Gå til innhold
Hundesonen.no

Tvangsparring vs inseminerting - og dyrenes forhold til forplantning.


Stine
 Share

Recommended Posts

Du skrev at i din bok var sånn og slik, mens min mening/etter min bok mener jeg noe annet - derav at vi har ulike bøker ;)

Ah :P

Uansett synes jeg det blir rart å si at arter som onanerer bare har sex for å reprodusere.

Jeg er overbevist om at mennesker og dyr har mye av de samme instinktene, men at vi har en abstrakt hjerne som gir oss et behov for å legge all mulig mening i ting.

Jeg er sikker på at om dyr hele livet levde med en visshet om at de skal dø så hadde muligens de også begynt å tilbe en og annen stolpe eller stein.

Mulig de gjør det for alt jeg vet.

Det var forøvrig forsvinnende liten forskjell på A som nyfødt og kattungene vi hadde før som nyfødte. Akkurat de samme behovene og den samme potingen.

Mennesket i sin opprinnelige form, totalt blottet for påvirkninger fra omgivelser og en overaktiv hjerne.

Det er forskjell på mennesker og dyr, ikke misforstå meg, men den ligger i hjernen, ikke i de grunnleggende fysiske behovene som næring, sex og søvn.

Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men mennesker har sex hele året, uavhengig av hormonell syklus. Hunder parrer et par dager per løpetid, og det er driften om reproduksjon som styrer de. Det er mulig det er nytelse koblet til det, men

Det finnes ingen gode argumenter FOR tvangsparring - INGEN, overhodet.

Spør fjorten mennesker og få sytten meninger. Men atte folkens? Er det bare jeg som synes det er feil å snakke om hunders reproduksjon som sex? På samme måte som at en voldtektsmann ikke hadde sex me

Det finnes ingen gode argumenter FOR tvangsparring - INGEN, overhodet.

Dobbeltposter fordi tråden ble skilt ut og jeg ikke rakk svare.

Men finnes det noe argument overhodet? Det blir jo gjort, men jeg har aldri hørt noen argumenter for? Jeg er rett og slett nysgjerrig. I mitt hode er ethvert samleie ( for enkelhetsskyld) uten samtykke et overgrep uansett offerets hjernekapasitet.

Men jeg forstår jo at mange må tenke annerledes, for det er vel få som ville gjennomført det hvis de så på det som en reell voldtekt slik jeg ser det.

Edit: TommyAk, djeeeses, jeg tviler ikke. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har holdt tispene mine ved to annledninger.

Ene var når Blaze prøvde slite ut hannhunden på 13 år før parring for hun ville HERJE først :hyper: Så da tok jeg en hånd og holdt lett i halsbåndet hennes. Hun hadde jo knekt den gamle støle mannen rett og slett før han hadde klart å ta henne igjen.

Og Talli når jeg måtte dytte Enzo på plass. Han var/er 3 cm lavere enn Talli så jeg støttet henne og dyttet han :lol:

Noen vil faktisk kalle dette tvangsparring i og med man "holder" jo i hunden. Personlig ser jeg ikke helt problemet med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har holdt tispene mine ved to annledninger.

Ene var når Blaze prøvde slite ut hannhunden på 13 år før parring for hun ville HERJE først :hyper: Så da tok jeg en hånd og holdt lett i halsbåndet hennes. Hun hadde jo knekt den gamle støle mannen rett og slett før han hadde klart å ta henne igjen.

Og Talli når jeg måtte dytte Enzo på plass. Han var/er 3 cm lavere enn Talli så jeg støttet henne og dyttet han :lol:

Noen vil faktisk kalle dette tvangsparring i og med man "holder" jo i hunden. Personlig ser jeg ikke helt problemet med det.

Det der vil ikke jeg kalle tvangsparring ihvertfall, tvang er for meg når tispa absolutt ikke har annet valg uansett hvor mye hu protesterer. Men ja, det er sikkert noen som synes det er tvang, men folk er rare :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Ingen av mine har vært det, de har stilt seg opp for alt. Men det kan jo tenkes de hadde trekt seg hvis det hadde gått lengre? Uansett så synes jeg tispa kan få lov til å være med å "bestemme" hvem hannhund dem vil ha, vil dem absolutt ikke ha den hannen så er det vel som regel en grunn til det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Og endel hanner er selektive på hvem de parrer.

