Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har erfaring med løs tann på voksen hund her?!
Oppdaget tidligere i dag at eldstejenta mi har slått løs en fortann, aner ikke hva som har skjedd, eneste jeg vet er at tanna var normal i går.

Veterinær er selvsagt ringt, og vi har fått time i morgen hvor vi skal ta røntgen for å sjekke om den er knukket, eller om den er løs med rota. Slik jeg skjønte så kan den mulig reddes om rota er løs, men knukket så må den opereres ut.

Men har helt vondt i magen her, gullet har aldri blitt sedert før og jeg kjenner at sedasjon og en evt narkose gjør meg dårlig. Er livredd for at hun plutselig ikke skal tåle den etc..
Og hvordan er det om det viser seg at tanna må ut? Pleier det å gå greit med ei tann i minus?

Skrevet

Det går helt fint med en tann mindre. Luna mistet en foran nede som var løs. Den ramlet ut av seg selv til slutt, og da bare fulgte vi nøye med en stund fremover for å være sikre på at det ikke ble betent.

Skrevet

Går veldig bra med en tann i minus ;) Det er jo veldig vanlig med tannmangel på mange raser. Var innom en klinikk i fjor sommer hvor det kom inn en hund som måtte trekke intet mindre enn 12 tenner, gikk helt fint med den også.

Skrevet

Godt å høre at en tann i minus ikke skal ha noe å si, man blir jo bekymra når disse dyrene skader seg - er jo lille gullungen min :hug:

Fikk tatt en mer nøye titt nå isted, og tannen er brukket - ser tydelig bruddlinje, hvor innerste del ser ut til å sitte på riktig plass, mens den ytterste delen trekker ut fra munnen. Kan også se ut til at det er kommet en liten infeksjon allerede - så da blir det nok en tann i minus i morgen (om hun ikke må gå på ab før trekking)

Æsj altså! Kjenner jeg er bekymra for sedasjon og narkose, har aldri måttet bedøve henne ned på noe vis før, og med alle skrekkhistorier man hører så blir man jo redd hunden plutselig skal reagere på midlene og ikke våkne igjen...

Men vi må jo få fikset det, så får bare kline meg inn med positive tanker som at de aller fleste hunder tåler jo slikt greit..

Virker iallefall som hun ikke har alt for vondt, hun spiser/drikker som normalt, herjer og styrer på med valpen på 14 uker (det er brutale greier) og er generelt seg selv. (men på den annen side, de er jo flinke til å skjule smerte disse dyra våre..)

Skrevet

Jeg tror nok det går bra, det gjør jo som oftest det. Man hører jo kun om de få det ikke går bra med, størsteparten som kommer seg igjennom neddoping etc. uten problemer føler jo sjeldent for å skrive stil om det :)

Skrevet

Ikke bekymre deg for mye om dere må legge henne i narkose. Husk at det er som regel skrekkhistoriene vi hører om, og ikke alle de tilfellene hvor det går bra. (Det er jo ikke sensasjon, og derfor ikke spennende å fortelle om).

Jeg vet ikke om det er noen trøst, men vår første hund Luna , gjennomgikk to operasjoner ganske tett på hverandre da vi fikk fjernet de to bakerste pattene på hver side. Hun hadde et puppeheng fra en annen verden som medførte en del plager. Uansett, dette gikk kjempefint! Hun var selvfølgelig veldig slapp resten av operasjonsdagen, men allerede dagen etter var hun i full sving igjen!

Dette går så bra så! Og lykke til med tanna:-)

Skrevet

Jaja, da hadde vovsekreket 41 tenner istedenfor 42...

Var til veterinæren å leverte henne 12.45 i dag, fikk tatt en kjapp sjekk før jeg reiste hjem og Evita ble oppstallet, fikk telefon 14.35 om at hun var ferdig og kunne hentes kl 15.

Så troppet opp på veterinærkontoret kl 15 for å hente gullet, operasjon har gått fint, røntgen såg bra ut, kun den aktuelle tanna som var skadet - de andre såg bra ut.

Godt jeg oppdaget det såpass kjapt, for tanna var kløyvd i to - så ikke snakk om mange dagene før man hadde risikert en big time tannpine og betennelse nedover i nervene.

Så nå er hun en tann i minus, har 2 sting i kjeften, skal gå på ab i 5 dager, kontroll på onsdag, ordentlig sløv, og hes etter inkuberinga. Og ikke minst så er jeg meget fornøyd med at hunden er forsikret :innocent:

Fikk renset tennene og fjernet tannstein i samme slengen når hun like så greit var i narkose, så nå har hun ett blendahvitt smil - om enn litt tannløst.

Sløv hund omsider hjemme, godt å kjøle seg ned ute (30 grader her, så uutholdelig å sitte inne)

1004644_10153082338460523_155602408_n.jp

Tannlausa

995961_10153082462620523_19700695_n.jpg

Tanna som gikk tapt - som dere ser, kløyvd ganske så godt i 2...

5341_10153082462970523_1235448718_n.jpg

Og sist men ikke minst! Athena mente at hun ikke kunne være dårligere, så hun kvittet seg like godt med to i løpet av dagen :ahappy:

536615_10153082462100523_1332949503_n.jp

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...