velger å gå på høyskole/universitet her i Norge, med utveksling femte semester (virker som det er en veldig vanlig anbefaling), og jeg ønsker å skaffe valp i studietiden.. Når ville dette være lurest? I løpet av tredje klasse vgs, når jeg vet jeg har mye tid, fremdeles bor hjemme så en valp aldri ville trengt å være hjemme alene i flere timer.. Eller etter studiestart på høyskole/universitet? Jeg kommer jo da til å ha mer enn en viss anelse om hvordan dagene mine blir og ha det meste på plass, men uten samme sikkerhet rundt det å ikke trenge å la valpis være alene fram til den er vandt med det (er jo vanskelig at sånt klaffer perfekt med ferie, liksom) eller "avlastning" dersom noe skulle dukke opp, eksamenslesing osv.. I hodet mitt gir førstnevnte mest mening, men da såklart med risikoen at jeg finner ut at "hei, dette var kanskje ikke så greit likevel". Men samtidig så virker det som en utrolig usannsynlig mulighet, jeg er jo vokst opp med hunder og er vandt til å måtte gjøre en hel del kompromisser og prioriteringer. Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hehe jeg er et sånt menneske som elsker å ha alt planlagt og ikke klarer helt å slappe av hvis ikke alt er i orden. At jeg da i tillegg er en vinglepetter uten like er altså ikke en helt heldig kombinasjon :lol: Men sett at jeg får bestemt meg studieretning og jeg velger å gå på høyskole/universitet her i Norge, med utveksling femte semester (virker som det er en veldig vanlig anbefaling), og jeg ønsker å skaffe valp i studietiden.. Når ville dette være lurest? I løpet av tredje klasse vgs, når jeg vet jeg har mye tid, fremdeles bor hjemme så en valp aldri ville trengt å være hjemme alene i flere timer.. Eller etter studiestart på høyskole/universitet? Jeg kommer jo da til å ha mer enn en viss anelse om hvordan dagene mine blir og ha det meste på plass, men uten samme sikkerhet rundt det å ikke trenge å la valpis være alene fram til den er vandt med det (er jo vanskelig at sånt klaffer perfekt med ferie, liksom) eller "avlastning" dersom noe skulle dukke opp, eksamenslesing osv.. I hodet mitt gir førstnevnte mest mening, men da såklart med risikoen at jeg finner ut at "hei, dette var kanskje ikke så greit likevel". Men samtidig så virker det som en utrolig usannsynlig mulighet, jeg er jo vokst opp med hunder og er vandt til å måtte gjøre en hel del kompromisser og prioriteringer. Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg ville faktisk ventet til etter studiestart, og en god stund etter studiestart også. Da har du gjort deg opp en mening om dette er noe du ønsker å fortsette med (eller om du heller vil studere noe helt annet i Canada, f.eks.). Da har du også et inntrykk av hvordan studiehverdagen er. Studieprogram er veldig forskjellige, noen legger opp til mye individuelt arbeid hvor du kan sitte hjemme og lese, mens andre "krever" at du er mange timer på skolen hver eneste dag. Dessuten står du friere i starten av studiet til å være med på fadderuka, hive deg med i ulike lag og foreninger, bruke tid på å bli kjent med dine studievenner osv. Å ha folk på studiet du kommer godt overens med har mye å si for trivselen, særlig hvis du på sikt skal ta en mastergrad. Da er det snakk om fem år av ditt liv - og det er lenge hvis man ikke har gode venner! Det er helt klart verdt det å bruke litt tid og innsats på å bli kjent med folk man studerer med, og det er veldig mye lettere dersom man ikke har hund. Studiesteder og studieretninger er forskjellige, men mange steder kan det kreve litt av deg som enkeltindivid å bli kjent med de andre studentene. Man trenger forresten ikke å være festmenneske for å bli kjent med andre, det er ikke det jeg legger i det i alle fall. Noe av det fine med å være student er at det finnes drøssevis av arenaer man kan bli kjent med andre studenter på, gjennom sosiale foreninger, linjeforeninger, idrettslag osv. Man kan bli med i ei turgruppe eller være med på å arrangere en ukentlig quiz, eller kanskje organisere bedriftspresentasjoner, få seg et studentpolitisk verv, bli med i redaksjonen for studentavisa, være med i studentsamfunnet/studentpub og arrangere ting der (de jeg kjenner som er med på slikt drikker og fester forholdsvis lite selv), bli med i en revygjeng, synge i kor eller spille i korps, brygge øl med bryggeriforeningen, melde seg inn i en politisk organisasjon osv osv. Det finnes drøssevis av muligheter og det kan nok være fint å ha fritiden helt tom og disponibel for å bli med på slike ting, så kommer man seg inn i miljøet og blir kjent med folk.

En annen fordel ved å skaffe hund først etter studiestart er at du kan flytte inn på studentsamskipnadens hybler eller få deg "første og beste" hybel uten at det MÅ være tillatt å ha hund der. Det er greiere å finne et sted å bo hvor hund er tillatt når du allerede bor på stedet selv og ikke MÅ finne et sted å bo innen to uker liksom.

Skrevet

I første omgang hvertfall blir det nok bare bachelor, men jeg ser poenget ditt. Ja, planen er at dersom jeg venter til etter studiestart, så blir det å vente til jeg er godt ut i eller ferdig med første året og ting har kommet på plass. Men det med at jeg kan skaffe den "første og beste" hybelen uten at det må være tillatt å ha hund - det funker jo ikke helt. Da risikerer jeg jo nettopp at jeg ikke får lov til å skaffe hund? Ser man på finn nå så kommer man over en del hybler og leiligheter hvor dyr er tillatt, så det er nok ikke helt umulig. Men man betaler virkelig for det da..

Skrevet

I første omgang hvertfall blir det nok bare bachelor, men jeg ser poenget ditt. Ja, planen er at dersom jeg venter til etter studiestart, så blir det å vente til jeg er godt ut i eller ferdig med første året og ting har kommet på plass. Men det med at jeg kan skaffe den "første og beste" hybelen uten at det må være tillatt å ha hund - det funker jo ikke helt. Da risikerer jeg jo nettopp at jeg ikke får lov til å skaffe hund? Ser man på finn nå så kommer man over en del hybler og leiligheter hvor dyr er tillatt, så det er nok ikke helt umulig. Men man betaler virkelig for det da..

Det er jo mulig å flytte? :) (Selv bodde jeg fem steder på 2,5 år, dvs flyttet hvert halvår. Nå har jeg bodd på samme sted i snart to år og det er en evighet!) De fleste steder har 2-3 mnd oppsigelsestid. Dvs at hvis du vet det blir valp på deg om to måneder kan du si opp, begynne å lete etter hybel og flytte før valpen kommer i hus. Det er mye lettere å få seg hybel når man bor i området selv og kan dra på visninger osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...