Feks far til min, han har tre kull, alle er svjv naturlig parring (ene gangen inseminasjon da de ble stressa, også parret de naturlig to dager på rad etterpå). Ei tispe nektet han dog plent å parre, hun har hatt to kull før (naturlig parring svjv), sto som et egg for ham, men han ville overhodet ikke. Han har parret tisper før og etter, og hun har fått kull med annen hanne etterpå. Så kjemien var bare ikke der, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få valper fra akkurat den kombinasjonen? Folk går jo over lik for å vinne, så hvorfor ikke for å få valper liksom :)

joda. men jeg lurte mer på hva som er argumentet for å rettferdiggjøre det ovenfor seg selv og andre. Jeg ville i hvertfall hatt et enormt behov for det og ikke bare innrømme ovenfor meg selv at jeg hjalp bikkja mi bli voldtatt fordi jeg ville ha valper av den kombinasjonen.

Inntil nylig var jo det at griser ikke følte smerte på lik linje med mennesker et argument for å kastrere uten bedøvelse. Eller er det det enda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og endel hanner er selektive på hvem de parrer.

Feks far til min, han har tre kull, alle er svjv naturlig parring (ene gangen inseminasjon da de ble stressa, også parret de naturlig to dager på rad etterpå). Ei tispe nektet han dog plent å parre, hun har hatt to kull før (naturlig parring svjv), sto som et egg for ham, men han ville overhodet ikke. Han har parret tisper før og etter, og hun har fått kull med annen hanne etterpå. Så kjemien var bare ikke der, kanskje?

Det der har jeg med undring registrert, for han min er jo som regel alltid interessert og ikke vanskelig å be. Han har også skjønt hvilke dager som gjelder, og har roen utenom eggløsningsdagene på damene. MEN det har skjedd vi har møtt på løpetid og etter et sniff så har han bare vært totalt uinteressert på tross av tispen sto som et gira lys. Hun ene trykte seg til og med under han (ei som hadde stukket av), mens han bare ignorerte henne (heldigvis), cirka 90 kilo til sammen av to stykk hunder som har bestemt seg for å parre kan bli en real treningsøkt for en stakkars hundeeier :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Holde fast" som i holde litt i tispa så hun ikke hopper unna, gjøre det lettere for hannhunden og treffe f.eks - helt greit.

"Holde fast" som i 3 personer for at tispa ikke skal drepe hannhunden = ikke greit. En slik tispe hadde jeg sendt hjem og sagt 'sorry mac'. ....

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man visstnok kan spørre 14 forskjellige folk og få 17 forskjellige svar om tvangsparring er ok, så er det tydeligvis en kultur for det hos oppdrettere fra før.

Kanskje det blir regnet som "ikke så farlig" fordi det er mye gjort av erfarne oppdrettere? Nei, jeg vet ikke, jeg bare tenker høyt.

Men jeg kjenner at for meg krysser tvangsparring en etisk grense på et plan som ikke inseminasjon gjør, nettopp fordi det må være ekstremt ubehagelig for tispa. Både mentalt og fysisk.

Det er mye det er kultur for, særlig i hundeverden, sånn som innavl, avl på unge tisper og hanner, ikke ta anbefalte helsesjekker, ikke kartlegging av mentalitet osv. Det gjør det jo ikke etisk riktig av den grunn. Det er heller ingen jeg kjenner som syns at tvangsparing er greit, så jeg veit ikke hvor mye det blir gjort av sånt, for å være helt ærlig.

---

Å holde ei tispe så hun ikke prøver å gå unna mens hannen henger, er ikke tvangsparing for meg. Hvis hun virkelig ikke vil, så holder det ikke at en står og holder i halsbåndet. Hunder er mer agile (hva heter det på norsk?) enn det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda. men jeg lurte mer på hva som er argumentet for å rettferdiggjøre det ovenfor seg selv og andre. Jeg ville i hvertfall hatt et enormt behov for det og ikke bare innrømme ovenfor meg selv at jeg hjalp bikkja mi bli voldtatt fordi jeg ville ha valper av den kombinasjonen.

De som driver med sånt har neppe noen etiske skrupler med å gjøre det, og trenger vel da heller ikke å rettferdiggjøre det. Det er bare noe de gjør fordi de skal produsere valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man visstnok kan spørre 14 forskjellige folk og få 17 forskjellige svar om tvangsparring er ok, så er det tydeligvis en kultur for det hos oppdrettere fra før.

Siden du parafraserer meg, så sa jeg det også fordi det vil være ulike formeninger om hva tvangsparring er.

Noen mener at hundene skal klare absolutt ALT selv, og helst skal eierne sitte inne og drikke kaffe mens neste valpekull unnfanges. De tar ikke høyde for uerfarne hunder som kan trenge en hjelpende hånd, eller faren for skader når hunder får forsøke på egen hånd.

Andre har ingen grenser for hva de gjør for å få til drømmekombinasjonen.

Jeg har fått høre om oppdrettere som har en smal bås/stativ-sak tispa står i, hvorpå hannhunden kommer bakfra og bedekker henne. Ingen mennesker holder henne, men tispa får ikke flyttet seg stort.

Jeg har hørt argumentasjon som at hannhunden blir for tung for tispa å ha på ryggen (gigantraser), og jeg har hørt argument som går på tidsbesparing. Nedover kontinentet er det de som har oppdrett/hannhund/handling/grooming/hunderiet som fulltidsgeskjeft, og da er tid penger.

Jeg tar ikke side her, jeg bare skisserer ytterpunktene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Jepp!

Ingen av mine har vært det, de har stilt seg opp for alt. Men det kan jo tenkes de hadde trekt seg hvis det hadde gått lengre? Uansett så synes jeg tispa kan få lov til å være med å "bestemme" hvem hannhund dem vil ha, vil dem absolutt ikke ha den hannen så er det vel som regel en grunn til det.

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp!

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Jeg veit ikke jeg, men jeg vil ikke klusse med naturen sånn :) Hvis hun virkelig ikke liker hannen så skal hun få slippe å bære frem barna hans :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke jeg, men jeg vil ikke klusse med naturen sånn :) Hvis hun virkelig ikke liker hannen så skal hun få slippe å bære frem barna hans :lol:

Hvis jeg skulle latt henne parre den hun ville - hadde jeg fått en far/datter parring. Men hey - neste gang skal jeg la være å tukle med naturen å la det gå sin gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tid til å quote.

Å definere tvangsparring må da være relativt enkelt. Tispa vil ikke og blir parret mot sin vilje. Hvordan man velger å utføre det er irrelevant. Om de får praktisk hjelp når parringen er i gang blir noe annet. De fleste tisper som ikke vil gjør vel ganske tydelig utrykk for det ved å kjempe i mot eller prøve å flykte vil jeg tro, jeg ser for meg at det burde være rimelig enkelt å oppfatte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle latt henne parre den hun ville - hadde jeg fått en far/datter parring. Men hey - neste gang skal jeg la være å tukle med naturen å la det gå sin gang!

Det var jo et saklig innlegg. Føler du deg truffet kanskje? Jeg må da få lov til å si at jeg personlig ville ikke tvunget en tispe til å bære frem valpene til en hannhund som hun absolutt ikke vil ha noe med å gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo et saklig innlegg. Føler du deg truffet kanskje? Jeg må da få lov til å si at jeg personlig ville ikke tvunget en tispe til å bære frem valpene til en hannhund som hun absolutt ikke vil ha noe med å gjøre.

haha, nei - jeg føler meg ikke truffet - jeg poengterer at om jeg skulle latt naturen gå sin gang, å latt henne velge den hannen hun VILLE ha, så hadde jeg fått far/datter parring, å det finnes det jo ingen logikk i, fra naturens side, right?

Både tispen og hannen hadde parret før, - å det gikk nok mest på kjemi. Å helt seriøst, tror du tispen VET hvem sine valper hun bærer frem? Å hva skjer den dagen du finner en hannhund i ett annet land, å muligheten for parring IKKE er til stedet, lar du vær å insiminere av prinsipp da? - for i teorien går det inn under det samme. - Insiminering er insiminering, - du vet jo ikke om tispen vil bære frem valpene til en eventuell avlspartner, om de aldri får truffet hverandre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, nei - jeg føler meg ikke truffet - jeg poengterer at om jeg skulle latt naturen gå sin gang, å latt henne velge den hannen hun VILLE ha, så hadde jeg fått far/datter parring, å det finnes det jo ingen logikk i, fra naturens side, right?

Både tispen og hannen hadde parret før, - å det gikk nok mest på kjemi. Å helt seriøst, tror du tispen VET hvem sine valper hun bærer frem? Å hva skjer den dagen du finner en hannhund i ett annet land, å muligheten for parring IKKE er til stedet, lar du vær å insiminere av prinsipp da? - for i teorien går det inn under det samme. - Insiminering er insiminering, - du vet jo ikke om tispen vil bære frem valpene til en eventuell avlspartner, om de aldri får truffet hverandre...

Du behøver ikke å hisse deg sånn opp bare fordi jeg personlig ikke ville ha gjort det :) Det har forresten kommet mange friske og raske valper ut av far/datter parring, uten at jeg synes det er noe å strebe etter.

Jeg kommer til å prøve å strekke meg langt for å ikke insiminere, men må man så må man, og jeg er absolutt ikke imot det. Og om tispa hadde avvist hannen så hadde ikke vi fått vite om det. Men når man veit om det så hadde jeg endret valget mitt.

Uten å tilegne hunder menneskelige følelser så er jeg ganske sikker på at dem vet hva dem parrer, og vil dem ikke så mener dem at det ikke er riktig far til å videreføre genene sine (i naturen så velger dem jo også den sterkeste, de vil ikke ha dritt til å videreføre sine gener) Men jeg veit ikke jeg altså, jeg veit bare at jeg ville ikke gjort det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ei tispe som er inseminert vet da ikke hva hun er inseminert med og hvem sine valper hun bærer videre??

Jeg tenker at man bør få til en naturlig parring, kanskje enda viktigere på kull 1. men av og til kan det være behov for inseminering og det er jo egentlig greit :-) Med tvangsparring så er ikke det greit, og da tenker jeg tvangsparring som å tviholde en tispe som ikke vil hverken det ene og det andre. Men å holde en hånd i halsbånder for å kontrollere litt slik at de ikke røsker seg fra hverandre ved heng må da være greit? :-) Da står tispa og lar seg parre frivillig selvsagt. Vi støtter opp tispen litt da min hannhund er en del større og tyngte enn henne og for å forhindre frariving, tispa stilte seg frivillig og lot han bestige uten å mukke. Etterpå holdt vi en hånd på begge to for å hindre frarivelse ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp!

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Kan jo være så enkelt som at du har en rang i flokken din, og at gamle tispa er et stykke ovenfor denne hannhunden?

--

Ser en del mener at man ikke burde inseminere på første kull, og i prinsipp er jeg helt enig. For min del visste jeg at tispa uten problem lot seg pare, at hun ikke var spesielt kresen - hun hadde glatt paret seg med både min hannhund, hans bror som bodde i samme hus og veldig gjerne den gamle gordon setteren som passerte oss da vi sto utenfor NVH og ventet på å ta utstryk og blodprøve. Hun kastet seg frem i båndet etter han og sto og hyyyylte - mann skulle hun ha. Eieren bare lo og lurte på om det var en som var "klar". :icon_redface: Hun kommer fra tispelinjer som er veldig fruktbare. Med henne så valgte jeg å bruke akkurat den hannhunden jeg hadde mest lyst til å bruke, og siden han døde for en del år siden, så ble det inseminasjon. En annen tispe vil jeg kanskje tenke annerledes med, fordi jeg gjerne ikke føler meg så sikker som jeg gjorde med Ida. :)

Edit: Tvangsparing er for meg forkastelig. Hadde aldri fått meg til å gjøre noe sånt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...